Til kvinnene:

[Wasp]

Utseendemessig er vi veldig like.

[Gjest Dainty]

Jeg ligner nok bare mer og mer på mammaen min, ja. Fysisk er vi veldig like, vi har samme ansikt, og jeg har hørt tusen ganger at vi har de samme bevegelsene og går helt likt. Dog er jeg lyshåret, etter pappa, mens hun er brunette. Jeg vet egentlig ikke helt hva som er fra mamma og hva som er fra pappa - de er begge høye, veldig slanke og har blå øyne, så det kan jo likegjerne være pappa jeg ligner på. Men nærsyntheten har jeg definitivt arvet fra begge

Her om dagen satt jeg på gulvet i en aerobicsal etter trening, og plutselig fikk jeg øye på meg selv i et speil som sto tvers over rommet. Da tenkte jeg bare "herregud, det er jo mamma som sitter der borte!"

Personlighetsmessig er vi også ganske like, vi er begge tenkere og svært teoretiske. Vi liker de samme bøkene, filmene og er glade i det intellektuelle. Men mamma er nok sartere enn meg, hun reagerer ofte med tårer, mens jeg reagerer med sinne. Jeg er ganske lik min far også, han er veldig rettferdig, konservativ, handlekraftig, og kan virke litt arrogant til tider. Også er han utrolig lite praktisk anlagt; ingen av oss kan slå i en spiker om det så gjaldt livet

Jeg føler det nesten som om jeg hadde dødd om jeg hadde mistet foreldrene mine nå, selv om jeg har flyttet ut for flere år siden. Jeg tror jeg hadde følt det som om jeg hadde mistet en del av meg selv. De er liksom alltid der, og forstår akkurat hvordan jeg har det uten at jeg trenger å fortelle det. Jeg vet at uansett hva som skjer ellers i livet mitt, så har jeg et hjem og de elsker meg ubetinget. Jeg er utrolig heldig

[Frk Snasen]

Mamma er kul og snill.

Men hun er veldig naiv/blåøyd, også ser hun veldig opp til personer med høy utdannelse, og forstår sjeldent at vi kan være like dumme som hvem som helst, til tross for en høy utdannelse.

Vi er litt like, men mamma er mye snillere enn meg, og mye mer naiv enn meg.

Hun blir ikke så sinna som jeg kan bli heller, men tror selv at når hun er sinna så blir alle kjempe redde (noe ingen blir, da det nesten ikke kan merkes). Hun er og veldig godtroende og lett og lure. Det er ikke jeg.

Utseendemessig ligner vi ganske mye.

[Strenge Frk.Gerd]

Utseendemessig var min mor usedvanlig vakker, hun var også modell på 70 tallet i utlandet.. og hadde derfor mange unike historier å fortelle meg igjennom oppveksten.

Da jeg var veldig liten så trodde jeg at mamma var en prinsesse.

Jeg klarer ikke å se selv at jeg ligner så veldig.. men mange av hennes gamle venner og de som har sett bilder av henne mener vi er like som tvillinger. Det må jeg isåfall ta som et stort kompliment.

Min mor var et fantastisk menneske, som jeg så og ser fortsatt veldig opp til. Hun var intelligent, intellektuell, engasjert i et vidt spekter av ting og hadde mange sterke meninger og idealer. Hun var lite overfladisk, tolerant, men tolerterte ikke bullshit. Hun hadde massvis av humor og vi hadde noen ekstreme latterkramper til tider.

Ikke minst var hun ufattelig varm, genuin og godhjertet..levende engasjert i alle mennesker rundt henne, og ikke minst gikk lengre enn langt for meg for at jeg skulle ha det bra.

Jeg anser henne som med andre ord på mange måter som et forbilde.

[hjertesukka]

Min mor gjorde det beste hun kunne ut ifra sine forutsetninger og sitt miljø, dessverre. Hun var også veldig opptatt av "hva folk vi si" og det fikk konsekvenser for hennes egne valg. Og for oss barn.

Hun var også påvirket av en slags pietisme som gikk på utseendet, sminking og slike ytre ting. Og så var det bare forbud, uten noen forklaring.

Hennes forakt for kunst og kultur er vel det jeg i ettertid setter minst pris på. Hun skulle også være venner med alle, og feide vanskelig ting under teppet. Og hadde "snillhet" som ideal hele livet. Dette rimer nesten ikke, for jeg følte meg mange ganger oversett og avvist som barn.

Men hun hadde nok en overdreven respekt for fremmede folk og autoriteter. Sine egne gikk litt for lut og kaldt vann innimellom.

Jeg ser at jeg ligner på enkelte punkt, fakter og utseendet, men håper at jeg har kommet litt lenger på andre områder.

[Gjest AnonymBruker]

Personlighetsmessig er vi også ganske like, vi er begge tenkere og svært teoretiske. Vi liker de samme bøkene, filmene og er glade i det intellektuelle. Men mamma er nok sartere enn meg, hun reagerer ofte med tårer, mens jeg reagerer med sinne. Jeg er ganske lik min far også, han er veldig rettferdig, konservativ, handlekraftig, og kan virke litt arrogant til tider.

Det kunne jeg også skrevet, kanskje bortsett fra rettferdig Jeg er også tøffere enn mamma. Hun ser problemer/utfordringer ved ALT, mens jeg er litt flinkere til å hoppe i det (riktignok stresser jeg ofte veldig før forandringer, men jeg gjennomfører og kommer greit inn i nye situasjoner).

Vi er ikke så veldig like utseendemessig. Jeg har dog hennes øyenfarge og mørke trekk, pappa er mye lysere. Ansiktstrekkene er en god blanding, kroppsformen tror jeg er mer fra pappas side. Vi har nokså lik smak, men jeg er kanskje flinkere til å velge én retning nesten uansett hva det gjelder, mamma er mer usikker og søkende. Samtidig er hun f eks mye mer kritisk enn meg når det gjelder visse ting og har veldig vanskelig for å si noe positivt om noe hun ved første øyekast ikke liker. Da er det full slakt...

Jeg er veldig glad i foreldrene mine, men det at alt må vurderes og negative konsekvenser alltid dras opp, har nok bidratt til at jeg har slitt med selvtillit og med å ha et åpent forhold til dem. Det er bedre å holde på med sitt enn å få det vurdert av kritiske foreldre (spesielt mamma). Men de er der nå alltid for meg, støtter meg i de fleste (?) valgene jeg gjør og har heller aldri forskjellsbehandlet broren min og meg selv om vi har vært forskjellige og hatt ulike behov (altså, de har "gitt" etter behov, men på en måte som føles rettferdig).

[-lij-]

Jeg er har en fantastisk mor som alltid har tatt seg tid til oss barna =)

Hun kan være litt småhysterisk noen ganger, der har jeg nok arvet litt likhet. Ellers er vel det som irriterer mest at hun noen ganger skal analysere så mye, kan bli smårar :gjeiper: Men alt i alt, har vært heldig i "foreldrevalglotteriet"!

Endret 15. april 2010 av -lij-

[Gjest gjestdeluxe]

Nei, på ingen måte. Det er to ulike verdener.

[The Kitten]

Jeg ligner lite på min mor, verken av utsende eller personlighet.

[Gjest Airi Chikako]

Utseendemessig er jeg veldig lik min mor. På andre områder er vi ganske forskjellige, dette fordi hun er oppvokst i en annen kultur en meg. Men en ting jeg håper jeg kan gjøre like godt er å ta meg av mine framtidige barn. Vi hadde en fantastisk oppvekst, selv om min far var fraværende. Jeg håper jeg kan bli like flink som henne, men jeg tror hun stiller opp og blir en super bestemor også, for det skal litt til å leve opp til henne.

[Gjest Psiv]

Jeg er både lik og ulik mamma.

Vi har samme type absurde humor - ler oss ihjel av Larsons Gale Verden og denslags.

Og er begge følsomme og kreative.

Er glade i tall og ord, og har samme hår- og hudtype.

Men mamma er mye mer fordomsfull enn meg, og er fryktelig forutinntatt.

Hun kan bli fryktelig fornærmet for de merkeligste ting, og er fryktelig sosialt klumsete.

Jeg skal ikke påstå at jeg er så fryktelig sosialt intelligent selv, men er nok litt mer åpen og avventende når det gjelder andre mennesker.

Og mamma er lav og kompakt, mens jeg har arvet pappas lange ben og slanke kropp.

[Anglofil]

Jeg er veldig lik min mor, kanskje ikke så mye utseendemessig men i lynne og væremåte. Mamma er mye mer utadvendt enn meg, men vi har samme temperament.

Mvh Yvonne

[Cata]

Jeg tror jeg likner mer enn jeg vil være ved , men synes selv at vi ikke er så like. Mor er et produkt av sin tid og sitt oppvekstmiljø og har vel alltid hatt litegrann autoritetsskrekk og skepsis til mennesker med utdanning. Det er noe jeg ikke eier selv. Hun er også ryddig, mens jeg må innrømme jeg er en rotekopp. Hun liker varm mat, jeg er "brød og pålegg" menneske . Jeg er glad i å lese, mens hun først de siste årene har "oppdaget" bøkenes verden. Hun bryr seg til en viss grad om "hva alle andre vil si" (tror det må være litt gjengs for hennes generasjon), mens jeg ikke tar det så tungt.

På den annen side så er hun tøff når det trengs og det tror jeg at jeg også er. Hun nektet konsekvent å sy puter under armene på meg da jeg var barn. Hvis jeg klaget over de store gutta på skoleveien så fikk jeg bare beskjed om å overse dem, eller evt. slå igjen hvis de gikk til håndgripeligheter. (Ble aldri nødvendig...) Hun valgte å gå ut i yrkeslivet igjen da jeg var vel og vakkert begynt på skolen. Det er nesten en selvfølge i dag, men var ikke det da. Jeg var fryktelig stolt over å ha utearbeidende mor . Likte jeg ikke middagen som ble servert så fikk jeg pent fikse meg noe selv. Ingen "ekstraservice - det er mor, det".

[Hapzen]

Jeg er "desverre" ganske lik min mor. Hun har den typiske eple-fasongen med tynne ben og gigantisk overkropp. Jeg fikk også den. Jeg trener 3 ganger i uken for å holde den i sjakk.

Mine søsken fikk alle pappa sin side når det gjelder kropp og fikk en fin timeglassfigur, gjett om jeg er misunnelig =S

[thirteen]

Jeg er veldig lik min mor. Både utseendemessig, og i personlighet. Stort sett synes jeg det er positivt, untatt når vi krangler, for vi er like sta og påståelig.

Usaklige og arrogante kan vi også være til tider. Irriterende å krangle med en slik person

[Antique]

Jeg er på mange måter lik min mor i væremåte, men utseendetmessig ligner vi nok ikke såå mye!

Noe av det jeg har etter henne;

- Kan være veldig naiv og "dumsnill"

- Litt redd for å si ifra om ting

- Omtenksom

- Positiv og sprudlene

- Vimsete (vet aldri hvor lommebok etc er)

[Gjest Mahareth]

Utseendemessig likner jeg en del på min mor. Vi er like høye, har samme kroppsfasong (men jeg er tykkere enn henne) og håret vårt oppfører seg nokså likt.

Inni er vi veldig ulike. Mamma er emosjonelt ustabil, og er et vanskelig menneske å forholde seg til. Hun har også meninger som ikke henger på greip, og en innstilling som sier at andre har skylda for alt som har gått galt, og har en tendens til å leve med hodet i sanden.

Jeg har beina på jorda, tar ansvar for mitt eget liv, og prøver generelt å ikke være som mamma.