Hvorfor bor de fleste barna hos mor.?

[Far til 2]

Dette er en av de tingene jeg ikke er enig med deg i sånn 100%.

Jeg var uønsket, og det fortalte han meg ved hvert samvær ( gjør hva faen du vil, bare dra deg til helvete vekk fra meg!) og det kunne vært direkte skadelig, hvis jeg ikke hadde såpass sterk psyke som jeg har.

Men nå er jeg heller ikke skilsmissebarn slik at det er sagt, min mor var under den seksuelle lavalder da jeg ble født og jeg er resultat av en voldtekt.

Desverre anmeldte ikke mine besteforeldre ham den gangen, og det har de angret bittert på i ettertid.

JEG ble tvunget til samvær med en udugelig far, fordi HAN skulle unngå anmeldelse.

Allikevel dømmer ikke jeg andre menn/fedre etter hva han har gjort.

Mange fedre gir blanke faen i sine barn, for deretter å legge skylden over på mor i det offentlige rom.

En historie har alltid 3 sider, part a, part b og sannheten.

Jeg klarte å stenge av de 4 dagene i mnd jeg var hos min far, skrekk og gru hvis det hadde vært flere dager.

Jeg vet at det er fedre som er så store drittsekker at det ikke er mulig å forstå for andre. Jeg kjenner til eksempler der fedre har bedt egne barn dra til helvete om nødvendig og jeg har sett hva enkelte menn kan få seg til å skrive av meldinger til egne barn. Jeg er sjokkert.

Jeg vet ikke eksakt hva du er uenig med meg i, Er det mulig å få f.eks, 4000 fedre mer egnet til daglig omsorg ? Er det samme mulig med mødre ? Uansett må vi innse at det finnes en del uegnede foreldre der ute. Jeg håper myndighetene snart legger til rette for et bedre system når det gjelder omsorg.

[Lapetos]

Jeg vet at det er fedre som er så store drittsekker at det ikke er mulig å forstå for andre. Jeg kjenner til eksempler der fedre har bedt egne barn dra til helvete om nødvendig og jeg har sett hva enkelte menn kan få seg til å skrive av meldinger til egne barn. Jeg er sjokkert.

Jeg vet ikke eksakt hva du er uenig med meg i, Er det mulig å få f.eks, 4000 fedre mer egnet til daglig omsorg ? Er det samme mulig med mødre ? Uansett må vi innse at det finnes en del uegnede foreldre der ute. Jeg håper myndighetene snart legger til rette for et bedre system når det gjelder omsorg.

Signerer denne!

[Far til 2]

Det hjelper ikke om du sier det mange ganger, det blir ikke mer sant av den grunn.

Nei, det er ikke myndighetene, fagfolkene, og mor som hindrer menn i å ha kontakt med sine barn.

N¨har du nevnt 3 parter som du mener ikke er de som ødelegger for barns samværsrettigheter. Kan du fortelle meg hvem du mener gjør det (bare sånn at jeg får det svart på hvit) ?

Nei, barneloven forfordeler ikke fedre.

Nei, myndighetene oppmuntrer ikke til samværssabotasje.

Det har jeg vist ved å henvise til regelverk, statistikk og historikk. Du svarer med å dra opp en hendelse fra TV, og holder den opp som et bevis. Det holder bare ikke.

Det du sier er at DU legger frem statistikk som beviser dine påstander.

MIN statistikk synes å være uniteresant.

MINE erfaringer er dessuten ubetydelige. Heller ikke de andre eksemplene jeg viser til har noe å si.. Men du mener tydligvis at DIN erfaring er viktig.

Du argumenterer som en sosionom eller som en hvilken som helst annen statsansatt, ved å avvise alle andre erfaringer og dokumentasjon enn den du selv ønsker å se/erfare. Du avviser likeverdet ved oss som uenige personer ved å antyde at dine tall er fasitten, mens mine er i beste fall oppgulp. Du henviser til STATISTIKK, men når tallene ikke raler din sak velger du å se bort fra andre forklaringer enn den du selv har i hodet.

DU AVVISER HELE VEIEN AT DET ER EN SKJEVDELING MHT KVINNER OG MENN VED SAMLIVSBRUDD OG DERMED INGEN INTERESSE FOR Å ENDRE NOE.

DETTE ER HELT I TRÅD MED STAT/KOMMUNE/FAGFOLK OG POLITIKERES MENING. DET JEG OG ANDRE OPPLEVER ER AT DET IKKE ER ØNSKELIG Å GJØRE ENDRINGER FORDI MAKTEN NÅ ER SKJEVDELT SLIK DET ER ØNSKELIG.

Du er mao i forum som dette for å forsvare den galskapen barn og fedre opplever idag. At du ikke viser interesse eller ser noen som helst svakheter i dagens system eller at du avviser enhver kritikk av et system som beviselig (statistisk) ikke fungerer etter intensjonene er tragisk.

...

Din forestilling om "barnets juridiske rett til like mye samvær med begge foreldrene" eller hva det nå var, vil bety å tvinge uvillige fedre til samvær.

Nei det betyr det ikke, og du vet at jeg ikke mener det men benytter det likevel i din arhgumentasjon.

Barna skal ha rett til samvær, noe de ikke har med dagens lovverk. At barn ikke har slike rettigheter idag har jeg vist ved å referer til domsavsigelser i bl.a. konkrete TV programmer.

"Uvillige" fedre er i mine øyne uegnede fedre. Men jeg aksepterer ikke at det slik som det er idag skal være bare mor som skal definere om far er egnet til omsorg eller ikke. For denne funksjonen er ikke mor istand til å ha fordi hun er i konflikt med far og derfor har subjektive grunner for det hun mener.

Det var vi enige om ikke var bra for barna, men hva så. Det er jo deres rett.

Du utelater det faktum at vi må forutsette at det er snakk om barnets beste. Jeg mener barn har det best hos foreldrene, men ikke at barn skal ha en mor og en far som sitter hjemme i narkorus eller alkoholrus. Barnevernet, som er den eneste statlige instituasjonen vi har som skal ivareta barnas beste, må i slike tilfeller gripe inn.

Der far, - eller mor, ikke er egnet tilsamvær/omsorg må naturligvis myndighetene gripe inn.

Jeg antar at du ikke er så dum som du prøver å fremstille din argumentasjon i dette tilfellet ?

Samme med de fedrene som har samvær, men ikke ønsker mer enn det de har nå. De må jo også tvinges til å ha ungene halve tiden. De fedrene som ukependler må tvinges til å ha ungene, selv om det betyr at de må si opp jobben. Likedan de fedrene som er syke, narkomane, fengslet... Hvis det er barnets rett vi snakker om.

Hvis ikke snakker vi bare om fedrenes rett til å gjøre som de vil.

Ikke fullt så edel en sak, det.

Bullshit, bullshitt, - BULLSHIT. Og du vet det. Dette er vanvittig.

Tenk om jeg skulle påstått at du mener at narkomane og psykisk syke mødre bør ha omsorgen alene. Da hadde du ant reagert.

Tenk om jeg påstod at du mente at fedre aldri bør ha omsorg. Da hadde du ant også reagert.

Det er denne typen argumentasjon du benytter i avslutningen på ditt innlegg, og jeg ønsker ikke tro at noen er så dumme at de vil bruke slike argumenter. Jeg setter det derfor på kontoen for skrivefeil.

[Gjest Gjest]

N¨har du nevnt 3 parter som du mener ikke er de som ødelegger for barns samværsrettigheter. Kan du fortelle meg hvem du mener gjør det (bare sånn at jeg får det svart på hvit) ?

Det du sier er at DU legger frem statistikk som beviser dine påstander.

MIN statistikk synes å være uniteresant.

MINE erfaringer er dessuten ubetydelige. Heller ikke de andre eksemplene jeg viser til har noe å si.. Men du mener tydligvis at DIN erfaring er viktig.

Du argumenterer som en sosionom eller som en hvilken som helst annen statsansatt, ved å avvise alle andre erfaringer og dokumentasjon enn den du selv ønsker å se/erfare. Du avviser likeverdet ved oss som uenige personer ved å antyde at dine tall er fasitten, mens mine er i beste fall oppgulp. Du henviser til STATISTIKK, men når tallene ikke raler din sak velger du å se bort fra andre forklaringer enn den du selv har i hodet.

DU AVVISER HELE VEIEN AT DET ER EN SKJEVDELING MHT KVINNER OG MENN VED SAMLIVSBRUDD OG DERMED INGEN INTERESSE FOR Å ENDRE NOE.

DETTE ER HELT I TRÅD MED STAT/KOMMUNE/FAGFOLK OG POLITIKERES MENING. DET JEG OG ANDRE OPPLEVER ER AT DET IKKE ER ØNSKELIG Å GJØRE ENDRINGER FORDI MAKTEN NÅ ER SKJEVDELT SLIK DET ER ØNSKELIG.

Du er mao i forum som dette for å forsvare den galskapen barn og fedre opplever idag. At du ikke viser interesse eller ser noen som helst svakheter i dagens system eller at du avviser enhver kritikk av et system som beviselig (statistisk) ikke fungerer etter intensjonene er tragisk.

Nei det betyr det ikke, og du vet at jeg ikke mener det men benytter det likevel i din arhgumentasjon.

Barna skal ha rett til samvær, noe de ikke har med dagens lovverk. At barn ikke har slike rettigheter idag har jeg vist ved å referer til domsavsigelser i bl.a. konkrete TV programmer.

"Uvillige" fedre er i mine øyne uegnede fedre. Men jeg aksepterer ikke at det slik som det er idag skal være bare mor som skal definere om far er egnet til omsorg eller ikke. For denne funksjonen er ikke mor istand til å ha fordi hun er i konflikt med far og derfor har subjektive grunner for det hun mener.

Du utelater det faktum at vi må forutsette at det er snakk om barnets beste. Jeg mener barn har det best hos foreldrene, men ikke at barn skal ha en mor og en far som sitter hjemme i narkorus eller alkoholrus. Barnevernet, som er den eneste statlige instituasjonen vi har som skal ivareta barnas beste, må i slike tilfeller gripe inn.

Der far, - eller mor, ikke er egnet tilsamvær/omsorg må naturligvis myndighetene gripe inn.

Jeg antar at du ikke er så dum som du prøver å fremstille din argumentasjon i dette tilfellet ?

Bullshit, bullshitt, - BULLSHIT. Og du vet det. Dette er vanvittig.

Tenk om jeg skulle påstått at du mener at narkomane og psykisk syke mødre bør ha omsorgen alene. Da hadde du ant reagert.

Tenk om jeg påstod at du mente at fedre aldri bør ha omsorg. Da hadde du ant også reagert.

Det er denne typen argumentasjon du benytter i avslutningen på ditt innlegg, og jeg ønsker ikke tro at noen er så dumme at de vil bruke slike argumenter. Jeg setter det derfor på kontoen for skrivefeil.

Det er en lidelse å lese innleggene dine. Foreslår at du skaffer deg en terapeut å snakke med.

[Far til 2]

Det er en lidelse å lese innleggene dine. Foreslår at du skaffer deg en terapeut å snakke med.

Var det deg jeg spurte om svar ?

[Gjest Gjest]

Jeg vet at det er fedre som er så store drittsekker at det ikke er mulig å forstå for andre. Jeg kjenner til eksempler der fedre har bedt egne barn dra til helvete om nødvendig og jeg har sett hva enkelte menn kan få seg til å skrive av meldinger til egne barn. Jeg er sjokkert.

Jeg vet ikke eksakt hva du er uenig med meg i, Er det mulig å få f.eks, 4000 fedre mer egnet til daglig omsorg ? Er det samme mulig med mødre ? Uansett må vi innse at det finnes en del uegnede foreldre der ute. Jeg håper myndighetene snart legger til rette for et bedre system når det gjelder omsorg.

Ja noe må gjøres, men disse udugelige idiotene av fedre/mødre vil ikke forsvinne selv med lovendring.

Du nevnte halvparten av disse foreldrene, og ja jeg er tilbøyelig til å tro at halvparten av dem kanskje ville hatt mere å si/mer samvær ved en endring.

Hva slags endring? Du nevnte lik informasjon til begge parter etter samlivsbrudd og det er en god begynnelse.

Delt foreldrerett og foreldreansvar etter brudd kunne jo også vært noe, men her har jeg en liten betenkelighet med f.x de foreldrene som ikke gidder å bry seg. De kan f.x straffe barnet med null pass, sparekonto etc fordi det trengs 2 underskrifter. Dette kan f.x løses med at man har evaluering 1-2 ganger i løpet av ett år, hvis en av foreldrene ikke dukker opp uten gyldig grunn vil automatisk foreldreretten og/eller foreldreansvaret forsvinne inntil neste evaluering. ( dette var sånn 2 sekunders tenkt rett ut, ikke gjennomtenkt ) Men ved en slik evaluering vil man sile ut "gi faen" foreldrene og de som trenerer.

Men helt egentlig burde alle være oppegående nok, selv ved samlivsbrudd at myndighetene ikke burde vært blandet inn i første omgang. Men DET er vel å forlange alt for mye.

[Gjest Gjest]

@ far til 2: Jeg glemte å svare på det du egentlig spurte om da jeg svarte deg over.

Det jeg er uenig med deg i er at samvær og å sette seg inn i lover og regler i sin egen situasjon er myndighetenes ansvar.

Jeg mener fortsatt at dette er og blir ens eget ansvar. Men jeg er enig i at det er vel mye forlangt at alle mennesker her i Norge tar ansvar for eget liv og situasjon.

[Gjest Gjest_P_*]

1: N¨har du nevnt 3 parter som du mener ikke er de som ødelegger for barns samværsrettigheter. Kan du fortelle meg hvem du mener gjør det (bare sånn at jeg får det svart på hvit) ?

2: Det du sier er at DU legger frem statistikk som beviser dine påstander.

MIN statistikk synes å være uniteresant.

MINE erfaringer er dessuten ubetydelige. Heller ikke de andre eksemplene jeg viser til har noe å si.. Men du mener tydligvis at DIN erfaring er viktig.

3: Du argumenterer som en sosionom eller som en hvilken som helst annen statsansatt, ved å avvise alle andre erfaringer og dokumentasjon enn den du selv ønsker å se/erfare. Du avviser likeverdet ved oss som uenige personer ved å antyde at dine tall er fasitten, mens mine er i beste fall oppgulp. Du henviser til STATISTIKK, men når tallene ikke raler din sak velger du å se bort fra andre forklaringer enn den du selv har i hodet.

DU AVVISER HELE VEIEN AT DET ER EN SKJEVDELING MHT KVINNER OG MENN VED SAMLIVSBRUDD OG DERMED INGEN INTERESSE FOR Å ENDRE NOE.

DETTE ER HELT I TRÅD MED STAT/KOMMUNE/FAGFOLK OG POLITIKERES MENING. DET JEG OG ANDRE OPPLEVER ER AT DET IKKE ER ØNSKELIG Å GJØRE ENDRINGER FORDI MAKTEN NÅ ER SKJEVDELT SLIK DET ER ØNSKELIG.

Du er mao i forum som dette for å forsvare den galskapen barn og fedre opplever idag. At du ikke viser interesse eller ser noen som helst svakheter i dagens system eller at du avviser enhver kritikk av et system som beviselig (statistisk) ikke fungerer etter intensjonene er tragisk.

4: Nei det betyr det ikke, og du vet at jeg ikke mener det men benytter det likevel i din arhgumentasjon.

Barna skal ha rett til samvær, noe de ikke har med dagens lovverk. At barn ikke har slike rettigheter idag har jeg vist ved å referer til domsavsigelser i bl.a. konkrete TV programmer.

"Uvillige" fedre er i mine øyne uegnede fedre. Men jeg aksepterer ikke at det slik som det er idag skal være bare mor som skal definere om far er egnet til omsorg eller ikke. For denne funksjonen er ikke mor istand til å ha fordi hun er i konflikt med far og derfor har subjektive grunner for det hun mener.

Du utelater det faktum at vi må forutsette at det er snakk om barnets beste. Jeg mener barn har det best hos foreldrene, men ikke at barn skal ha en mor og en far som sitter hjemme i narkorus eller alkoholrus. Barnevernet, som er den eneste statlige instituasjonen vi har som skal ivareta barnas beste, må i slike tilfeller gripe inn.

Der far, - eller mor, ikke er egnet tilsamvær/omsorg må naturligvis myndighetene gripe inn.

Jeg antar at du ikke er så dum som du prøver å fremstille din argumentasjon i dette tilfellet ?

5: Bullshit, bullshitt, - BULLSHIT. Og du vet det. Dette er vanvittig.

Tenk om jeg skulle påstått at du mener at narkomane og psykisk syke mødre bør ha omsorgen alene. Da hadde du ant reagert.

Tenk om jeg påstod at du mente at fedre aldri bør ha omsorg. Da hadde du ant også reagert.

Det er denne typen argumentasjon du benytter i avslutningen på ditt innlegg, og jeg ønsker ikke tro at noen er så dumme at de vil bruke slike argumenter. Jeg setter det derfor på kontoen for skrivefeil.

1: Jeg mener ingen ødelegger for barns samværsrettigheter. I den grad noen ødelegger for barns samvær, altså ikke rettigheten men selve samværet, kan jeg regne litt på det. Statistikken du stadig siterer sier at 30% av fedrene ikke ønsker mer samvær, og at 11% av fedrene mener mor hindrer. Resten, altså minst 59%, har allerede samvær, så da kan jeg ikke se at noen ødelegger.

2: Nei. Jeg mener at jeg diskuterer statistikk og lovbestemmelser, også de du legger fram. Du heller mer og mer i retning av å diskutere anekdoter og fortellinger. Det mener jeg er umulig å diskutere, for dine historier kan ikke andre lese, kontrollere, finne momenter og konklusjoner ved. I tillegg kommer det at slike eksempler alltid er fortalt av en part, og dermed ikke er upartisk.

Hvis du vil ha en tråd om hvor forferdelig verden er, kan jeg sikkert slå i bordet med noen eksempler og historier jeg også, men det er fortsatt ikke noe godt grunnlag for diskusjon.

Jeg har vært svært forsiktig med å i det hele tatt nevne noe om mine erfaringer, nettopp fordi det er uinteressant i denne debatten. Hvis jeg likevel har fortalt noe personlig, beklager jeg det.

3: Ang dine meninger om min argumentasjon og mine hensikter:

Jeg har som sagt konsekvent diskutert også dine tall.

At jeg ikke ser skjevdelingen, er ikke sant. Jeg er bare ikke enig med deg om årsakene.

4: Her er sitatet (fra deg) jeg ikke siterte i det forrige innlegget:

Et av de viktigste tiltakene for å bedre situasjonen er å gi barn juridisk rett til like mye samvær med begge foreldrene. Idag er det dessverre motsatt ettersom det er lovbestemt at barn IKKE skal ha rett til like mye samvær om en av foreldrene ønsker en slik rolle alene.

Dersom vi skal gi barn lovfestet rett til samvær med begge sine foreldre, MÅ det bety at også fedre som ikke ønsker samvær, likevel skal ha det. Det vil bety at fedre som ukependler enten må ta barna med på jobb, eller slutte i jobben. Hvis ikke er det ingen rettighet for barna. Her må du faktisk bøye deg for definisjonen på en rettighet.

Hvis du mener at denne rettigheten skal falle bort dersom det ikke er til beste for barnet, faller du likevel på din egen urimelighet. Det vil i såfall være de samme fagfolkene som skal definere egnethet som dem du mener konspirerer mot fedre i dag.

Jeg tror derfor at du umulig kan mene at barn skal ha rett til samvær med far, men at barn skal ha rett til samvær med far hvis far ønsker det. Og det er nettopp det vi har i dag.

5: Derfor har jeg heller ikke påstått at du mener at barn skal ha rett til samvær med narkomane foreldre. Jeg har påstått at det vil måtte være en konsekvens av ditt krav om at barn skal ha rett til samvær. Derfor er det også et dårlig forslag at barn skal ha rett til samvær, fordi en slik lov ville gitt disse uheldige konsekvensene.

Hva angår dine meninger om min intelligens og mine hensikter, er du velkommen til å spekulere fritt. Det er imidlertid ingen grunn til å dra spekulasjonene inn i debatten.

[Far til 2]

1: Jeg mener ingen ødelegger for barns samværsrettigheter. I den grad noen ødelegger for barns samvær, altså ikke rettigheten men selve samværet, kan jeg regne litt på det. Statistikken du stadig siterer sier at 30% av fedrene ikke ønsker mer samvær, og at 11% av fedrene mener mor hindrer. Resten, altså minst 59%, har allerede samvær, så da kan jeg ikke se at noen ødelegger.

Jeg forstår ikke regnestykket ditt.

Du sier at 30% ikke ønsker mer samvær. Jeg kan ikke huske at det står det, men resultatet kan sikkert leses slik om 70% ønsker mer samvær. Det betyr at blandt de 30% så finner du fedre med daglig omsorg (5% ?) og sansynligvis fedre med delt omsorg (10% ?). Da gjennstår 15% dete er da fedre som:

a) Er fornøyd med den skjevdelingen som er

b) Fedre som ikke ønsker å ta ansvar og som dermed ikke er egnet til mer omsorg.

De resterende 70% ønsker mer samvær.

Fedrene bør naturligvis bli hørt og ivaretatt på lik linje med mors ønsker. Men en ting som er enda mer viktig er å ivareta barnas ønske om mer samvær. At myndighetene ikke har evner til ¨gjøre noe for disse barna er bare en stor tragedie. TITUSNER av barn ønsker mer samvær og myndighetene løfter ikke en finger. Tragisk, - og det viser den manglende evnen en del "fagfolk" og politikere har når det gjelder å ivareta andre enn seg selv og egne ønsker.

2: Nei. Jeg mener at jeg diskuterer statistikk og lovbestemmelser, også de du legger fram. Du heller mer og mer i retning av å diskutere anekdoter og fortellinger. Det mener jeg er umulig å diskutere, for dine historier kan ikke andre lese, kontrollere, finne momenter og konklusjoner ved. I tillegg kommer det at slike eksempler alltid er fortalt av en part, og dermed ikke er upartisk.

Hvis du vil ha en tråd om hvor forferdelig verden er, kan jeg sikkert slå i bordet med noen eksempler og historier jeg også, men det er fortsatt ikke noe godt grunnlag for diskusjon.

Jeg har vært svært forsiktig med å i det hele tatt nevne noe om mine erfaringer, nettopp fordi det er uinteressant i denne debatten. Hvis jeg likevel har fortalt noe personlig, beklager jeg det.

Å antyde at statistikk ikke er informasjon som er gitt av en part (og dermed partisk slik du ordlegger deg) viser hvordan du vurderer egen påstand og andres påstand. Du definerer i realiteten all informasjon frea andre som partisk, mens din statistikk ikke er partisk (selv om informasjonen kansje komme fra de samme menneskene). Jeg synes med bakgrunn i dette at du bør revurdere din holdning til hva som er troverdig og ikke troverdig.

3: Ang dine meninger om min argumentasjon og mine hensikter:

Jeg har som sagt konsekvent diskutert også dine tall.

At jeg ikke ser skjevdelingen, er ikke sant. Jeg er bare ikke enig med deg om årsakene.

Jeg husker jeg var i samtale med noen komune ansatte ang. barna våre. Da jeg forsøkte å legge fram bevis for hva som hadde skjedd fikk jeg kjeft for at denne typen bevis ikke var ønskelig (og de kommuneansatte ville derfor ikke se på dette).

Da jeg spurte konkret hva slags bevis de ønsket fikk jeg bare til svar at det var mitt ansvar å skaffe egnet bevis. Ikke hva slags bevis som bar egnet.

Dette er måten enkelte argumenterer på, og jeg synes å se noe av det samme i i din argumentasjon. Å avvise annen dokumentasjon som uegnet, samtidig som egen "dokumentasjon" blir definert som relevant (selv om informasjonen kansje kommer fra de samme personene) viser noe av de holdningene som finne sder ute til andres argumentasjon.

4: Her er sitatet (fra deg) jeg ikke siterte i det forrige innlegget:

Dersom vi skal gi barn lovfestet rett til samvær med begge sine foreldre, MÅ det bety at også fedre som ikke ønsker samvær, likevel skal ha det. Det vil bety at fedre som ukependler enten må ta barna med på jobb, eller slutte i jobben. Hvis ikke er det ingen rettighet for barna. Her må du faktisk bøye deg for definisjonen på en rettighet.

Hvis du mener at denne rettigheten skal falle bort dersom det ikke er til beste for barnet, faller du likevel på din egen urimelighet. Det vil i såfall være de samme fagfolkene som skal definere egnethet som dem du mener konspirerer mot fedre i dag.

Jeg tror derfor at du umulig kan mene at barn skal ha rett til samvær med far, men at barn skal ha rett til samvær med far hvis far ønsker det. Og det er nettopp det vi har i dag.

Du mener at jeg har sagt:

Et av de viktigste tiltakene for å bedre situasjonen er å gi barn juridisk rett til like mye samvær med begge foreldrene. Idag er det dessverre motsatt ettersom det er lovbestemt at barn IKKE skal ha rett til like mye samvær om en av foreldrene ønsker en slik rolle alene.

(kopiert fra ditt innlegg)

La oss dele dette opp i 2 setninger (kan også sees samlet men jeg velgerv likevel å dele det).

a)

Et av de viktigste tiltakene for å bedre situasjonen er å gi barn juridisk rett til like mye samvær med begge foreldrene.

Jeg snakker om å gi barn rett til tile mye samvær med begge personene Ikke at de SKAL has like mye samvær, En rettighet er ikke et krav om at noe skal gjennomføres.

Eksempel: Jeg har vært bostedsforelder en stund, men det betyr ikke at jeg SKAL kreve bidrag. Bare at jeg har en juridisk rett til å kreve det om jeg ønsker det (jeg valgte å ikke kreve det).

I alt jeg sier/referer til tar jeg utgangspunkt i det jeg kaller "oppegående foreldre" (dette er et uttrykk som går igjen i mine innlegg). En forelder som ikke ønsker samvær regner jeg ikke som oppegående. Dette bekreftes også i innleggene mine hvor jeg gjentar at barn ikke skal påtvinges samvær med en forelder de ikke ønsker, eller en forelder som myndighetene mener ikke egner seg til omsorg.

Du har imidlertid rett i at det er de samme "fagfolkene" som jeg i utgangspunktet mener gjør en elendig jobb som skal definere denne forelderen. Men det betyr at "fagfolkene" må ta et standpunkt om denne forelderen er egnet eller ikke.

Idag er det slik at barn nektes samvær med en forelder som IKKE er definert som uegnet. Det mener jeg er et overgrep mot barna.

Den andre setningen du referer til sier:

b)

Idag er det dessverre motsatt ettersom det er lovbestemt at barn IKKE skal ha rett til like mye samvær om en av foreldrene ønsker en slik rolle alene.

Det jeg forsøker å si i denne setningen er at barn ikke har juridisk rett til å kreve like mye samvær med begge foreldrene. Isteden er det omvendt ved at loven nekter barna samvær om barna ønsker dette, såfremt en av foreldrene ønsker å ha omsorgen alene.

Jeg forstår ikke at slik jeg har ordlagt meg er så vanskelig å forstå, men jeg skal forsøke å ordlegge meg anderledes neste gang.

5: Derfor har jeg heller ikke påstått at du mener at barn skal ha rett til samvær med narkomane foreldre. Jeg har påstått at det vil måtte være en konsekvens av ditt krav om at barn skal ha rett til samvær. Derfor er det også et dårlig forslag at barn skal ha rett til samvær, fordi en slik lov ville gitt disse uheldige konsekvensene.

Hva angår dine meninger om min intelligens og mine hensikter, er du velkommen til å spekulere fritt. Det er imidlertid ingen grunn til å dra spekulasjonene inn i debatten.

Jeg synes så tydlig at du insinuere nettopp dette i pkt 4 hvor du fremstiller det som om jeg mener at barn SKAL ha samvær med uegnede foreldre eller foreldre som ikke ønsker samvær.

En lov om rett til samvær vil ikke gi uheldige konsekvenser om "fagfolkene" gjør jobben sin og sier at narkomane som ikke kan ivareta barn på en god måte ikke skal ha omsorg.

Det jeg gjør er å presse "fagfolkene" til å si hva de mener i hvert enkelt tilfelle.

Nå blir barn fratatt rett til samvær av lovverket i ethvert tilfelle der barn og samværsforelder ønsker mer samvær. Jeg ønsker med mitt forslag å begrense en slik treneringsmulighet til bare å gjelde tilfeller der samværsforelder er uegnet.

a)

Hvis du påstår at det er slik idag, sier du at samværsforeldre generelt sett er uegnet til omsorg fordi barn idag ikke har juridisk rett til like mye samvær med en oppegående samværsforelder.

b)

Hvis du mener det ikke er sånn sier du at loven idag fratar barn samvær med en oppegående samværsforelder ettersom barn ikke har en juridisk rett til like mye samvær med begge foreldrene.

Jeg vil ha en avklaring fra "fagfolk" og andre kommunalt/statlige ansatte og politikere om de vil praktisere tilfelle a) eller tilfelle b).

Endret 19. januar 2010 av Far til 2

[Gjest Gjest_P_*]

1: Jeg forstår ikke regnestykket ditt.

Du sier at 30% ikke ønsker mer samvær. Jeg kan ikke huske at det står det, men resultatet kan sikkert leses slik om 70% ønsker mer samvær. Det betyr at blandt de 30% så finner du fedre med daglig omsorg (5% ?) og sansynligvis fedre med delt omsorg (10% ?). Da gjennstår 15% dete er da fedre som:

a) Er fornøyd med den skjevdelingen som er

b) Fedre som ikke ønsker å ta ansvar og som dermed ikke er egnet til mer omsorg.

De resterende 70% ønsker mer samvær.

Fedrene bør naturligvis bli hørt og ivaretatt på lik linje med mors ønsker. Men en ting som er enda mer viktig er å ivareta barnas ønske om mer samvær. At myndighetene ikke har evner til ¨gjøre noe for disse barna er bare en stor tragedie. TITUSNER av barn ønsker mer samvær og myndighetene løfter ikke en finger. Tragisk, - og det viser den manglende evnen en del "fagfolk" og politikere har når det gjelder å ivareta andre enn seg selv og egne ønsker.

2:

Å antyde at statistikk ikke er informasjon som er gitt av en part (og dermed partisk slik du ordlegger deg) viser hvordan du vurderer egen påstand og andres påstand. Du definerer i realiteten all informasjon frea andre som partisk, mens din statistikk ikke er partisk (selv om informasjonen kansje komme fra de samme menneskene). Jeg synes med bakgrunn i dette at du bør revurdere din holdning til hva som er troverdig og ikke troverdig.

Jeg husker jeg var i samtale med noen komune ansatte ang. barna våre. Da jeg forsøkte å legge fram bevis for hva som hadde skjedd fikk jeg kjeft for at denne typen bevis ikke var ønskelig (og de kommuneansatte ville derfor ikke se på dette).

Da jeg spurte konkret hva slags bevis de ønsket fikk jeg bare til svar at det var mitt ansvar å skaffe egnet bevis. Ikke hva slags bevis som bar egnet.

Dette er måten enkelte argumenterer på, og jeg synes å se noe av det samme i i din argumentasjon. Å avvise annen dokumentasjon som uegnet, samtidig som egen "dokumentasjon" blir definert som relevant (selv om informasjonen kansje kommer fra de samme personene) viser noe av de holdningene som finne sder ute til andres argumentasjon.

3: Du mener at jeg har sagt:

(kopiert fra ditt innlegg)

La oss dele dette opp i 2 setninger (kan også sees samlet men jeg velgerv likevel å dele det).

a)

Jeg snakker om å gi barn rett til tile mye samvær med begge personene Ikke at de SKAL has like mye samvær, En rettighet er ikke et krav om at noe skal gjennomføres.

Eksempel: Jeg har vært bostedsforelder en stund, men det betyr ikke at jeg SKAL kreve bidrag. Bare at jeg har en juridisk rett til å kreve det om jeg ønsker det (jeg valgte å ikke kreve det).

I alt jeg sier/referer til tar jeg utgangspunkt i det jeg kaller "oppegående foreldre" (dette er et uttrykk som går igjen i mine innlegg). En forelder som ikke ønsker samvær regner jeg ikke som oppegående. Dette bekreftes også i innleggene mine hvor jeg gjentar at barn ikke skal påtvinges samvær med en forelder de ikke ønsker, eller en forelder som myndighetene mener ikke egner seg til omsorg.

Du har imidlertid rett i at det er de samme "fagfolkene" som jeg i utgangspunktet mener gjør en elendig jobb som skal definere denne forelderen. Men det betyr at "fagfolkene" må ta et standpunkt om denne forelderen er egnet eller ikke.

Idag er det slik at barn nektes samvær med en forelder som IKKE er definert som uegnet. Det mener jeg er et overgrep mot barna.

Den andre setningen du referer til sier:

b)

Det jeg forsøker å si i denne setningen er at barn ikke har juridisk rett til å kreve like mye samvær med begge foreldrene. Isteden er det omvendt ved at loven nekter barna samvær om barna ønsker dette, såfremt en av foreldrene ønsker å ha omsorgen alene.

Jeg forstår ikke at slik jeg har ordlagt meg er så vanskelig å forstå, men jeg skal forsøke å ordlegge meg anderledes neste gang.

4: Jeg synes så tydlig at du insinuere nettopp dette i pkt 4 hvor du fremstiller det som om jeg mener at barn SKAL ha samvær med uegnede foreldre eller foreldre som ikke ønsker samvær.

En lov om rett til samvær vil ikke gi uheldige konsekvenser om "fagfolkene" gjør jobben sin og sier at narkomane som ikke kan ivareta barn på en god måte ikke skal ha omsorg.

Det jeg gjør er å presse "fagfolkene" til å si hva de mener i hvert enkelt tilfelle.

Nå blir barn fratatt rett til samvær av lovverket i ethvert tilfelle der barn og samværsforelder ønsker mer samvær. Jeg ønsker med mitt forslag å begrense en slik treneringsmulighet til bare å gjelde tilfeller der samværsforelder er uegnet.

a)

Hvis du påstår at det er slik idag, sier du at samværsforeldre generelt sett er uegnet til omsorg fordi barn idag ikke har juridisk rett til like mye samvær med en oppegående samværsforelder.

b)

Hvis du mener det ikke er sånn sier du at loven idag fratar barn samvær med en oppegående samværsforelder ettersom barn ikke har en juridisk rett til like mye samvær med begge foreldrene.

Jeg vil ha en avklaring fra "fagfolk" og andre kommunalt/statlige ansatte og politikere om de vil praktisere tilfelle a) eller tilfelle b).

1:

Regnestykket mitt viser ikke annet enn at minst 54% prosent av foreldrene har samvær, og at det dermed ikke er sånn at "noen" ødelegger for barns samvær generelt. At "noen" ødelegger for "så mye samvær som fedre på et gitt tidspunkt ønsker" er selvsagt mulig.

2:

Jeg antyder absolutt at statistikk ikke er opplysninger gitt av en part. Den statistikken som er referert til i denne tråden er gitt av myndighetene. Part i bardefordelingssaker er mor og far.

Jeg har ikke ment noe som helst om hva som er troverdig, bare om hva som er partisk.

Dette er måten enkelte argumenterer på, og jeg synes å se noe av det samme i i din argumentasjon. Å avvise annen dokumentasjon som uegnet, samtidig som egen "dokumentasjon" blir definert som relevant (selv om informasjonen kansje kommer fra de samme personene) viser noe av de holdningene som finne sder ute til andres argumentasjon.

Dette er litt morsomt, faktisk. Fordi den statistikken som hittil er diskutert i denne tråden, kommer fra deg. Dvs, "Gjest Hanne" hadde en link i en annen tråd som jeg også har henvist til, hvis jeg ikke husker feil. Utover det har jeg kun henvist til lovteksten. Hvis det er hva du mener med "min" dokumentasjon, tror jeg kanskje du griper etter halmstrå nå.

3:

Igjen ser du ikke hva begrepet "rett til" betyr. Å gi barn rett til like mye samvær med begge sine foreldre betyr at barnet skal si nei takk dersom denne retten skal bortfalle. Dermed blir det i praksis slik at foreldre er tvunget til å ha samvær. Ser du ikke hva som ville skje feks med et 6 mnd barn? Barnet er fysisk ute av stand til å si nei takk, dermed MÅ foreldrene ha samvær, samma hva.

Din teori om at fagfolk skal i hvert enkelt tilfelle vurdere om foreldre er egnet til samvær, tilsidesetter den valgmuligheten iht samvær som finnes i dag. Det er radikalt, spesielt siden hele 83 prosent er fornøyd med fordelingen av den daglige omsorgen, og 71 prosent er fornøyd med samværsordningen. Dette ifølge undersøkelsen «Familieforandringer og konsekvenser for barn og ungdoms oppvekstvilkår» (Moxnes m.fl. 1996-2000). (som forøvrig er min første kildehenvisning utenom lovteksten.)

Du mener altså at vi skal overlate hele barnefordelingen til små barn og fagfolk du mener er korrupt, samt fjerne muligheten for at familiene selv velger hva som er hensiktsmessig for dem, til tross for at bare 17/29% av foreldrene er misfornøyd med dagens ordning?

Nei vent! Her kommer den klausulen om at foreldre skal diskvalifiseres fra samvær dersom de ikke ønsker samvær. Oppsummert vil du altså gi barnet "rett" til samvær, men kun hvis fedrene vil. Det er ikke en rettighet for barnet, det er en rettighet for fedre, og bare sånne fedre som deg. Fedre (eller mødre) som ønsker samvær, men ikke 50% av tiden, skal diskvalifiseres fra samvær overhodet, jfr ditt avsnill om "oppegående foreldre", definert til foreldre som ønsker 50% samvær.

I tillegg kommer at grunnlaget for dette forslaget ditt er at ungene er misfornøyd med dagens ordning, uten å komme med en eneste undersøkelse hvor barn faktisk er spurt! Mødrene er heller ikke spurt, altså bygger du hele din argumentasjon på fedrene. Hvor ble det av barnets beste?

Kjære vene som du har malt deg inn i et hjørne!

Angående ditt utsagn a og b som jeg skulle tvinges til å velge mellom: Dette er svada. Disse utsagnene bygger på nettopp de forutsetninger jeg er uenig i.

Hele dette forslaget om barns rett til like mye samvær med begge foreldre er luftslott, spunnet ut fra din situasjon, uten å ta hensyn til at det ikke passer for andre.

Med mindre du vil ta deg arbeidet med å formulere hele den lovteksten du mener skal til for å konstruere dette luftslottet ditt, tror jeg ikke du skal regne med å få svar fra disse fagfolkene og politikerene du etterlyser. Siden du nå har hintet om at jeg er en av dem minst fire ganger nå: Vil du vite så spør. Jeg svarer gjerne.

For mine egen del kan det godt være at jeg svarer enda en gang, men nå begynner det å røyne på tolmodighet og høflighet. Hvis du faktisk ikke ser den logiske bristen i forslaget ditt, selv etter at jeg har forklart den tre ganger nå, så har jeg antagelig ikke den skriveferdighet som skal til.