Depresjon

[Gjest Gjest]

Sliter endel med depresjon og sinne som går utover meg og familien min. Har prøvd alt, klarer bare ikke å bli bedre. Så da lurer jeg på om det er vanskelig å få medisiner mot dette? Problemet er også at jeg absolutt ikke vil gå til legen med dette, kan ikke få sagt hvor mye jeg hater å prate om hva jeg føler med andre mennesker. Så hvis det er veldig vanskelog å få medisiner må jeg bare droppe hele greia og leve som nå.

[Poppzy]

Det var da en merkelig innstilling mot det å gå til lege. Tror ikke de skriver ut antidep.medisin bare om du ber om det. Du må nok forklare om hvordan du har det. Du trenger ikke å fortelle alt i minste detalj, men noe må du fortelle.

Du sier at du har prøvd alt. Hva har du prøvd da?

[Gjest Gjest_Robotkalle_*]

Sliter endel med depresjon og sinne som går utover meg og familien min. Har prøvd alt, klarer bare ikke å bli bedre. Så da lurer jeg på om det er vanskelig å få medisiner mot dette? Problemet er også at jeg absolutt ikke vil gå til legen med dette, kan ikke få sagt hvor mye jeg hater å prate om hva jeg føler med andre mennesker. Så hvis det er veldig vanskelog å få medisiner må jeg bare droppe hele greia og leve som nå.

Hei!

Har følt det på akkurat samme måte.

Problemet er at det er vanskelig å avgjøre om du er bipolar, eller om du passer bedre inn i den deprimerte boksen.

Dersom du er bipolar, så kan antidep demaskere og aggrivere en manisk fase. Det er dette som gjør det så viktig å snakke med en lege. Og dersom du er bipolar, og trenger f.eks det velutprøvde litium, så må du ha skikkelig monitoring av blodverdiene. (Nettopp av den grunn er jeg ikke noen fan av litium) I tillegg så er bivirkningene av antidep og antiepileptika/mood stabilizers mange, så det er fint om noen som har litt peiling følger deg opp.

Folk som deg faller mellom stoler i helsevesenet. Jeg mener også at om terskelen for å oppsøke lege er for høy, så hadde det vært hyggeligere at man fikk selvmedisinere. Men folk som selv ikke har høy terskel for å oppsøke lege, har ingen medfølelse med de som har det på den måten, og det er sterke incentiver i befolkningen til at man skal være ansvarlig på andres vegne. Bullshit, spør du meg, men sånn er det bare.

Allikevel, hva med å få en time hos en annen lege enn fastlegen din? Begynn gjerne med at du ikke har villet snakke om dette med fastlegen din, og andre som du ser til vanlig, og at du helst ikke vil snakke om personlige følelser, men at du merker at noe er i veien, og at du helst vil ha medisiner uten snakketerapi. En sånn intro burde funke ok. Da får du lov å skissere problemet i korte trekk.