Når er man ikke et barn lenger

[Gjest Gjest]

Man er jo egentlig barn frem til man er 18, men i følge deg, hva regner du egentlig som barn? Mener du at en 16-åring er et barn, en 15-åring, 13-åring, eller mener du man er barn så lenge man ikke er 18? Når stopper barnegrensa for deg?

[toth]

Alder har ingenting å si, man er ett barn så lenge man får lov til å være det!

[aline]

sier meg enig med toth, alder er ikke det avgjørende for om noen er barn eller ikke.

En 20-åring kan være ett barn, mens en 13-åring "er" det i ord, men er det likevel ikke.

Å være barn, og å være voksen, har med erfaring, oppførsel og væremåte (bl.a) å gjøre, mer en med alder.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Man er jo egentlig barn frem til man er 18, men i følge deg, hva regner du egentlig som barn? Mener du at en 16-åring er et barn, en 15-åring, 13-åring, eller mener du man er barn så lenge man ikke er 18? Når stopper barnegrensa for deg?

det er ikke noen grense, man er voksen når man er voksen, kommer an på erfaringene man har hatt og miljøet man har vokst opp I, det er en gradvis evolusjon som får noen starter så tidlig som 15 års alderen og for andre så sent som 25 år...

men man merker selv en forskjell, jeg er 20 og merker at det er nå jeg har begynt å føle meg voksen og tenke mer voksent, før var jeg ikke slik, uansett jeg kanskje trodde det selv, men på en helt annen måte enn nå, og uansett om mange voksne rundt meg sa jeg var moden for alderen min...

jeg har selv opplevd at den dagen jeg ble 18 så forandret de voksne rundt meg seg, de behandlet meg annerledes og det var traumatiserende for å si det mildt, nå har jo jeg hatt det veldig tøft, litt unormal oppvekst.

Men det er en stor feil foreldre gjør å sette tidslinjer på når de skal slutte å behandle barnet sitt som ett barn...

det må komme naturlig, helst når barnet beviser og ønsker det selv

[Gjest Gjest]

Jeg pleier å spøke med at man ikke er blitt skikkelig voksen før man har skaffet seg sin egen forsikring. Jeg sier det som spøk, men mener det faktisk ganske alvorlig. Gjevnt over vil jeg si at når man er moden nok til at man har sett alvoret i å betale noen for sikkehets skyld i tilfelle det skjer noe galt, da er man ihvertfall nærmere voksen enn barn. Men det finnes nok ikke noen absolutt grense, og det gjelder nok heller ikke absolutt alle. At man er helt barn frem til man så blir helt voksen har jeg ikke noen tro på. :happy:

[stortsettglad]

men man merker selv en forskjell, jeg er 20 og merker at det er nå jeg har begynt å føle meg voksen og tenke mer voksent, før var jeg ikke slik, uansett jeg kanskje trodde det selv, men på en helt annen måte enn nå, og uansett om mange voksne rundt meg sa jeg var moden for alderen min...

En god beskrivelse dette, og du skal ikke se bort i fra at du tenker det samme om 5-10 år, men da ser tilbake til da du var 20 og følte deg voksen. Det har i alle fall vært min opplevelse.

[stortsettglad]

Jeg pleier å spøke med at man ikke er blitt skikkelig voksen før man har skaffet seg sin egen forsikring. Jeg sier det som spøk, men mener det faktisk ganske alvorlig. Gjevnt over vil jeg si at når man er moden nok til at man har sett alvoret i å betale noen for sikkehets skyld i tilfelle det skjer noe galt, da er man ihvertfall nærmere voksen enn barn. Men det finnes nok ikke noen absolutt grense, og det gjelder nok heller ikke absolutt alle. At man er helt barn frem til man så blir helt voksen har jeg ikke noen tro på. :happy:

[Larsern]

En person som er i stand til å klare seg selv og ta egne beslutninger, er etter min mening ikke et barn lenger. Fysiske/mentale kondisjoner faller selvsagt utenom.

[Gjest Gjest]

Det er forskjellig fra person til person, men fra man er 16 år er man ihvertfall ikke noe barn lenger. Men ingen 16-åringer er voksne. De fleste er først voksne når de er rundt 21 år.

Jeg husker det var veldig vanskelig, det der, da jeg var rundt 15 år. Følte at jeg var hverken barn eller voksen og at jeg ikke visste hvordan jeg skulle reagere i ulike situasjoner. Heldigvis går det over.

[Gjest Gjest]

ser på meg selv som voksen, er i 20 årene..samtidig som en samtale med en eldre person med større livserfaring fort få meg til å føle meg som et barn...

[asterix]

Ser ikke på folk som voksne før de er flyttet hjemmefra og forsørger seg selv, enten det nå er ved hjelp av studielån eller inntekt, og i tillegg selv ordner med alt det praktiske som å finne seg et sted å bo osv.

Så lenge de trenger økonomisk og praktisk støtte fra mor og far ser jeg dem ikke som voksne.

[Gjest Gjest]

Det er jo ikke slik at man går rett fra å være barn, til å bli voksen.

Jeg ser på ungdomstiden som en overgang mellom barn og voksen.

Barn er man fram til 12-13 års alderen, etter dette er man ungdom, og begynner gradvis å forberede seg på et voksenliv.

Voksen er man når man flytter hjemmefra, forsørger seg selv, og tar ansvar for eget liv og økonomi.

[nessi]

Jeg har lært at "Man er ikke voksen før man tør å innrømme at man er barnslig" - ....... et lite sidespor

[Miss Puddel]

Det går jo generellt på modenhet da. jeg har møtt folk over tredve som har vært så lite modne og så lite ansvarsfulle at jeg ikke ville regne dem som voksne, og jeg har møtt skremmende modne tenåringer...

Jeg blir førti i år, og har venner som er noen og tjue, men som jeg regner som like voknse som meg, (også når jeg teller etter og det går opp for meg at de var ti år da guttungen ble født får jeg bakoversveis)

Men jeg har de siste årene holdt på med utdanning og gått sammen med 18-20 åringer som jeg definitivt vil regne som barn pga oppførsel.

Med fare for å erte på meg en hel horde er min erfaring at jenter når den modenhestgraden som man forbinder med å være voksen før enn jevnaldrende gutter. men det er likevel induviduellt da...