Er ikkje livet for kort?

[Gjest Gjest]

Begynte på høgskule i haust..sosionom utdanning.. er godt voksa og utdanna omsorgsarbeidar frå før. Sitte no å gruar meg til å begynne på igjen etter ferie, slite skikkeleg med alle desse presentasjonane vi må ha foran medstudentar!! E ikkje livet for kort til at eg skal bruke så masse tid på å gru meg?? vil det verte betre etterkvart? Off.. he lyst å slutte men va so glup at ej søkte 3 års permisjon frå jobben !

[Gjest Gjest]

Bare tenk at de er der av samme grunn som deg, det er for å lære. Sørg for å kunne det du skal fremføre inn og ut- øv,øv,øv og fokuser på det du skal gjøre og ikke dem som sitter der. Du er jo ikke der for dem! Jeg har også litt nerver når det kommer til fremføringer, men jeg har funnet ut at dette funker veldig bra for meg, at jeg fokuserer på det jeg skal gjøre og har som mål å gjøre det best mulig. Skylapper og fokus er tingen, og er du nok gira og motivert på oppgaven er det som om de andre ikke sitter der.

[Gjest negasjon]

Når jeg må presentere eller fremføre noe foran andre, gruer jeg meg og må unngå å tenke for mye på det. For meg hjelper det å si til meg selv at "dette tar jeg som en øvelse". Da slipper det meste av presentasjonsangsten for da virker det ikke så viktig.