Slutte å studere?

[Gjest lei]

Hei alle sammen!

Hva synes dere om dette: slutte å studere og flytte langt ut på landet. Drite i alt. Ta meg jobb på en gård.

?

Høres dette realistisk ut?

Jeg er så utrolig lei av samfunnet...og av skolen... alt skal kjøpes, alt skal leveres..tidsfrister..oppmøte...levere oppgaver..hele tiden. Det passer meg ikke! Jeg går rundt og får ikke gjort noe før det er nesten for sent.. Jeg begynner alltid i siste liten. Og da mener jeg natta før jeg skal levere! Jeg er så lei av å ha det sånn! Kan jeg ikke bare slutte? Må man ha så masse penger osv for å kunne leve? Det eneste jeg vil, er å være ute i naturen. Trenger ikke noen flatskjerm eller noe som helst...vær så snill. Må jeg virkelig gjøre dette. Jeg ser ingen ende på oppgavene. Trodde jeg hadde valgt rett studie nå, har sluttet på skolen før.... men når ikke dette er rett for meg, så vet ikke jeg.

Folk sier at gresset alltid er grønnere på den andre siden..spesielt for meg... er vel litt enig, men man må jo prøve og feile litt for å komme dit man vil.

Eneste jeg vil nå, er å legge meg ned og sove leeeeeenge. Og ikke gjøre noenting. Litt kjipt når man ikke har lyst til å se en film...være med venner...spise is..gjøre hva som helst...alt er så kjipt...jeg har så lite tiltak i meg. Hadde vært best å slippe skolen nå, kjenner jeg. Men da klikker folka (familien) rundt meg... er det ikke mulig å ta permisjon? Men jeg kan jo ikke det ... jeg er jo så flink...jeg er jo så perfekt..jeg har jo alltid villet slutte på skolen..har sluttet på en annen skole før...

Åh

[Gjest dalieo]

Du høres veldig sliten ut..

En permisjon høres ut som en god idé. Vet desverre ikke hvordan man går frem for å få det, men du kan jo ta en prat med en veileder/rådgiver på skolen din Men igjen, hvis du føler at dette studiet er helt feil for deg, vil nok ikke en permisjon endre på det.. du kan slutte hvis dette ikke er noe du føler er rett, det er du som er sjef for ditt eget liv. Kanskje en permisjon i første omgang får deg til å ta en pustepause og finne ut hva du vil?

Bare en liten tanke.. Kan det hende du er litt deprimert..? Du sier du bare vil sove lenge, og ikke har lyst til å være med venner eller gjøre noe lenger. Da er det ikke rart alt virker som et tiltak, og alt blir slitsomt..

[Gjest Gjest]

Det er som å lese meg selv skrive (bortsett fra jeg ikke går skole lenger). Har ikke funnet ut hva jeg skal gjøre heller..

[toth]

Mange som er i din situasjon og slutter, for så og finne ut at det var ett av de dårligste valgene i deres liv.

Fullfør studier før du begynner med å finne deg selv, mitt beste råd.

Nettopp som personen over meg sier, slutter først og finner ikke ut hva man skal gjøre etterpå.. Om du faktisk finner dette så kan du jo fokusere på det da.

Endret 11. januar 2010 av toth

[Mr. Jones]

Hei du!

Før du evt. flytter på landet så må du tenke GODT over hva du begir deg ut på. Du burde ihvertfall hatt en partner med samme tankegang, for på landet er det sikkert like vanskelig å finne noen som tenker sånn, som det er i byene.

Permisjon som noen nevnte her er nok tingen. Du må nesten være helt sikker på at du vil flytte vekk. Tenk for et mareritt om du ombestemmer deg! Selge huset, gården(?), tilbake til byen å finne deg jobb, kanskje ta opp studier igjen? -> Samme leksa.

Har vært inne på tanken selv, men skjønner at jeg kommer til å mistrives til slutt.

Eneste om man fikk seg jobb, tjente seg opp litt penger, kjøpte et billig hus på landet og brukte penga på andre fete ting som en Lamborghini;)

Neimen ta deg pauser, tenk!

[Gjest jacob]

Jeg kan godt tenke meg å gjøre det samme som TS, men da ikke før jeg er ferdig med utdannelsen og kan eventuelt kjøpe ett lite bruk jeg kan drive ved siden av en eventuelt jobb/deltids jobb.

Mitt råd er hvertfall å fullføre utdannelsen, eventuelt finne en linje som passer bedre osv..

[Gjest Gjest_a]

TS: Hvor lenge har du igjen av studiet?

Til dere som sier at han/hun burde fullføre studiet har kanskje ikke vært i samme situasjon selv. Etter ett år slutta jeg på 3-års studiet mitt, på grunn av at det var helt feil for meg. Trodde jeg hadde truffet blink når jeg begynte, men der tok jeg feil. Jeg møtte opp på skolen langt utover det jeg egentlig ville, bare for å forsikre meg om at det ikke bare var en lei "periode". Det tappa meg til slutt for energi og lyst til noen ting, så jeg bestemte meg for å slutte. Har ikke angra et sekund i ettertid.

Nå jobber jeg før jeg skal prøve å studere igjen, en helt annen retning denne gang. Vi får se om det blir vellykket denne gang;)

Kan godt være jeg ikke er student-typen, men time will show.

[tineline]

Jeg tok hele profesjonsstudiet i jus før jeg avsluttet min neste utdannelse - enda jeg hadde mest lyst til å slutte. Jeg har fått endel igjen for det nå, blant annet en helt unik kompetanse som få eller ingen andre har. Selvom jeg aldri kommer til å ha lyst til å jobbe som jurist, kan jeg få andre jobber fordi jeg har en bedre blandingskompetanse.

Samtidig ville jeg bare gi opp. Løsningen for meg ble å begynne på drømmeutdannelsen før jeg var ferdig, for så å vurdere om jeg ville gjøre ferdig jusstudiet. Det ville jeg, så etter litt pause var det helt ok å begynne på igjen. Men det var også svært godt å bli ferdig!

Samtidig er det viktig å tenke at du skal bruke 40 år (hvis du vil ha full pensjon) av ditt liv på å jobbe, og det er best om du kan like det du gjør. Dersom du blir ulykkelig av det, er det jo ikke noe å vinne på å forsere seg gjennom.

[Gjest Humlesnurr]

TS: Hvor lenge har du igjen av studiet?

Til dere som sier at han/hun burde fullføre studiet har kanskje ikke vært i samme situasjon selv. Etter ett år slutta jeg på 3-års studiet mitt, på grunn av at det var helt feil for meg. Trodde jeg hadde truffet blink når jeg begynte, men der tok jeg feil. Jeg møtte opp på skolen langt utover det jeg egentlig ville, bare for å forsikre meg om at det ikke bare var en lei "periode". Det tappa meg til slutt for energi og lyst til noen ting, så jeg bestemte meg for å slutte. Har ikke angra et sekund i ettertid.

Nå jobber jeg før jeg skal prøve å studere igjen, en helt annen retning denne gang. Vi får se om det blir vellykket denne gang;)

Kan godt være jeg ikke er student-typen, men time will show.

Dette er så å si det jeg også opplevde. Sluttet etter bare ett semester og blir mer og mer overbevist om at dette var en veldig god avgjørelse. Jeg er uansett sikker på at jeg ville ha følt det samme før eller senere. Studiet var strengt teoretisk. Jeg fikser teori godt, men det gir meg ingen mening og tapper meg på en måte. Mister man meningen, mister man alt. Jeg trenger noe som smaker litt. Derfor har jeg tenkt å søke på arkitekturstudiet i Oslo og Aarhus. Kommer jeg ikke inn, søker jeg til neste år. Kommer jeg fortsatt ikke inn, ja, så hopper jeg i elva.

Forresten vil jeg bare si at jeg kjenner meg svært godt igjen i det trådstarter skriver.

[Gjest Gjest]

Det er jo umulig å si hva som er riktig for deg, men du bør realitetsorientere deg om hvilke muligheter og begrensninger som finnes "på landet". Skal du skikkelig ut på bygda er det ofte ikke så mange arbeidsplasser, og selv med normalt ettertraktede utdanninger som førskolelærer, hjelpe/sykepleier o.l kan det være umulig å få mer enn ekstravakter i lang tid. Som tilflyttet ufaglært har man enda dårligere utgangspunkt, fordi folk som bor der fra før og kjenner arbeidsgiverne selvsagt blir prioritert. Skal du jobbe på gård - hvilken kompetanse har du? Har du erfaring med å jobbe med dyr? Avløserkurs? Erfaring med landbruksmaskiner, vedlikehold av bygninger eller utstyr? Veldig mange jobber i landbruket er sesongbaserte og forøvrig lavtlønte, så jeg vil tro det er greiest å leve av det om du kan jobbe som avløser i fjøs året rundt.

Hva slags utdanning holder du på med? Vil den gi deg mulighet for å bo og jobbe på landet når du er ferdig? I såfall synes jeg du absolutt bør vurdere å fullføre. Det er ganske annerledes å jobbe enn å studere.

[Gjest Gjest]

Det jeg tror du trenger er definerte grenser. Hva om du jobber/er på skolen fra tidlig morgen til omtrent 16:00 hver dag, og så gjør det du vil på ettermiddagen? Da kan du bruke en del tid hver dag på friluftsliv og andre hobbyer.

Jeg hadde et vanskelig førsteår på mine studier og drakk som en svamp når jeg satt for meg selv på hybelen og tenkte på hvor forferdelig jeg hadde det. Nå derimot prøver jeg å motivere meg selv til å jobbe mer med studiene, men når motivasjonen er fraværende kobler jeg ut og gjør akkurat det jeg vil

Du får tenke over hva du vil i livet, og hvordan du kan komme dit. Jeg ønsker deg lykke til

[Gjest Gjest]

Det jeg tror du trenger er definerte grenser. Hva om du jobber/er på skolen fra tidlig morgen til omtrent 16:00 hver dag, og så gjør det du vil på ettermiddagen? Da kan du bruke en del tid hver dag på friluftsliv og andre hobbyer.

Jeg hadde et vanskelig førsteår på mine studier og drakk som en svamp når jeg satt for meg selv på hybelen og tenkte på hvor forferdelig jeg hadde det. Nå derimot prøver jeg å motivere meg selv til å jobbe mer med studiene, men når motivasjonen er fraværende kobler jeg ut og gjør akkurat det jeg vil

Du får tenke over hva du vil i livet, og hvordan du kan komme dit. Jeg ønsker deg lykke til

Godt poeng med struktur Studiestedet har sikkert noen du kan snakke med for å få konkrete tips til hvordan du kan organisere dagene, sosialrådgiver, psykolog, studieveileder - disse er sikkert vant til at studenter kommer til dem med omtrent akkurat denne problemstillingen. Husk også at studietiden bare er noen få år av livet ditt, som kan gi mange muligheter i ettertid. Klart at hvis du virkelig føler du har valgt feil, så bør du kanskje diskutere det også med rådgiver eller noe, men helst ikke hopp av "bare" fordi studiesituasjonen er slitsom.