sykemelding i forb. med sorg?

[Gjest Gjest]

Jeg mistet et nært familiemedlem for noen dager siden. Mannen og jeg + en søster var dem som tok oss av all organisering av begravelse, dødsbo o.l., noe som var en hard påkjenning. Ettersom vedkommende bodde på en annen del av landet, ble det meste ordnet pr. telefon, og vi måtte være så "effektive" mens vi var der, at vi knapt hadde tid til å ta innover oss det som var skjedd.

Kom hjem for to dager siden, og kjenner hvilken påkjenning dette har vært.

Fikk i natt oppringing om at også et annet svært nært familiemedlem har mistet livet. Kjenner nesten bare en nummenhet i kroppen, og blir helt maktesløs. Også dette familiemedlemmet bor i en annen del av landet.

I forbindelse med det første dødsfallet fikk jeg innvilget tre dagers permisjon fra jobben, en dag for selve begravelsen, samt to reisedager. Det var ikke særlig populært at jeg var vekke, og overordnede mente først at jeg ikke hadde krav på reisedager (og "du kan jo reise etter jobb?")

Kvir meg allerede for å fortelle at jeg nå også kommer til å være borte noen dager denne uken. Kjenner at jeg kommer til å fungere svært dårlig på jobb denne uken, og jeg får plutselige gråteanfall. Jeg har en travel jobb der jeg hele tiden må forholde meg til mange mennesker, jeg sitter ikke gjemt på et kontor...

Kan dette være grunnlag for en sykemelding i et par-tre dager, slik at jeg kommer meg til hektene igjen? Har aldri vært sykemeldt før, men tror at legen min er veldig streng på slikt....

[Gjest Womanwoman]

Kondolerer så mye. Trist å høre.

Jeg har ei venninne som mistet søstera si for et par år siden. Hun var vel sykmeldt i bortimot et år pg.a. den psykiske reaksjonen hun fikk vedr. dette. Så ja, du kan få en god sykmelding til du kommer deg på beina igjen.

[Gjest SmallTalk]

Du har uten tvil gode nok grunner til å få noen dagers sykemelding, og jeg vil anta at dette er noe en lege vil mene også.

Det du må passe på er at det ikke blir skrevet "sorg" som sykemeldingsgrunn, ettersom NAV ikke regner sorg som nok til eventuelt å få sykepenger dersom du skulle bli borte en stund.

Og til sist: Kondolerer!

[Gjest Gjest]

Jeg tror nok legen kan gi deg sykemelding. En nær slektning av meg mistet ektefellen sin i høst, og var delvis sykmeldt både i sykdomstiden og rundt dødsfallet. Men pass på hva legen skriver som årsak, ja, men jeg vil tro legen kjenner systemet godt nok. Kondolerer

[Gjest Gjest_Berit_*]

Det er IKKE pasienten som ber om sykemelding - det er legen som skal sykemelde utifra en helhetsvurdering av pasienten.

Man har rett til fri ifm dødsfall i rett ned- eller oppadstigende linje, dvs foreldre eller barn.

Hvordan arbeidsplassene ordner dette er opp til den enkelte arbeidsplass. Da jeg mistet min far så fikk jeg beskjed fra min leder om å holde meg hjemme en uke, og si ifra hvis jeg trengte mer tid. Da var det ikke nødvendig med sykemelding.

Mens da min mor døde fikk jeg ikke automatisk fri, hverken ifm terminalfasen eller tiden etter, kun ifm begravelsen. Jeg hadde da en annen arbeidsplass.

[Gjest Vilma]

Det er IKKE pasienten som ber om sykemelding - det er legen som skal sykemelde utifra en helhetsvurdering av pasienten.

Jo, det er pasienten som ber om sykemelding. Tror du legen kommer hjem til deg for å sjekke om du er i form?

Klart det er legens jobb å vurdere om pasienten trenger en sykemelding og da eventuelt skrive ut en sykemelding, men uten at pasienten ber om dette kan ikke legen gjøre noe. Han er tross alt ikke synsk.

[Gjest Gjest_Berit_*]

Jo, det er pasienten som ber om sykemelding. Tror du legen kommer hjem til deg for å sjekke om du er i form?

Klart det er legens jobb å vurdere om pasienten trenger en sykemelding og da eventuelt skrive ut en sykemelding, men uten at pasienten ber om dette kan ikke legen gjøre noe. Han er tross alt ikke synsk.

Hjelpe meg da, man går selvsagt til legen og sier at man sliter. Men man går ikke til legen og sier at man trenger sykemelding. Istedet for sykemelding så kan sorggrupper være en bedre løsning, da vil man treffe andre i samme situasjon og innse at man ikke er alene om å sørge. Dessuten - sorg er en helt naturlig reaksjon og tilstand - og ikke noe som bør sykeliggjøres.

For det første er det IKKE alltid det hjelper med sykemelding, min erfaring er at det å være blant mennesker er det absolutt beste ifm dødsfall i nær familie. Når man har ordnet alt det praktiske så mener de fleste jeg har snakket med at det å komme seg i gjenge igjen er det beste.

[Gjest Vilma]

Hjelpe meg da, man går selvsagt til legen og sier at man sliter. Men man går ikke til legen og sier at man trenger sykemelding. Istedet for sykemelding så kan sorggrupper være en bedre løsning, da vil man treffe andre i samme situasjon og innse at man ikke er alene om å sørge. Dessuten - sorg er en helt naturlig reaksjon og tilstand - og ikke noe som bør sykeliggjøres.

For det første er det IKKE alltid det hjelper med sykemelding, min erfaring er at det å være blant mennesker er det absolutt beste ifm dødsfall i nær familie. Når man har ordnet alt det praktiske så mener de fleste jeg har snakket med at det å komme seg i gjenge igjen er det beste.

Selvfølgelig går man til legen og ber om en sykemelding, og så vurderer legen om sykemelding er til det beste. Hvordan skal legen vite om at du ønsker sykemelding dersom du kommer inn døra og ikke nevner det? Mulig du har en synsk lege, de fleste andre har ikke det.

For mange kan det å være alene, slappe av og hente seg inn være det beste. Det er ikke slik at du er fasiten for hvordan andre best sørger.

[Beauté]

Jeg mistet mamma i fjor og mannen min ba om sykemelding. Legen sa at så lenge han ikke var syk, så fikk han ikke det.

[Gjest Gjest_Robotkalle_*]

Når en veldig nær dør, så utvikler pårørende i vanlige tilfeller alle symptomer som svarer til major depression. Jeg tror du kunne fått en sykemelding hvor det står diagnose: "akutt depressiv episode" F32.(0-8) på. Jeg tror at om du skisserer problemstillingen slik du gjør her, lar legen tenke, høre på hva han har å si, og så presenterer denne løsningen jeg bladde opp her, så ville du kunne få en vurdering av arbeidsuførhet/sykmelding. Ulempen er at arbeidsgiver straffer arbeidstakere for sykmeldinger, ved lønnsforhandlinger. Du må veie opp behovene dine her selv. Det hørtes for meg ut som om du har en drittsekk av en arbeidsgiver, som er lite forståelsesfull mtp vanskelighetene for pårørende når noen dør.

[Gjest Gjest_Berit_*]

Selvfølgelig går man til legen og ber om en sykemelding, og så vurderer legen om sykemelding er til det beste. Hvordan skal legen vite om at du ønsker sykemelding dersom du kommer inn døra og ikke nevner det? Mulig du har en synsk lege, de fleste andre har ikke det.

For mange kan det å være alene, slappe av og hente seg inn være det beste. Det er ikke slik at du er fasiten for hvordan andre best sørger.

Har du ikke fulgt med på debatten den siste tiden? Når til og med seriøse leger går ut og sier at leger må ta seg sammen - det er DE og IKKE pasientene som skal sykemelde noen. Det er misbruk av norsk velferd å sykemelde seg om man er istand til å gå på jobb.

Ja, jeg klarte å gå på jobb 3 dager etter mor døde, og min kollega gikk på jobb to dager etter at søsteren døde plutselig. Det er ikke snakk om at vi er overmennesker, det er snakk om at det går an å jobbe fordi om man er i sorg. Kollegaen min måtte rett som det var løpe fra plassen sin fordi hun måtte ha noen minutt for seg selv - det er noe alle forstår og alle tar hensyn til.

Jeg er bare redd for den forferdelige sykeliggjøringen av noe som naturlig som sorg - som igjen er misbruk av sykemelding som bør forbeholdes folk som absolutt IKKE er istand til å jobbe av forskjellige grunner.

[Gjest Vilma]

Har du ikke fulgt med på debatten den siste tiden? Når til og med seriøse leger går ut og sier at leger må ta seg sammen - det er DE og IKKE pasientene som skal sykemelde noen. Det er misbruk av norsk velferd å sykemelde seg om man er istand til å gå på jobb.

Ja, jeg klarte å gå på jobb 3 dager etter mor døde, og min kollega gikk på jobb to dager etter at søsteren døde plutselig. Det er ikke snakk om at vi er overmennesker, det er snakk om at det går an å jobbe fordi om man er i sorg. Kollegaen min måtte rett som det var løpe fra plassen sin fordi hun måtte ha noen minutt for seg selv - det er noe alle forstår og alle tar hensyn til.

Jeg er bare redd for den forferdelige sykeliggjøringen av noe som naturlig som sorg - som igjen er misbruk av sykemelding som bør forbeholdes folk som absolutt IKKE er istand til å jobbe av forskjellige grunner.

Ingen her som har sagt at det er pasienten som sykemelder, men du sier at man ikke kan be om en sykemelding. Det kan man, så må det være opptil legen om han vil gjøre det.

Selv om du eller kollegaen din ble syk av sorg, så kan andre bli det. Heldigvis er dette noe legen bestemmer, ikke du.

[Gjest Rbotkalle]

Selvfølgelig går man til legen og ber om en sykemelding, og så vurderer legen om sykemelding er til det beste. Hvordan skal legen vite om at du ønsker sykemelding dersom du kommer inn døra og ikke nevner det? Mulig du har en synsk lege, de fleste andre har ikke det.

Helt riktig. Bortsett fra i enkelte tilfeller hvor det kan lønne seg å gråte, være engstelig, snakke hurtig og overstrømme legen med vanskelighetene sine, så vil legen kanskje skaffe en psykiatrisk vurdering av sosial vakttjeneste, om det er legevakt du går til, om de har det på stedet du er, og så vil de nok strekke seg langt etter å gi deg en sykemelding. Når folk er ute av seg, så kvier vanlige leger seg for å ta sånne pasienter, det er mye greiere å sy en finger, det sloss de om, derfor er det veeeeldig digg om du kan få en sykmelding, og så bli hjulpet. Dessverre er det ikke alle leger som vet dette med depresjonssymptomer og tap, eller akutt adjustment disorder, som TS kanskje kan få på sykmeldinga.

Om du faker symptomer, så har jeg kollegaer som nådeløst, uten snev av dårlig samvittighet sender deg hjem igjen og sier at det ikke er noe farlig (og de har jo rett, det er jo en annen grunn til at du kommer.)

[Gjest Gjest]

Jeg tror du kunne fått en sykemelding hvor det står diagnose: "akutt depressiv episode" F32.(0-8) på.

Bare vær klar over at dersom du har dette som en satt diagnose, kan du får problemer med helse forsikring senere. Dersom du ikke har helseforsikring kan de nekte å gi deg full dekning når du har en psykiatrisk diagnose, og dersom du allerede har helseforsikring kan du få nedsatt etstaningssum ved senere sykdom pga psykiatrisk diagnose.

Ellers enig i at det er lengen som bestemmer om pasienten skal sykmeldes, ikke pasienten selv.

Jeg forstår at det er vanskelig når mange dør på en gang, men jeg kan faktisk ikke se at det er grunn til sykmelding. Rett linje opp og ned gir rettigheter, ellers er det å gjøre det beste utav det. Sorg er en glemt ting i samfunnet vårt, fordi døden er så bortgjemt.

Men å ha det tøft bør ikke alltid være ens med å bli sykmeldt.

[Gjest m]

For det første er det IKKE alltid det hjelper med sykemelding, min erfaring er at det å være blant mennesker er det absolutt beste ifm dødsfall i nær familie. Når man har ordnet alt det praktiske så mener de fleste jeg har snakket med at det å komme seg i gjenge igjen er det beste.

Men dette er, som det meste annet, individuelt. I min jobb, for eksempel, der jeg jobber med døende mennesker og deres pårørende, ville det vært vanskelig å gå på jobb mens sorgen var som sterkest. Det er jo vanskelig til daglig, og i en slik situasjon har både pasient og pårørende krav på å bli møtt av noen som har ordnet opp i sine egne sorgreaksjoner for å kunne være en støtte for dem.

[Gjest Gjest_heidi_*]

En venninne av meg mistet sin far i høst, hun og hennes mor var sykemeldt i 6/8 uker pga den psykiske påkjenningen. Hvis du er så langt nede at du ikke makter arbeidet ditt i tiden etter et dødsfall så kan det være best å slippe jobben til du har hentet deg inn igjen. Dette kan du si til legen, og så er det opp til han om han synes sykemelding er til det beste for deg. Sorggruppe er fint, men er mer vanlig etter at sjokket har lagt seg og man skal gå videre i livet.

[Gjest Gjest]

Jeg har blitt sykemeldt ved to anledninger av to ulike leger. Det har aldri vært jeg som har spurt om det, men legen som har foreslått det som en del av en løsning på et problem.

Så gå til legen og fortell hvordan du har det, dersom legen ser at du ikke vil fungere på jobb - så får du sykemelding.

Mormoren min døde, og jeg var veldig nær henne, var så heldig at jeg avspaserte dagen før hun døde slik at jeg var hos henne hele den siste dagen hennes. Jeg synes det var tungt, men når jeg kom meg på jobben fikk det tankene min over på andre ting - så jeg vil anbefale deg å gå på jobb

[Gjest Gjest]

Mennesker reagerer så ulikt i slike sammenhenger, noen trenger å være blant andre, mens andre igjen ønsker tid for seg selv. Dersom ts føler at hun trenger noen dager til å komme seg, uten å gå på jobb, kan jeg ikke se annet enn at de fleste leger har forståelse for dette.

[pivo]

Det er jo noe som heter velferdspermisjon som er vanlig at man får av arbeidsgiver i forbindelse med dødsfall.

Jeg fikk en uke velferdspermisjon av min arbeidsgiver da bestekameraten min døde.

Dette med at du bare har rettigheter vd dødsfall i linje rett opp eller ned, er mest på papiret. Mange arbidsgivere bruker skjønn.

Men snakk med legen. Hør hva legen har å si, men sorg i seg selv, er ingen grunn til sykemelding.

[Maud]

Først må jeg si kondoler så mye.

Du kan få sykemeldning fordi DU er syk, i ditt tilfelle blir det vel en psykisk belastning som kan sees på som sykdom. Men det er opp til legen å avgjøre.

Du kan ikke få sykemeldning pga reise og begravelse, og fordi det er slitsom å forholde seg til sjefen på jobben. For da er du ikke syk, men trenger en sykemeldningen mest pga praktiske årsaker. "Vanlig sorg" blir heller ikke sett på som sykdom, det må noe mer til for at det skal være sykdom. Som at sorgen fører til en pyskisk sykdom.

Men slik jeg forstår deg ut i fra det du forklarer, virker det som om dødsfallene kan ha gjort deg syk, og om legen din mener dette også, kan du få sykemelding.

Uansett så håper jeg du kommer deg gjennom sorgen.