~Enra~

[Bustetroll]

Nyskjerrig på lurt blikk og hm!

[~Enra~]

Vi smilte begge to.

Jeg klemte mobilen hardt, kikket på displayet for å se hva klokken var. Var det en sommerfugl jeg kjente?

En av lykke?

Det var ikke rukket å bli skikkelig sent enda.

Klokken var bare ett, og folk begynte forsåvidt å komme til byen fremdeles.

Men jeg?

Nei jeg, jeg skulle hjem...

Hjem til Hottie.

Han kom mot meg, armene utstrakt, klar for å gi meg en god klem.

Det var i øyeblikket like før han la armene rundt meg jeg så det, gløden i øynene, varmen, en slags kjærlighet...var det kjærlighet?

Det var noen venner av ham som skulle kjøre oss hjem, jeg hadde aldri sett dem før.

Jenta var helt giret, bablet i vei om hvor kjekt det var å treffe meg, og at det aldri hadde vært noe tull med henne og Hottie altså, og nei deeet måtte jeg ikke finne på å tro, og hva var historien med oss og hva annet hun ikke rakk å bable ivei om mens vi ruslet mot bilen...

Jeg så mot stjernene og lo litt.

Så deilig det føltes, å ikke være redd for at alt var ødelagt lengre.

Det hadde begynt kvelden før.

Jeg fungerte rett og slett ikke hele torsdagen.

Kunne ta til tårene for ingenting, ruslet rundt hjemme i joggedressen, hadde ikke kommet meg opp om morgenen for første gang på mange mange mange uker.

Mamma så det lang vei...

"Ring og prat med søstrene dine, Nina. Det er noe du trenger å prate om, og de er nok best på det. For det gjelder Hottie, ikke sant..?"

Bare navnet hans gjorde at øynene flommet over, tårene trillet uten en lyd.

Jeg hadde hatt mareritt hele natten, og grublet hele dagen.

Var han sint nå?

Hadde jeg såret ham?

Hvorfor hadde han blokkert meg?

Ville han bare gi igjen med samme mynt?

Jeg slo nummeret til søsteren min, pustet tungt og tørket tårene.

En time senere satt jeg med skjelvende hånd og trykket nummeret til Hottie.

Jeg har det ikke lagret lengre...

Men jeg kan det utenat.

Hun hadde ment at poenget var jo at jeg skulle ha det bra. At jeg brøt kontakten med han for å få ro. Nå som noe hadde skjedd i balansen mellom oss og jeg tydeligvis ikke hadde det bra lengre, så var det ikke vits å på død og liv holde seg unna. Da var jo ikke det best for meg lengre.

Og dermed var "planen" ugyldig.

Mente hun.

Deilig storesøsterlogikk....

"Ring ham. Si du vil gå en tur på lørdag. Så når dere møtes, så sier du bare at du er glad i han, og that's it. Ikke mer prat enn det... Bare gå en tur og la dere få en sjanse til å bli kjent nå som du har det bra. Gi han muligheten til å se deg! Du såret han nok veldig Nina... Husk det."

Han tok telefonen etter to ring.

Det tredje rakk ikke å rope på ham engang før han var i den andre enden.

"Hei, ehm, heihei!"

Jeg hadde hjertet i halsen.

"Eh hei! Er du i leiligheten?"

Jeg kløp meg selv i foten.

Faen..

Nå virket det kanskje som om jeg ville bort.

Det var jo ikke det som var poenget.

"Eh nei altså, det var sånn ekko i stemmen din!" skyntet jeg meg å legge til.

Ekko? Hva fader? Gjenklang kanskje, men ekko?

Jeg knep øynene sammen og kjente halsen snøre seg.

Dette gikk til H..

"Eh nei jeg er på jobb. Hva du ville?"

"Nei jeg skulle bare høre hvordan du har det og sånn. Om du har det bra. Og sånn".

Det gikk ikke an å knipe øynene mer sammen.

"Åh oki..du det kom en kunde nå, jeg tar og ringer deg senere!"

Han rakk nesten ikke høre at jeg sa oki før han hadde lagt på.

Jeg var egentlig helt sikker på at han ikke skulle ringe opp igjen.

At han angret på at han hadde tatt telefonen eller noe sånn.

Så jeg la mobilen på lading og gikk opp i stua.

Jeg rakk bare å registrere et lurt smil på mamma i det jeg fløy dundrende forbi henne i trappa tyve minutter senere, og mistet telefonen med ett ring.

Forbannet.

Ringte opp igjen.

"Hei, der var du!"

Han hadde sol i stemmen?!

"Ja du la jo på "

"Du tok den aldri "

Jeg hørte smilet lang vei.

Uventet...

Veldig uventet.

Vi pratet litt.

Om meg.

Om han.

Hvordan ting går nå.

Hvordan Super har det.

Til slutt hoppet jeg i det.

"Jeg lurte egentlig på om du ville være med på tur på lørdag? En liten en? Uten hunder og stress altså. Bare meg. Og deg.."

Beit nesten hull i leppa.

Hvor kom disse sterke følelsene ifra?

"Eh nei altså...."

Det var en lang forklaring som kom.

Om leiligheten og stress med den, jobb osv.

Jeg hadde planen klar.

Ventet.

Akkurat som søss sa.

"Åja, men da tar vi det en annen dag da!"

Nå, tenkte jeg, NÅ har jeg stukket hull på verkebyllen.

Og ganske riktig.....NÅ kom det...

Det var stille litt.

"Men... ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅhhhhh men du er så RAR Ninaaaaa!!!"

Stemmen hadde gått vekk ifra den vanlige snakke med en kompis-stemningen, til en som brant inne med frustrasjon og andre følelser. Nå VAR han her.

"Først så ringer du meg når jeg er på ferie, og så sender jeg deg melding, og da gidder du ikke å svare, og så driter du i å legge meg til å facebook, og så plutselig ringer du nå?! Jeg bare...ååååh, sånn som på søndag, når du ikke svarte, så kjente jeg at jeg ble forbannet, for hva nå liksom, skal hun liksom plutselig gjøre seg spennende?! Du svarer jo alltid iallefall!! Og så legger jeg deg til, og så fortsetter du med å være stille?? Nei da kjente jeg at jeg ble forbannet...."

Jeg ventet for å sjekke at han var ferdig.

Steike, dette hadde virkelig plaget han.

Dette var Hottie, Hottie som ikke liker prat og stress, som hadde fyret ifra denne leksen.

"Jeg vet... Det var derfor jeg ville treffe deg. For å si at jeg er glad i deg. At det er ikke for å være ekkel jeg ikke har svart, men... Jeg bare.. Jeg er utrolig glad i deg, men jeg kan ikke, jeg bare er ikke...jeg trengte litt tid til å tenke på ting, jeg er ikke så impulsiv på disse tingene lengre, jeg måtte bare ha tid til å kjenne etter hva jeg følte og hva jeg ville. Det var ikke fordi jeg skulle være ekkel..."

"Jeg har blokket deg, jeg" Han hørtes nesten triumferende ut.

Jeg valgte å spille dum.

Ikke vise at jeg visste det.

"Åhh..? Har du..? Hvorfor det da, din nisse!" Jeg slang på et smil.

Håpet at det ville invitere til å SI hvorfor, istedenfor å gå i forsvar. Slik konfliktsky menn ofte gjør...

"Nei jeg ble jo som sagt først sint. Men så kom jeg frem til at det kanskje bare var best å ha det sånn vi har hatt det. Du har det jo så bra nå. Så... Tenkte du skulle få fred, liksom."

Jeg måtte nesten le...

Dette hørtes ut som en tynn, tynn unnskyldning.

Jeg smilte inn i telefonen.

"Hør vennen... Ja jeg har det bra, og det er nok best at vi ikke roter ting til igjen. Men jeg er utrolig glad i deg, og savner deg. Og det blir for dumt hvis vi sitter i hver vår ende av denne gaten og lengter etter og savner hverandre, men så sier begge det den andre tror den andre vil høre, og så ender vi opp med å spille et spill ingen av oss vil være i. Det blir for dumt hvis vi faktisk begge har lyst å ha litt kontakt igjen! Vil bare si det... Så du ikke snakker meg etter munnen nå..."

"Nei altså jo men nei jeg tenkte bare at du har det jo bra nå. Så det er nok best sånn. For... Hvis vi skal være venner og henge sammen og sånn så vet jeg med meg selv at jeg ikke klarer å la være å ha lyst på deg. Hehe....Eh altså, jeg har jo roet meg. Vet du, jeg har ikke hatt onenightstand på over ett år! Tenkte på det på ferien faktisk. Jeg har jo sex herregud, men ikke med fremmede... Er liksom... Driver og roer meg med damer generelt nå. Så... Jeg er jo kåt hele tiden hehehehe, vet det ikke funker å være med deg da! Hahaha!"

Vi lo begge to.

Her var vi...

Nina&Hottie.

Slik vi var.

Slik vi er....

Jeg takket for ærligheten.

Og vi pratet i over en halvtime...

Stemningen var lett og fin.

Vi hørtes glade ut i stemmen begge to..

Fra hjertet.

"Men husk det vennen, jeg er her, rett bordi veien, hvis du trenger meg. Ikke føl at det er feil å ta kontakt bare pga at jeg trengte ro noen måneder. Jeg er utrolig glad i deg. Det har aldri forandret seg, og det vil det aldri gjøre. Bare husk det..."

"Hehe men det er bra, glad i deg og!" stemmen hans hadde glød.

"Bra, da er vi enige om det " lo jeg med selgerstemmen min.

"Haha ja, da er vi enige om det! :D " svarte han med latteren sin.

Det føltes nesten som en slags salgskontrakt faktisk.

Nå var vi enige om det.

Isfronten var over.

Men uten å være tilbake der vi var...

Jeg ringte søsteren min.

Hun var stolt.

Og fornøyd.

"poenget var ikke turen, Nina. Men at du viser at du er her, og at du har egne tanker, ønsker og mål med ting. Ikke begynn på det gamle mønsteret, da er dere ødelagt til jul igjen. Og husk.. Dere to har en enorm fysisk kjemi. Så hvis og når dere havner til køys igjen, ikke være så låst på at det er så dramatisk. Bare ha det fint. Og husk at du kjenner han nå. Det forandrer ingenting hos han nå, han er ikke klar ennå. Han trenger mer tid til å finne seg selv. Vær gjerne med ham Nina, men ikke ofte. La det få tid til å kjølne mellom hver gang. Gi dere selv tid til å modnes..."

Jeg takket henne og la på.

Jo.

Nå kunne jeg sove.

Så da jeg våknet dagen etterpå, glad og klar for helg, hadde jeg lagt konflikten med Hottie bak meg.

Hele Hottie, faktisk.

Trodde jeg...

Han kom opp igjen i tankene når jeg var på fest på kvelden.

I takt med drinkene så steg pulsen.

Jeg kjente en gammel, velkjent følelse bre seg i kroppen...

Det var lenge siden nå.

Faktisk...

Jeg kjente en sommerfugl rase forbi og kile vingene borti magen min, like under navlen..

Jo.

Jeg hadde ikke vært nær noen siden Hottie.

Øynene mine falt bort på venninna mi som hang rundt halsen på den perfekte kjæresten sin.

Jeg smilte tappert..

Hun fortjener han sånn.

Men... Det er det jeg også ønsker meg.

Kjærlighet, nærhet, noen å henge rundt halsen på.

Om så bare for en liten stund..

Det er som Carrie sier i Sex and the City.

Noen par lager sine egne regler for hvordan et forhold skal være.

Jeg visste jo hva jeg følte, og føler, for et menneske som faktisk eksisterer.

Ikke en fantasti, men et ekte, levende menneske, som var der ute et sted...

"Blir du sint på meg om jeg sier jeg har lyst å sove hos deg i natt?"

Jeg trykket "send" før jeg rakk å angre.

Se nå, skjebne, spill deg ut!!! tenkte jeg og smilte ned i drinken min.

Han svarte med en gang.

"Nei. Men jeg er i byen"

!!!!!!

Jeg fikk ikke skrevet fort nok tilbake.

"Jeg og!!"

Han var like rask...

"Hvor er du?"

Vi var ikke mer enn femten meter ifra hverandre...utestedene var vegg i vegg...

Han ringte.

Jeg fikk forklaringen på møtested, og ruslet ut i natten alene, smilende.

Sendte melding til den lykkelige venninna mi som snart dro hjem med samboeren sin og sa at jeg hadde dratt, takket for en fin kveld og at vi skulle snakkes.

Så der sto jeg altså.

Og ventet.

Og smilte mot stjernene.

Smilte mot folkemengden....

...og smilte mot de nydeligste, isblå øynene jeg har sett i hele mitt liv.

:rødme:

Vi smilte begge to.

Jeg klemte mobilen hardt, kikket på displayet for å se hva klokken var. Var det en sommerfugl jeg kjente?

En av lykke?

Jo, det var det.

Og smilet var der morgenen etter.

3 ganger var vi tett flettet inn i hverandre, ømme kyss, hud tett tett sammen, hender som vil ta inn over seg hele den andre, fletter seg inn mellom hårlokker, river lett, varm pust i nakken....

Vi fikk ikke nok.

Hvor var den kalde mannen som hadde sex uten følelser?

Hvor var han som ikke hadde så mye øyenkontakt?

Han som la seg med ryggen til?

Han var borte.

Byttet ut med en mann jeg bare hadde sett glimt av før..

Før, da jeg ikke trengte mer enn den kalde mannen kunne gi.

Da glimtene av den kjærlige mannen forvirret meg, stresset meg, gjorde meg usikker og redd.

Men nå.

Nå holdt han meg så tett at jeg nesten ikke fikk puste.

Han kysset meg..

Han som aldri kysset meg før...eller jeg ham...

Istedenfor en kald rygg lå jeg i en øm armkrok...

Og hvor var den småstressa mannen som hadde sånn behov for å lage avstand dagen derpå? Som virket skyldig over å ha sluppet meg for nær innpå?

Han var borte...

Her var bare varme.

En følelse av å høre til.

Vi skrudde til og med opp en vegg

Nei.....

Dødt er det ikke mellom oss.

Ikke på noen måte....

Så...

Hm.

Hm

[Bustetroll]

Det var innlegget sitt det! Så flott at han (endelig) viser denne siden av seg selv! Blir veldig spennende å høre hva som skjer nå.

Håper du har hatt en fin uke, og får en flott helg

[~Enra~]

Oj oj oj...

Oki, istiden er offisielt over.

Lille frøken harepus kjører med bremsene på...neineinei....ikke inn i gammelt mønster....neineeeei...

Hahaha men jeg kan ikke annet enn å le

Det er så tydelig at den mannen er revet mellom to sider når det gjelder meg

Presterer å si på en torsdag at det er best vi ikke er venner på facebook for han vil ikke klare å la være å ha lyst på meg....

...og når er meldingene igang igjen

Skulle det ikke mer til!?

Huff...

Jaja.

Jeg har iallefall Hottie i livet mitt igjen, på en eller annen absurd måte...

[~Enra~]

..huff som hjernen jobber...

..vil noe kunne være annerledes nå?

Denne gangen?

For... JEG er jo annerledes nå...denne gangen...

Hmm...

[~Enra~]

Jeg kikket opp i taket.

Lå bare der, tok inn over meg følelsen...

Kjente etter.

Istedenfor å gjemme den bort.

Nei.

Det er ikke greit lengre.

Jeg er ikke nummen i hjertet mitt nå, slik som før.

Jeg har følelser.

Og de er ekte.

Jeg løftet litt på puten.

Det var det ett til.

Jeg visste jo det var barnslig av meg.

At jeg har visst om dette hele tiden.

At det er sånn det er.

Sånn det var.

Og tydeligvis sånn det ville forsette å være.

Det var langt.

Og mørkt.

Jeg kjente det knøt seg i magen.

Men bare litt.

Dette var jo egentlig gammelt nytt.

Det var bare ekkelt likevel...

Jeg følte meg nesten skitten.

Satte meg rolig opp i sengen, og flyttet dynen litt til siden.

Herregud...

Der lå det tre til.

Tre lange, mørke hår fra en annen jente.....

Jeg støttet pannen mot knærne mine og sukket tungt.

Svaret kom til både hjertet og hjernen samtidig, og før jeg rakk å tenke spørsmålet ferdig.

Jeg ville gå hjem.

Hottie kom tilbake fra badet og krøp over meg, la hodet på puten og la seg godt til rette for å sove.

Puten.

Med mørke jentehår under.

Jeg lot blikket hvile på hjørnet i taket igjen, der jeg stirret i sted.

Lot det gli ned mot gulvet.

Klærne hans som lå strødd i byggekaoset.

Mine klær som lå fint ved sengen.

Jeg snudde hodet forsiktet og så på nakken hans litt.

Klart han var dårlig, han hadde jo vært dritings da jeg møtte ham på byen.

Han hadde ringt meg...

Etter å ha sendt meg melding tidligere på dagen om hva jeg skulle på kvelden.

Den nydelige nakken...nyklippet og fin...

Og ikke min.

Jeg ventet til pusten røpte at han sov, og listet meg rolig ut i stuen.

Kledde forsiktig på meg, og tenkte at nå var jeg iallefall tro mot meg selv.

Det var da jeg så den.

Den lille cola-korken.

"Glad i deg" sto det i den.

Jeg smilte.

Nei, jeg vet ikke hva han tenker når han våkner og jeg ikke er der.

Men håper han forstår hva jeg prøver å si når han forhåpentligvis finner cola-korken på puten sin...

Puten.

Med lange mørke jentehår under.

Og et par lyse oppå...

<3

[~Enra~]

"Hei, hvor er du?"

"Eh hei! Eh nei jeg er på vei til nabobyen med mamma, skal handle gave til tanten min.."

"Åh åja. Ja nei, blir du lenge borte?"

"Eh nei jeg tenkte ikke det, vi skal bare spise lunsj og så er jeg hjemme igjen...hvordan det..?"

"Nei jeg lurte bare på om..om, altså, bilen min funker ikke til sånn vet du, nytter jo ikke å gjøre noenting med den, så jeg lurte på om du ville, kunne, om du ville hjelpe meg å ordne noe greier i dag? Må ha noe maling...og så skulle jeg gått en tur på IKEA..."

"Eh..ja.... IKEA?"

"Ja jeg skulle hatt en runde der.."

"Ja men jeg...jeg er jo hjemme om max to timer...de har jo åpent enda da?"

"Ja de har jo det, så vi rekker det fint!"

Vi...

"Ja vi gjør det...eh hehe oki ringer deg når jeg kommer hjem da!"

"Supert! Snakkeeees! :D "

IKEA...med Hottie...en lørdag...

Ehm.

Jojo.

The story continues...

[~Enra~]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si...

Hvor jeg skal begynne...

Det er liksom ingenting å si, egentlig.

Annet enn at han er så pen at det er helt latterlig.

Jeg så ham så tydelig i dag.

I treningsklærne sine, sort treningsdress fra fotballaget sitt, nyklippet og fin...

Jeg fikk frysninger.

Tre ganger gikk jeg på ham, fordi jeg ikke så hvor jeg gikk, øynene mine som limt til nakken hans.

Det var kaos på IKEA, og han begynte å bli dårlig, så vi var raske der.

"Skal jeg ha sånn eller sånn skap?"

"Får vel plass til klærne mine i dette vel?"

"Hva synes du om dette?"

De store isblå øynene, spørsmålstegn i dem, øyenbrynet litt hevet.

Jeg bare smilte som svar.

Måtte minne meg selv på at jeg måtte åpne munnen og faktisk si noe.

Hele tiden tenkte jeg "du er så vakker...du er så vakker...du er så vakker..."

Han ble flau da vi var på rema etterpå.

Jeg hadde hjulpet han med å kjøre til IKEA og til OBS bygg for å kjøpe maling, båret tunge skap-deler opp trappen og skulle svippe ham bort til broren.

Colaboksen jeg skulle få sto på båndet sammen med de andre varene hans, en deo og noe brus og greier.

Selv hadde jeg en stor flaske brus til, en pose ostepop og en pose smash.

Jeg skulle ha en rolig innekveld, sa jeg, når han lurte på om jeg skulle ut.

"Skal dette betales sammen?" spør kassamannen med et spørrende ansikt, den ene hånden på en vare, den andre på skille-pinnen på båndet.

Jeg smiler lurt.

Lener meg henslengt på kanten av varebåndet.

Nå, nå viser du ditt sanne jeg, Hottie...

"Nei, nei, det er hennes!" sier han og rister på hodet.

Jeg ler.

En hjertelig, varm og trillende latter.

Han skvetter til og ser på meg, ser forundret og usikker ut, der jeg rister på hodet og ler "herregud, du er den kjipeste mannen jeg vet om!! Hahaha ER det mulig!".

Han rødmer lett og smiler, og møter det litt undrende blikket til kassemannen som gir Hottie kvitteringen sin.

"For å si det sånn, jeg testet deg nå, og du strøk med GLANS, Hottie!! Hehe huff... Nei for all del, ikke gi mer enn en colaboks etter å ha fått hjelp til kjøring og henting og bæring, nei for all del!"

Hottie rødmet litt mer, smilte og kikket i gulvet, pakket tingene sine i posen sin, mens jeg betalte for varene mine.

"Steike, ÅTTI kroner Hottie, det der var rett før du gikk på en økonomisk smell!"

Fargen i ansiktet var under kontroll igjen, men han hadde et nydelig, underlig smil jeg ikke har sett før.

Han så rett og slett flau ut.

"Høh høh, det er en prinsippsak jeg har, hehehe..."

Han så på meg og blunket i det jeg rundet forbi ham for å ta tingene mine.

"Hahahaha, prinsippsak faktisk! Haha jo jo, fantastisk prinsipp. "Ikke vær grei med folk som hjelper deg!", jo, ser den "

Jeg smilte bredt, og lo fremdeles, ristende på hodet...

"Nei, der strøk du med glans..."

I forfjamselsen hadde han glemt å kjøpe røyk, så han løp tilbake i køen, mens jeg tok posene hans i den ene hånden og nikket mot døren som for å si at jeg ventet i bilen.

Igjen, dette rare, nye blikket...

Ikke denne kjekkasen som tror han er bedre enn meg.

Men et...

Nei, jeg vet ikke.

Han *var* liksom der..

Utenfor hos broren var han seg selv igjen, kom med tullete kommentarer og kjekkaseri, lo av den jentete kjøringen min.

Han åpner døren for å gå ut.

Jeg lo.

"Haha jo jo, bare hyggelig å hjelpe deg Hottie, det er jo alltid like gøy, du sier så mye fiiint, og er så takknemliiig, så nei, ikke tenk på DET iallefall!".

Jeg smilte lurt.

Han stoppet i kroppen, og snudde seg mot meg.

Der var blikket igjen.

Bare øynene glødet denne gangen..

Intenst.

Smilet hans slo luften ut av meg.

Han lente seg frem, la armen rundt meg og trakk meg mot seg, kinn mot kinn.

"Tusen takk for hjelpen Nina, kos deg i kveld "

Det var kjærlighet i blikket mitt da jeg smilte og sa hade.

Det var noe i hans og..

Jeg vet bare ikke hva.

Men varmt, det var det.

Jeg snudde bilen og kjørte mot videosenteren.

Nå skulle jeg begynne på kosekvelden min.

Det var da den kom, denne følelsen.

Denne følelsen av at han er min.

At vi har noe.

At vi er noe.

Vippet frem mobilen, og bladde frem nummeret hans fra ringelisten.

"Glad i deg, ta vare på deg selv, siden jeg ikke får lov "

*melding sendt*

Skal noe endres, må jeg begynne med meg selv.

Jeg kan ikke sitte og holde inne det jeg føler, og så i neste omgang rive meg i håret over at han ikke bryr seg om hva jeg føler.

Hvordan kan han det, når han ikke vet noe om hvem jeg er, hva jeg tenker, hva hjertet mitt er fylt med? Fordi jeg er redd? Redd for å bli avvist?`

Miste ham?

Det har jeg jo allerede gjort.

Flere ganger, viser det seg.

Men han kommer alltid tilbake i livet mitt på et vis....

Jeg kan jo ikke være alene om å synes vi passer bra sammen?

Hvorfor ellers sniker han seg inn i livet mitt igjen på denne måten hele tiden da?

Han har jo nok av damer?

Både til sex og til selskap...

Nei, jeg vet ikke.

Jeg vet bare at jeg skal være ærlig iallefall.

Det, og tro mot meg selv.

Hm.

Lurer på om han kommer til å ringe meg, at han vil hentes, istedenfor å gå på byen....

[~Enra~]

Hvordan havnet jeg her?

Hvordan i alle dager klarte jeg å ende opp her igjen?

Alene, på natten, med nettsurfing som innbitt tidsfordriv, med knute i magen og vondt i hjertet.

Selvfølgelig ringte Hottie.

Klokken tolv begynte jeg å se på klokken på mobilen.

Jo, nå nærmet det seg ringetid.

Ambivalente tanker.

Vil han skal ringe.

Håper han lar meg være i fred.

Vil at han skal ringe.

Håper at han ikke gir en lyd ifra seg.

Vil at han skal ringe.

Ti over tolv.

Stresset.

Har han blitt med noen nå?

Er det kanskje hun som ringte i går?

Eller hun med hårene..?

Eller kanskje har har noe med hespetreet å gjøre enda?

Kvart over tolv.

"Hottie ringer"

"Hei..."

"Heiiiiii!!!"

"Hehe hei hei du..."

"Hva du gjør på?! :D "

"Jeg sitter og chatter med søsteren min og slappet av..og du?"

"Åh oki. Nei jo jeg lurte på om du hadde lyst å hente med i byen og kjøre meg hjem....?"

Faen.

Faen faen faen.

Jeg satt i onepiecen og med ny-kviseklemt ansikt.

Et slags innbitt forsøk på å gjøre meg selv i en slik tilstand at jeg visste at HVIS han ringte var det uaktuelt å hente ham.

En slags sikkerhetssele på meg selv.

Hm. Han hørtes jo faktisk ikke drita ut.

Og utrolig glad?

Løgn.

Jeg trengte en løgn.

"Ååååh vennen, det skulle jeg mer enn gjerne gjort, men, jeg har tatt et glass vin!"

Knep øynene sammen.

Dette var vanskeligere enn jeg hadde trodd...

"Ååååneiiiii..." han hørtes skuffet ut. Ikke irritert og teit, slik han kan bli når han ER drita.

"Klarer du deg..?" Jeg var øm i stemmen.

Og så.

Så dette piskeslaget.

Det kom så uventet, så brått, så hardt og brutalt at jeg rakk ikke å kjenne hva jeg følte før vi hadde lagt på.

Jeg kjente bare det åpne såret som var slått på tvers over hjertet mitt, der det nakent hadde stått og sett på hele situasjonen.

Naive lille hjerte.

Når skal du lære?

"Hm, ja, jaja, oki.. Da havner jeg sikkert hos H i kveld da..."

"Hva sa du nå..?" jeg hørte setningen klinge som et ekko hodet, og navnet ble skrevet med tykkere og tykkere bokstaver gang for gang.

PLING.

Match.

Joda.

Visst pokker hørte jeg det jeg trodde.

Visst pokker kan jeg det navnet.

Jeg har jo tilogmed et ansikt å feste til det.

"Gleden" av å vite at jeg har håndhilset på henne.

"Nei men ok, hadet!" sa den fremdeles glade stemmen i den andre enden. Det var tydelig at han hadde forsnakket seg, og at han visste det.

Jeg stirret på mobilen.

Hespetreet.

Han skulle til Hespetreet.

The other woman.

Hun.

Hun som var...hele årsaken til at det smalt som det gjorde da jeg gikk i august.

August...

Når han sa at det ikke ble mer mellom de, fordi hun ikke ville ha barn.

Jeg kjente sinnet mitt koke.

Forbannet...

Så hun var i bildet enda?

Helvete.

Jeg hadde jo slått meg til ro med at det ikke ble mer mellom dem.

Nå måtte jeg tenke fort.

Jeg hadde akkurat pratet med søsteren min om at den beste taktikken nå som Hottie er tilbake i livet mitt, er å late som om jeg ikke vet om disse andre jentene.

For ved å vise at jeg vet om dem, aksepterer jeg dem.

Og ved å akseptere dem, er jeg ikke ei sånn Hottie vil ha.

Og jeg aksepterer det jo overhodet ikke.

Ikke nå lengre.

Nå som hjertet er på bordet.

"Fikk ikke helt tak i hva du sa vennen, håper du klarer deg Nattinatt"

*melding sendt*

Sånn.

Så kunne han tro han var safe.

At jeg ikke vet.

Men jeg gjør det.

Han er ikke min.

Han har aldri vært det.

Jeg har ingen rett til å reagere.

Han kan sove hvor han vil.

Men det gjør vondt.

Og det er surt å vite at han drar dit istedenfor hjem...

Det er jo omtrent like langt.

Selvfølgelig har jeg googlet henne....

Så jeg spør meg selv igjen.

Hvordan i pokker havnet jeg her?

Når jeg skulle BORT fra denne tilværelsen her?

Helvete!!!!!!!!!!! :forbannet:

SLIPP HJERTET MITT FRIIIII HOTTIEEEEEE!!!!!!!

[~Enra~]

Sitter og leser gjennom dagboken.

Er lenge siden jeg gjorde det sist.

Herregud..

Innlegg datert midtveis i mai, ser jo helt like ut som de jeg poster nå.

Sinne.

Frustrasjon.

Sterke følelser i hytt og ræv.

Skal dette aldri ta slutt?

Skal Hottie være en frustrasjon for alltid?!

Herregud det har gått fem måneder....

FEM FORBANNA måneder!!

Fra første gang jeg kuttet han ut skikkelig, liksom..

Eller, fra når han begynte å vise noe som lignet på følelser og satte meg ut av spill.

Nei...

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

[~Enra~]

I go to sleep and imagine you are there..

http://www.youtube.com/watch?v=IPRxACfOicg

<3

[~Enra~]

http://www.youtube.com/watch?v=nhv76ZwV8P0

[~Enra~]

Orker jeg dette?

Orker jeg virkelig dette en gang til?

Sitter og stirrer ut vinduet.

Håret til alle kanter.

Hoven i øynene.

Orker ikke mat.

Orker egentlig ikke å drikke noe engang...

Utrolig natt med urolige drømmer.

Jeg hadde jo så godt søvnmønster nå.

Var glad.

Sto opp hver morgen til samme tid uten en grubletanke i hodet.

Nå kverner det.

Re-play.

Bakover i tid.

Langt bakover i tid.

Intense minner.

Kranglene våre...

De fine øyeblikkene.

Fremover i tid.

Hva skjer nå?

Hva er fantasti og hva er virkelighet...

Fingrene glir gjennom floket hår...

Skal jeg melde ham og si vi bør kutte kontakten igjen?

En del av meg vil det.

Vil tilbake til slik det var for to uker siden.

Et liv uten Hottie.

Stabilt.

Trygt.

Hverdagslig.

En annen del av meg har savnet dette...

Spenningen når jeg får meldinger.

Suget i magen når han ser på meg.

Gleden i kroppen når vi ler sammen.

Følelsen av å ha noe spesielt sammen med noen.

Men det er ikke spesielt.

Jeg er bare ei...

Og jeg ønsker ikke å være det lengre.

Blikket faller i gulvet.

På tærne mine.

Tåneglene.

Kanskje jeg kan stelle føttene mine i dag.

Jeg ser ut vinduet igjen.

Nei, jeg vet ikke hva jeg skal si.

Hva jeg skal føle.

Men dette var AKKURAT det jeg kuttet ut Hottie for.

Og helt ærlig, så ser det ikke ut som om han er klar for å gi meg noe mer...

Dumme hjerte.

For jeg vet jo...

..at hvis han ringer...

Så smiler jeg igjen.

[~Enra~]

Hjertet vant tilslutt over hodet.

Følelsene over fornuften.

Men hvem vet hva som er fornuftig?

Definerer rett og galt?

"I en situasjon er det like mange sannheter som det er personer innvolvert".

Flott og smart sitat fra pedagogikkpensumet mitt...

Traff meg midt i magen.

Når definerte meg og Hottie at han ikke skulle treffe andre?

ALDRI!

At jeg FØLER det var drit i helgen, er noe helt annet enn at jeg har rett til det.

Dette klarte til slutt hjertet mitt å skrike så høyt at alt bråket i hodet mitt stilnet.

Stilnet lenge nok til at jeg fikk gjort det jeg ville.

"Nei, nå legger denne frøkna seg, skal tidlig opp i morgen Ringte deg da jeg var på farten, skulle til venninna mi og mate katten jeg passer, og lurte på om du ville ha hjelp med leiligheten når jeg først var i det hjørnet. Passer skapene? Nattinattklem, N "

*melding sendt*

Hvorfor så sint for at han ikke tok telefonen?

Det kunne være en million grunner til det.

Men hjernen min var stuck på at han satt og spiste middag med hespetreet og ungen hennes.

Haha okay hvor i svarte fikk jeg DET fra liksom!?

Grønt sjalusimonster som har tatt over hele meg...

Hvis jeg krever at han skal forandre seg...må ikke jeg også det da..?

Ved å vise varme og genuin glede, være så fri, åpen og kjærlig som jeg er med alle andre i livet mitt, viser jeg jo ham hvem jeg er.

Først da kan jeg bedømme om det er noe håp for oss.

"Jeg har sovet, natti "

Se der, Nina.

Du høster det du sår...

Musesteg....muuuuuusesteg.....

[~Enra~]

Der fant jeg den

Så den på David Letterman for mange, mange år siden..

Fikk frysninger.

<3

[~Enra~]

"Soon We'll Be Found"

Come along it is the break of day

Surely now, you'll have some things to say

It's not the time for telling tales on me

So come along, it wont be long

'Til we return happy

Shut your eyes, there are no lies

In this world we call sleep

Let's desert this day of hurt

Tomorrow we'll be free

Let's not fight I'm tired can't we just sleep tonight

Don't Turn away it's just there's nothing left here to say

Turn around I know we're lost but soon we'll be found

Well it's been rough but we'll be just fine

Work it out yeah we'll survive

You mustn't let a few bad times dictate

So come along, it wont be long

'Til we return happy

Shut your eyes, there are no lies

In this world we call sleep

Let's desert this day of work

Tomorrow we'll be free

Let's not fight I'm tired can't we just sleep tonight

Don't turn away it's just there's nothing left here to say

Turn around I know we're lost but soon we'll be found

[~Enra~]

Fant det!!!

:D

[~Enra~]

Sia sine tekster treffer sånn...

"Butterflies"

We've been to the top, we've been to the bottom

We've known everything and forgotten, yeah

You've kicked me around, you've wrapped me in cotton

You've carried our load, and you've shot 'em

Oh yes the butterflies are still there

Oh yes the butterflies are still there

We've argued by the baggage claim

We've accepted and we've laid blame

We've drank Sangthip in monsoonal rain

We've felt separate and felt the same

Oh yes the butterflies are still there

Oh yes the butterflies are still there

Oh yes the butterflies are still there

Oh yes the butterflies are still there

We've shared joy and we've shared pain

We've shared guilt and we've shared shame

We've bought into the stupid games

We've freed each other and we laid claim

Oh yes the butterflies are still there

Oh yes the butterflies are still there

Oh yes the butterflies are still there

Oh yes the butterflies are still there

Because we came from the same cocoon

[~Enra~]

Help, I have done it again

I have been here many times before

Hurt myself again today

And, the worst part is there's no-one else to blame

Be my friend

Hold me, wrap me up

Unfold me

I am small

I'm needy

Warm me up

And breathe me

Ouch I have lost myself again

Lost myself and I am nowhere to be found,

Yeah I think that I might break

I've lost myself again and I feel unsafe

Be my friend

Hold me, wrap me up

Unfold me

I am small

I'm needy

Warm me up

And breathe me

Be my friend

Hold me, wrap me up

Unfold me

I am small

I'm needy

Warm me up

And breathe me

[~Enra~]

Skvatt litt da jeg møtte mitt eget blikk i speilet.

Herregud.

Der var jeg jo.

Hvor har jeg vært?`

Sterke Nina.

Nina fra Bergen.

Hun som hadde bein i nesa og levde livet med blikket høyt hevet.

Greit, jeg hadde tunge dager der og.

Og mange av dem..

Men det var en kjerne av ståpåvilje som har manglet i meg det siste året.

Selvsagt, vil alle si.

Jeg har jo vært deprimert.

Men det har vært tøft for meg å ikke kjenne mitt eget blikk igjen i mitt eget speilbilde.

Sett at noe har manglet.

Jaget hvileløst rundt etter løsningen.

Svaret.

Roen.

Jeg kjente følelsen kom snikende da jeg gikk tur på stranden på fredag.

Det var små glimt av *meg* i speilet allerede da.

Så da bestemte jeg meg.

Det lyse håret skulle bort.

Jeg måtte bli "meg" igjen.

Hun happy go lucky jenta som har flåset alt vekk og seilt avgårde, har bare passet på hun som har vært forslått og ensom, sårbar og sliten, på innsiden.

Hun på innsiden gråt mens hun på utsiden lo.

Men der var jeg plutselig.

Hun som vet hva hun vil ha.

Hun som ikke lar seg tråkke på.

Hun med bein i nesen, sterk vilje, er trygg på seg selv.

Frisøren lo.

"HerreGUD for noen øyne du fikk nå!! KNALL blå!! Dette var virkelig deg altså, så sykt!! Nei, uten tvil, mørkt hår er din greie..."

Hun fønet håret videre, smådanset til Rhianna som kom på anlegget.

Jeg smilte lurt.

Jepp....

Der var hun.

Nina.

Pass deg verden.

I'm back.