Veien videre som attført

[searcher]

Jeg er utdannet tannlege og har arbeidet som dette, i 9 år. Har måttet avslutte yrkesutøvelsen min av flere grunner, og hverken ønsker eller kan arbeide innenfor dette feltet eller med direkte helsearbeid. Har i nærmere 1,5 år forsøkt å få hjelp med veiledning hos NAV, private yrkesveiledere og diverse studieveiledere uten å komme videre. Opplever at dette er mye pga manglende kompetanse, vilje og evne til å hjelpe blandet med uheldige omstendigheter forbundet til finanskrisen. Har samtidig søkt på en rekke jobber uten å komme i intervjuposisjon, og registrert meg hos diverse bemanningsbyrå. Jeg har ingen kontakter i arbeidslivet utover det odontologiske miljø, noe som gjør det vanskelig å få fotfeste på denne måten. Har også, av ulike årsaker, så pass dårlig selvtillit at jeg vegrer meg sterkt fra å "ringe rundt" til diverse firmaer for å spørre direkte om f.eks. praksisplass, uten å ha en kontaktperson å forholde meg til.

Jeg ønsker å arbeide innen kontoradministrasjon, fortrinnsvis med personaladministrative oppgaver. Er det noen som har opplevd noe lignende eller som har noen idé om hvordan jeg kan komme meg videre fra denne mildt sagt, frustrerende situasjonen?

[Gjest hare]

jeg fikk ikke helt med meg om du har gått på tiltak/utdanning?

ei jeg studerte med hadde samme utdannelse, og tok videreutdannelse i statsvitenskap/offentlig administrasjon(mastergrad).

nå hadde ikke hun problemer med yrket slik sett, det var fysiske utfordringer som var grunnen.

uansett så fikk hun meget gode arbeidsmuligheter etterpå.

jeg tror det beste hadde vært om du kunne tatt en mastergrad i noe som har med ledelse og personalarbeid å gjøre(flere retninger som tilbyr dette.

jeg regner med du kan jobbe i helseadministrasjon(eks personalavdeling på et sykehus eks?) sålenge det ikke er pasientkontakt?

eventuelt så har du gode muligheter innen både kommune og private organisasjoner med din bakgrunn.

jeg leser det dithen at du sliter litt med mer enn bare fysiske begrensninger(at du er for sjenert til å ta kontakt etc) - og det er jo ganske vanlig når man har vært gjennom en tøff periode.

jeg tror det er lurt å ta kontakt med studieveileder på din nørmeste høyskole/universitet som kan veilede deg langt bedre enn nav ifht videre yrkesmuligheter.

en videre utdannelse vil også kunne gi den ekstra tid på å tilvenne deg en ny arbeidshverdag med utfordringer du i dag kanksje ikke har veldig selvtillitt på - men det kommer seg:=)

[searcher]

Tusen takk for hyggelig og konstruktivt svar

Jeg har allerede vært til studieveiledere ved 4 ulike høyskoler og universitet her jeg bor, men opplevde å få liten eller ingen hjelpe. De fleste vegret seg for å gi råd eller hadde rett og slett liten kunnskap om yrkesmulighetene etter endt studium. De ville heller ikke gi individuell vurdering av mulighetene mine til å innlemme noe av tann-legestudiet mitt i et nytt studium slik at jeg ikke måtte begynne helt på nytt; jeg måtte da først være registrert som student. Unntaket var BI som ga meg utmerket service og veiledning, men som dessverre viste seg å være feil studiested for meg (forsøkte det ut en tid).

Joda, har vært på to helt meningsløse (for meg) tiltak i regi av NAV. Først på et såkalt "avklaringskurs i kontor- og administrasjon" og deretter et "opphold" på en praksisplass der jeg for det meste ble overlatt til meg selv og der det var totalt fravær av en opplæringsplan og oppfølging. Dette blandet med manglende forståelse hos saksbehandler for min (og ikke en generell) situasjon, har ført til at tilliten til NAV-systemet er lik null. Da er det mye mer konstruktivt å få innspill fra noen som ser mulighetene og ikke begrensningene i meg.

Takk igjen for svaret ditt: det satte jeg stor pris på. Godt å få et lite håp om at det faktisk er jobbmuligheter for meg om det skulle bli til at jeg våger å satse på et nytt studium igjen. Har bare ikke lyst til å velge feil en gang til: det er dyrt, både på det personlige og økonomiske plan. Tror nok at jeg satser på å legge inn en søknad om å bli tatt opp som student til høsten. Tenkte da på arbeids- og organisasjonspsykologi. Om noen har noen andre eller bedre forslag, hører jeg gjerne fra dere.