Hest som svelger luft

[Twinkle*]

Jeg har ofte sett på tv ol. at noen f.eks skal kjøpe hest. De ser på hesten,så finner de ut at hesten svelger luft,og vil derfor ikke ha den.

Hva har det egentlig å si om hesten gjør det? Luft i magen? Går det ut over prestasjonene? Hva er egentlig det negative med det?

Er bare noe jeg alltid har lurt på

[Lykkelitenen]

det står litt om luftsluking her.

Noen mener at luftsluking kan medføre økt fare for kolikk (mange dyrleger og "hestekara" som fortsatt står hardt på dette), mens mye nyere forskning viser at hesten bare trekker luften ned i halsen og så opp igjen, så det ikke skal ha noe å si for eventuel kolikk... Uansett, så kan luftslukingen frigjøre endrofiner (?) som kan virke smertestillende, derfor kan hester med smerter begynne med dette. Så om hester som sluker luft får kolikk, kan det være fordi de hadde problemer med magen i utgangspunket, og ikke pga selve lftslukingen... Men igjen, dette er omdiskutert!

[Gjest negasjon]

Før ble luftslukere også kalt krybbebitere og de sa det kom av kjedsomhet. Noe som kanskje stemmer. Påført stress kan være årsaken. Det er vanskelig å bli kvitt, det viktigste er å gi hesten vanlig stell.

For å sjekkke ut at det ikke er noe med magen, bør du kontakte veterinær. Luftsluking har ikke noe med hestens evner å gjøre, er vel heller en myte?

Men alle blir bekymret når en hest sluker luft/ er krybbebiter. Men den holder aldri opp med det, som jeg har erfart. Nå vil jeg ikke si at det jeg har erfart er rett. Det ligner en tvangsfobi, som hesten har tillært seg for å komme over noe som har skjedd tidligere i livet dens.

[Twinkle*]

Ah,nå ble jeg litt klokere!

Takk for svar!

[Gjest negasjon]

Litt misunnelig på deg nå jeg.

Hvis han virker sunn og sprek og ikke tygger bittet, tror jeg du kan ta det rolig.

Grunnen til at hester som sluker luft ikke er god reklame, gjelder vel mest de hestene som skal på banen, konkurrere osv. Da må nervene være på plass. Alle hester er født nervøse, pga instinkt, men en hest som ikke utsettes for press fungerer bra som f.eks. en familiehest, turhest, ...vet ikke hva man sier...

Men tygger hesten på bittet og sluker luft, må du oppsøke veterinær, kan være feil slitasje på tennene.

Min begynte å spise på kanten av boksen da jeg stallet han opp ett år uten selskap av andre hester. Alternativet var å selge, men han var for vill og skeptisk til fremmede.

Jeg pratet med en bonde og fikk par sauer inn der, men han ble bare sinna.

Ikke i samme box, men han tålte nesten ingen. Kun meg, faren min og en venninne av meg.

Heldigvis roet han seg, brukte fem månder før han sluttet å vise aggresjon. Det gikk litt gradvis. Merket at han ikke var trygg.

Det snudde på dagen. Plutselig, kunne jeg ligge ved siden av han, og sove. Etterpå fikk jeg vite hva som hadde skjedd han før jeg kjøpte han.

Det er en annen historie.

Jeg rei på han etter første måneden, men det var et liv. Han bukket, gallopperte, sparket bakut osv. Det gikk jo ikke. Så han fant stadig på nye sprell.

Den første tida leide vi han mens rytter satt på. Vi altenerte. Jeg og venninna mi. Det var verre enn å innri en unghest, for han visste hva han ville og klarte...

Har bare fine minner om han. En dag ble han gammel. Da gråt jeg, men betalte ekstra for å unngå slakteriet.

Han ble hunden min. Og fortrolig med nesten alle.

men ikke med alle. Sur og grinete, stadig vekk.

Hendte han løp etter folk for å jage de vekk.

Selvtillit hadde han, og jeg håper han fikk selvfølelse også etter at han ble slått som unghest.