Hvordan bli kjent med medstudenter på forelesninger

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg er ikke så veldig utadvent av meg. På mitt studiet kjenner jeg nesten ingen medstudenter. Noen som har noen tips til hvordan jeg kan bli kjent med de? Skal jeg ta kontakt og i såfall hvordan? Skal jeg sette meg ved siden av ukjente å begynne å prate med dem?

Alle tips mottas med takk!

[Whitney]

Hei!

Jeg er ikke så veldig utadvent av meg. På mitt studiet kjenner jeg nesten ingen medstudenter. Noen som har noen tips til hvordan jeg kan bli kjent med de? Skal jeg ta kontakt og i såfall hvordan? Skal jeg sette meg ved siden av ukjente å begynne å prate med dem?

Alle tips mottas med takk!

Er sjenert av meg jeg også. Kanskje si et hei og smile?

Eventuelt spørre om noe skjer der du går og eventuelt om de også skal dit?

[Perledrøm]

Bare sett deg ved siden av noen og spør om det er ledig plass. Så kan du jo småsnakke litt om emnet Når forelesningen er slutt eller når det er pause så kan du jo spørre om de vil bli i kantinen/kafeen?

Vi ble heldigvis plassert i grupper fra starten, så jeg slapp den kjipe perioden hvor du ikke kjenner noen.

[Anita/Astra]

Hei:) veit akkurat kor det føles, eg begynte på høgskule no i haust i godt voksen alder. Skal starte 2 semester i morgon og eg har bestemt meg for å prøve å få meir kontakt med folk:))Også håpe eg alt vert lettare og kjekkare etterkvart, synest hausten har vore tøff. Besto eksamen med eit nødskrik, så den trur eg at eg vil prøve å forbetre

[Pingting]

Det er ihvertfall ganske sikkert å begynne å snakke om det dere har til felles: faget. Det trenger ikke være noe avansert emne, bare "hva synes du om forelesningene så langt?" eller "har dere fått kjøpt alle bøkene?". Eller du kan finne noe annet å kommentere, som "oi, du har jo [band]-t-skjorte, så kult!" eller noe lignende.

Sett deg ved siden av noen andre som sitter alene eller noen få som sitter sammen. Er det tre-fire stk som prater ivrig sammen er det fare for at du føler deg litt utenfor (litt etter hvor flinke de er til å inkludere deg, selvfølgelig).

husk at de fleste av medstudentene dine helt sikkert også vil bli kjent med noen på studiet sitt, så de setter nok pris på at du tar kontakt!

[ninuska_]

Jeg har ikke blitt kjent med noen på studiet mitt forrige semester; jeg tok fag mine venninner ikke tok, og for jeg var syk mesteparten av semesteret - og det er litt kjedelig på en måte, å ikke ha venner fra studiet, for man trenger jo iblant å spørre om ulike ting i tillegg til det sosiale! De gangene jeg faktisk har vært i forelesning, var det folk som spurte meg om mye forskjellig uten at jeg syns det var snodig - og jeg tror det er en enkel måte å bli kjent med andre.

* Hvis dere har kollokviegruppe, bli med på det.

* Evt. legg ut info på itslearning, hvis dere bruker dette, om å starte en lesegruppe - "den som er interessert, ta kontakt".

* Prøv å småsnakk i pausen i forelesningen om notatene dere har tatt - f.eks "Fikk du med deg hva hun sa der og der?" Også kan du fortsette samtalen naturlig etter dette

[Mr. Jones]

Mange gode tips her. Det beste er å finne folk som er alene og garantert føler det samme som deg. Pauser er perfekte til småprating om div. Faget er en ting dere åpenbart har til felles, bare snakk om det. Snakk om foreleserne og hva du syns om dem, prosjekter osv.

En pause på 15 min er da perfekt, dere får prata og det varer ikke så lenge før man begynner igjen, vips, da var du kvitt flaue stillheter ;D

Vet ikke hvordan det er hos dere, men mange av de foreleserne jeg har har alltid de samme klærne på seg (eller klær som er kliss like), en artig ting å kommentere som letter på stemninga^^

Det er nesten så jeg kan garantere at ingen synes det er teit om du snakker til dem, ihvertfall ikke om de selv er alene.

Om du vil ha venner så må du muligens grave litt, med mindre det blir naturlig. Foreslå at dere går og skriver dere opp på seminargruppe eller noe. "Hvor var det vi skulle skrive oss opp igjen?" spør du. Du får enten "5 etg." eller noe, eller "Jeg skjønte ikke helt det jeg heller". Voila, da sier du "ahh, kan du vise meg, er helt ny her og skjønner ingen ting" eller "Skal vi se om vi finner det seinere?" Med en ikke alt for alvorlig stemme.

Vips, du har i det minste en liten relasjon!

Var "heldig" som hadde et par venner jeg begynte sammens med, bare en ulempe at det blir vanskeligere å bli kjent med nye folk da :/ Når du er alene blir du liksom "tvunget" til det, og det er faktisk en bra ting som styrker selvtilliten din om du er sjenert:) KAST deg i det, ingen normale folk vil tro du er en galning, husk det!

[Glynis]

Du må rett og lett bare lete etter naturlige muligheter!

Vi hadde for eksempel en oppgave i et fag vi måtte hente på foreleserens kontor. Hun som satt ved siden av meg snudde seg til meg og sa at hun syntes det var litt skummelt å rote rundt alene på et fremmed institutt for å møte foreleseren alene (han er litt creepy) og lurte på om vi skulle gå sammen. Vi gjorde en liten utflukt av det og tullet om foreleseren.

Neste forelesning trengte jeg noen tabeller han hadde delt ut da jeg var syk, og jeg foreslo at vi sammen kunne gå og kopiere arkene hennes med mitt kopikort for å ordne det rett etter forelesning. Vi endte opp i bibliotekskafeen og snakket om hjemmeeksamen, og ca. ved neste forelesning var vi perlevenninner og snakket om alt annet enn fag også.

[Momseguri]

Jeg hiver meg på her for å få tips jeg Jeg har gått på samme faget i snart 2 år, og kjenner ingen i det hele tatt Jeg har prøvd å spørre om småting, snakke litt med de forsiden o.l. , men syns det virker så unaturlig å bare starte en samtale med folk man ikke kjenner? Dessuten er det veldig vanskelig å ta det til "venne-nivået"....

[tineline]

Dersom det arrangeres fester, gå på disse! Det er unektelig litt flaut i starten, men du vil garantert bli kjent med noen når det lakker og lir mot litt alkohol i blodet på folk. Uansett drikking eller ikke, så er det bare å ta kontakt, som folk her sier. Det er veldig vanskelig å forholde seg til helt stille folk som aldri sier noe på eget initiativ. Det blir slitsomt for motparten å hele tiden skulle holde samtalen i gang. Det kommer fort nok til vennenivået dersom man forsøker å gjøre noen kaffeavtaler osv uten at det har noe med kollokvier å gjøre.

[vana]

Mitt beste tips er å bli med i en studentforening! Skoleavis, idrettslag, politisk, eller noe? De fleste finner en studentforening de kan passe inn i, og der er man garantert mange venner for livet

[Gjest Vampen]

Hos oss har dette gått veldig greit. Vi er en stor klasse, ca 50 stk, og jeg skal ikke påstå at jeg kjenner alle, men jeg har blitt kjent med mange, og etter 1 semester er det flere jeg begynner å anser som venner. Vi var mange som ikke kjente noen der, eller bare visste hvem noen var. Men i dag virker det som om alle har noen å være sammen med, og mange er også sammen i fritiden.

Hvordan det har gått til varierer litt.. For min del hoppet jeg i det første dag, og begynte å snakke med ei som jeg visste skulle gå i samme klasse, og som også satt alene. Etter det har det gått slag i slag egentlig.. De fleste av oss har gjort det sånn at om vi f.eks ser noen sitte i kantina som vi vet går i klassen, så setter viss oss ned og snakker litt.

Skolen har også aktivt hjulpet til, helt i starten hadde vi en "bli kjent" overnattingstur, og vi har hatt en del gruppeoppgaver hvor de har satt oss sammen i grupper. Det var litt "skummelt" i starten, men i dag ser jeg at vi har hatt nytte av det.

Vi har også en ganske stor alderspredning, fra 19 til 40 noe, så man har nok også søkt seg litt til de i samme alder.

Ellers har noe så banalt som facebook hjulpet på.. Jeg la til ei jeg hadde blitt litt kjent med, og noen startet ei gruppe for klassen. Før jeg visste ordet av det hadde jeg ganske mange i klassen på vennelista, og siden flere av oss skrev ting som hadde med skole å gjøre, ble det naturlig at vi kommenterte og kommuniserte litt der. På den måten kom jeg i snakk med folk jeg ikke hadde snakket så mye med før, og som jeg nå også snakker mye med på skolen. Det ble rett og slett en litt diskret måte å bryte isen på.

Nå drilles jo vi ganske mye på å være inkluderende og å få med alle, iom at vi er kommende lærere. Mye av studiet vårt er jo sosialt, og går på kontakt med mennesker. Vi er jo også ut i praksis, og blir på den måten kjent med en del folk i praksisgruppene. Man søker jo gjerne litt sammen når man er en liten gjeng studenter som plasseres ut på et nytt sted, og i en litt uvant situasjon.

Mitt beste råd er rett og slett bare å hoppe i det, snakk med folk. Det trenger ikke å være noe stort i starten, sett deg sammen med folk, småsnakk litt og ta kontakt.

Vi har en eller to som jeg føler at har fallt litt utenfor, og som kanskje blir sittende mer alene.. men det er ikke fordi resten ikke vil inkludere de, men fordi de gjør det vanskelig ved å aldri ta kontakt, alltid ønske å jobbe alene og forsvinne med en gang etter forelesninger. Så pass på at du ikke sender ut sånne signaler om du vil ha kontakt med dine medstunder, for de fleste føler vel litt på at de ikke vil trenge seg på heller. Sånn er ihvertfall jeg.. jeg snakker gjerne med alle, om studier eller andre ting, men jeg vil ikke "hoppe på folk".

Lykke til!