~Enra~

[~Enra~]

Håper du våkner i morgen med ny energi. Skjønner dagen ble tung, men sett fra en positiv side kan det kanskje ikke bli særlig mye verre? Og da kan det jo bare gå en vei

Sender deg en stor

Kos deg med valpene så lenge.

Hehe herlig vinkling!

Jo hvis Hottie finner seg drømmedama nå så tilter det nok litt for meg

Men sånn M-messig kan det helt klart også bli verre.... Det nærmer seg rettsak...

[~Enra~]

Dagens låt:

http://www.youtube.com/watch?v=dPxWYkRtZ1M&feature=related

Har jo egentlig ingenting med min situasjon å gjøre, jeg er på ingen måte knocked up å gjøre...

Men sangen gikk rett i sjelen min.

Helt nydelig sound...

Men denne derimot....denne treffer veldig...

http://www.youtube.com/watch?v=4rGvq3cdJkk&feature=related

"If Cupid's got a gun, he's shootin'.."

"you're drunk, you needed real love, i give it..."

Jaja.

Pratet med mamma i dag, og skrev meldinger med søstrene mine i går...

Har vel kommet frem til at jeg reiser vekk i helgen.

Tar en liten timeout.

Reiser til hytta, kobler ut, henter meg inn igjen, og får tilbake fotfestet.

Jeg savnet Hottie.

Jeg savner å ha sex med ham, kjenne huden mot min, være nær...

Det har snart gått to uker nå.

Og jeg kjenner jeg er...ukomfortabel med situasjonen.

Jeg liker det ikke.

Jeg forstår det ikke.

Nok et mareritt i natt...

Han hadde bursdag.

Bare jenter på festen....

Så like foran trynet mitt lar han seg bli dratt inn på et soverom med ei småfrekk lita brunette (selvfølgelig min rake motsetning, som er en høy blondine..), og jeg rekker bare å se at hun drar av seg toppen i det Hottie lukker døra bak seg.

Jeg sitter og knurrer og hører på latter og "tull" fra rommet i flere minutter, før jeg koker over når jeg hører lydene går over til sexlyder, stormer over gulvet og banker på døra.

"Jeg går nå, Hottie, ha en fin feiring!" sier jeg spydig gjennom døra.

Drømmer er fine sånn...fysikkens lover teller ikke...

...så mens jeg lente hodet inntil dørkarmen og sukket oppgitt, kunne jeg plutselig se dem.

Hva jeg følte?

Trenger vel ikke å beskrives egentlig...

Eller, jeg har allerede beskrevet det tidligere.

Det føltes faktisk helt likt som da jeg så Tøffingen stå og råkline med hun gifte fitta som visste jeg var forelsket....

Så jeg sier "herregud, Hottie. Mens jeg ER her, faktisk." og snur og går.

Han åpner døra med et fårete glis, ser helt sånn ut som når han er drita på byen...sånn han er i virkeligheten...bare i drømmen er ansiktet forvridd, og jeg synes han ser skummel ut.

Jeg går ned trappa, og han følger etter meg.

"ser du ikke at det du gjorde nå var jævlig?" sier jeg.

"Herregud...det var bare et kvarter!"

Jeg ser på ham og måper.

"Bare et kvarter?! Som om tiden har noe å si! Ser du ikke at du sårer meg? At det er stygt gjort? At du tydeligvis mangler respekt for meg?"

"Jo..."

"ja, flott, for fy faen."

Så våknet jeg.

Bedritne mareritt..

Jeg slipper liksom ikke unna.

Kan prøve å stenge følelsene ute hele dagen, men hva hjelper det når min største frykt manifisterer seg i drømmene mine?

Smerten jeg føler kjennes jo like sterk.

Så det tok noen timer å riste av seg humøret etter den drømmen der...

Lå og stirret i taket til klokken var nesten tolv.

Lurer på når det mørke i meg skal gi slipp.

Eller om det alltid vil være der...

Om det alltid vil snike seg tilbake når jeg er alene, et ubevoktet øyeblikk, og vips, melankoli.

Pratet en time på telefonen med mamma, og det hjalp veldig.

Har bestemt meg for å la lille ludvig flytte tilbake til Bergen..

Det er et tøft valg, men riktig.

Er en familie der som gleder seg til å få et nytt familiemedlem, så...han vil nok gi og få mye glede der.

Jeg må ha fokus på meg selv og livet mitt.

Get it back on track.

Å lukke seg inne i en drømmeverden uten å tenke på fremtiden, rulle rundt i sommergresset med en deilig liten valp, det....det funker ikke i lengden.

Men verden er rar.

Jeg sto jo i boden og fikk frysninger på ryggen, da jeg ryddet hos Hottie.

Jeg følte hele tiden på meg at jeg skulle "finne noe" mens jeg ryddet.. Noe.. Noe fra fortiden hans, noe jeg ikke ville se.

Og ganske riktig.. På gulvet, under alt rotet, lå to fotoalbum. Ett fra militæret...

..og ett med han og eksen...

Jeg sto som fryst fast...bladde side for side gjennom hele driten....stirret....

Gud så pen han er, var det eneste jeg klarte å tenke.

Og hvor lik hun er på meg...

Vel.

Verden er rar.

En fyr jeg møtte..ute...for noen mnd siden... Faktisk den kvelden jeg møtte Tøffingen for første gang etter..ja, han satte strek over oss på en drit måte...den kvelden Hottie lå hjemme i tre timer og holdt seg våken og ventet på meg men jeg aldri kom.

Vel, han sa hei sveis på facebook igjen nå.

Inviterte meg i middag med vennene sine ikke denne helgen men neste.

Så ser jeg på facebook der festen avtales...

Det er bestevenninnen til Hottie sin eks som er godvenninna til han jeg skal til...

...jeg kan ende opp på samme fest som eksen til Hottie...

Hvordan kommer DET til å gå!?

Jeg bare tenker..

..hva vil Hottie tenke og føle da..?

[Bustetroll]

Jeg tror muligens Hottie allerede har truffet drømmedama si jeg, han vil bare ikke innse det. Meget mulig jeg tar feil også, men du virker i allefall veldig flott, og jeg tror alle de positive sidene dine sniker seg under huden hans, og skaper en frykt han ikke vet hvordan han skal håndtere.

Så flink du er som velger fornuftig ang. valpen! Skjønner det er tøft, men som du sier selv er det kanskje det beste selv om det er fint og deilig med en liten valp. Vær stolt av deg selv for å ta en så viktig og tøff beslutning. Klapp deg selv litt ekstra på skuldra

Ellers skjønner jeg at det er mye jeg ikke har fått med meg, ang M osv, men jeg ønsker deg lykke til og skal være her, følge med og komme med innspill og råd hvis jeg har noen. Og har jeg ikke det så sender jeg deg positive tanker likevel.

Det er spennende å følge med deg, Enra. Du er befriende ærlig og levende, og det er det (desverre) ikke så mange man kan si om. Jeg inspireres av mennesker som deg. Som jeg har sagt før; du tør. Vær glad for det. Og fortsett med det!

God tur på hytta

[~Enra~]

Jeg tror muligens Hottie allerede har truffet drømmedama si jeg, han vil bare ikke innse det. Meget mulig jeg tar feil også, men du virker i allefall veldig flott, og jeg tror alle de positive sidene dine sniker seg under huden hans, og skaper en frykt han ikke vet hvordan han skal håndtere.

Ja det kan virke sånn... Hvorfor ellers skulle han si alle de tingene han gjør..som "nei det er ikke mer mellom meg og eksen, nei DET må du ikke være redd for!" med varme i stemmen...eller kryper bort og holder rundt meg i søvne...for noen mnd siden da jeg akkurat hadde begynt å sove der/være intim med ham igjen og han grep etter meg da jeg gikk på do "nei ikke gå! bli her! sov her med meg!"...da han holdt hånden min og sa "jeg vil ikke dele deg med noen.."...eller vise meg hvor foreldrene bor...innvolvere meg sånn i livet sitt nå i det siste...gå ifra flotte damer på byen og ringe meg alene og drita i leiligheten...spørre om jeg hadde hatt sex med noen da jeg var bortreist... Men fire år som singel, og opphengt i eksen inntil nylig...jeg med livet i kaos...jeg kan se hvorfor han stritter imot..eller bare ikke forstår?

Så flink du er som velger fornuftig ang. valpen! Skjønner det er tøft, men som du sier selv er det kanskje det beste selv om det er fint og deilig med en liten valp. Vær stolt av deg selv for å ta en så viktig og tøff beslutning. Klapp deg selv litt ekstra på skuldra

Ja der er jeg sykt fornøyd med meg selv :D takk!!

Ellers skjønner jeg at det er mye jeg ikke har fått med meg, ang M osv, men jeg ønsker deg lykke til og skal være her, følge med og komme med innspill og råd hvis jeg har noen. Og har jeg ikke det så sender jeg deg positive tanker likevel.

Der er det så mye mørkt, så mye trist, så mye jævlig, at det ikke egner seg for offentligheten...

Det er spennende å følge med deg, Enra. Du er befriende ærlig og levende, og det er det (desverre) ikke så mange man kan si om. Jeg inspireres av mennesker som deg. Som jeg har sagt før; du tør. Vær glad for det. Og fortsett med det!

Tusen tusen takk, sånne tilbakemeldinger varmer noe helt enormt! Klart det til tider koster å stikke hodet sitt ut, å leve spontant....men...jeg er meg. Jeg må være meg Og jeg er endelig på vei tilbake til å bli meg selv igjen... På orntli'

God tur på hytta

Har svart i innlegget

[~Enra~]

Jeg stikker bare innom for å smile litt

Smile litt over at jeg gjorde noe for MEG i dag. Noe som var...riktig i forhold til de gamle gode drømmene mine.

Jeg tok et kurs med Mikke som gjør ham og meg ett steg nærmere drømmen om å jakte i høst!!!

Åh som jeg håper jeg får dreisen på ham og meg der etterhvert...

Så at Hottie er i en dusteperiode får være hans problem

Jeg stikker til hytta og koooser meg..

And by the way...

Mamma og pappa er der nere, og mamma har skaffet meg date!!!

så helgen blir spennende den, muligens!!

Hvis jeg stiller da

[~Enra~]

Jeg har blitt litt haunted av Tøffingen de siste dagene...

I natt fikk jeg ikke sove.

Stirret i taket mens det utspilte seg en film i tankene mine.

Hva jeg egentlig føler for Tøffingen, og hva jeg ville sagt hvis jeg fikk muligheten.

"Det blir spennende å se hvordan han er til høsten, Nina... Jeg tror han er på vei til å ville slå seg til ro... Slik han var med deg har jeg aldri sett ham før. På sommeren er han en ensom ulv, en villhest, uansett. Men denne høsten her... Nei, det blir spennende. Jeg tror ikke historien om dere to er over ennå...."

Det er som å sveive igang en motor de gangene jeg hører stemmen hans. En motor som brummer flere dager i etterkant...

Så etter den korte, men fine, samtalen vår her for to dager siden, så..har jeg gjenklang av ham i hodet mitt.

Han er overalt..

Ser bilen hans overalt.

Kjenner armene hans rundt meg når som helst...

Det var noe mamma sa som har fått meg til å tenke litt.

"Det er jo ikke som om du sier nei til andre kjekke menn pga Hottie!"

Jeg måtte kjenne litt etter...og kom frem til at jo. Jeg gjør jo faktisk det.

Ubevisst.

Så kom jeg på han jeg gikk på tur med på stranden her for noen uker siden, en svær kjempe av en mann, kanonsnill.. Med samme type hund som meg

Jeg kikket på mobilen et lite sekund før jeg kjente det, et stikk av dårlig samvittighet.

Hvorfor overser jeg de som faktisk er hyggelige med meg?

Jeg sendte en melding.

"Hei! Var det i dag det var sånn sauekurs?"

Fem timer senere står jeg i øs pøs regn og ler av Mikke som hopper OVER gjerdet for å slippe å være inne hos sauene

Kurslederen var helt fortvilet, for han skal egentlig få et støt for å få godkjent sertifikat.

"Hva har du gjort med ham!?" spurte den småhotte fyren der han løp og veivet med armene for å prøve å jage noen sau mot Mikke som stakk motsatt vei.

"Jeg trente ham som liten til at sau= NEI!!"

Så Mikke besto kurset UTEN å få støt

Første steg mot det å få ham og meg jaktklar til høsten...

Deilig å gjøre noe konkret med de drømmene der.

Se at jeg er litt igang liksom

Jeg sendte melding til K (han fra stranden) og fortalte om hvordan Mikke hadde gjort det.

Han ble helt imponert

Selv var han på jobb, så vi skal møtes neste torsdag på neste kursdag.

Blir koselig.

Og litt spennende...

For han inviterte meg med på kino etterpå!!

Og så tenker jeg..at sånn Hottie driver og kødder nå, så har jeg all rett til å møte snille, varme og gode menn som vil meg vel!

Om det blir noe mer der, herregud, aner ikke jeg vel.

Men jeg er singel.

Og jeg fortjener å ha det kjekt.

Ikke sitte hjemme og lese gamle meldinger og lure på hvor jeg har sagt noe feil...

...selv om jeg egentlig vet at det var meldingen der jeg lo og sa jeg burde se filmen jeg også, og ta noen notater, for jeg driver alltid og prøver å redde frosker og ikke prinser

Hahaha tror ikke Hottie som satt barnevakt og så en Barbiefilm om å redde en prins, satte helt pris på den meldingen der

Jaja, nå må jeg ordne noen praktiske greier før jeg stikker til hytta for helgen!!

DET skal bli deilig uansett!!

Tror faktisk jeg skal trene Mikke litt også

For K har invitert meg med på jakt i høst!!!!!!

[~Enra~]

Jeg klarte jo selvfølgelig ikke å la være å pirke litt.

Jeg var bare så irritert... Skuffet også, mest av alt.

Som sagt, jeg forventet egentlig ingenting.

Men så gjør man jo liksom det likevel...

Et normalt takk kanskje? Ikke ett jeg måtte hale ut av ham, men ett som kom ektefølt og av seg selv...

Så da fredagen kom og han fremdeles var en stille dust, klarte jeg ikke å la være.

"Traff tanten din her om dagen! Hun mente jeg var gal som vasket for deg "

Facebookchatten.... Tanten kjenner jeg, fordi hun er moren til en kompis.

"Ja hun gjorde vel det" svarte han.

Like etterpå slang han på:

"Du er flink å skryte av deg selv!"

Da kjente jeg at jeg ble forbannet....

"Hehe ja jeg må jo det! Du sier jo bare drit ting uansett "

Jeg kunne like gjerne hevet bensin på bålet....

"Ja, for jeg sier jo bare dritt til deg ja. Fy faen, dette gidder jeg ikke. Vi snakkes"

Så logget han av...

Jeg kjente det brant i kinnene av sinne.

Hvorfor kan han ikke bare være hyggelig?! Hvorfor kan han ikke bare...svare koselig, og fint, og takknemlig!? Hvorfor alltid så eplekjekk og tøff i trynet?!

...og så kom tanken snikende fra dypet....

....fordi det er det JEG sender ut...

Fordi jeg er usikker, uttrygg, litt svak i limet for tiden, hårsår og frynsete.

Og angrep er beste forsvar, ikke sant?

Jeg sendte en kort PM hvor jeg sa sorri, og det ikke var sånn ment, og logget av.

Noen timer senere satt jeg i bilen på vei til hytta, og kjente nervene sakte men sikkert roet seg.

Det hadde vært en tøff uke.

Flere av dagene var bokstavelig talt helt i kjelleren, både fysisk og psykisk.

Jo lengre sørover jeg kom, jo bedre følte jeg meg.

Tanken på Hottie sneik seg inn i bakhodet.

Jeg hadde faktisk vært litt ekkel.

Ikke bare da, men sånn..jevnt over.

At jeg var irritert på han skinte liksom igjennom alt jeg sa og gjorde hele uken.

Urettferdig, når det var JEG som tilbøy meg å helpe ham.

Og så skulle jeg liksom straffe med dårlig humør?

Greit nok, han hadde vært skikkelig dust og kukskalle på en haug med ting.

Men jeg hadde jo gjort mine likevel.

Jeg fisket opp mobilen.

"Sånn, da var jeg endelig på vei til Hytta. StresseNina roer seg når hun er bak rattet...kjenner jeg har det bedre allerede! Vet ikke om du sa jeg så unnskyld på face, men jeg sier det uansett igjen nå. Jeg har hatt en utrolig tøff uke, egentlig helt jævlig. På toppen av det hele fikk jeg skilsmissepapirene i posten, og det satte igang en haug med sinte og frustrerte følelser... Det var virkelig ikke meningen å sende negativ energi i din retning. Men, nå skal jeg til hytta og ta vare på meg selv, gjøre kjekke ting og lade batteriene. Og på mandag skal jeg ha et møte med universitetet, så det blir bra! :D God klem, så snakkes vi."

Trykket send, og smilte.

Det føltes bare rett!

Jeg MÅ jo være ærlig med ham....

Men samtidig kjente jeg at jeg trengte Hottiefri.

At nå skal jeg tenke på meg og mitt, og ikke henge meg opp i ham for mye. At det hadde sklidd ut de siste dagene, at jeg var begynt å bli frynsete igjen, og tiden var inne for en liten timeout.

Så da jeg så det ubesvarte anropet fra halv fire på natten lørdags morgen, så gjorde jeg ingenting med det.

Jeg gadd bare ikke.

Ikke ringte jeg opp igjen, og ikke tekstet jeg...

Jeg bare...

Registrerte det, og dreit i det.

Så da søndags kveld kom og jeg ikke hadde hørt noe mer fra ham, syntes jeg det var deilig å ha en sånn helg.

En hottiefri helg..

Klart jeg lurte på hva han gjorde på.

Klart jeg lurte på hvilke jenter han brukte tiden sin på..

Om han traff noen nye.

Om han hentet frem gamle...

Eller om han tenkte på meg og...

Men vel hjemme seint søndags kveld hadde jeg ennå ikke gitt en lyd, og det føltes fremdeles like bra.

Jeg hadde pratet mye med venninnen min, og gjennom å fortelle om de siste ukene og månedene hørte jeg plutselig selv hvor mye negativt det er med Hottie.

Så det kostet meg ingen krefter å være stille på den fronten.

Det føltes bare rett...

Jeg fortjener mer.

Jeg fortjener bedre.

En som bryr seg, en som spør om hvordan jeg har det, om hvordan det går med meg og mitt.

Var såvidt jeg kom meg opp i dag, det ble lite søvn både fordi jeg kom sent hjem fra hytta og fordi jeg måtte hjelpe venninnen min. Fader altså, det er nesten som å ha en slags type det der etterhvert.. Kjenner jeg blir sliten!!!

Men klokken to var hodet på puta, og jeg klarte såvidt å sjangle meg opp av senga når klokken slo ni.

Måtte flire litt på vei til Universitetet, det var kontroll i motsatt kjørefelt, og det røk et par bilister da jeg kjørte forbi.. Haha huff ikke meningen å le, men det er så deilig å kjøre på andre siden av veien når politiet står og veiver folk inn

Jeg var litt nervøs for møtet.

Om det ville være positivt, eller negativt..eller bare helt feil for meg, og unyttig.

For på en side vil jeg begynne å studere igjen.

Men på en annen side er jeg nervøs, og kjenner jeg trenger hjelp.

Så da jeg fant siden om hjelp til å komme seg gjennom høyere utdanning for folk som sliter....så ble jeg litt spent.

En time senere hoppet jeg ut fra Universitetet og småjublet litt!

Trekker jeg i tråder og jobber med NAV nå, så kan det faktisk hende jeg kan begynne allerede til høsten!!!

Oppdaterte satusen og heiv meg i bilen med et stort smil.

"smiler helt rundt! Stikker til Mandal igjen, og feirer der at det ble spennende nyheter i dag :D "

Jeg ringte til hun hundevenninnen min, for det var så deilig å være glad SAMMEN med noen.

Der hadde vi visst samme tanke, for hun hadde hjemmekontor i dag med nyoperert hund, og det nærmet seg spisetid!

Svippet innom Rema og kjøpte Grandis og Cola, og snappet med meg et koselig kort som sto i hylla.

Lånte en penn av damen i kassen, og kjøpte et Griseflaxlodd

Jeg hadde jo fått en onepiece av henne helt uten grunn...da skulle det bare mangle at hun fikk et kort og flaxlodd av meg

Der har du mitt budsjett, liksom.... :gjeiper:

Så satt vi der da, jentene, med hunder alle veier, grandis i den ene hånden og cola i den andre.

Hun ble kjempeglad for kortet, så vi satt og lo litt over historien jeg hadde mimret om (skrevet inni kortet liksom...)...

Jeg hadde mobilen på bordet, men den lå opp ned og med lyden av.

Så da jeg av vane måtte kikke på den, sprutet jeg nesten ut pizza av munnen:

Fem meldinger faktisk!!

Jeg vippet opp mobilen og bladde igjennom raskt:

Venninne

Venninne

Søster

K som ville gå tur...

...og Hottie....

"Gikk det bra på universitetet?"

Dette var nytt.

At han...helt ut av det blå, uten at jeg har dratt det ut av ham, faktisk lurer på noe som angår MEG, er... Det jeg "dumpet" ham for, den gangen jeg kuttet ham ut. Jeg dro det frem som en av grunnene da han ville ha forklaringen... At han aldri spør om hvordan jeg har det, hvordan det går med meg, mine ting og mitt liv. Null interesse.

Og nå plutselig, denne meldingen...

Det ble vel kanskje ekstra spesielt siden jeg på min side fikk nok før helgen, sa unnskyld for mine ting og gav faen i stresset.

Og nå denne meldingen...

Jeg ventet en time før jeg svarte.

Jeg rakk ikke legge fra meg mobilen engang før svaret kom tilbake..

"Så bra"

Hehe...

Så tøffingen hadde tenkt litt på meg likevel...

Jaja.

Jeg er i en god flyt nå.

Ting faller litt på plass...

Jeg ser lys i tunellen, og gjennom det har jeg mer.. Vet ikke, mer kraft i meg selv?

Mer styrke.

Søker ikke like mye ut, men har det fint inni meg

For helt ærlig...

...I'm better off without, sånn Hottie har vært frem til nå.

Skal det bli noe bra mellom oss må maktbalansen bare jevnes med jorden, vi må være snille med hverandre, og legge den dårlige starten bak oss.

Men nå skal jeg ut og leke i gresset med valpen til venninnen min

Hm...

Kjenner jeg gjerne ville sett Hottie før jeg drar til Mandal igjen...

Men nei

Vil han se meg får han spørre selv...

[Havfrua]

Endelig! En godt stund har jeg lurt på hva denne Hottie egentlig tlfører deg. Så langt ikke mye positivt bortsett fra sexen da...

Jeg syns du skal bruke energien din på folk som løfter deg opp og frem. Ikke en som ikke evner å takke skikkelig engang etter den innsatsen du la ned i leiligheten hans.

Lykke til med studieprosjektet Nina og fortsatt riktig god sommer.

[~Enra~]

Jeg har ikke sett Hottie siden jeg vasket ut leiligheten hans.

Og sex...sex har vi ikke hatt siden...jeg må faktisk bla i dagboken. Kan det være tre uker siden?

Han har nok noen andre han er med, jeg kjenner Hottie, han klarer ikke å gå uten sex... Han har jo disse jentene han kan ringe til. Jenter som VET de bare er sex, som aksepterer det, og som ikke er noenting mer. Som han ikke ser film med, som han ikke spiser middag med...som han ikke prater med...

Jeg vet jo om dem.

Hvor ofte han er med dem?

Aner ikke.

Om det er ei, to eller tre eller...nei det vet jeg heller ikke.

Egentlig vet jeg jo ingenting.

Men jeg får bare ikke hodet mitt til å tro at han ikke har hatt sex med noen andre disse ukene.

Hvorfor jeg i det hele tatt tenker på det?

Nei si det...

Det er vel bare sånne tanker som siger på innimellom...

Vet ikke helt hva jeg føler om det heller.

Er litt nummen i dag.

Skilsmissepapirene hadde kommet i posten, de bare forsvant litt inn mellom annen post..

Men i dag fant jeg dem altså.

Det var utrolig....rart. Tungt...trist.

Å sitte der og fylle ut papirer som var omtrent identiske med vigselspapirene.

Flashback var jo uunngåelig.

Jeg fikk først foreldrene mine til å signere og fylle ut der de skulle stå som vitner, og satte meg så alene på kjøkkenet.

Pennen på papiret...lenge...

Det ble for teit med skilsmissepapirer med tårer på, så jeg fortet meg å tørke dem vekk etterhvert som de kom.

Til slutt ble det så mange at jeg måtte flytte arket litt....

Det gikk fint å fylle ut dato og sted...

Men da pennen kom til rubrikken der signaturen skulle stå...

..så frøys den liksom bare fast.

Det føltes så endelig..

Alle andre hadde skrevet under.

M, foreldrene hans, foreldrene mine..

Alle andre var liksom ferdig.

Dette dokumentet var ikke gyldig før JEG skrev under.

Noen få skribleteng med en sort penn, og alt var liksom over.

Ferdig.

For alltid.

Finito...

Alle drømmer, håp, tanker og følelser strømmet tilbake....

Til slutt knep jeg øynene sammen og skrev under uten å se på.

Det var nesten som å sette en avlivningssprøyte på sin beste venn og hund gjennom mange år..

Med det sagt, så er det faktisk helt likt vær i dag som da Lille Lur døde.

Til og med Mamma sa det, helt uten å vite at jeg hadde tenkt det samme.

Varm fønvind som omtrent løfter deg opp og gir deg lyst til å strekke armene ut, lukke øynene og kjenne hvordan håret er alle andre veier enn nedover skuldrene....

Vind som gir deg lyst til å smile.

Vind som gir deg lyst til å gråte.

Nå skal jeg bare pakke litt småting i bilen og reise til hytta igjen.

Måtte bare hjem en tur pga en tur til legen.

Papirer opp og ned i mente...

Håper og tror jeg får muligheten til å studere til høsten.

Utrolig fortvilende å kjenne at sin egen sjebne er så opp til andre.

Trygle om rettigheter og hjelp man burde fått med ett smil...

Nei, nå er jeg rett og slett SLITEN.

Og midt oppi det hele er jeg utrolig irritert på venninnen min som bor her.

Det er et snev av kravstorhet og arroganse i måten hun er på, en utakknemlighet som gjennomsyrer alt hun sier og gjør...

Sier hun takk, så har det en klang av....å være fremtvunget.

Hva det går i med at jeg hjelper folk og ikke ser hvor utakknemlig de er før etterpå!?

Dritt.

Nei, hytta here I come.

[Bustetroll]

Håper du koser deg på hytta, får sol, ro i sjelen og fine dager.

Spennende med studieplaner, hva er det du har lyst til å studere?

[Sæzzy]

[Bustetroll]

Lenge siden sist nå. Håper alt er bra med deg. Gleder meg til å høre hvordan det går

[~Enra~]

http://www.youtube.com/watch?v=WfBRPgJHNfo&feature=related

Våknet klokken seks i dag tidlig, lys våken.

Den merkelige følelsen hang i kroppen enda, en ubestemmelig blanding av tomhet, håp, ro, uro og sorg.

Kaos, med andre ord.

Minnene strømmet på, som på film, umiddelbart.

Hva han sa.

Hva jeg sa.

Blikket..

Stemmen.

Hva som har skjedd, hele prosessen vår, det siste halve året.

Da jeg så ham for første gang og jeg mistet pusten...

Det ubestemmelige blikket hans da jeg smilte med triste øyne og gikk inn i heisen.

Følelsen av at jeg aldri mer vil være en del av den leiligheten lengre..

Hva som vil skje nå.

Hva som ikke vil skje..

Blir det mer?

Eller var dette alt...

Jeg sier som Lykke Li;

"There's a Possibility that all that I got is all I'm gonna get"

Det hele begynte på torsdag.

Jeg hadde vært lenge borte.

På ferie både på hytta, og i England med familien.

Vi gikk hverandre på nervene før jeg dro, og vi trengte pausen begge to.

Det lå så mye usagt i luften mellom oss at sjansen for å misforstå hverandre og tick eachother off var på rød alarm hele tiden.

Det begynte noen dager før jeg skulle hjem.

En melding her og en melding der.

Et par anrop.

Siste dagen før jeg skulle hjem ringte han hele 3 ganger.

Når kom jeg hjem, hvordan hadde jeg det, hva han hadde gjort på, hvordan det gikk med salget av leiligheten.

Av alle ting tok også Darcy kontakt, og ville ha meg med på vors når jeg kom hjem.

Vel, jeg var sliten av 10 dager med familie in my face, så jeg takket ja.

Hottie lurte på hva jeg skulle på kvelden.

Nei jeg skulle ut.

Hvem da med?

Mr Darcy...

Jeg kunne høre knuten i magen hans gjennom telefonen.

"Jeg har planer i kveld, men blir nok ikke så sen. Jeg kan jo ringe deg etterpå, se hvordan du ligger an? Så kan jeg hente deg hvis du vil?"

Jeg smilte.

Klart det...

Smilet jeg hadde om munnen da jeg gikk fra utestedet klokken halv ett hadde et merkelig drag av triumf..

Mr Darcy var frustrert, alkoholen hadde vekket det dyriske i ham og han ville seriøst ha meg med hjem.

Sjeldent har det vært lettere å løpe opp en steintrapp med alt for høye hæler..

Jeg fløy.

Bilen hans var parkert på toppen av trappen, jeg løp omtrent rett på den.

Jeg trakk pusten dypt og satte meg inn.

3 uker siden vi hadde sett hverandre sist.

Og da bare et øyeblikk...etter å ha hatt nye to uker uten kontakt.

Stemningen i bilen var til å ta og føle på.

Han smilte.

Hei...

En rask klem.

Jeg strålte.

Vi hadde ikke kjørt mer enn ett minutt før det å ha meg i sidesynet hadde gjort ham akkurat litt for heit.

Han tok hånden min og la den mellom beina sine.

Jeg smilte.

"Hvorfor er den sånn?"

"På grunn av deg din dust" sa han og smilte tilbake.

Takk og pris for lite trafikk....

Kjemien mellom oss var helt vill.

Omtrent i panikk fikk han kjørt inn på en sidevei, vrengte meg rundt, hendene på taket på bilen, buksene hans rundt anklene.

Det var til å få frysninger av..

Han skulle tidlig på jobb, det var helgearbeid denne helgen.

En sjelden og veldig uvanlig ting, så jeg hadde ikke så mye jeg skulle ha sagt når han kjørte meg hjem istedenfor til leiligheten hans.

Jeg vred meg i bilsetet, jeg ville ha mer.

Jeg ville ha ham hele natten.

Svett.

Heit.

Intenst og i timesvis..

Jeg så i øynene hans at han ville det samme.

"Det blir ikke søvn på meg om vi drar hjem til meg..jeg MÅ sove."

Det sitret i hele kroppen da jeg skulle sove, og jeg var om mulig bare enda heitere dagen derpå.

To flasker champagne og en forrykende kveld på byen senere står jeg på døra hans og ringer på.

Jeg vet han sover.

Han sa det senest for en time siden da han bjeffet det til meg på mobilen.

For ikke å glemme den første gangen jeg ringte, noen timer før det.

Så da jeg ringer på for andre gang mens venninnen min venter i drosjen for å se om jeg kommer meg inn, må jeg innse at det blir ikke noe mer på meg i dag heller.

Faen.

Jeg var elektrisk, det var så mye energi som ville ut.

Magen min vrengte seg av dårlig samvittighet da jeg våknet lørdag morgen.

Herregud..

Jeg hadde vekket ham hele TRE ganger.

Og det etter en lang og hard arbeidsdag..

Jeg så på klokken.

Og nå hadde arbeidsdag nummer to begynt...

Han skulle jobbe i 11 timer.

Jeg slo hånden i panna og mumlet noen gloser.

Det var akkurat da meldingen kom på mobilen.

Blodet mitt frøys i årene....

"Jeg skrev til deg at jeg skulle legge meg. Du ringte og vekket meg. Og så ringte du PÅ og vekket meg! Jeg skal jobbe til 8 og rett ut på byen etterpå så jeg ville sove godt i natt. Jeg er vrak i dag, takk skal du ha! Vi må diskutere forholdet vårt til uken når jeg ikke er forbannet på deg lengre, for jeg vil ikke ha det sånn som dette.."

..............

Jeg dro bare til Mandal.

Jeg måtte vekk.

Hunder og venninnen i bilen, så var vi på vei.

Bare et lite stopp innom en arbeidsplass først....

Sjokolade.

Cola.

Pondus.

Paracet.

Røyk.

Snus...en ekstra snus...

Og redbull.

Jeg så ham før han så meg.

Jeg skalv på hendene.

Beina sto ustødig.

Munnen limt sammen i skrekk...

Jeg gikk opp bak ham.

"Unnskyld....."

Det var ubehagelig å stå i auraen hans, jeg sto for nære, det brant i huden av å kjenne sinnet hans som strålte rundt ham som varmen fra en ovn.

Han beit tennene sammen, så i gulvet, og snudde seg.

"Fy faen Nina. Det var du som ringte på døren også, ikke sant? Jeg sa jo jeg skulle sove!!!"

"Jeg vet..jeg vet....unnskyld..."

Jeg så på tærne mine.

Hånden som holdt posen var helt klam.

Jeg måtte skifte tak for å ikke miste den.

"Alvorlig talt, jeg er helt vrak i dag. Se på meg! Jeg får sikkert migrene nå. Jeg skal stå her i hele dag, og vi er en for lite!!"

"..unnskyld....."

Jeg sto bare der.

Posen føltes plutselig veldig barnslig og dum.

Dette var en mann.

En rasende sint mann.

Ikke gutten som jeg pleier å se som et slakt i sofaen...

Jeg knep øynene sammen.

"Jeg døde på meg av dårlig samvittighet da jeg våknet i dag. Jeg hadde allerede tenkt å stikke innom deg før jeg fikk meldingen din....unnskyld.."

"Vi må kutte dette ut. Dette går ikke lengre. Men vi tar ikke det her"

Han kikket raskt på hånden bak ryggen min.

"Ehm, jeg tok med litt ting til deg...men jeg ser jo du er travel.."

Jeg kikket raskt bort til der pausestolen sto.

"..jeg bare legger det her..så ser du om du finner noe du trenger...unnskyld.."

Blikket hans milnet.

Bare litt.

Steget tilbake gjorde at jeg klarte å puste igjen, jeg sto ikke midt i sinnet hans lengre.

"Ja okai greit sett det der.. Jeg ringer. Snakkes"

"Unnskyld..."

Jeg snudde og gikk.

Hendene skalv sånn at jeg måtte holde den ene i ro med den andre.

Nytteløst.

Vel, da fant jeg det ut iallefall.

Yes I do have feelings for Hottie.

Etter noen minutter gav angsten seg.

Jeg følte at jeg hadde nådd inn.

Praten måtte komme, men...nå fikk han iallefall se en ny side av meg.

Ikke dette kalde spillet vi har holdt på med det siste halve året.

Jeg begynner virkelig å bli meg selv igjen..

Depresjonen glipper taket for hver dag som går.

Og dette stuntet var et eksempel.

På godt og vondt.

"Du trenger ikke å kjøpe ting til meg din nepe Du trenger bare si unnskyld og ikke gjøre det mer"

Jeg gnuget mobilen i hånden og lo en lettelsens latter mens en tåre presset seg frem i øyenkroken.

"Åh herregud takk og lov det funket...! Han er ikke sint-sint lengre.."

Men på veien hjem i gårkveld så kjente jeg knuten vokse.

Krangelen som hadde skjedd innad i familien min hjalp heller ikke.

Følelsene mine var i kaos, og jeg planla å reise vekk igjen.

Jeg orket ikke presset.

Men Hottie.. Vi burde prate før jeg dro.

For av alle syke ting:

Venninnen min finner ikke et sted å bo.

Hun flytter inn med Hottie i den nye leiligheten allerede i neste uke.

På Hottie sitt iniativ.

Med varme og kjærlighet i stemmen.

Og avtalen sto urørt og ved lag til tross for my royal fuck up.

Så prate...det måtte vi.

Jeg ringte ham klokken elleve.

En kort chat på face hadde gjort det klart at praten måtte komme nå.

"Jeg har bestemt meg. Vi kutter ut sexen. Det er ingenting å diskutere."

"Jeg HATER å ta sånn som dette på face.. Jeg liker å se den jeg prater med når vi snakker om følsomme tema."

"Ja vi kan godt det, men jeg har bestemt meg."

Så logget han av.

Han tok telefonen på det andre ringet.

"Hei du."

Stemmen var ikke sint lengre...den var mild.

"Du forsvant plutselig"

"Ja jeg var hos broren min og skal hjem. Skal bare ha noe mat på veien så er det rett i seng."

"Ja du er sikkert dødssliten..."

Lang pause.

"..ja.."

"Men du, jeg lurte på om jeg kunne komme ned å prate med deg? Når du har kommet deg hjem? Bare for å få renset luften."

"Nei jeg skal hjem og sove, ikke i kveld. Dessuten er det egentlig ingenting å diskutere."

Normalt sett ville samtalen stoppet der. Jeg ville akseptert det, for å ikke irritere ham, frustrere ham, være masete, needy, eller ganske enkelt fordi jeg ikke gadd å diskutere. Vært irritert, men latt det gå.

Men ikke nå lengre....

Jeg begynner å bli meg selv igjen.

Og på god vei til å tørre å åpne meg..

Vise hvem jeg er, bak den tøffe masken.

Vise sårbarhet.

Snakke om behov.

Følelser.

"Nei men jeg reiser i morgen og blir vekke en stund... Det har skjedd noe i familien, og jeg har en utrolig tøff dag. Tårene trillet hele veien hjem fra hytta. Med denne greien mellom oss i tillegg er det rett og slett litt for mye å tenke på i hodet mitt, så i kveld trenger jeg at du er der for meg. Som en venn, om ikke annet. Nei jeg skal ikke trygle og be, det er ikke sånn det er.. Men jeg har ting på mitt hjerte også, ting JEG har behov for å si til deg, uavhengig av situasjonen mellom oss pga helgen. Det er ikke snakk om lenge, max en halvtime. Vær så snill, for min skyld, Hottie."

Stille.

"...ja okai da..jeg sender en melding når jeg er hjemme...hade".

Venninnen min så på meg med kulerunde øyne.

"Nå er jeg stolt av deg Nina! Nå var du flink. Akkurat som vi har pratet om! Du MÅ vise hvem du er for at han skal få muligheten til å ta hensyn og behandle deg fint! Åh huff lykke til..jeg hørte hva han sa..."

Halvannen time senere står jeg i heisen og ser på meg selv i speilet.

Ser på øynene.

På håret.

Jeg møter mitt eget blikk igjen, og ser meg selv dypt inn i sjelen.

"Det viktigste er at du har det bra, Nina. Det som skjer, det skjer... Nå får du iallefall en liten pause. Du er fri... Og mistet ham gjorde du ikke. For om en liten uke så har du din aller beste venninne boende to meter ifra soverommet hans.... Hvem vet hva høsten vil bringe, men nå, NÅ er det på tide å tenke på deg selv og dine behov. Jeg er stolt av deg Nina. Uendelig stolt"

En tåre presset på i øyenkroken mens jeg smilte tappert.

Sommernatten kjentes kald mot huden min.

Sjåføren som stoppet for meg da jeg krysset gaten sendte meg et forundret blikk.

Hvem var denne jenta som gikk med de store triste øynene alene midt på natten?

Jeg smilte tappert til han også før jeg satte blikket i bakken igjen.

Greit, så skulle han på date i neste uke.

Men jeg hadde jo omtrent et forhold på gang med Tøffingen bak ryggen hans, for ikke å snakke om kinobesøk og kveldsturer med andre potensielle beilere.

Forskjellen var at Hottie var ærlig.

Og følte det ble feil å drive på seksuelt med meg når han lette etter ei dame.

Og at han var lei for det, men han hadde ikke de følelsene for meg.

Jeg så det frustrerte ham da han sa det...

Jeg fikk åpnet meg. Fortalte at jeg gikk til psykolog en gang i uka da vi møttes. At vi faktisk ikke kunne møtt hverandre på et verre tidspunkt. At jeg ofte hadde hatt angstanfall mens jeg var hos ham, men i frykt for å være sårbar sa jeg ingenting. Jeg ble bare snappy og spydig og usikker og sur heller... Og at det beklaget jeg.

Og at sexen var himmelsk, men nå, i takt med at jeg ble meg selv, ble den kalde sexen etterhvert litt FOR kald. At jeg begynte å få andre behov. For intimitet på et annet nivå. At jeg var uendelig glad i ham... Og at det var frustrerende at vi kom så skjevt ut fra starten av. At den seksuelle utstrålingen hans, den pågående og direkte måten han hadde "fått oss igang" allerede første kvelden hadde skremt meg. At jeg hadde dannet meg et bilde om at han var en uhelbredelig damejeger, en kald dritt som brukte jenter for sex. Men at som månedene gikk så jeg at han var så mye mer. Han var snill, omtenksom, morsom, lun, smart, og uendelig søt på sinne hundre irriterende måter... Og at alt det, sammen med hvordan jeg ble bedre og bedre, gjorde at å ha kald sex for sexen sin skyld bare ble vanskeligere og vanskeligere. Jeg så jo plutselig en mann med kvaliteter verd å falle for.

Samtidig som jeg ikke er klar for et forhold, så søker jeg mot det. Og frustrasjonene det medbringer... Og at jeg var redd for å miste ham. For det vi har hatt, kosen sammen, har blitt viktig for meg. Han er en person jeg vil ha i livet mitt. Men at jeg er enig... At sexen må ut. At jeg er på vei til å knytte meg på måter som ikke er heldig.

Men at han skulle se på meg forundret og spørre hvorfor jeg var enig med lett "sjokk" i stemmen, tok meg litt på senga. At han faktisk spurte et oppfølgingsspørsmål og tydeligvis ville ha en grundig forklaring på hvorfor jeg ikke ville ha sex med ham mer, gjorde meg enda mer forundret.

At han stirret på TV'en som sto på lydløs hver gang jeg så på ham, men hvordan han snudde seg og tok hele meg inn med blikket så snart jeg vendte ansiktet bort fra ham gjorde også at en liten stemme i hodet mitt spurte hva som skjedde med hele stemningen der inne. At han hadde dette pressende behovet for å fortelle at det sov en kollega fra jobben over hos ham den natten, bare sånn at jeg visste det, men med lett panikk i stemmen satte øynene i meg og sa at ingenting skjedde, og hun hadde prøvd seg for et halvt år siden, men det var ingenting sånn, gjorde også at det ene øyenbrynet mitt hevet seg av forundring. At denne tilståelsen om daten i neste uke kom like etterpå som en ny perle på snoren av omsorg og hensyn, med en frustrert fure i den nydelige pannen hans og en påfølgende "jeg vil finne meg noen! Jeg vil ha noen nå..." med en beklagende tone med klang av irritasjon over hvorfor vi ikke funker gjorde meg mildt sagt urolig i sjelen...hva skjedde med Hottie? Hvor var denne sinte mannen som ville kutte meg ut? Her satt en ensom sjel, en mild mann som bare ønsker seg ei som får han til å føle seg bra, ønsket, forelsket...ei som gir ham det spennende kicket.

Og hjertet mitt blødde for ham.

At han til slutt spurte om vi skulle ha sex en siste gang, ta farvel til sexen ved å være med hverandre en aller siste gang, gjorde at jeg så på ham med smerte i blikket.

"Nei Hottie...."

"Hvorfor ikke?"

"Fordi vi har kuttet ut sexen..."

"Ja men en siste gang er lurt. Sex er terapi....det er godt for nervene dine, du er jo så anspent i dag etter den krangelen. Det vil bli fint!"

"Klart det, det vil bli fantastisk. Det er ikke det som er problemet. Jeg kunne hatt sex med deg en hel natt Hottie, om og om igjen. Jeg får aldri nok. Kroppen min elsker kroppen din."

Han kastet et raskt blikk på meg. Han lå slik han alltid ligger...strak ut på sjeselongdelen av sofaen. Veldig praktisk nå han hater konfrontasjoner. Hele han er vendt vekk fra meg.

"Ja men la oss ha sex da."

Jeg smilte et lite og ømt smil, og la hånden min på armen hans.

"Nei...."

"Hm..da var torsdagen siste gangen da. Jaja...det var jo en fin avslutning det, sånn sett."

Han virket skuffet.

Jeg var forvirret.

Igjen alle disse motstridende signalene..

Hvorfor ble det alltid sånn at det Hottie sa aldri matchet det kroppsspråket sa?

Vi pratet litt til.

Jeg sa det var synd vi aldri hadde gått på date, at vi hadde behandlet sjansen vår på den måten vi hadde. At jeg skulle ønske jeg traff ham nå.

Jeg lente skulderen inntil veggen, fiklet med bilnøklene.

"Skal du ikke følge meg til døren engang..?"

Det er lenge siden han sluttet med det.

Vi var på "nana!" og jeg som tuslet ut på egenhånd for mange mnd siden.

Egentlig fra uke nummer to. I januar...

Januar.

Gud så vakker han var på nyttårsaften..

Det stakk i magen.

"klart det. Bare ta på deg skoene du "

Jeg sto ved døren da han kom rundt svingen. Han så dødssliten ut. De siste ti minuttene hadde øynene hans glippet sammen flere ganger. Han hadde virkelig strukket seg ved å la meg komme og lufte tankene.... Jeg så det nå. Jeg kjente noe som lignet mistenkelig mye på kjærlighet når han satte de isblå øynene i meg og smilte varmt.

"Tenk, nå kunne du hatt deilig sex. Your loss.."

Han blunket.

Huff de blunkene...

Det stakk i magen igjen.

Jeg så på ham med en blanding av medynk et snev av denne voksende følelsen av kjærlighet som presset på fra hele innsiden.

Å kunne kysse ham...åh om jeg bare kunne ha kysset ham farvel..

Bilnøklene brant i hånden mens jeg la armene rundt ham for å gi en klem.

Han, som som regel er stiv som en stokk og ikke gir spesielt varme klemmer, la hele kroppen sin rundt meg.

Følelsen av å få kjærlighet tilbake gjorde at jeg omtrent drepte bilnøklene, jeg klemte så hardt at metallet skar seg inn i huden.

Ikke gråt Nina, ikke gråt.

Det er ikke sikkert det er over.

Han vil ha deg ennå.

Det kan være han ser hvem du er gjennom å ha en alliert i leiligheten.

Du mister ham ikke.

Han sa vi skulle være venner og finne på ting.

Du ser ham igjen Nina, han er i livet ditt, ikke gråt, det går bra.

Tankene fløy så fort at jeg ikke rakk å henge med selv. Stemmene mine i hodet kranglet.

Det er over.

Det er nå det begynner.

Det er over.

Han respekterer deg nå Nina.

Det er over.

Han er glad i deg det ser du vel.

Det er over.

Ta vare på deg selv, og han vil se hvem du er.

Det er over.

Hånden hans på baken min, hvordan den grep og løftet meg lett samtidig, hvordan han presset hele meg enda tettere mot seg mens han kosestønnet et "mmmmmh" inn i nakken min, gjorde at en liten latter snek seg ut fra de sammenknepne leppene mine.

Han slapp meg og så meg rett inn i øynene og smilte.

Jeg lo og ristet på hodet.

"Hottie..."

"Hehe hva, jeg har lov!"

"Hehe nei...du har ikke det.."

"Haha nei vel da. Natti "

Jeg så ham inn i øynene, mens hånden min åpnet døren.

Jeg ville ikke gå.

Jeg ville ligge i armene hans.

Fortelle alt.

Om alkoholisert ektemann, tapet av livet mitt i Bergen, hvordan jeg EGENTLIG har hatt det, i detalj...flette meg inn i kroppen hans og få lov å gi litt av all den kjærligheten som brant på innsiden.

Han sto i døren.

Fulgte meg med blikket.

Hvorfor lukket han den ikke og gikk og la seg slik han alltid gjør de få gangene han er med til døren?

Jeg gikk inn i heisen.

"Jeg ringer deg jeg, så finner vi på noe en dag "

Stemmen hans var grøtete av en følelse jeg ikke klarte å få tak på hva var.

"Ja gjør det du...sov godt" jeg smilte og gikk inn i heisen.

Tristheten sto rundt meg som en eim.

Rundt ham også..

Sinnet hans var det ikke spor av lengre.

Det hadde faktisk ikke vært tilstede hele kvelden...

Tomhet.

Det er den følelsen som er sterkest i dag.

Jeg er bare tom.

Jeg har ekte, og sterke følelser for Hottie.

Og jeg klarer å vise det først nå....

Og så må jeg bare skru dem av igjen.

Huff.

Jeg er så mye mer glad i ham enn han aner...

Jeg skulle ønske jeg traff ham i dag heller.

På gaten.

PANG.

Med spenningen.

Kjemien.

Alt det vi begge vil ha...

..men som vi begge rotet bort.

Skogen for trær, Nina.

Skogen for trær.....

*********

Endret 26. juli 2010 av ~Enra~

[~Enra~]

http://www.youtube.com/watch?v=RvMeOllo_Vo

Lykke Li - Possibility

[~Enra~]

There's a possibility

There's a possibility

All that I had was all I'm gonna get

There's a possibility

There's a possibility

All I gonna get is gone with your step

All I gonna get is gone with your stare

So tell me when you hear my heart stop

You're the only one that knows

Tell me when you hear my silence

There's a possibility I would't know

Know that when you leave

Know that when you leave

By blood and by me, you walk like a thief,

By blood and by me, and I fall when you leave

So tell me when you hear my heart stop

You're the only one that knows

Tell me when you hear my silence

There's a possibility I wouldn't know

So tell me when my sigh is over

You're the reason why I'm closed

Tell me when you hear me falling

There's a possibility it wouldn't show

By blood and by me, and I'll fall when you leave.

By blood and by me, I follow your lead.

[Samba]

Det er godt du har gode venner, som forhåpentligvis kan ta litt ekstra godt vare på deg nå....

[~Enra~]

Sitter og stirrer på den nå.

Cola-korken.

"G.I.D (Glad i deg)" står det i den.

Jeg forstår ingenting.

De siste dagene har vært et maraton av rare opplevelser.

Følelser.

Øyeblikk.

Han er ikke min.

Men jeg mistet ham heller ikke...

[~Enra~]

Han så meg rett inn i øynene.

"Jeg vil egentlig bare være med deg, det er ikke fordi jeg trenger hjelpen din, Nina."

Han snudde seg mot meg, og møtte blikket mitt.

"Det er ensomt, Nina.."

Jeg stirret tilbake i de store blå øynene, men klarte ikke å si noe. Jeg bare smilte varmt til ham...

Begge snudde seg mot utsikten igjen. Satt bare der. Stirret ut på himmelen som hele tiden endret farger. En film av inntrykk spant i hodet mitt...

Jeg snudde meg mot ham igjen.

"Hottie..Jeg setter utrolig pris på at du er ærlig. Det gjør det lettere for meg å ta hensyn og prioritere deg, når jeg vet hva som ligger bak. Men akkurat i kveld må jeg være med venninnen min.. Jeg kan ikke være en dårlig venninne og avlyse. Jeg håper du forstår... Men takk. Jeg setter utrolig pris på at du sier det sånn du føler det "

Han sa ingenting, men smilte raskt til meg før han så ut på utsikten igjen.

Huff jeg kunne sittet på den terassen for alltid...

De tre siste dagene har meg og Hottie vært mer sammen enn totalt siden mai.

Og vi har ikke bare sittet og sett tv eller hatt følelsesløs sex.

Vi har VÆRT sammen.

Vært hyggelige.

Pratet.

Smilt.

Ledd.

Jeg har møtt broren.

Naboen i den nye leiligheten.

En kompis, som jeg ikke har sett på lenge..

Hele tiden som en naturlig "påheng" på Hottie.

Hvorfor så intenst disse dagene?

Fordi jeg har vært flyttehjelpen hans....

Jeg har vært med Hottie time etter time.

Pakket ned hele livet hans i esker...

Båret esker i bilen.

Opp i den nye leiligheten.

Vært sammen med lure smil og svette panner.

Stått i den nye leiligheten og hørt på han prate om hvordan han vil ha det.

Sunget for full hals i bilen.

Familiebilen han lånte av broren..

Jeg med latterkrampe mens han kjører på med replikker fra yndlingsstandup'en min.

Og for hver dag...

Mildere og mildere.

Snillere og snillere...

Men det seksuelle er der ennå.

Men på en annen måte nå.

Mer.... Vi har ikke lov.

Det kribler i hele kroppen min når han klemmer meg ømt på baken og sier mmmmh, mens jeg utenpå smiler og sier "kutt ut, Hottie", og ler litt mens jeg flytter hånden hans.

De varme øynene stråler tilbake mot mine hver gang

Det var verst i starten.

Mange tilnærmelser på samme tøffe i trynet måte som før.

Men jo mer jeg har holdt stand.. Jo mindre sex-tull har det blitt.

Han har sakte men sikkert endret seg til å bare se lurt på meg.

Helt opp til denne "finalen" i går.

"Nei jeg må hjem..." sa jeg og reiste meg.

"Greit, bare gå du, jeg betyr jo ingenting!" sa han med tullestemmen sin og blunket til meg i det jeg gikk forbi.

"Hehe tulling..." sa jeg og smilte tilbake.

Gikk sakte gjennom kjøkkenet, og stoppet opp ved siden av brusen, sjokoladen og filmen jeg hadde tatt med til ham.

"Du kan bare låne den noen dager, tenkte det ble kjedelig her uten tv og internet Men du har jo pc'en "

Han sto rett bak meg.

Jeg skvatt litt, og fiklet med bilnøklene mens jeg raskt scannet ansiktet hans for hint om hva som foregikk på innsiden.

Han smilte.

"Skal vi ha sex?"

Det var ikke med den samme tullestemmen som før, den eplekjekke greien han har perfeksjonert etter mange år som singel.

Det var noe annet i stemmen hans nå...

Som om han ikke mente det, sånn egentlig.

Som om han visste jeg skulle si nei nå, og at det var greit.

At han ikke mente...det på en kald måte.

Jeg lo et lite fnysesmil gjennom nesen, og ristet mildt på hodet mens jeg strøk ham over skulderen, snudde meg mot gangen og gikk mot ytterdøra.

Tidligere ville jeg blitt sint.

Sett på ham med flammer i øynene.

Tent på alle plugger og følt han ikke respekterte meg, og kokt på innsiden.

Sendt ut en haug med dårlig energi.

Men jeg er ikke deprimert lengre.

Jeg begynner å bli Nina igjen.

Det viktigste for meg er meg nå.

Så...hva han tenker og føler...kommer som nummer to.

Jeg har det liksom bra

Han smilte tilbake, og fulgte etter meg ut døren.

Han skulle ned og vaske ut resten av leiligheten selv, uten min hjelp.

Hjelpen han egentlig ikke trengte, men...

Han ville bare ha meg der.

"Du vet, du kan jo sove her en gang, DET hadde vært koselig!"

Jeg stoppet i steget.

Hva var det han hadde sagt?!

Jeg snudde meg rundt.

Den svakt opplyste gangen bare fremhevet trekkene hans, og jeg måtte trekke pusten da jeg så ham.

Jeg klarte å legge ansiktet i folder som røpet at jeg var et spørsmålstegn, men hjertet slo så fort at jeg ikke klarte å si noe. Ikke at jeg hadde visst hva jeg skulle si uansett hvordan hjerte og pust fungerte, for hodet var helt kaos.

Hva skjedde med Hottie!?

Denne mannen med sine iskalde regler, at å sove over er ikke noe man gjør... Det er forbeholdt de man er glad i... De som betyr noe... De som han vil finne ut mer om...

Jeg hørte ham plutselig fra den tredje dagen vi hadde hatt sex for over et halvt år siden, kunne se ham klokkeklart i minnet som for foran netthinnen min... "..er du forelsket..? For..jeg bruker laaang tid på de tingene der...ville bare du skulle vite det..så du ikke blir såret..."

"Det hadde vært skikkelig koselig!" legger han til.

Hele ansiktet er et smil.

Et litt usikkert smil?

"Ja Hottie, det hadde vært veldig, veldig koselig " sa jeg med den mildeste stemmen jeg har hørt meg selv ha på det jeg kan huske.

Jeg kunne like gjerne sagt "jeg elsker deg".

Stemmen brant av ømhet.

Vi sto bare sånn og smilte til hverandre.

"Greit, bare vær vanskelig du!" sa han og blunket igjen.

Nok et smil etterfulgt av svak risting på hodet av meg, før jeg åpent døren og gikk ned trappene..

Sjeldent har jeg kjent et blikk brenne mer i nakken enn da.

Nei...

Jeg vet ikke hva som skjer.

Jeg forstår ingenting....

Men at jeg har følelser for ham?

Hah.

Nekter jeg for det, så vil nesen min vokse helt opp til nordpolen!

Gud...den som kunne spå fremtiden...

[~Enra~]

Hottie sloss med seg selv.

Seriøst.

Herregud....

Jeg blir bare helt matt av hele opplegget.

Det er bare en uke til Surferen kommer hjem igjen fra ferien sin, og slik Hottie driver på nå så omtrent kaster han meg inn i armene til rivalen.

Greit, det kan virke som om jeg hopper fra en mann til en annen, men hey... Jeg er jo Ninakanin, og kaniner hopper

Men Surferen har ikke vært noenting annet enn positiv.

For meg.

Mot meg.

Og med meg.

Alle nære venninner, samt søstrene mine, mener Surferen fortjener en real sjanse når han kommer hjem.

Og spesielt i ferien tenkte jeg faktisk på ham en del..

Han har ringt flere ganger fra andre siden av jordkloden omtrent, selv om vi bare møttes et par ganger før han dro.

Dro for hele to mnd...

"Hvis du ennå er singel når jeg kommer hjem, har jeg utrolig lyst å bli bedre kjent med deg!" sa han og smilte varmt den ene kvelden vi gikk tur på yndlingsstranden min.

Han hadde med godteri til hundene..

Da virker Hottie som ikke gidder å bli med ut engang plutselig rimelig evneveik.

Det fikk han også bevist i går.

At han er stuck on me er lett for blinde folk å se.

Jeg er så irritert at jeg nesten ikke gidder å ramse det opp engang..

Men han stammet at jeg så flott ut da han satte seg inn i bilsetet bak meg.

Satt og stirret på meg hele tiden.

Sa flere ganger jeg var flott.

Smilte varmt.

Klarte ikke la være å ta på meg, var borti skuldrene flere ganger med kjærlige stryk og til slutt faktisk 15 sekunder med noe som nesten virket som masasje så sterk var han i hånden.

Ville heller være med til festen vi skulle på enn der han skulle.

Da vi splittet fest etterpå ville han vite hvor vi skulle på byen.

Gikk ifra alle vennene sine og ville heller møte meg.

Da jeg skulle hjem ville han hjem.

Og hele tiden....

"Du sover hos meg i natt, ikke sant?"

Nei Hottie... Nei.

Jeg hoppet ut av drosjen for å si godnatt.

Jeg var så irritert at jeg ikke visste hvilken fot jeg skulle stå på.

Hva drev han på med?

Kom det virkelig et trøsteknull til ham nå, rett foran nesen min, fordi jeg sa nei?

Eller var jeg bare paranoid over hun som ringte?

Uansett, trøsteknull eller ikke...

Han kysset meg ømt i drosjen.

VI KYSSER IKKE!!!! :forbannet:

Og da vi sto der ute i yr-regn så lett at du nesten ikke merket det, ansiktene våre nesten helt inntil hverandre, armene hans rundt livet mitt...mine over skuldrene hans...

"Hottie..."

"Du skal sove hos meg i natt, ikke sant? Bli med...bli med opp!"

"Nei Hottie..."

"Du vet, jeg hadde ikke brukt så mye tid på deg så lenge hvis det ikke var noe, hvis jeg ikke var glad i deg.."

"Hottie.. Hør på meg litt... Du må bare slette alt du vet og tror og føler om meg fra de første fem månedene. Jeg var deprimert. Jeg er ikke det lengre.. Jeg er meg nå."

Han så meg rett inn i øynene.

Han sjanglet...drita...som vanlig...

"Nina...skal jeg fortelle deg en hemmelighet..."

Han trakk meg helt inntil seg, la ansiktet mot nakket min og kysset meg ømt like under øret..

Hjertet mitt slo plutselig litt fortere.

Plutselig ble han helt låst i kroppen.

Tok et godt tak i hver skulder, og holdt meg foran seg, litt bestemt, litt..."hør nå her"-aktig.

Øynene glapp igjen et par ganger av fylla, der han lente ansiktet bakover for å si det han skulle si:

"Vi to...vil bli...bestevenner! Bestevenner...for alltid. Men aldri noe mer.. Det har med følelser å gjøre!"

Jeg stirret på ham.

Han lente seg mot meg og kysset meg ømt, men jeg var sint i leppene og han kjente nok hvor lite velkommen han var.

"Herregud.." mumlet jeg og snudde meg mot drosjen.

"Nei nå skal jeg opp og drukne meg i et varmt bad!" ropte han etter meg og slo ut med armene mot regnet som plutselig tok seg kraftig opp.

"Ja GJØR DET!!" freste jeg tilbake og smalt igjen bildøren.

Jeg rakk bare å høre Hottie rope "oj!" tilbake, type "shit der var hun forbanna gitt!"-stemme, før jeg fikk venninnen min sin hånd gnugende over min.

"Jeg er stolt av deg Nina, nå var du tøff. Han må få gjøre feilene sine.. Han må få våkne med hun stakkars, stakkars jenten som er på vei opp nå, og kjenne at det var helt feil person. Stakkars jente hun som kommer nå.."

Hun hadde sittet ved siden av Hottie i baksetet, og sett meldingene og hørt samtalen.

Drosjesjåføren vår freste.

"Nei fy faen, du fortjener bedre! Du er ei så flott jente, smart, hyggelig og NYDELIG! Nei han der liker jeg ikke!!!"

"Nei ikke jeg heller, akkurat nå.." mumlet jeg, og ba drosjen kjøre oss hjem....

[Bustetroll]

Jeg blir forvirret og forbannet. Det handler om følelser? Som han ikke har? Om noen han ikke finner?

Men du er der, og han vil ha deg? Men så tør han ikke. Mannfolk?

Jeg blir forbanna! likevel, glad, du er sterk! Så fint at du er sterk og trygg. Prioriter Nina. ALLTID!!!