Personlig krise og jobb

[Gjest Gjest]

Jeg og mannen har i lengre tid slitt og har vel vært i en krisesituasjon siden sommeren mer eller mindre. Dette tærer selvfølgelig veldig på oss begge. For min del er jeg sliten, trenger mer søvn, følelsesmessig ganske ustabil og små deprimert hele tiden. Et par av kollegene vet at vi har problemer men jeg har ikke sagt så mye om hvordan jeg har det, og jeg framstår nok som stort sett livlig og glad og i den grad det vises at jeg ikke har det bra er det nok mer som ufokusert uten at noen vet hvorfor.

Jeg er så i tvil hvordan jeg skal forholde meg. Er så redd for å "åpne opp" i forhold til hvordan jeg egentlig har det, for tror at det at jeg må ta meg sammen er med på å holde meg oppe. Er redd for å gå helt i dørken og redd for å få for mye fokus på meg og mine problemer hvis jeg åpner opp. Tenker mye på om jeg bør informere sjefen min men ser egentlig ikke hvorfor sjefen skal involveres i samlivsprovlemene mine.

Hvordan har andre forhold seg til jobben i forbindelse med samlivsbrudd eller samlivskrise? blir glad for innspill hvis noen vil dele erfaringer med meg.

[Wildy]

Da jeg stod oppe i det som etterhvert ble et samlivsbrudd informerte jeg tilslutt sjefen min. Ikek om detaljer, men om at jeg hadde det vanskelig privat, og at jeg derfor ikke klarte å yte fullt på jobben. Jeg ble møtt med forståelse og medfølelse, fikk jobben litt tilrettelagt og beskjed om at om det var behov for litt fri var det bare å si fra.Heller det enn at jeg ble så sliten at jeg endte opp med sykemelding.

JEg kom meg gjennom, og livet ble etterhvert normalt igjen. Og selv om jeg ikke delte så veldig mye med kollegaer så var det veldig greit at det var ute i det "åpne" at jeg hadde det litt tøft en stund. Man trenger ikke å være så veldig privat og dele alt, men det går ann å si noe om hvordan man har det allikevel. Og hvordan dette evt påvirker jobben. Ingen av oss er supermennesker som alltid yter 110 %!

[PoisonIvy]

Da jeg stod oppe i det som etterhvert ble et samlivsbrudd informerte jeg tilslutt sjefen min. Ikek om detaljer, men om at jeg hadde det vanskelig privat, og at jeg derfor ikke klarte å yte fullt på jobben. Jeg ble møtt med forståelse og medfølelse, fikk jobben litt tilrettelagt og beskjed om at om det var behov for litt fri var det bare å si fra.Heller det enn at jeg ble så sliten at jeg endte opp med sykemelding.

JEg kom meg gjennom, og livet ble etterhvert normalt igjen. Og selv om jeg ikke delte så veldig mye med kollegaer så var det veldig greit at det var ute i det "åpne" at jeg hadde det litt tøft en stund. Man trenger ikke å være så veldig privat og dele alt, men det går ann å si noe om hvordan man har det allikevel. Og hvordan dette evt påvirker jobben. Ingen av oss er supermennesker som alltid yter 110 %!

Bra svar!

Jeg er selv arbeidsgiver og det er alltid positivt når ansatte kommer til deg med problemer (uansett om de er private eller jobbrelaterte) Som regel kan man tilrettelegge ganske mye, dersom enkelte trenger det i en periode..

Lykke til