Jentungen vil flytte!

[Troyamin]

Jeg fikk jentungen som syttenåring. Flyttet fra faren da jeg var atten. Har siden hatt jentungen hos meg. Jeg hadde hovedomsorgen, men vi hadde/har delt omsorg. Jeg fikk meg ny mann da jeg var nitten og giftet meg med han. vi fikk to barn sammen. Han ble psykisk syk og voldelig, så jeg flyttet fra han. Jeg valgte da å la datteren min flytte til sin far. Der hadde hun venner og far var en god omsorgsperson. Jentungen gikk da i fjerde klasse. I midten av sjuende klasse ble det så galt med forholdet mellom jentungen og faren at hun fikk flytte tilbake igjen til meg. I tillegg gikk det forferdelig galt med skolen (mobbing,lærere som gikk bak ryggen hennes), så galt at den gamle klassen helst ikke vil ha henne tilbake igjen! Jeg bor nå stabilt og har nettopp giftet meg på nytt med en snill mann. Vi bor veldig landlig til, men det var hun vant til fram til fjerde klasse.

Nå som hun er 13 år er hun "vanskelig" som tenåringer flest. Hun vil flytte tilbake til faren igjen og gjør livet surt her hjemme i håp om at jeg skal "gi opp" og la henne flytte. Hun gidder ikke jobbe med skolearbeidet fordi ho heller vil flytte til far. Ikke vil hun ha hjelp med lekser og hun vil heller ikke begynne med fritidsaktiviteter. Hun blir ikke mobbet på skolen eller noe sånt. Men pga tidligere episoder, så går hun nå under ungdomsklinikk. Dette tok jeg tak i og ordnet så fort hun flyttet til meg. Faren ville ikke innse at jentungen slet.

Problemet mitt er at jeg synes ikke hun skal flytte igjen. Da mister hun enda mer av skolen. Og de gangene hun er hos far (i helger/ferier) så har han ikke kontrollen. Han setter ikke klare grenser og er mer en kompis enn pappa. Tror dette er noe av grunnen til at hun vil flytte. Ting er mer fritt hos faren. Jeg tror mer på frihet under grenser og ansvar.

Greit at vi bor landlig til, men det gjør jo over halvparten av alle på skolen hennes også. Man må bli kjørt rundt eller sykle for å komme seg rundt.

Jeg mener hun må få opp karakterene og sette i gang og få en vennekrets og hobbyer her ho bor nå. Det vil få opp psyken også. Og jeg synes hun burde hvertfall gå ut tiende her hos meg, og så kan hun flytte tilbake til far.

Kan legge til at det er ca fire mil mellom mor og far, så delt omsorg er ikke aktuelt. Hadde vi bodd nærme hverandre, så selvsagt

Ble et langt innlegg, og jeg fikk sikkert ikke med meg alt. Men jeg vil gjerne ha synspunkter. Useriøse og folk som bare lager kvalm, bes holde seg unna tråden!

[Gjest redstar]

"Han setter ikke klare grenser og er mer en kompis enn pappa. Tror dette er noe av grunnen til at hun vil flytte. Ting er mer fritt hos faren. Jeg tror mer på frihet under grenser og ansvar. "

Jeg mener at du ikke bør la henne flytte tilbake, det kommer bare til å ende veldig dårlig, for henne!

Hun kommer sannsynlighvis til å havne i dårlig miljø, får så lenge det ikke er grenser i hus og hun går på "selvstyring" ja det kan ikke ende godt(snakker fra egen erfaring).

Ja, det kommer til å bli slit, mas og kaos fra jenta di, men til syvende og sist så er det best for henne!

Du kommer til å måtte bruke mye tid å krefter da hun er i opprørsalderen og det er derfor veldig viktig og passe på at hun ikke havner feil vei, pga tidligere opplevelser osv.

Hun bør få godt oppfølgning fra tilbud som er tilgjengelige der du bør, det bør du også få. Du er ikke alene om slik oppførsel fra tenåringsjenter/gutter, og det beste er at du mottat all hjelp du kan få. Jeg mener ivertfall at du ikke bør la henne flytte tilbake, uansett hvor mye hun kommer til å ta opp dette.

Hun tror nok selv at hun vet hva som er best for henne osv, men det vet du selv at hun ikke vet.

Ender hun med å flytte tilbake til faren er jeg stygt redd for at hun ikke kommer til å ende opp slik du ønsker(eller slik hun burde være)

Hun kommer også til å ende opp i faresonen, og så lenge faren ikke "bryr seg",følger opp, tar tak i problemer før dem blir større eller ikke setter grenser, nei da da er det veldig lett får henne og ta feil valg, noe kun kansje kommer til å angre på resten av livet.

Hun kan havne ihelt feil miljø, hun kommer ikke til å ha fokus på det hun burde(skole, fritidsakiviteter osv).

Det høres ut som om hun ikke har hatt det helt lett, og det hun trenger nå er 100%stabilitet, støtte, oppfølgning og omsorg/trygghet, noe hun får fra deg.

Igjen, jeg snakker fra egen erfaring, og kan med hånden på hjertet si at det endte ikke bra da jeg fikk viljen min og fikk gå på "selvstyring", det kan ta lang tid før ting ordner seg igjen.

Og heldigvis gjorde det det og jeg er lykkligere enn noensinne:)

Vet ikke helt om jeg kom fram tilpoenget, men ivertfall:

Ja det kommer til å bli litt krig fremover osv, men det er vel verdt det. Hun kommer til å sjønne en dag at det du gjorde var best for henne, tar bare gjene litt tid:p

Håper virkelig det ordner seg for dere:) Dont give up

[Gjest Gjest_gullet_*]

Kansje du kan la henne flytte, men med det krav at karakterene skal stige og fraværet skal være plettfritt?

Evt la henne flytte om hun får oppførselen,karakterene og fraværet på plass, slik at hun beviser seg selv moden nok til å bo nærmere byen? eller?

Og kansje også ha nær kommunikasjon med faren, og stadig besøke.

Det er trygt og godt med grenser for et barn, og det bør far forstå..om han ikke ser dette så behøver han å lese pedagogikk.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Kansje du kan la henne flytte, men med det krav at karakterene skal stige og fraværet skal være plettfritt?

Evt la henne flytte om hun får oppførselen,karakterene og fraværet på plass, slik at hun beviser seg selv moden nok til å bo nærmere byen? eller?

Og kansje også ha nær kommunikasjon med faren, og stadig besøke.

Det er trygt og godt med grenser for et barn, og det bør far forstå..om han ikke ser dette så behøver han å lese pedagogikk.

Hvordan skal det bli stadige besøk når faren bor flere mil unna? Jenten må jo få egne venner der hun bor nå.

[Gjest Gjest]

Hvordan skal det bli stadige besøk når faren bor flere mil unna? Jenten må jo få egne venner der hun bor nå.

4 mil er jo ikke SÅ langt å kjøre..

[Lemming]

4 mil er jo ikke SÅ langt å kjøre..

Nei, 4 mil er ikke langt for å besøke.

Skjønt, jeg skjønner at en annen-hver-uke ordning er uaktuelt, 4 mil er langt og pendle hver dag til skolen...

[Gjest troyamin-utlogget]

4 mil er jo ikke SÅ langt å kjøre..

Nei, hun er derfor der annenhver helg. Og har fram til nå vært der en ettermiddag i uka. Ukedagen begynner å bli vanskelig å få til, da hun heller burde konsentrere seg mer om leksene. Og fire mil til og fra tar jo endel av ettermiddagen...

[Alvina]

Jeg er enig med Redstar selv om det kan bli en kamp fremover. Får hun flytte som hun vil, blir hun vant til å rømme fra problemer og det vil prege henne også i voksenlivet.

Jeg ville pratet med faren og fortalt hva du mener og tenker, få han som en alliert som kan fortelle deres datter at det er best for henne at hun bor sammen med deg. Det er sikkert ikke noe galt med han, men en tenåring trenger faste rammer, men ikke uten litt frihet. Jeg ville også pratet med din datter og fortalt at du vil hun skal bo hos deg nå, selv om du forstår at hun savner faren sin, at å flytte frem og tilbake ikke fører med seg noe på lang sikt. Si at dere bare vil hennes beste. Du kan også spørre om hun sliter med noe spesielt nå, og at det er vanlig å ville flykte fra problemene ved å f.eks. flytte.

Hun har sikkert glemt/fortrengt hva hun slet med da hun bodde hos faren siden hun har fått det litt på avstand. Vær åpen og ælig mot henne og forklar henne hvorfor du /dere ikke lar henne flytte nå. Men gi henne litt å tenke på. Hvis hun vil, kan hun flytte til sin far når hun begynner på videregående.

[toth]

Jeg fikk jentungen som syttenåring. Flyttet fra faren da jeg var atten. Har siden hatt jentungen hos meg. Jeg hadde hovedomsorgen, men vi hadde/har delt omsorg. Jeg fikk meg ny mann da jeg var nitten og giftet meg med han. vi fikk to barn sammen. Han ble psykisk syk og voldelig, så jeg flyttet fra han. Jeg valgte da å la datteren min flytte til sin far. Der hadde hun venner og far var en god omsorgsperson. Jentungen gikk da i fjerde klasse. I midten av sjuende klasse ble det så galt med forholdet mellom jentungen og faren at hun fikk flytte tilbake igjen til meg. I tillegg gikk det forferdelig galt med skolen (mobbing,lærere som gikk bak ryggen hennes), så galt at den gamle klassen helst ikke vil ha henne tilbake igjen! Jeg bor nå stabilt og har nettopp giftet meg på nytt med en snill mann. Vi bor veldig landlig til, men det var hun vant til fram til fjerde klasse.

Nå som hun er 13 år er hun "vanskelig" som tenåringer flest. Hun vil flytte tilbake til faren igjen og gjør livet surt her hjemme i håp om at jeg skal "gi opp" og la henne flytte. Hun gidder ikke jobbe med skolearbeidet fordi ho heller vil flytte til far. Ikke vil hun ha hjelp med lekser og hun vil heller ikke begynne med fritidsaktiviteter. Hun blir ikke mobbet på skolen eller noe sånt. Men pga tidligere episoder, så går hun nå under ungdomsklinikk. Dette tok jeg tak i og ordnet så fort hun flyttet til meg. Faren ville ikke innse at jentungen slet.

Problemet mitt er at jeg synes ikke hun skal flytte igjen. Da mister hun enda mer av skolen. Og de gangene hun er hos far (i helger/ferier) så har han ikke kontrollen. Han setter ikke klare grenser og er mer en kompis enn pappa. Tror dette er noe av grunnen til at hun vil flytte. Ting er mer fritt hos faren. Jeg tror mer på frihet under grenser og ansvar.

Greit at vi bor landlig til, men det gjør jo over halvparten av alle på skolen hennes også. Man må bli kjørt rundt eller sykle for å komme seg rundt.

Jeg mener hun må få opp karakterene og sette i gang og få en vennekrets og hobbyer her ho bor nå. Det vil få opp psyken også. Og jeg synes hun burde hvertfall gå ut tiende her hos meg, og så kan hun flytte tilbake til far.

Kan legge til at det er ca fire mil mellom mor og far, så delt omsorg er ikke aktuelt. Hadde vi bodd nærme hverandre, så selvsagt

Ble et langt innlegg, og jeg fikk sikkert ikke med meg alt. Men jeg vil gjerne ha synspunkter. Useriøse og folk som bare lager kvalm, bes holde seg unna tråden!

I hennes situasjon kan det ofte føles som om å flytte løser alt, men realiteten er at vanligvis forandrer lite seg. viktigste er å bygge opp en rutine og få henne til å jobbe jevnt og trutt med skolen, men pass på at du faktisk kan hjelpe henne der ikke bare stå over å kjefte på at hun ikke gjør noe.

[Troyamin]

Jeg er enig med Redstar selv om det kan bli en kamp fremover. Får hun flytte som hun vil, blir hun vant til å rømme fra problemer og det vil prege henne også i voksenlivet.

Jeg ville pratet med faren og fortalt hva du mener og tenker, få han som en alliert som kan fortelle deres datter at det er best for henne at hun bor sammen med deg. Det er sikkert ikke noe galt med han, men en tenåring trenger faste rammer, men ikke uten litt frihet. Jeg ville også pratet med din datter og fortalt at du vil hun skal bo hos deg nå, selv om du forstår at hun savner faren sin, at å flytte frem og tilbake ikke fører med seg noe på lang sikt. Si at dere bare vil hennes beste. Du kan også spørre om hun sliter med noe spesielt nå, og at det er vanlig å ville flykte fra problemene ved å f.eks. flytte.

Hun har sikkert glemt/fortrengt hva hun slet med da hun bodde hos faren siden hun har fått det litt på avstand. Vær åpen og ælig mot henne og forklar henne hvorfor du /dere ikke lar henne flytte nå. Men gi henne litt å tenke på. Hvis hun vil, kan hun flytte til sin far når hun begynner på videregående.

Jeg vil heller ikke at hun skal lære seg å rømme fra problemene. Faren derimot var lett å samarbeide med før, men nå så vil han ikke bli uvenner med jentungen. Derfor sier han en ting til henne og en annen til meg. Det blir frustrerende. Heldigvis mener ungdomsklinikken at hun burde bo hos meg og få orden på livet sitt før hun flytter noe som helst sted.

I hennes situasjon kan det ofte føles som om å flytte løser alt, men realiteten er at vanligvis forandrer lite seg. viktigste er å bygge opp en rutine og få henne til å jobbe jevnt og trutt med skolen, men pass på at du faktisk kan hjelpe henne der ikke bare stå over å kjefte på at hun ikke gjør noe.

Tar dette til etteretning. Har blitt mye kjefting i det siste. Skal gjøre mitt beste for å ha en saklig dialog. Er jo ikke så mange årene siden jeg var tenåring selv føler jeg. Så jeg husker jo tilbake hvordan det var...

Godt å få litt støtte her inne.

[Gjest SmallTalk]

Vet du hvordan faren er mot datteren deres når han og henne er alene, eller er dette noe du antar? Vet du at han sier noe annet til deg enn til datteren din, eller er dette også bare antagelser? Hvis det er tenåringen som er kilden bak hva faren sier til henne, så kan det like godt være at hun prøver å manipulere situasjonen.

Og er det virkelig så forferdelig at ikke alle har samme meninger som deg når det gjelder oppdragelse? Ikke alle foreldre er kontrollfriker, men det blir da folk av disse barna også.

Dersom jenta virkelig vil flytte, så skal det mye til for å få nektet henne dette. Og gulrot fungerer bedre enn pisk. Hvis hun virkelig vil flytte, så hadde jeg stilt noen ultimater om at karakterene skal opp, leksehjelp skal mottas, fravær skal ned og generell oppførsel skal bedres, og etter dette så kunne jeg lagt inn flyttingen til vurdering.

(Forøvrig så er ikke 4 mil langt for ukespendling, ei heller lang reisevei til skolen dersom det er snakk om en uke av gangen. Ihvertfall ikke så lenge det går buss imellom stedene.)

[Troyamin]

Vet du hvordan faren er mot datteren deres når han og henne er alene, eller er dette noe du antar? Vet du at han sier noe annet til deg enn til datteren din, eller er dette også bare antagelser? Hvis det er tenåringen som er kilden bak hva faren sier til henne, så kan det like godt være at hun prøver å manipulere situasjonen.

(Forøvrig så er ikke 4 mil langt for ukespendling, ei heller lang reisevei til skolen dersom det er snakk om en uke av gangen. Ihvertfall ikke så lenge det går buss imellom stedene.)

Jeg vet at han sier en ting til henne og en ting til meg. Vi har tross alt vært i møter sammen vedr vår datter. Og det er ikke uten grunn at jentungen er inn under en ungdomsklinikk. Jeg vil ikke gå inn på grunnlag her, men det har mye med hvordan årene hos faren var. Jeg har tidligere sagt at han var en god omsorgsperson. Dette forandret seg brått da preteen trassen satte inn og det begynte å gå galt på skolen. Hun flyttet fra faren og hit midt i et skoleår, så ille var det.

Ukependling blir vanskelig. Buss går vel et par tre ganger i døgnet, og da må hun bytte buss inne i byen for å videre til faren. Og jeg synes det blir dumt å skulle gå på to forskjellige skoler dersom du foreslår det.

[Gjest Gjest]

(må bare si at jeg pendler 4 mil med buss for å komme til skolen hver dag - 4 mil en vei, så det er fult mulig for dere og.. )

[Gjest troyamin-utlogget]

(må bare si at jeg pendler 4 mil med buss for å komme til skolen hver dag - 4 mil en vei, så det er fult mulig for dere og.. )

Kan du utdype det? Og hvis du pendler fire mil hver dag, fram og tilbake, hvor mange bussbytter må du ha da? Og hvor gammel er du?

Jeg kan ikke se at jeg skal la min tretten år gamle jente pendle fram og tilbake. Hun er langt fra ansvarlig nok til å kunne gjøre det. Og jeg kommer så absolutt ikke til å drive å kjøre henne daglig til og fra skolen og faren!

[Gjest Gjest]

Kan du utdype det? Og hvis du pendler fire mil hver dag, fram og tilbake, hvor mange bussbytter må du ha da? Og hvor gammel er du?

Jeg kan ikke se at jeg skal la min tretten år gamle jente pendle fram og tilbake. Hun er langt fra ansvarlig nok til å kunne gjøre det. Og jeg kommer så absolutt ikke til å drive å kjøre henne daglig til og fra skolen og faren!

Jeg ble 16 år for 2 mnd siden, og har ingen bussbytter. Har valgt dette helt selv da jeg ville gå på privat vgs. Gjør lekser på bussen, som tar litt over 1 time hver vei. om morgenen hører jeg ofte på musikk og halvsover ( eller skumleser gjennom pensim hvis det er prøve den dagen,) på ettermiddagene gjør jeg lekser, funker greit på bussen, enten med pc eller bok. Så får jeg en time mindre med lekselesing når jeg endelig kommer hjem

[Gjest hare]

jeg synes ikke hun skal få flytte med det argument at hun trenger stabilitet.

jeg ville spesielt ikke latt min tenåring flytte dersom karakterer var dårlige, og iallefall ikke dersom hun var i samtaler på klinikk.

hun er tenåring - og det er "meningen" at hun skal gjøre litt opprør.

dersom hun setter seg totalt på bakbena over tid, kan du jo gjøre en avtale om at dersom karakterene er gode i ett år - og hun følger opp samtaler, så skal dere diskutere det seriøst igjen.

hun vil nok ganske sikkert ikke være interessert i dette, men da får hun iallefall et alternativ.

jeg kan ikke forstå foreldre som mener tenåringer skal få viljen sin i såpass store spørsmål - det handler tross alt om at hun må lære seg at det settes sunne grenser, og at hun ikke kan få alt som hun vil.

jeg tror det vil skade henne mer om man lar henne få flytte som hun vil.

[Troyamin]

jeg synes ikke hun skal få flytte med det argument at hun trenger stabilitet.

jeg ville spesielt ikke latt min tenåring flytte dersom karakterer var dårlige, og iallefall ikke dersom hun var i samtaler på klinikk.

hun er tenåring - og det er "meningen" at hun skal gjøre litt opprør.

dersom hun setter seg totalt på bakbena over tid, kan du jo gjøre en avtale om at dersom karakterene er gode i ett år - og hun følger opp samtaler, så skal dere diskutere det seriøst igjen.

hun vil nok ganske sikkert ikke være interessert i dette, men da får hun iallefall et alternativ.

jeg kan ikke forstå foreldre som mener tenåringer skal få viljen sin i såpass store spørsmål - det handler tross alt om at hun må lære seg at det settes sunne grenser, og at hun ikke kan få alt som hun vil.

jeg tror det vil skade henne mer om man lar henne få flytte som hun vil.

Det er akkurat det jeg gjør nå. Forteller henne at hun må få bedre karakterer og bedre orden på livet. (enkelt fortalt) Det nytter ikke å rømme fra problemene. Spesielt ikke når skolen hos faren ikke vil ha henne tilbake igjen. Dermed må faren finne enda en ny skole hun kan gå på. Og dermed blir det flere ting og forholde seg til osv. Her har hun hvertfall et stabilt liv. Det er kanskje kjedelig, og et så lite miljø at man kan følge med på hva tenåringen gjør. Men jeg tror det er best slik. Så kan hun heller få flere valg etterhvert som karakterene osv forbedrer seg.

[Gjest SmallTalk]

Kan du utdype det? Og hvis du pendler fire mil hver dag, fram og tilbake, hvor mange bussbytter må du ha da? Og hvor gammel er du?

Jeg pendlet 4 mil hver vei daglig da jeg begynte på vgs. Dette er helt normalt her jeg bor. Om jeg måtte bytte buss kom an på hvilken buss jeg tok hjem.

Jeg kan ikke se at jeg skal la min tretten år gamle jente pendle fram og tilbake. Hun er langt fra ansvarlig nok til å kunne gjøre det. Og jeg kommer så absolutt ikke til å drive å kjøre henne daglig til og fra skolen og faren!

Du har ikke så mye tiltro til datteren din, akkurat.

Jeg bor på bygda (ca 4 mil til kommunesenteret), og daglig er det barn på 8-16 år som tar bussen 4 mil hver vei for å komme seg på skolen. En del av disse går på skole i byen pga at det ikke er nok skoleplasser her i bygda. Andre igjen tar bussen for å komme seg på den internasjonale skolen der. Noen av disse barna bor i tillegg slik til at de må ha minst ett bussbytte. Og hittil så har ikke dette vært noe problem.

(Og nei, jeg ville ikke foreslått å gå på to skoler. Men at pendling er et problem kan jeg ikke se.)

[julia2]

Vi var i en lignende situasjon. Valgte da og la barnet flytte tilbake til moren .

[Gjest Troyamin-utlogget]

Du har ikke så mye tiltro til datteren din, akkurat.

Jeg bor på bygda (ca 4 mil til kommunesenteret), og daglig er det barn på 8-16 år som tar bussen 4 mil hver vei for å komme seg på skolen. En del av disse går på skole i byen pga at det ikke er nok skoleplasser her i bygda. Andre igjen tar bussen for å komme seg på den internasjonale skolen der. Noen av disse barna bor i tillegg slik til at de må ha minst ett bussbytte. Og hittil så har ikke dette vært noe problem.

Nei, jeg har ikke mye tiltro til henne akkurat nå. Det har vært flere episoder som er årsak til dette. Hvilke episoder vil jeg ikke gå innpå her. Pendling med buss kan hun gjøre når hun blir eldre. Husk på at det er snakk om bussbytte i byen. Dette er hun for liten til å gjøre på kveldstid uansett nå.