Hvorfor bor de fleste barna hos mor.?

[Gjest Gjest_P_*]

1: Det gjøres imidlertid INGEN !!! grep for å sikre flere barn samvær med far.

2: Men uansett hva en mener tror jeg de fleste vil være enig i at det er frorstålig at menn ikke tar mer iniativ til samvær når de møter mange av de hindringene jeg har referert til tidligere i denne tråden.

3: Jeg tror IKKE ! det vil bli bedre for barn om fedrene ble tilbudt samme mulighet til overgrep mht samvær som de mulighetene mor har nå. Det er MULIGHETEN til samværstrenering og de incentiver myndighetene deler ut for å gjennomføre samværstrenering som må fjernes. Samværstreneringen er i hovedsak ikke basert på kjønn men på mulighet.

På samme måte kan vi si at myndighetene legger opp til overgrep mot barn og fedre ved å gi mor juridisk rett til å benytte de verktøyene som myndighetene legger opp til at hun skal bruke.

Det samme gjelder fedre som på eget iniativ ikke vil følge de forventninger som finnes for at far skal stille opp. Hvis myndighetene ikke legger opp til noen forventninger ved å si at han ikke kan påregne samme mulighet til samvær/omsorg som mor, så vil han heller ikke stille opp.

4: Jeg er uenig i denne påstanden. Jeg trodde på denne personen som myndighetene kalte mekler og som skulle bli vår rådgiver mht å finne en løsning.

Jeg bet om forståelse for at jeg kuttet i sitatet av deg. Jeg vil kommentere disse fire punktene som står igjen.

1: Jo, det gjøres mange grep for å sikre barn samvær med far. Helt fra begrepet samvær ble innført i 1969 og fram til det forslaget som nå ligger inne til økning i "normalt samvær" har adgangen til, og oppmuntringen til, samvær med far stadig økt. Det har ikke blitt foreslått eller gjennomført en eneste endring som har vært tenkt til, eller resultert i, å minke fars samvær.

2: At menn opplever hindringer kan gi en viss forståelse, ja. Men det gir ingen forståelse for at menn både lar være å ta initiativ til mer samvær og klager over at de har for lite samvær. Vi forventer mer enn det av voksne menn.

3: Jeg er uenig i begge forutsetningene du legger til grunn. Myndighetene oppmuntrer ikke til sabotering av samvær, tvert imot er det sanksjonsmuligheter hvis sånt foregår.

Jeg mener også at det absolutt legges en forventning til at far skal ha samvær, iom begrepet "vanlig samvær" i barneloven, og det at formålet med tvungen mekling er å komme fram til en avtale om samvær.

Hvis man skulle gå lenger i å oppmuntre til samvær, måtte det bety å tvinge menn til samvær de ikke ønsker. Jeg kan vanskelig se at det kan gagne barna.

4: Jeg mener i likhet med gjesten du siterer at fedre selv burde sette seg inn i regelverket, slik at de vet hva de har rett og plikt til. Da vet de også at de har rett til å forlange en annen megler hvis de mener megleren ikke ivaretar barnets beste.

Jeg håper du ser at en enkel ting som å lese lovene før man kommer til megling, er en like effektiv måte å løse problemet på som å forlange lovendring. Lovendring hjelper tross alt ikke hvis problemet er partiske meglere, fagfolk og dommere, og den loven vi har er kjønnsnøytral og gir meget vidt spillerom for en avtale som passer alle parter.

I denne tråden har du til nå skyldt på mødrene, psykologien, lovverket, politikerene, meglerne, osv. Er det ikke på tide at fedre går ut av offerrollen og ser at de selv må ta ansvar? Ansvar for å tilrettelegge hverdagen sin slik at de kan ha barna, ansvar for å sette seg inn i reglene, og ikke minst ansvar for barnas beste.

Utenfor tema for tråden vil jeg minne om at det er lurt å tenke på hvor mye man skriver om privatlivet sitt på et slikt nettsted. Alle kan lese dette, og du har nå gjort det veldig lett å identifisere deg, og dermed også barna dine.

[Far til 2]

Jeg bet om forståelse for at jeg kuttet i sitatet av deg. Jeg vil kommentere disse fire punktene som står igjen.

1: Jo, det gjøres mange grep for å sikre barn samvær med far. Helt fra begrepet samvær ble innført i 1969 og fram til det forslaget som nå ligger inne til økning i "normalt samvær" har adgangen til, og oppmuntringen til, samvær med far stadig økt. Det har ikke blitt foreslått eller gjennomført en eneste endring som har vært tenkt til, eller resultert i, å minke fars samvær.

Du får ha meg unnskyldt, men jeg føler meg litt provosert at disse påstandene.

At det ikke er gjennomført noe som har vært tiltenkt å redusere fars samvær er ikke engang et minimum av hva vi bør forvente. Men det er foreslåt (av Raundalen).

Om jeg ikke husker feil er det 8000 barn som ikke har samvær med far minst 1 gang/uke. ÅTTE TUSEN !!! Om vi skal øke dette tallet slik at enda fler barn mister relasjonene til far blir det anarki. De siste årene er det vel bare Raundalen av de mest kjente rådgiverene som har anbefalt redusert samvær med far. Men dette synes jeg er alvorlig nok så lenge han benyttes av forskjellige regjeringer som mentor for hva lovverket skal aksepter av samværstrenering.

2: At menn opplever hindringer kan gi en viss forståelse, ja. Men det gir ingen forståelse for at menn både lar være å ta initiativ til mer samvær og klager over at de har for lite samvær. Vi forventer mer enn det av voksne menn.

Om dette gjøres fra de samme mennene har jeg forståelde for din skepsis. Men vi må huske at myndighetene i mange år har lagt føringer for at barn og far ikke skal kunne kreve samvær om mor ikke ønsker dette.

Mange menn ser bare hva som skjer rundt dem med venner, naboer, familie, etc og henger seg på hylekoret. Menn har rett og slett mistet troen på et system som systematisk fratar dem og barna muligheter til samvær.

3: Jeg er uenig i begge forutsetningene du legger til grunn. Myndighetene oppmuntrer ikke til sabotering av samvær, tvert imot er det sanksjonsmuligheter hvis sånt foregår.

Jeg mener også at det absolutt legges en forventning til at far skal ha samvær, iom begrepet "vanlig samvær" i barneloven, og det at formålet med tvungen mekling er å komme fram til en avtale om samvær.

Hvis man skulle gå lenger i å oppmuntre til samvær, måtte det bety å tvinge menn til samvær de ikke ønsker. Jeg kan vanskelig se at det kan gagne barna.

Fortell meg hvor ofte slike sanksjonsmuligheter benyttes.

Så du en programserie for noen år siden som jeg tror het "Rikets tilstand". Uansett var det der ett av programmene som het f"Far på mors måte". I dette programmet kom det bla.a frem et eksempel på en far som i flere pår hadde forsøkt å få samvær med sine barn, men moren nektet. Faren hadde fått medhoød i alle mulig rettsinnstanser og mor fikk dagsbøter (som trygdekontoret betalte for henne fordi mor ikke hadde råd, om jeg husker rett). Til slutt havnet saken i høyesterett. Der ble det avklart at mor hadde trenert samvær i mange åt og at far var en fullt ut oppegående mann. Men fordi mor hadde trenert samværet i så mange år mente "fagfolkene" at det ikke var tilrådelig å forlange at barna fikk samvær med far (fordi de ikke lenger kjente han).

Dette er de norske sanksjonene som benyttes ved samværstrenering.

For noen år siden hadde også TV2 ? noen innlegg med video som bl.a. omhandlet dette med samværstrenering. Det var hjerteskjærende sener og TV2 ? ble sterkt kritisert for at dette ble vist. Når myndighetene ikke kan bli offentlig informert om hva som skjer er det vanskelig å får dem til å reagere. Skjult informasjon (dvs lukkede visninger) har ingen innvirkning ettersom reaksjonene kun er et uttrykk for markedsføring for politikerene. Egentlig gir de f... i de barna som utsettes. Men i det øyeblikk dett vises for almenheten MÅ politikerene reagere. Lukkede visninger er derfor det samme som å ikke vise noe som helst.

Naturligvis skal ingen tvinges til samvær. Det er et like stort overgrep som å trenere samværet. Men om UTGANGSPUNKTET ved samlivsbrudd hadde vært likeverd og gitt barna muligheter de ikke har med dagens løsning, så synes jeg vi bør tilby barna dette. Fortsatt er det mange som vil velge en skjevdeling av omsorgen på tross av at felles omsorg blir det nye utgangspunktet, men det vil i det minste gi helt andre signaler til mødre og fedre mht barnas rett til samvær.

4: Jeg mener i likhet med gjesten du siterer at fedre selv burde sette seg inn i regelverket, slik at de vet hva de har rett og plikt til. Da vet de også at de har rett til å forlange en annen megler hvis de mener megleren ikke ivaretar barnets beste.

Jeg håper du ser at en enkel ting som å lese lovene før man kommer til megling, er en like effektiv måte å løse problemet på som å forlange lovendring. Lovendring hjelper tross alt ikke hvis problemet er partiske meglere, fagfolk og dommere, og den loven vi har er kjønnsnøytral og gir meget vidt spillerom for en avtale som passer alle parter.

Problemet er IKKE partiske dommere slik jeg ser det. Problemet er fagfolk/rådgivere i klasse med Raundalen.

Denne gruppen "fagfolk" foreleser bl.a. for sosionomer og psykologer, og legger derfor sterke føringer for hva meklere mener.

Denne gruppen "fagfolk" er også sentrale som rådgivere for politikerene.

Gruppen er også viktig som rådgiver i rettsaker sammen med sine egne elever som de har forelest for. Det enkelte vil kalle "kameraderi" for å sikre at den harde kjernen får disse godt betalte ekstrajobbene er gjerne basert på at de ikke motsier hverandre i tilfelle en sak ankes.. Dommer standen stod frem på TV for ca 2 år siden og bekreftet at de som oftest dømmer ihht "Fagfolkene".

Dette betyr at i realiteten er det disse fagfolkene som legger føringer for hvordan loven skal se ut. De samme folkene er senere sentrale i domsavsigelser, og noen vil påstå at de dermed kan fungere både som aktor (f.eks. gjennom barnevernet), lovgiver (gjennom rollen som rådgiver for politikerene og til slutt dommer (ettersom dommerene som kjent dømmer ihht "fagfolkenes" ønsker.

En maktkonsentrasjon av dette slaget er rett og slett en trussel mot rettsikkerheten. Pr idag er ingenting gjort med dette fordi det kun går ut over barn og fedre, men hadde det gått ut over andre grupper tror jeg politikerene hadde intervenert, om ikke annet for å markedsføre seg selv og eget parti.

[Gjest Gjest_P_*]

1: Du får ha meg unnskyldt, men jeg føler meg litt provosert at disse påstandene.

At det ikke er gjennomført noe som har vært tiltenkt å redusere fars samvær er ikke engang et minimum av hva vi bør forvente. Men det er foreslåt (av Raundalen).

Om jeg ikke husker feil er det 8000 barn som ikke har samvær med far minst 1 gang/uke. ÅTTE TUSEN !!! Om vi skal øke dette tallet slik at enda fler barn mister relasjonene til far blir det anarki. De siste årene er det vel bare Raundalen av de mest kjente rådgiverene som har anbefalt redusert samvær med far. Men dette synes jeg er alvorlig nok så lenge han benyttes av forskjellige regjeringer som mentor for hva lovverket skal aksepter av samværstrenering.

2:Om dette gjøres fra de samme mennene har jeg forståelde for din skepsis. Men vi må huske at myndighetene i mange år har lagt føringer for at barn og far ikke skal kunne kreve samvær om mor ikke ønsker dette.

Mange menn ser bare hva som skjer rundt dem med venner, naboer, familie, etc og henger seg på hylekoret. Menn har rett og slett mistet troen på et system som systematisk fratar dem og barna muligheter til samvær.

3: Fortell meg hvor ofte slike sanksjonsmuligheter benyttes.

Så du en programserie for noen år siden som jeg tror het "Rikets tilstand". Uansett var det der ett av programmene som het f"Far på mors måte". I dette programmet kom det bla.a frem et eksempel på en far som i flere pår hadde forsøkt å få samvær med sine barn, men moren nektet. Faren hadde fått medhoød i alle mulig rettsinnstanser og mor fikk dagsbøter (som trygdekontoret betalte for henne fordi mor ikke hadde råd, om jeg husker rett). Til slutt havnet saken i høyesterett. Der ble det avklart at mor hadde trenert samvær i mange åt og at far var en fullt ut oppegående mann. Men fordi mor hadde trenert samværet i så mange år mente "fagfolkene" at det ikke var tilrådelig å forlange at barna fikk samvær med far (fordi de ikke lenger kjente han).

Dette er de norske sanksjonene som benyttes ved samværstrenering.

For noen år siden hadde også TV2 ? noen innlegg med video som bl.a. omhandlet dette med samværstrenering. Det var hjerteskjærende sener og TV2 ? ble sterkt kritisert for at dette ble vist. Når myndighetene ikke kan bli offentlig informert om hva som skjer er det vanskelig å får dem til å reagere. Skjult informasjon (dvs lukkede visninger) har ingen innvirkning ettersom reaksjonene kun er et uttrykk for markedsføring for politikerene. Egentlig gir de f... i de barna som utsettes. Men i det øyeblikk dett vises for almenheten MÅ politikerene reagere. Lukkede visninger er derfor det samme som å ikke vise noe som helst.

Naturligvis skal ingen tvinges til samvær. Det er et like stort overgrep som å trenere samværet. Men om UTGANGSPUNKTET ved samlivsbrudd hadde vært likeverd og gitt barna muligheter de ikke har med dagens løsning, så synes jeg vi bør tilby barna dette. Fortsatt er det mange som vil velge en skjevdeling av omsorgen på tross av at felles omsorg blir det nye utgangspunktet, men det vil i det minste gi helt andre signaler til mødre og fedre mht barnas rett til samvær.

4: Problemet er IKKE partiske dommere slik jeg ser det. Problemet er fagfolk/rådgivere i klasse med Raundalen.

Denne gruppen "fagfolk" foreleser bl.a. for sosionomer og psykologer, og legger derfor sterke føringer for hva meklere mener.

Denne gruppen "fagfolk" er også sentrale som rådgivere for politikerene.

Gruppen er også viktig som rådgiver i rettsaker sammen med sine egne elever som de har forelest for. Det enkelte vil kalle "kameraderi" for å sikre at den harde kjernen får disse godt betalte ekstrajobbene er gjerne basert på at de ikke motsier hverandre i tilfelle en sak ankes.. Dommer standen stod frem på TV for ca 2 år siden og bekreftet at de som oftest dømmer ihht "Fagfolkene".

Dette betyr at i realiteten er det disse fagfolkene som legger føringer for hvordan loven skal se ut. De samme folkene er senere sentrale i domsavsigelser, og noen vil påstå at de dermed kan fungere både som aktor (f.eks. gjennom barnevernet), lovgiver (gjennom rollen som rådgiver for politikerene og til slutt dommer (ettersom dommerene som kjent dømmer ihht "fagfolkenes" ønsker.

En maktkonsentrasjon av dette slaget er rett og slett en trussel mot rettsikkerheten. Pr idag er ingenting gjort med dette fordi det kun går ut over barn og fedre, men hadde det gått ut over andre grupper tror jeg politikerene hadde intervenert, om ikke annet for å markedsføre seg selv og eget parti.

1: Nå er altså alle endringer av loven, og praksisen, i retning av at samvær økes. Hver eneste gang.

Imidlertid skrev du at ingen grep gjøres for å øke fars samvær med barn. Liketil med store bokstaver og tre utropstegn. Det var det utsagnet jeg svarte på.

2: Feil. Myndighetene har siden 1969 lagt føringer for at fedre skal ha samvær med sine barn.

Jeg har ikke sympati for at folk henger seg på hylekoret, som du sier, ut fra rykter og sladder. Minimum må være at de setter seg inn i fakta. Det gjelder også menn.

3: Nei, jeg har ikke sett dette på TV. Det jeg svarte på var dette:

Det er MULIGHETEN til samværstrenering og de incentiver myndighetene deler ut for å gjennomføre samværstrenering som må fjernes. Samværstreneringen er i hovedsak ikke basert på kjønn men på mulighet.

På samme måte kan vi si at myndighetene legger opp til overgrep mot barn og fedre ved å gi mor juridisk rett til å benytte de verktøyene som myndighetene legger opp til at hun skal bruke.

Og jeg har altså vist at myndighetene ikke legger opp til, eller gir verktøy til, samværsabotasje. Tvert imot.

4: Denne personen som du mener er problemet, kan ikke ha den gjennomslagskraften du tillegger ham, iom at hver eneste endring som er gjort i regelverket har vært i retning mer samvær.

En annen ting er at i selve begrepet fagfolk ligger at du og jeg ikke kan diktere hva de skal mene om en gitt problemstilling. Det ville også være svært oppsiktsvekkende om dommere IKKE oftest dømte iht fagfolk.

Dersom du mener at hele fagområdet barnepsykologi/sosiologi er korrupt og ute etter å ødelegge for fedre og barn, er jeg redd jeg ikke følger deg lenger.

[Gjest bare bea]

De fleste barn bor hos sine mødre fordi fedrene er noen porno og analfikserte pedofile (ja faktisk, alle menn er i stand til å forgripe seg på barn), i tillegg til at de ikke har en velfungerende hjerne, og de mangler empati i hjertet sitt.

[Gjest Gjest_gjest_*]

De fleste barn bor hos sine mødre fordi fedrene er noen porno og analfikserte pedofile (ja faktisk, alle menn er i stand til å forgripe seg på barn), i tillegg til at de ikke har en velfungerende hjerne, og de mangler empati i hjertet sitt.

Dette må jo være denne trådens mest intelligente innlegg. Forundrer meg stadig over hvordan enkelte damer evner å bli så intelligente..! Les.: Stokk dum...

[Far til 2]

1: Nå er altså alle endringer av loven, og praksisen, i retning av at samvær økes. Hver eneste gang.

Imidlertid skrev du at ingen grep gjøres for å øke fars samvær med barn. Liketil med store bokstaver og tre utropstegn. Det var det utsagnet jeg svarte på.

1 S:

Mulig du har svart på det men at jeg ikke la merke til det.

Uansett er det skremmende at en av de rådgiverene som står sterkest hos politikerene (Raundalen) faktisk går ut med en anbefalling om begrenset samvær mellom barn og fedre de 5 første årene. Alle vet at dette er en veldig viktig tid for å bygge relasjoner mellom barn og foreldre. Å gå inn for en begrenset relasonsbygging i disse årene kan være katastrofalt for mange barn og fedre.

2: Feil. Myndighetene har siden 1969 lagt føringer for at fedre skal ha samvær med sine barn.

Jeg har ikke sympati for at folk henger seg på hylekoret, som du sier, ut fra rykter og sladder. Minimum må være at de setter seg inn i fakta. Det gjelder også menn.

2 S:

Feil. I denne saken står vi tydligvis steilt mot hverandre.

Hva mener du egentlig med at myndighetene har lagt føringer ? En av de mest sentrale personen i myndighetenes faglige rådgivningsgruppe har de siste årene vært Raundalen. Og det er ingen tvil om at Raundalen har gått høyt ut på banen med budskapet om at barn ikke bør ha så mye tid med far de første 5 årene.

Hjermann gikk samtidig (dagen etter) ut i pressen og støttet Raundalens innspill, men valgte samtidig å begrense sin påstander mht samvær mellom barn og fedre noe mer enn den ekstreme påstanden til Raundalen. OG det er også viktig å ta med at Raundalen ikke gikk ut etterpå med påstand om feilsitering eller misforståelse. Raundalen mente tydligvis det pressen mente han hadde sagt.

Da ny barnelov ble evaluert valgte politikere å kanselere en mulighet for at barn skulle ha rett til like mye samvær med begge foreldrene, såfremt en av foreldrene ønsket omsorgen alene. Og slike foreldre finnes dessverre. Dette betyr at politikerene setter seg til doms over alle barn i Norge som opplever samlivsbrudd. Myndighetene i Norge nekter alle barn i Norge en mulighet til mer samvær (ref felles omsorg). Og dette gjør myndighetene uten å ha noe som helst kunnskap til "Hans og Grete" eller Kari og Ola Nordmann. Det eneste myndighetene vet er at om flertallet inkludert barna, ønsker felles omsorg, så må barn og foreldre nektes en slik mulighet uten å vurdere barnas ønsker og foreldrenes evner.

3: Nei, jeg har ikke sett dette på TV. Det jeg svarte på var dette:

Og jeg har altså vist at myndighetene ikke legger opp til, eller gir verktøy til, samværsabotasje. Tvert imot.

3 S:

Hvis myndighetene (i dette tilfellet "fagfolkene" og domstolene) velger å nekte samvær mellom barn og far fordi mor har brudt loven så mange ganger, - ja da legger de samme myndighetene opp til at om en benytter verktøy som samværssabotasje ofte nok så skal samværssabotasje bli den endelige løsningen.

Og dette ble altså resultatet fordi "fagfolkene" mente det var det beste.

Dette mener jeg er et klart bevis på at myndigheter og "fagpersoner" akspterer samværssabotasje ved å gi bostedsforelder (i dette tilfellet) mulighet til å ta fra barn en oppegående samværsforelder.

Jeg har god kjennskap til en sak der far forsøkte å anmelde samværstrenering til politiet fordi mor hadde stukket av med barna i forhold til samværsavtalen. Problemet var at dette var en sak som ikke kunne anmeldes fordi myndighetene/loven ikke ser på dette som "ulovlig". Denne faren viste hvor barna befant seg og ba politiet stille opp nede i veien der barna var fordi faren ønsket å hente barna (barna fikk ringe èn tlf til faren, og de ba han da om å hente dem). Faren fikk da beskjed av politiet at om faren hentet dem ville det være frihetsberøvelse. Det var altså frihestberøvelse å hente barna (barna ønsket å bli hentet) samtidig som samværsavtalen bekreftet at barna skulle være hos far. Far måtte i dette tilfellet la mor ha barna.

Hvordan i all verden mener du dette styrker barn of fedres sak mht å få samvær ?

Jeg kan ikke begripe at du mener disse eksemplene tilsier at myndighetene forsøker å sikre barn og fedre noe som helst. Far kan ikke engang anmelde et lovbrudd til politiet fordi det ikke er ulovlig.

Lovverket aksepterer disse overgrepen. "Fagfolkene" (som kommer med råd til politikerene) aksepterer det. Barn aksepterer det (fordi de ikke har noe valg). De fleste mødre aksepterer det. Fedre har ingen valg og må akseptere det. Politiet må akseptere det fordi barna og fedrene ikke blir ivaretatt i lovverket.

Jeg bruker beskrivelsen mor og far i serningene ovenfor fordi det som oftest er mor som får gjennom sitt krav om eneomsorg. Barn og fars ønskerc er som kjent av mindre verdi.

4: Denne personen som du mener er problemet, kan ikke ha den gjennomslagskraften du tillegger ham, iom at hver eneste endring som er gjort i regelverket har vært i retning mer samvær.

4 S:

Mulig du har rett. Men jeg synes det blir helt feil at en samværsforelder må være barnepedagog/psykolog eller advokat for å bli hørt når overgrepene skjer med jevne mellomrom.

En annen ting er at i selve begrepet fagfolk ligger at du og jeg ikke kan diktere hva de skal mene om en gitt problemstilling. Det ville også være svært oppsiktsvekkende om dommere IKKE oftest dømte iht fagfolk.

Dersom du mener at hele fagområdet barnepsykologi/sosiologi er korrupt og ute etter å ødelegge for fedre og barn, er jeg redd jeg ikke følger deg lenger.

Nei her tar du feil. Det er heldigvis ikke hele fagområdet barnepsykologi/sosiologi som feiler eller er korrupt. Det er bare de mest sentrale personene som myndighetene støtter seg til som har et problem.

Flere oppegående psykologer/pedagoger jeg har snakket med er fullt ut oppegående. Felles for disse oppegående fagfolkene er at de er i stand til å tenke selv og har ikke latt seg hjernevaske av andre ledende (i myndighetenes øyne) "fagfolk". Selv overtok jeg omsorgen fordi fagfolk slo alarm og disse personene har støttet meg (og indirekte kritisert dagens system) i tiden etterpå.

Jeg har også en barnepsykolog som var i omgangskretsen i tiden før bruddet. Denne flotte damen ble igjen en del av omgangskretsen min rett etter bruddet (hun var ikke klar over min sak før rett før jeg overtok omsorgen), og hun ble også sjokkert over hvilket hindringer barna og jeg møtte på veien. Hun har vært en god støtte selv om vi også kan være uenig mht enkelte detaljer. Men som alle andre fagfolk som ser galskapen i det vi har opplevd, så er fagfolkene veldig forsiktig med å kritisere andre "fagfolk". De bekrefter at ting burde vært håndtert anderledes, men de vil ikke bruke ord som overgrep selv om barna gråtende ringer og ber meg hente dem.

Endret 18. januar 2010 av Far til 2

[Gjest Gjest]

Jeg er skillsmissebarn. Jeg er nå 16 år og det kunne aldri i livet fallt meg inn å bo fast hos mamma. Jeg bor bare hos pappa, men har kontakt med mamma. Søstrene mine bor annenhver uke hos mamma og annenhver uke hos pappa.

I alle fall her så er det slik at alle jeg kjenner som har skillte foreldre bor annenhver uke med foreldrene. Eller hos far, som også er et tilfelle av en kompis av meg. Så den statestikken stemmer i alle fall ikke her i denne bygda..

Men hvorfor det er slik det er vel ikke noen som kan gi en fasit på, er det det da? Eneste jeg kan si er at jeg aldri kunne bodd hos mamma.

[Far til 2]

Jeg er skillsmissebarn. Jeg er nå 16 år og det kunne aldri i livet fallt meg inn å bo fast hos mamma. Jeg bor bare hos pappa, men har kontakt med mamma. Søstrene mine bor annenhver uke hos mamma og annenhver uke hos pappa.

I alle fall her så er det slik at alle jeg kjenner som har skillte foreldre bor annenhver uke med foreldrene. Eller hos far, som også er et tilfelle av en kompis av meg. Så den statestikken stemmer i alle fall ikke her i denne bygda..

Men hvorfor det er slik det er vel ikke noen som kan gi en fasit på, er det det da? Eneste jeg kan si er at jeg aldri kunne bodd hos mamma.

At du har fått gjennom viljen din er jeg glad for på dine vegne. Det gjelder også alle andre som er fornøyd med sin løsning.

Men årsaken til at du kansje fikk gjennom ditt ønske var enten at du var så gammel at foreldrene måtte ta hensyn til deg eller at foreldrene valgte å ta hensyn til deg uansett hva du ønsket. Du skal vite at dette er ikke vanlig.

Men du har rett i at stadig flere velger f.eks annenhver uke. Dette skjer der vi bor også og jeg tror mer enn 50% av barn og foreldre i vårt nærområde har valgt dette de siste 2-3 årene.

Men dette er indirekte noe myndighetene motarbeider ved at de aksepterer at mindretallet (f.eks. bare mor) kan nekte deg en slik løsning. Grunnen til dette er at "fagfolkene" mener at uenighet skal premieres ved å la den forelderen som alene krever omsorg få en slik mulighet om foreldrene forøvrig er egnet og på tross av barnets ønsker.

Samtidig skal du være oppmerksom på at din mor har akseptert en løsning som kan være vanskelig for mange mødre. Hun kan trenge litt ros for det valget hun har gjort ettersom det er deg og dine ønsker som har vært sentrale. Neste gang du treffer henne kan du i det minste gi henne et klapp på skulderen og et "takk" for at hun aksepterte dine ønsker og prioriterte deg på denne måte.

[Ellevill]

Nå begynner denne tråden virkelig bare å bli oppgulp på oppgulp....

Utgangspunktet for diskusjonen er greit nok og interessant, men for hver slik diskusjon jeg leser her på KG beveger jeg meg lenger og lenger bort fra mitt utgangspunkt som var et "barns beste"-fokus med stor empati for fedre som ikke blir hørt, til nå å fnyse av hele greia, for jeg blir så inderlig lei den evige malinga på det samme gamle.

I ualminnelige tider har det vært en selvfølge at mødre stiller opp for barna sine, og fedre får skryt hvis de gjør det samme. Det skal understrekes at jeg kjenner masse flotte fedre, masse! Og jeg kjenner masse fedre som ikke tar hensyn til egne barn! De prioriterer bort barn for jobb og for nye kjærester, eller rett og slett fordi det er mest behagelig. slik. Du leser statistikker som fanden leser bibelen, far til 2, noe flere på KG har forsøkt å forklare deg.

Og: Jeg får inntrykk av i denne tråden at barn og fedre skal ha samvær uansett for det er fedres rett. For eksempel blir det nevnt en mann som (frivillig) ikke hadde kontakt med sitt barn, ny samboier krevde han tok opp kontakt igjen, noe han gjorde og de har nå god kontakt. Ja, flott historie. Men det krever jaggu et støtteapparat (her: den nye samboeren). Barn skal ikke presses på uintresserte fedre sånn helt uten videre.

-----

Og som vanlig i slike tråder kan man fort blitt beskyldt for både det ene og det andre. Så jeg kan først som sist si at , nei, jeg føler meg ikke truffet. Min eks (barnas far) og jeg bor i samme nabolag, og det skal vi gjøre til ungene er ute av redet. Vi samarbeider bra. Vi har 50/50, og noe annet har aldri vært vurdert. Jeg har sagt til barna at hvis de synes dette blir slitsomt, må de fortelle oss det, og vi da kanskje kan tilpasse løsninger for dem. Dette innebærer at jeg kan riskere å ende opp med kun samvær, noe jeg respekterer.

[Far til 2]

...

Og: Jeg får inntrykk av i denne tråden at barn og fedre skal ha samvær uansett for det er fedres rett. For eksempel blir det nevnt en mann som (frivillig) ikke hadde kontakt med sitt barn, ny samboier krevde han tok opp kontakt igjen, noe han gjorde og de har nå god kontakt. Ja, flott historie. Men det krever jaggu et støtteapparat (her: den nye samboeren). Barn skal ikke presses på uintresserte fedre sånn helt uten videre.

Jeg forstår rett og slett ikke hvor du får informasjonen du bruker fra. Jeg har ALDRI sagt at barn skal presses til samvær med uintereserte fedre. I saken jeg refererte til hadde far og barns sklidd fra hverandre (årsaken til dette vet jeg ikke). Fars nye samboer presset FAR! til å kontakte barnet (gjennom barnets mor). På den måten opprettet barn og far ny konrakt og de har idag mye kontakt (antagelig mer enn mange andre barn/fedre).

Jeg kan ikke si hvorfor denne faren ikke ble valgt som bostedsforelder i utgangspunktet (far var både empatisk og hadde vist flotte egenskaper mht å ivareta andre myke verdier). Men saken viser at forholdet mellom barn og far kan reparerers selv om samværet ikke ridligere har vært gjennomført.

Alt dette er imidlertid utenfor det titelen på denne tråden spør om.

Og som vanlig i slike tråder kan man fort blitt beskyldt for både det ene og det andre. Så jeg kan først som sist si at , nei, jeg føler meg ikke truffet. Min eks (barnas far) og jeg bor i samme nabolag, og det skal vi gjøre til ungene er ute av redet. Vi samarbeider bra. Vi har 50/50, og noe annet har aldri vært vurdert. Jeg har sagt til barna at hvis de synes dette blir slitsomt, må de fortelle oss det, og vi da kanskje kan tilpasse løsninger for dem. Dette innebærer at jeg kan riskere å ende opp med kun samvær, noe jeg respekterer.

Alt dette synes jeg er flott ettersom jeg har eksakt samme mening selv. Men dette betyr ikke at det ikke er vanskelig for mange barn å få samvær med sin far ettersom myndighetene velger en praksis som ikke oppfordrer til samvær.

Du og din ex valgte helt sikkert løsningen uten å ta imot råd eller vurdere andre omsorgsløsninger enn det dere valgte.

Du som mor har ant også innsett at du i teorien kunne har terminert mye av samværet mellom barn og far om du hadde valgt å ikke samarbeide mht den løsningen dere valgte. Far ville imidlertid hatt større problemer med å forhindre samvær ettersom hans mulighet til daglig omsorg i realiteten er mindre. Slik sett er det du som mor som med denne løsningen har gitt fra deg en mulighet til å straffe barn og far i en fase der du og far har vært langt unna "bestevenner".

Myndighetene vil imidlertid ikke forstå at foreldrene i denne vanskelige oppbruddsfasen ikke klarer å samarbeide til barnets beste. VELDIG MANGE foreldre burde fått mer hjelp til å komme frem til en løsning som både ivaretar barnas ønske og som senker konfliktnivået på sikt. Men ettersom dette ikke er sammenfallende med enkelte "fagfolks" ønsker blir det isteden valgt en løsning der barn gråter seg i søvn og der konfliktene mellom mor og far er på størrelse med en passe stor atombombe.

Min erfaring er at myndighetene ikke gjør noen ting for å senke konfliktnivået. Isteden forsøker enkelte "fagfolk" å øke konfliktnivået til et nivå som går utenpå enhver fornuft. Dette bekreftes av egen erafaring, men også utifra det faktum at myndighetene prioriterer mindretallet av de involverte i lovverket.

Til og med enkelte advokater benytter konfliktene for å vinne sine saker. En mor jeg kjenner fikk beskjed av sin advokat at hun skulle provosere tidligere samboer så mye at han til slutt klappet til hennes. På den måten var hun sikker på å vinne. Moren ville imidlertid ikke gjøre dette, noe som medførte at advokaten "plutselig ikke hadde tid til å ta saken".

At "fagfolk" som psykologer/sosionomer oppforder til konflikt for å få gjennom en rask, men smertefull løsning på lengre sikt, er basert på at det er dette myndighetene oppfordrer til med dagens lovverk.

Du og din ex har valgt en smartere løsning, men dette er på tross av myndighetene og ikke pga myndighetene.

[Gjest Gjest_P_*]

1 S:

Mulig du har svart på det men at jeg ikke la merke til det.

Uansett er det skremmende at en av de rådgiverene som står sterkest hos politikerene (Raundalen) faktisk går ut med en anbefalling om begrenset samvær mellom barn og fedre de 5 første årene. Alle vet at dette er en veldig viktig tid for å bygge relasjoner mellom barn og foreldre. Å gå inn for en begrenset relasonsbygging i disse årene kan være katastrofalt for mange barn og fedre.

2 S:

Feil. I denne saken står vi tydligvis steilt mot hverandre.

Hva mener du egentlig med at myndighetene har lagt føringer ? En av de mest sentrale personen i myndighetenes faglige rådgivningsgruppe har de siste årene vært Raundalen. Og det er ingen tvil om at Raundalen har gått høyt ut på banen med budskapet om at barn ikke bør ha så mye tid med far de første 5 årene.

Hjermann gikk samtidig (dagen etter) ut i pressen og støttet Raundalens innspill, men valgte samtidig å begrense sin påstander mht samvær mellom barn og fedre noe mer enn den ekstreme påstanden til Raundalen. OG det er også viktig å ta med at Raundalen ikke gikk ut etterpå med påstand om feilsitering eller misforståelse. Raundalen mente tydligvis det pressen mente han hadde sagt.

Da ny barnelov ble evaluert valgte politikere å kanselere en mulighet for at barn skulle ha rett til like mye samvær med begge foreldrene, såfremt en av foreldrene ønsket omsorgen alene. Og slike foreldre finnes dessverre. Dette betyr at politikerene setter seg til doms over alle barn i Norge som opplever samlivsbrudd. Myndighetene i Norge nekter alle barn i Norge en mulighet til mer samvær (ref felles omsorg). Og dette gjør myndighetene uten å ha noe som helst kunnskap til "Hans og Grete" eller Kari og Ola Nordmann. Det eneste myndighetene vet er at om flertallet inkludert barna, ønsker felles omsorg, så må barn og foreldre nektes en slik mulighet uten å vurdere barnas ønsker og foreldrenes evner.

3 S:

Hvis myndighetene (i dette tilfellet "fagfolkene" og domstolene) velger å nekte samvær mellom barn og far fordi mor har brudt loven så mange ganger, - ja da legger de samme myndighetene opp til at om en benytter verktøy som samværssabotasje ofte nok så skal samværssabotasje bli den endelige løsningen.

Og dette ble altså resultatet fordi "fagfolkene" mente det var det beste.

Dette mener jeg er et klart bevis på at myndigheter og "fagpersoner" akspterer samværssabotasje ved å gi bostedsforelder (i dette tilfellet) mulighet til å ta fra barn en oppegående samværsforelder.

Jeg har god kjennskap til en sak der far forsøkte å anmelde samværstrenering til politiet fordi mor hadde stukket av med barna i forhold til samværsavtalen. Problemet var at dette var en sak som ikke kunne anmeldes fordi myndighetene/loven ikke ser på dette som "ulovlig". Denne faren viste hvor barna befant seg og ba politiet stille opp nede i veien der barna var fordi faren ønsket å hente barna (barna fikk ringe èn tlf til faren, og de ba han da om å hente dem). Faren fikk da beskjed av politiet at om faren hentet dem ville det være frihetsberøvelse. Det var altså frihestberøvelse å hente barna (barna ønsket å bli hentet) samtidig som samværsavtalen bekreftet at barna skulle være hos far. Far måtte i dette tilfellet la mor ha barna.

Hvordan i all verden mener du dette styrker barn of fedres sak mht å få samvær ?

Jeg kan ikke begripe at du mener disse eksemplene tilsier at myndighetene forsøker å sikre barn og fedre noe som helst. Far kan ikke engang anmelde et lovbrudd til politiet fordi det ikke er ulovlig.

Lovverket aksepterer disse overgrepen. "Fagfolkene" (som kommer med råd til politikerene) aksepterer det. Barn aksepterer det (fordi de ikke har noe valg). De fleste mødre aksepterer det. Fedre har ingen valg og må akseptere det. Politiet må akseptere det fordi barna og fedrene ikke blir ivaretatt i lovverket.

Jeg bruker beskrivelsen mor og far i serningene ovenfor fordi det som oftest er mor som får gjennom sitt krav om eneomsorg. Barn og fars ønskerc er som kjent av mindre verdi.

4 S:

Mulig du har rett. Men jeg synes det blir helt feil at en samværsforelder må være barnepedagog/psykolog eller advokat for å bli hørt når overgrepene skjer med jevne mellomrom.

Nei her tar du feil. Det er heldigvis ikke hele fagområdet barnepsykologi/sosiologi som feiler eller er korrupt. Det er bare de mest sentrale personene som myndighetene støtter seg til som har et problem.

Flere oppegående psykologer/pedagoger jeg har snakket med er fullt ut oppegående. Felles for disse oppegående fagfolkene er at de er i stand til å tenke selv og har ikke latt seg hjernevaske av andre ledende (i myndighetenes øyne) "fagfolk". Selv overtok jeg omsorgen fordi fagfolk slo alarm og disse personene har støttet meg (og indirekte kritisert dagens system) i tiden etterpå.

Jeg har også en barnepsykolog som var i omgangskretsen i tiden før bruddet. Denne flotte damen ble igjen en del av omgangskretsen min rett etter bruddet (hun var ikke klar over min sak før rett før jeg overtok omsorgen), og hun ble også sjokkert over hvilket hindringer barna og jeg møtte på veien. Hun har vært en god støtte selv om vi også kan være uenig mht enkelte detaljer. Men som alle andre fagfolk som ser galskapen i det vi har opplevd, så er fagfolkene veldig forsiktig med å kritisere andre "fagfolk". De bekrefter at ting burde vært håndtert anderledes, men de vil ikke bruke ord som overgrep selv om barna gråtende ringer og ber meg hente dem.

1: Igjen: Denne personen som du mener har slik gjennomslagskraft, som er en sentral person og som påvirker alt dette, kan ikke ha denne gjennomslagskraften, iom at de endringer som har vært, og det forslaget som nå ligger inne, stadig øker vanlig samvær, og åpner for mer deling. Dette forslaget du er så fortørnet over har ikke hatt den påvirkningen du mener. Fordi det er ingen endringer som går i den retningen. Altså henger du deg opp i enkeltpersoners utsagn.

2: Myndighetene har lagt føringer for at samværsforeldre skal ha kontakt med barna. Begrepet "vanlig samvær" står i barneloven, og må vel sies å være et sterkt signal. Å gjøre mer enn det, ville være å tvinge uvillige fedre til samvær, noe som ingen av oss syns er noen god ide. Så nytter det ikke hvor mye du skriver om personer som mener noe annet. Myndighetene har like fullt lagt føringer for samvær.

3: Som jeg sa sist er jeg ikke tilhenger av å basere sin mening på sladder og rykter, noe som gjelder med full kraft når det er enkeltepisoder man får framlagt av en part.

Myndighetene har gitt mulighet til å straffe samværssabotasje. Hva som skjedde i tilfellet til "noen du kjenner" kan jeg ikke si noe om. Men det blir feil å si at myndighetene legger til rette for det, når de har gjort det stikk motsatte.

4: Her ser jeg ikke hva mitt svar og ditt siste svar har med hverandre å gjøre. Denne personen du tillegger all motgang, har altså ikke hatt den påvirkning du forfekter, og til det svarer du at man må være barnepsykolog for å bli hørt.

Og fortsatt går du i samme spor om den voldsomme påvirkning denne personen har på myndighetene, dommere, fagfolk...

I stedet for å snakke om det som virkelig er problemet: Grunnene til at menn har lite samvær med sine barn, og at så få prosent av barna bor hos mor. Jeg håper du ser selv at du har gått deg fast i et spor her.

[Ellevill]

Jeg forstår rett og slett ikke hvor du får informasjonen du bruker fra. Jeg har ALDRI sagt at barn skal presses til samvær med uintereserte fedre. I saken jeg refererte til hadde far og barns sklidd fra hverandre (årsaken til dette vet jeg ikke). Fars nye samboer presset FAR! til å kontakte barnet (gjennom barnets mor). På den måten opprettet barn og far ny konrakt og de har idag mye kontakt (antagelig mer enn mange andre barn/fedre).

Jeg kan ikke si hvorfor denne faren ikke ble valgt som bostedsforelder i utgangspunktet (far var både empatisk og hadde vist flotte egenskaper mht å ivareta andre myke verdier). Men saken viser at forholdet mellom barn og far kan reparerers selv om samværet ikke ridligere har vært gjennomført.

Ja, og hvorfor tar ikke da far selv initiativet til selv å ta opp kontakt med sitt barn. Det var jo tydligvis ingen hindringer som lå i veien for det. Det er det jeg mener, det ser ut som om du gjerne overser alle de fedrene som ikke "gidder".

Alt dette synes jeg er flott ettersom jeg har eksakt samme mening selv. Men dette betyr ikke at det ikke er vanskelig for mange barn å få samvær med sin far ettersom myndighetene velger en praksis som ikke oppfordrer til samvær.

(....)

Vi diskuterte aldri andre løsninger og vi blandet ikke inn andre annet enn at vi satt opp en skriftlig avtale på et meklingskontor i tilfelle rottefelle.

Men så skal det også sies at faren i dette tilfellet ikke hadde godtatt at utfallet hadde blitt anerledes, han fadet ikke ut og ble stilltiende fraværende i barnas liv. Hadde jeg stukket kjepper i hjula for ham, ville han gått til krig. Noe som ville blitt vanskelig for alle, ikke minst barna. Derfor anbefales det IKKE at man kan dømmes til 50/50. for det er så viktig at foreldrene har et minimum av samarbeidsvilje ved en slik ordning.

Og jeg mener ikke at jeg har mer rett på barna enn faren, men jeg ville følt det svært urettferdig om han hadde fått hovedomsorgen i en rettsak. Det er jeg som har badet, matet, hatt all nattevåk, lekt i sandkassa og bygget snøhuler - og aktivt hadde bygget relasjoner med barna. Han deltok mer der han selv ønsket.

Til og med enkelte advokater benytter konfliktene for å vinne sine saker. En mor jeg kjenner fikk beskjed av sin advokat at hun skulle provosere tidligere samboer så mye at han til slutt klappet til hennes. På den måten var hun sikker på å vinne. Moren ville imidlertid ikke gjøre dette, noe som medførte at advokaten "plutselig ikke hadde tid til å ta saken".

Ja, og det er helt fryktelig. Men dette er i beste fall en episode man kan trekke frem som et skrekkeksempel. Eller tror du det er vanlig? Og hvorfor mener du at advokaten ikke ville ta saken når moren avviste fremgangsmåten hans/hennes - insinuerer du at advokaten ville "se blod"?

Man kan alltid finne slike eksempler. Broren til en av mine beste venninner har aldri møtt sitt barn, selv om barnet stadig er på besøk hos resten av hans familie. Han vil ikke ha noe med det å gjøre og barnet har kun sett ham på bilder. De bor nå ikke langt fra hverandre og kan møtes tilfeldigvis på gaten. Men dette har liten betydning - og er ikke særlig representativt - i det fulle og hele bildet av "fedre". Selv om de finnes. Akkurat som historien om advokaten.

[Ellevill]

Jeg vil gjerne understreke at jeg synes at fedre skal få like god veiledning som mødre etter brudd. Jeg er også klar over at det bør være en selvfølge at far skal kunne ha hovedomsorgen i de tilfeller der det er best.

Men utviklingen på slike tråder som dette, gjør meg bare sur.

[Far til 2]

1: Igjen: Denne personen som du mener har slik gjennomslagskraft, som er en sentral person og som påvirker alt dette, kan ikke ha denne gjennomslagskraften, iom at de endringer som har vært, og det forslaget som nå ligger inne, stadig øker vanlig samvær, og åpner for mer deling. Dette forslaget du er så fortørnet over har ikke hatt den påvirkningen du mener. Fordi det er ingen endringer som går i den retningen. Altså henger du deg opp i enkeltpersoners utsagn.

Ingenting vil glede meg mer enn at enkelte maktmennesker mister en del av sin tidligere makt så lenge de har misbrukt makten til å frata barn samvær med en forelder de er glad i.

Ja, jeg vet at store deler av Norges befolkning nå gjør "opprør" mot denne type maktmisbruk, men jeg synes det er tragisk at folk som faktisk fremstiller seg som mennesker med fagkompetanse skal være så til de grader etter når det gjelder å se hva barn ønsker seg.

Vi så noe av det samme på 60-tallet da Astrid Lindgren viste vesentlig mer kompetanse mht barn enn det prusiluskene viste fram. Nå skjer altså noe av det samme igjen.

2: Myndighetene har lagt føringer for at samværsforeldre skal ha kontakt med barna. Begrepet "vanlig samvær" står i barneloven, og må vel sies å være et sterkt signal. Å gjøre mer enn det, ville være å tvinge uvillige fedre til samvær, noe som ingen av oss syns er noen god ide. Så nytter det ikke hvor mye du skriver om personer som mener noe annet. Myndighetene har like fullt lagt føringer for samvær.

Problemet er at myndighetene har laget mange andre føringer også som motsier andre føringer. Noe av dette har jeg beskrevet ved å fortelle om situasjoner der barn og far ufrivillig har mistet samvær sammen.

Insinuasjoner som at "far altid lyver" (en påstand som ble innbakt i lovverket da dagens bidragssystem ble introdusert), etc, bedrer ikke på noen det faktum at barneloven har en linje der noe beskrives som "vanlig samvær" mens realitetene som en del barn og fedre opplever tilsier noe helt annet.

Jeg og mange andre fedre føler at det argumeneters med ordbruk som beviselig ikke har noen realitet. De "føringer" myndighetene har laget for å gi barn samvær med fedrene er ikke reelle i samme grad som andre "føringer".

De bedringer som har skjedd mht samvær/omsorg er ene og alene basert på mødrenes velvilje og fedrenes vilje til å ta ansvar. Og dette på tross av at myndighetene fraråder dette på det sterkeste.

Ta f.eks. loven som tilsier at 40% av styrene i bøtsnoterte bedrifter skal være kvinner. Det som har skjedd er at myndighetene har fulgt opp kvinnenes rettigheter på en måte som har medført at dette kravet er nådd i 60% ? av bedriftene.

Tilsvarende føringer er ikke laget for å sikre at barna får samvær med fedrene. Det er heller ikke oppnådd noen reel bedring når det gjelder samvær/omsorg. Joda, det snakkes om at bostedsforelder/mor ikke skal kunne flytte 200 mil vekk uten aksept fra far, men om dette blir en realitet for å sikre barna samvær med far tror jeg ikke noe på. Det er igjen bare ord som spyttes ut for å slukke de største flammene. Hvis ting ikke medfører en reel bedring tror jeg vi får en ny Fathers4Justice i norsk versjon.

3: Som jeg sa sist er jeg ikke tilhenger av å basere sin mening på sladder og rykter, noe som gjelder med full kraft når det er enkeltepisoder man får framlagt av en part.

Myndighetene har gitt mulighet til å straffe samværssabotasje. Hva som skjedde i tilfellet til "noen du kjenner" kan jeg ikke si noe om. Men det blir feil å si at myndighetene legger til rette for det, når de har gjort det stikk motsatte.

Et av problemene er at når far (i dette tilfellet meg) kommer med en påstand som er offentlig "bevist" (ref TV-programmet) så er det sladder. Når samme informasjon ble dokumentert i et tidligere TV program ble det beskrevet som "avslørende holdninger" og "nyheter". Denne form for å demonisere fedres informasjon har menn opplevd i mange år og er bare en videreføring av tidligere holdninger.

Hvis myndighetene har laget et system som gjør det mulig å "straffe" samværstrenering synes jeg det er synd at denne muligheten bevisst ikke brukes.

Jeg kan ikke huske å ha lest noe om denne form for straffereaksjoner som har vært gjennomført det siste året. Jeg har derimot lest mye ang myndighetenes straffereaksjoner om ikke kvinnekgvoten fylles opp i ASA bedrifter. Et familiemedlem ble senets for 8 mnd siden utsatt for flytting over lange avstander (over 1 times kjøring). Ingeting har skjedd og sansynligvis vil heller ingenting skje fordi "fagfolkene" vil anbefalle myndighetene å ikke gjennomføre et slikt tiltak.

4: Her ser jeg ikke hva mitt svar og ditt siste svar har med hverandre å gjøre. Denne personen du tillegger all motgang, har altså ikke hatt den påvirkning du forfekter, og til det svarer du at man må være barnepsykolog for å bli hørt.

Fakta er at når fedre i mange år har forsøkt å påpeke realitetene i de overgrep som er gjort mht barns og fedres rettighet til samvær, så blir det børstet bort som løgner og usannheter selv om historien faktisk bekrefter det som kommer fram av overgrep.

Enkelte som får tid på RV-skjermen kan børste bort virkelige hendelser som tull og tøys, mens de som faktisk kan bevise at det har skjedd overgrep ikke får samme mulighet til å dokumentere dette fordi de ikke har samme stjerna hos myndighetene (enkelte "fagfolk" stiller på presskonferanser sammen med myndighetene for å forsvare overgrep og bortforklare overgrep mens motparten kansje sitter i sin egen stue og ser på)

Og fortsatt går du i samme spor om den voldsomme påvirkning denne personen har på myndighetene, dommere, fagfolk...

I stedet for å snakke om det som virkelig er problemet: Grunnene til at menn har lite samvær med sine barn, og at så få prosent av barna bor hos mor. Jeg håper du ser selv at du har gått deg fast i et spor her.

Jeg antar at det er skrivefeil fra din side og at du ikke mener at en liten andel av barna bor hos mor.

Videre er jeg skremt at du enda ikke ser hva myndighetenes holdninger fører til for barn og fedre.

Fedre som med loven i hånd avskjæres fra enhver rolle som omsorgsforelder fordi praksis tilsier at mor blir sittende med omsorgen om far ikke har en VELDIG god sak, vil naturligvis slutte å kjempe. Og dette skjer i realiteten veldig ofte. Jeg håper vi er enig så langt i at det er demoraliserende å kjempe mot et system der alle er mot deg, - også historien. Og til og med historien benytter enkelte fagfolk til å frata barn samvær med oppegående foreldre (riktignok brukes ordet tradisjon istedenfor historie).

Vi vet også at barn ikke har lov til å oppleve 2 likeverdige foreldre etter et samlivsbrydd ved at myndighetene nekter barna dette gjennom lovverket om en forelder ønsker omsorgen alene. Det er mao MYNDIGHETENE ! som fratar mange tusen barn en fullt ut oppegående samværsforelder ved å lage et lovverk så rigid at bare mindretallet kan vinne fram med sin løsning.

Dette er årsaken til at så få fedre har lite samvær med barna. De (fedrene) får hele veien signaler om at de er uønsket vha et system som er etablert for å ivareta en av foreldrene (og i hovedsak mor). Barneloven tar mao ikke vare på barnet men på den ene forelderen. Dette er vanvittig og politikerene burde gjort noe med dette systemet for MANGE år siden.

[Far til 2]

Jeg vil gjerne understreke at jeg synes at fedre skal få like god veiledning som mødre etter brudd. Jeg er også klar over at det bør være en selvfølge at far skal kunne ha hovedomsorgen i de tilfeller der det er best.

Men utviklingen på slike tråder som dette, gjør meg bare sur.

OK. En god debatt renser i det minste luften tiltross for at vi ikke er enig .

Forøvrig er det vanskelig å svare på innlegget ditt med blå tekst ettersom du har svart "inne i min tekst". Det er greit nok. men ville bare forklare hvorfor du ikke fikk svar .

[Far til 2]

Etter å ha tenkt meg om har jeg valgt en annen måte å svare deg på

Jeg forstår rett og slett ikke hvor du får informasjonen du bruker fra. Jeg har ALDRI sagt at barn skal presses til samvær med uintereserte fedre. I saken jeg refererte til hadde far og barns sklidd fra hverandre (årsaken til dette vet jeg ikke). Fars nye samboer presset FAR! til å kontakte barnet (gjennom barnets mor). På den måten opprettet barn og far ny konrakt og de har idag mye kontakt (antagelig mer enn mange andre barn/fedre).

Jeg kan ikke si hvorfor denne faren ikke ble valgt som bostedsforelder i utgangspunktet (far var både empatisk og hadde vist flotte egenskaper mht å ivareta andre myke verdier). Men saken viser at forholdet mellom barn og far kan reparerers selv om samværet ikke ridligere har vært gjennomført.

Ja, og hvorfor tar ikke da far selv initiativet til selv å ta opp kontakt med sitt barn. Det var jo tydligvis ingen hindringer som lå i veien for det. Det er det jeg mener, det ser ut som om du gjerne overser alle de fedrene som ikke "gidder".

Poenget mitt var å fortelle at det finnes massevis av mødre der ute som gjør alt de kan for å skape en god relasjon mellom barn og far. Deet er altså et svar på de innleggene som forsøker å beskrive med som "kvinnefiendtlig" osv.

Alt dette synes jeg er flott ettersom jeg har eksakt samme mening selv. Men dette betyr ikke at det ikke er vanskelig for mange barn å få samvær med sin far ettersom myndighetene velger en praksis som ikke oppfordrer til samvær.

(....)

Vi diskuterte aldri andre løsninger og vi blandet ikke inn andre annet enn at vi satt opp en skriftlig avtale på et meklingskontor i tilfelle rottefelle.

Men så skal det også sies at faren i dette tilfellet ikke hadde godtatt at utfallet hadde blitt anerledes, han fadet ikke ut og ble stilltiende fraværende i barnas liv. Hadde jeg stukket kjepper i hjula for ham, ville han gått til krig. Noe som ville blitt vanskelig for alle, ikke minst barna. Derfor anbefales det IKKE at man kan dømmes til 50/50. for det er så viktig at foreldrene har et minimum av samarbeidsvilje ved en slik ordning.

Og jeg mener ikke at jeg har mer rett på barna enn faren, men jeg ville følt det svært urettferdig om han hadde fått hovedomsorgen i en rettsak. Det er jeg som har badet, matet, hatt all nattevåk, lekt i sandkassa og bygget snøhuler - og aktivt hadde bygget relasjoner med barna. Han deltok mer der han selv ønsket.

Nettopp. Det synes som om dere kom frem til en løsning uten at en partisk mekler var innvolvert. Dette er en stor styrke for de barna som opplever denne form for samarbeid mellom foreldrene.

Men noen ganger er det faktisk nødvendig med sterkere lut for å bli enig. Det kan være mor som krever enerett eller det kan være far som krever enerett (mer sjeldent). Det kan som i deres tilfelle også være far som krever likeverd ved å praktisere 50/50 om dette er noe barnet/barna kan akseptere.

Til og med enkelte advokater benytter konfliktene for å vinne sine saker. En mor jeg kjenner fikk beskjed av sin advokat at hun skulle provosere tidligere samboer så mye at han til slutt klappet til hennes. På den måten var hun sikker på å vinne. Moren ville imidlertid ikke gjøre dette, noe som medførte at advokaten "plutselig ikke hadde tid til å ta saken".

Ja, og det er helt fryktelig. Men dette er i beste fall en episode man kan trekke frem som et skrekkeksempel. Eller tror du det er vanlig? Og hvorfor mener du at advokaten ikke ville ta saken når moren avviste fremgangsmåten hans/hennes - insinuerer du at advokaten ville "se blod"?

Dette er ikke vanlig men viser at denne advokaten var opptatt av sin "record", dvs st det var veldig få tap i rettsalene. En advokat som viser til flest seiere kan ofte ta bedre betalt. Det som skjedde i denne spesifikke saken var bare at advokaten var villig til å benytte metoder som ikke er akseptable. Advokaten er forøvrig anmeldt til advokatforeningen flere ganger for tilsvarende saker.

Man kan alltid finne slike eksempler. Broren til en av mine beste venninner har aldri møtt sitt barn, selv om barnet stadig er på besøk hos resten av hans familie. Han vil ikke ha noe med det å gjøre og barnet har kun sett ham på bilder. De bor nå ikke langt fra hverandre og kan møtes tilfeldigvis på gaten. Men dette har liten betydning - og er ikke særlig representativt - i det fulle og hele bildet av "fedre". Selv om de finnes. Akkurat som historien om advokaten.

Dessverre kjenner jeg også til tilfeller som dette og det er vanskelig å se at dette er å ivareta barnets beste.

Jeg mener imidlertid at dette er resultatet av de mange sakene der barn og fedre er nedprioritert mht samvær/omsorg.

[Ellevill]

Jeg orker rett og slett ikke diskutere dette mer, for det er som å løpe etter egen hale, men DETTE må jeg kommentere:

Man kan alltid finne slike eksempler. Broren til en av mine beste venninner har aldri møtt sitt barn, selv om barnet stadig er på besøk hos resten av hans familie. Han vil ikke ha noe med det å gjøre og barnet har kun sett ham på bilder. De bor nå ikke langt fra hverandre og kan møtes tilfeldigvis på gaten. Men dette har liten betydning - og er ikke særlig representativt - i det fulle og hele bildet av "fedre". Selv om de finnes. Akkurat som historien om advokaten.

Dessverre kjenner jeg også til tilfeller som dette og det er vanskelig å se at dette er å ivareta barnets beste.

Jeg mener imidlertid at dette er resultatet av de mange sakene der barn og fedre er nedprioritert mht samvær/omsorg.

Nei, nei, nei, nei!!! Det er ikke et resultat av noe som helst annet enn en far som ikke GADD!

Jeg måtte markere dette i rødt, da jeg synes det er så håreisende at du trekker slike slutninger.

Disse to var i et langvarig forhold, hun blir gravid og han dumper henne som en kald potet. Hun føder alene, forsørger barnet alene og har alltid forsøkt å få faren til å møte barnet på hans premisser. Han nekter, han har aldri hatt noen kontakt overhodet med barnet. Han forsikrer seg aldri om det har bra eller noe.

Moren har fosøkt alt for å få ham til å gi sønnen en eller annen følelse av at han ikke er uønsket. Men det vil han ikke. Nå er barnet tenåring snart, og det er sikkert for sent nå uansett.

Sånn er noen menn!

Og noen damer tar også lite ansvar!

Mens jeg har masse eksempler på steforeldre som virkelig stiller opp for barna sine.

Verden er ikke svart/hvitt, heller ikke apparatet rundt barnefordelingssakene.

[Far til 2]

Jeg orker rett og slett ikke diskutere dette mer, for det er som å løpe etter egen hale, men DETTE må jeg kommentere:

Nei, nei, nei, nei!!! Det er ikke et resultat av noe som helst annet enn en far som ikke GADD!

Jeg måtte markere dette i rødt, da jeg synes det er så håreisende at du trekker slike slutninger.

Disse to var i et langvarig forhold, hun blir gravid og han dumper henne som en kald potet. Hun føder alene, forsørger barnet alene og har alltid forsøkt å få faren til å møte barnet på hans premisser. Han nekter, han har aldri hatt noen kontakt overhodet med barnet. Han forsikrer seg aldri om det har bra eller noe.

Moren har fosøkt alt for å få ham til å gi sønnen en eller annen følelse av at han ikke er uønsket. Men det vil han ikke. Nå er barnet tenåring snart, og det er sikkert for sent nå uansett.

Sånn er noen menn!

Og noen damer tar også lite ansvar!

Mens jeg har masse eksempler på steforeldre som virkelig stiller opp for barna sine.

Verden er ikke svart/hvitt, heller ikke apparatet rundt barnefordelingssakene.

Javel. Det er deverre like mange menn som er ordentlige drittsekker som gir f... i barna, som det er mødre som er likedan. Dette sier jeg bl.a. på bakgrunn av at undersøkelser tilsier at det er like mange mødre og fedre som gir f... i eget barn ved å flytte så langt at samvær blir vanskelig/umulig.

Sansynligheten er stor for at det aldri vil bli mulig å løse problemet med at mødre og fedre trenerer samvær/omsorg på linje med det som skjer idag. Men mye kan gjøres.

Kansje kan 50% av mødrene som idag begrenser samværet for egne barn endre holdning. Sannsynligheten er stor for at like mange menn kan endre holdning. Et av de viktigste tiltakene for å bedre situasjonen er å gi barn juridisk rett til like mye samvær med begge foreldrene. Idag er det dessverre motsatt ettersom det er lovbestemt at barn IKKE skal ha rett til like mye samvær om en av foreldrene ønsker en slik rolle alene.

Gjør foreldrene likeverdige og lytt til barna ønsker og behov. "Plutselig" kan det skje at tusenvis av mødre og fedre innser at de for barnas skyld ikke kan trenere samvær slik de har gjort tidligere.

Dessverre medfører dette at vi må stole på at "fagfolk" og politikere velger å gå inn for en lovendring. Dessverre ser det ut til at det er "fagfolk" og politikere som er de største tihengerene av å straffe barn ved å fjerne den ene forelderen fra deres liv. Derfor må vi inntil videre innse at vi må stole på foreldrene som frem til nå har gitt f... i egne barn. At "fagfolk" og politikere vil misbruke sin rett til å straffe små barn på denne måten er en tragedie, men sansynligvis det eneste vi kan forvente. Vi får vente og håpe på lovendringer.

[Gjest gjest 0914]

Javel. Det er deverre like mange menn som er ordentlige drittsekker som gir f... i barna, som det er mødre som er likedan. Dette sier jeg bl.a. på bakgrunn av at undersøkelser tilsier at det er like mange mødre og fedre som gir f... i eget barn ved å flytte så langt at samvær blir vanskelig/umulig.

Sansynligheten er stor for at det aldri vil bli mulig å løse problemet med at mødre og fedre trenerer samvær/omsorg på linje med det som skjer idag. Men mye kan gjøres.

Kansje kan 50% av mødrene som idag begrenser samværet for egne barn endre holdning. Sannsynligheten er stor for at like mange menn kan endre holdning. Et av de viktigste tiltakene for å bedre situasjonen er å gi barn juridisk rett til like mye samvær med begge foreldrene. Idag er det dessverre motsatt ettersom det er lovbestemt at barn IKKE skal ha rett til like mye samvær om en av foreldrene ønsker en slik rolle alene.

Gjør foreldrene likeverdige og lytt til barna ønsker og behov. "Plutselig" kan det skje at tusenvis av mødre og fedre innser at de for barnas skyld ikke kan trenere samvær slik de har gjort tidligere.

Dessverre medfører dette at vi må stole på at "fagfolk" og politikere velger å gå inn for en lovendring. Dessverre ser det ut til at det er "fagfolk" og politikere som er de største tihengerene av å straffe barn ved å fjerne den ene forelderen fra deres liv. Derfor må vi inntil videre innse at vi må stole på foreldrene som frem til nå har gitt f... i egne barn. At "fagfolk" og politikere vil misbruke sin rett til å straffe små barn på denne måten er en tragedie, men sansynligvis det eneste vi kan forvente. Vi får vente og håpe på lovendringer.

Dette er en av de tingene jeg ikke er enig med deg i sånn 100%.

Den historien som her ble tatt opp handlet om en far som ga faen, selv om ingen av dem har flyttet.

Min egen far var akkurat likedan. Bodde på det samme tettstedet, men var aldri på en skoleavslutning el, selv om jeg ba han. Dråpen kom da han til og med gav blanke i konfirmasjonen min.

Jeg var uønsket, og det fortalte han meg ved hvert samvær ( gjør hva faen du vil, bare dra deg til helvete vekk fra meg!) og det kunne vært direkte skadelig, hvis jeg ikke hadde såpass sterk psyke som jeg har.

Men nå er jeg heller ikke skilsmissebarn slik at det er sagt, min mor var under den seksuelle lavalder da jeg ble født og jeg er resultat av en voldtekt.

Desverre anmeldte ikke mine besteforeldre ham den gangen, og det har de angret bittert på i ettertid.

JEG ble tvunget til samvær med en udugelig far, fordi HAN skulle unngå anmeldelse.

Allikevel dømmer ikke jeg andre menn/fedre etter hva han har gjort.

Mange fedre gir blanke faen i sine barn, for deretter å legge skylden over på mor i det offentlige rom.

En historie har alltid 3 sider, part a, part b og sannheten.

Jeg klarte å stenge av de 4 dagene i mnd jeg var hos min far, skrekk og gru hvis det hadde vært flere dager.

[Gjest Gjest_P_*]

Ingenting vil glede meg mer enn at enkelte maktmennesker mister en del av sin tidligere makt så lenge de har misbrukt makten til å frata barn samvær med en forelder de er glad i.

Ja, jeg vet at store deler av Norges befolkning nå gjør "opprør" mot denne type maktmisbruk, men jeg synes det er tragisk at folk som faktisk fremstiller seg som mennesker med fagkompetanse skal være så til de grader etter når det gjelder å se hva barn ønsker seg.

Vi så noe av det samme på 60-tallet da Astrid Lindgren viste vesentlig mer kompetanse mht barn enn det prusiluskene viste fram. Nå skjer altså noe av det samme igjen.

Problemet er at myndighetene har laget mange andre føringer også som motsier andre føringer. Noe av dette har jeg beskrevet ved å fortelle om situasjoner der barn og far ufrivillig har mistet samvær sammen.

Insinuasjoner som at "far altid lyver" (en påstand som ble innbakt i lovverket da dagens bidragssystem ble introdusert), etc, bedrer ikke på noen det faktum at barneloven har en linje der noe beskrives som "vanlig samvær" mens realitetene som en del barn og fedre opplever tilsier noe helt annet.

Jeg og mange andre fedre føler at det argumeneters med ordbruk som beviselig ikke har noen realitet. De "føringer" myndighetene har laget for å gi barn samvær med fedrene er ikke reelle i samme grad som andre "føringer".

De bedringer som har skjedd mht samvær/omsorg er ene og alene basert på mødrenes velvilje og fedrenes vilje til å ta ansvar. Og dette på tross av at myndighetene fraråder dette på det sterkeste.

Ta f.eks. loven som tilsier at 40% av styrene i bøtsnoterte bedrifter skal være kvinner. Det som har skjedd er at myndighetene har fulgt opp kvinnenes rettigheter på en måte som har medført at dette kravet er nådd i 60% ? av bedriftene.

Tilsvarende føringer er ikke laget for å sikre at barna får samvær med fedrene. Det er heller ikke oppnådd noen reel bedring når det gjelder samvær/omsorg. Joda, det snakkes om at bostedsforelder/mor ikke skal kunne flytte 200 mil vekk uten aksept fra far, men om dette blir en realitet for å sikre barna samvær med far tror jeg ikke noe på. Det er igjen bare ord som spyttes ut for å slukke de største flammene. Hvis ting ikke medfører en reel bedring tror jeg vi får en ny Fathers4Justice i norsk versjon.

Et av problemene er at når far (i dette tilfellet meg) kommer med en påstand som er offentlig "bevist" (ref TV-programmet) så er det sladder. Når samme informasjon ble dokumentert i et tidligere TV program ble det beskrevet som "avslørende holdninger" og "nyheter". Denne form for å demonisere fedres informasjon har menn opplevd i mange år og er bare en videreføring av tidligere holdninger.

Hvis myndighetene har laget et system som gjør det mulig å "straffe" samværstrenering synes jeg det er synd at denne muligheten bevisst ikke brukes.

Jeg kan ikke huske å ha lest noe om denne form for straffereaksjoner som har vært gjennomført det siste året. Jeg har derimot lest mye ang myndighetenes straffereaksjoner om ikke kvinnekgvoten fylles opp i ASA bedrifter. Et familiemedlem ble senets for 8 mnd siden utsatt for flytting over lange avstander (over 1 times kjøring). Ingeting har skjedd og sansynligvis vil heller ingenting skje fordi "fagfolkene" vil anbefalle myndighetene å ikke gjennomføre et slikt tiltak.

Fakta er at når fedre i mange år har forsøkt å påpeke realitetene i de overgrep som er gjort mht barns og fedres rettighet til samvær, så blir det børstet bort som løgner og usannheter selv om historien faktisk bekrefter det som kommer fram av overgrep.

Enkelte som får tid på RV-skjermen kan børste bort virkelige hendelser som tull og tøys, mens de som faktisk kan bevise at det har skjedd overgrep ikke får samme mulighet til å dokumentere dette fordi de ikke har samme stjerna hos myndighetene (enkelte "fagfolk" stiller på presskonferanser sammen med myndighetene for å forsvare overgrep og bortforklare overgrep mens motparten kansje sitter i sin egen stue og ser på)

Jeg antar at det er skrivefeil fra din side og at du ikke mener at en liten andel av barna bor hos mor.

Videre er jeg skremt at du enda ikke ser hva myndighetenes holdninger fører til for barn og fedre.

Fedre som med loven i hånd avskjæres fra enhver rolle som omsorgsforelder fordi praksis tilsier at mor blir sittende med omsorgen om far ikke har en VELDIG god sak, vil naturligvis slutte å kjempe. Og dette skjer i realiteten veldig ofte. Jeg håper vi er enig så langt i at det er demoraliserende å kjempe mot et system der alle er mot deg, - også historien. Og til og med historien benytter enkelte fagfolk til å frata barn samvær med oppegående foreldre (riktignok brukes ordet tradisjon istedenfor historie).

Vi vet også at barn ikke har lov til å oppleve 2 likeverdige foreldre etter et samlivsbrydd ved at myndighetene nekter barna dette gjennom lovverket om en forelder ønsker omsorgen alene. Det er mao MYNDIGHETENE ! som fratar mange tusen barn en fullt ut oppegående samværsforelder ved å lage et lovverk så rigid at bare mindretallet kan vinne fram med sin løsning.

Dette er årsaken til at så få fedre har lite samvær med barna. De (fedrene) får hele veien signaler om at de er uønsket vha et system som er etablert for å ivareta en av foreldrene (og i hovedsak mor). Barneloven tar mao ikke vare på barnet men på den ene forelderen. Dette er vanvittig og politikerene burde gjort noe med dette systemet for MANGE år siden.

Det hjelper ikke om du sier det mange ganger, det blir ikke mer sant av den grunn.

Nei, det er ikke myndighetene, fagfolkene, og mor som hindrer menn i å ha kontakt med sine barn.

Nei, barneloven forfordeler ikke fedre.

Nei, myndighetene oppmuntrer ikke til samværssabotasje.

Det har jeg vist ved å henvise til regelverk, statistikk og historikk. Du svarer med å dra opp en hendelse fra TV, og holder den opp som et bevis. Det holder bare ikke.

Jeg er enig i at dette begynner å bli bare oppgulp, og tror ikke jeg orker å si det flere ganger.

Jeg kan heller si noe annet:

Din forestilling om "barnets juridiske rett til like mye samvær med begge foreldrene" eller hva det nå var, vil bety å tvinge uvillige fedre til samvær. Det var vi enige om ikke var bra for barna, men hva så. Det er jo deres rett. Samme med de fedrene som har samvær, men ikke ønsker mer enn det de har nå. De må jo også tvinges til å ha ungene halve tiden. De fedrene som ukependler må tvinges til å ha ungene, selv om det betyr at de må si opp jobben. Likedan de fedrene som er syke, narkomane, fengslet... Hvis det er barnets rett vi snakker om.

Hvis ikke snakker vi bare om fedrenes rett til å gjøre som de vil.

Ikke fullt så edel en sak, det.