Til kvinnene:

[mysan]

Jeg ble inspirert av moren til Firewater som skremte vannet av Firewater og broren hans en gang de sloss.

Jeg kan begynne med min egen mor:

Det er en ting som irriterer meg grenseløst med moren min, og det er at hun er så redd for hva andre skal mene.

Ellers er hun et fantastisk menneske, og har vært en flink mor.

Hun er streng, men brukte kanskje "fordi jeg har sagt det" litt for ofte istedet for å forklare hvorfor hun bestemte som hun gjorde.

Hun har kanskje hatt litt for lett for å holde munn for husfredens skyld, sånn at jeg har vokst opp med å tro at det ikke er normalt å krangle. Ble dermed ikke flink til å krangle selv heller og endte opp som noget konfliktsky, både i forhold til mann og barn, og det er jo ikke bra. Jeg tror jeg var langt oppi tredveårene før jeg skjønte at det ikke var farlig å si fra hvis det var noe jeg ikke likte.

Jeg er ikke lik henne på et eneste punkt, verken utenpå eller inni, men vi er veldig gode venner og jeg drar oftere og besøker mine gamle foreldre enn jeg besøker venner. Jeg er mammadalt fremdeles i en alder av hundreogfemti.

Glemte den rampete humoren hennes. F.eks. syntes hun at det var ustyrtelig morsomt å stikke fingeren i halsen på meg når jeg gjespet.

Endret 12. januar 2010 av mysan

[Gjest Yme_utlogget]

Mamma er dritkul!

[Gjest Gjest_pasta_*]

Jeg blir bare mer og mer lik mamma (jeg 23, hun 51). Ordens-og planmenneske har jeg hvertfall arvet! Vi er like nysgjerrige, ivrige på visse områder, ryddige. Vi har samme humor og. Vi får totalt latterkrampe av ting andre ikke smiler av en gang. Hun liker å lage mat, det gjør ikke jeg. Men det gjorde ikke hun heller da hun var på min alder. Jeg er ikke veldig utadvent av meg, men det er hun. Men hun var ikke det heller på min alder. Såå det er håp for meg også!!

Jeg er også mer på besøk hos mamma og pappa, enn hos venner;P

[Gjest Gjest]

Moren min har psykopatiske tendenser og store problemer med empati og virkelighetsforståelse.

Mitt mål i livet er å aldri bli som henne, og hvis jeg skulle bli det - aldri få barn.

Jeg er 19, hun er 50.

[Gjest Gjest_Karen_*]

Jeg vokste opp med verdens beste mor. Hun var rettferdig, kjærlig og det viktigste av alt - hun hadde alltid tid til oss.

[Bellatrix]

Ja. Jeg er veldig lik mamma, både i utseendet og personlighet.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke lik henne. Hun er blond, overfladisk, lite reflektert, noen ganger direkte ond, og har hun funnet en løsning som funker for henne så er det den som er RETT. Hun tenker aldri over ting eller hvorfor ting er som de er, blir som de blir og SLETT ikke på sin egen rolle i det.

Positivt, hun har humor, holder ikke på kruttet, er svært generøs med penger og ting, kan tilgi ALLE for ALT. Ser gode ting i alle mennesker inntil det barnslige. Er ung i sinn og farter, fester, har venner og lever kraftig. Svært flink i jobben sin, godt likt av mange.

Jeg er mørk, dyp, tenkende, grublende, melankolsk. Rolig. Og en hel masse andre ting. Det var et helvete å vokse opp med henne som mor. Jeg er en bedre mor enn henne på grunn av henne. Barna elsker oss begge og jeg er glad vi ikke treffes for ofte. Jeg er mer hennes mor enn motsatt.

[~white lady~]

Jeg har arva mye av utseendet etter mamma, men hjernen (takk og lov!) etter faren min

[Gjest KateW]

Mamma er utrolig pen, sånn smellvakker, så utseendemessig er min bror mest lik, han har også det mest rotete, emosjonelle, temperamentet og det spirituelle etter henne.

Søster har mye av hennes evne til å skape hjem, være ei god mor, det jeg kaller "umiddelbar negativ", problemløsning, turboryddinga, skape kos av kaos.

Jeg har mye av empatien hennes, problemløsningen, deler av det emosjonelle (dog ikke det dramatiske), evnen til å være bælfeit uansett hvor tynn man er, være kjempestøgg uansett, det kunstneriske, skravlinga/ordrikhet, det musikalske og samtalepartnersida hennes.

Mamma er ei utrolig god mor, med noen smådramatiske egenskaper, som nevnt over, og hun har fordelt dem jevnt på sine tre barn.

[Gjest Miam]

Jeg vil si at halve meg er knallik mamma og morssida, mens resten av halve er HELT pappa og farssida. Men på enkelte punkt er jeg fryktelig lik mamma. Har blitt mer og mer et ordensmenneske, og det å vaske, bake og lage middag blir bare kjekkere og kjekkere. Mamma liker også dette, vel, i allefall å bake og lage middag Utseendet er så som så, enkelte trekk er helt som henne, andre ikke. Har også blitt lik mamma når det gjelder argumenter og når jeg står i sånne situasjoner. Sier mange like fraser for eksempel. Synes i grunn det er vanskelig å si, lettere for utenforstående å se tror jeg

[Gjest Cipheria]

Eg liknar ikkje på nokon av foreldra mine. Mor mi er omsorgsfull, tradisjonell, pliktoppfyllande, sladrete og har støv på hjernen. Far min er ulogisk, sladrete, konservativ, følsom, snill og får lett dårleg samvit. Interessene våre er ikkje spesielt like heller. Vi har nokre få felles, men elles er det berre eg som interesserer meg for historie, vitskap, speling og den slags. Syns det er ganske rart at desse er mine biologiske foreldre :klø:

Men er sjølvsagt glad for at dei er det.

[Suzy]

Jeg er veldig lik mamma.

Samme ordenssans, samme interesser (og vi snakker umiddelbar fasinasjon for ting som dukker opp her - ikke sånt vi nødvendigvs vet om), samme humor, stort sett samme musikksmak, samme stemme, samme språk, samme barneoppdragelse, samme logikk... herre vi er veldig like - og jeg har hørt av og til at det kan være vanskelig å være sammen med oss - selv om vi forsøker å inkludere - fordi vi har så mange referanser felles og så mange sammenfallende tanker at vi nesten kan virke ekskluderende.

Jeg er mer utadvendt og sosial enn mamma og det ser jeg på som en styrke og kanskje tøffere på å prøve nye ting og å gjøre praktiske ting (legge gulv og slikt), men det er bare fordi jeg tør å prøve.

Jeg har ikke noe imot å ligne henne da - hun er den jeg ser mest opp til og hun er en slik mor jeg ønsker og håper å være for min datter.

Endret 15. januar 2010 av Suzy

[tineline]

Moren min har psykopatiske tendenser og store problemer med empati og virkelighetsforståelse.

Mitt mål i livet er å aldri bli som henne, og hvis jeg skulle bli det - aldri få barn.

Dessverre har jeg det på samme måten.

[Vera Vinge]

Jeg ligner ikke spesielt mye på min mor. Dvs. si utseendemessig er det mulig man kan se en viss likhet, men den er ikke åpenbar. Det skyldes kanskje også at vi har helt forskjellig stil, kroppsfasong og hår. Jeg ligner egentlig mer på faren min - det sies bl.a. at vi har de samme øynene, og jeg har håret etter den siden av familien.

Når det gjelder væremåte, er vi så totalt forskjellige at det nesten blir absurd å si noe om det. Hun og jeg har et godt forhold, men det er en utfordring at vi er så ulike. Både i temperament og interesser. Der ligner jeg min far mye mer, og han og jeg har alltid være nære. Han er som meg avbalansert, men temperamentsfull. Interessert i intellektuelle spørsmål. Praktisk anlagt. For å nevne noe. Mamma har nok følt seg litt utenfor der, da hun har vært den engstelige i familien og den alle føler at de må hjelpe.

[Gjest Diane]

Utseendemessig; overhodet ikke, vi er ikke biologisk i slekt.

Hva angår personlighet, er vi både like og ulike. Hun er av den "gamle" skolen som har gått husmorsskole, er utdannet sykepleier, gikk hjemme i flere år med meg og broren min, og har sånn sett innprentet en del "gamle,tradisjonelle" verdier.

Hun er ganske emosjonell og kreativ, på det området er vi like. Hun kjenner seg igjen i meg, litt for godt til tider, derfor bekymrer hun seg, og kan ha vanskeligheter for å godta at jeg ikke vil dele alt med henne lenger.

Hun har sine feil, som alle andre, men i bunn og grunn er jeg veldig, veldig glad i henne, og jeg har ingen problemer med å si at hun er et flott menneske. Den dagen jeg får barn, kommer jeg nok til å viderføre mye av min oppdragelse på dem. Det tyder på at hun har gjort en del rett iallfall.

[babord]

Jeg er ikke lik mamma på utseendet, der er jeg mer lik pappas side av familien.

I personligheten er jeg veldig lik mamma, men jeg har trekk fra pappa også.

Mamma er idealistisk, filosofisk, sosial, intelligent, analytisk, ryddig, litt lat

Pappa er energisk, utolmodig, litt konservativ, en god problemløser, optimistisk, sosial, positiv, litt ufølsom, generøs og selvsikker

[Wonders]

fysisk ligner vi mindre , men faktene og væremåten vår er ganske lik. Jeg ser opp til hennes sosiale inteligens, for hun er enestående. Mye mer tilgivende og sympatisk, noe mer godtroende enn meg gitt.

Noen ganger synes jeg hennes tilgivelse ligner mer hukommelsestap,

men fytti-rakker'n FØRR EI DAME!

Har arvet min skarpe og noe harde væremåte av pappa, og øynene hans. Tenna til mamma, og stemmen hennes. Og humor'n til mamma. Og pappa og jeg har samme bein, og neiler! Helt merkelig!

[Gjest Gjest]

Før syns jeg mamma var helt perfekt og så ikke noe galt med noe hun gjorde, i retrospekt etter at jeg flyttet ut og fikk nye impuslser har jeg oppdaget nye sider ved mamma, men også ting jeg allerede visste

Mamma er:

* Psykisk sterk og elsker barna sine mer enn livet selv

* til tider litt småfrekk og manipulerende

* stort sett bare brutalt ærlig på godt og vondt

* en god mor som alltid har vært tilgjengelig for å snakke om små og store ting i livet

* en god mor som har gitt meg den friheten det er å ha ansvar for mine egne valg og handlinger tidlig, men under stadig oppsyn og rettledning

* sosialt snobbete

* ser ned på jenter uten utdanning eller større mål i livet enn å stå i butikk

* en som lager "hi" og verner om sine egne, men støter ut de som ikke er de nærmeste

Jeg føler jeg er veldig lik henne og nok kommer til å bli mer lik henne ettersom jeg er i ferd med å bli voksen, men jeg er glad jeg flyttet ut når jeg gjorde slik at jeg også fikk se henne i et litt annet lys og ikke ble helt lik henne. Nå håper jeg at jeg får de gode egenskapene hennes, og kanskje har et litt mer åpent menneskesyn enn hva hun har. Jeg føler jeg har det nå (i visse tilfeller er jeg dog mer trangsynt enn henne) men når man blir eldre blir man jo mer trangsynt enn den unge populasjonen, så det er gjerne bare slik mine barn vil se på meg også, uansett.

[Gjest Gjest]

Mamman min, som er borte nå, var ikke det smarteste mennesket verden har sett, men jammen var hun verdens søteste i all sin naivitet!

Og jeg er veldig glad for at hun var min mamma....

[snixy]

Moren min har psykopatiske tendenser og store problemer med empati og virkelighetsforståelse.

Mitt mål i livet er å aldri bli som henne, og hvis jeg skulle bli det - aldri få barn.

Jeg er 19, hun er 50.

Signerer desverre denne