Er jeg urettferdig mot barnefar?

[Gjest Gjest]

Hei jeg er en jente på 24 år som er student og har en sønn på 4. Han bor annenhver uke hos meg og pappaen sin, men på papirene bor han bare hos meg. Vi har delt foreldre rett, men jeg har omsorgsretten. Dette gjøres fordi at jeg som student ikke har økonomi til å dele 50/50 med far offentlig. Jeg tvinger han ikke til å ha barnet vårt så mye, han gjør det av fri vilje. I og med at vi har gjort det sånn så betaler han ikke bidrag til meg og jeg kjøper alt han trenger av klær, utstyr, barnehage plass ol. det eneste far står for er mat da han er hos far og aktiviteter de gjennomfører når han er der. Far og jeg krangler mye om dette nå fordi han vil ha det på papieret, dette for at han da kan få skattefradraget siden jeg ikke jobber og kan benytte meg av det uansett. Det skal sies at han jobber å har grei økonomi utenom å få dette fradraget også. Jeg sier derfor til far at hvis han krever det så må vi droppe hele avtalen slik at sønnen bor fast hos meg og er hos han annenhver helg slik som det egentlig er på papiret. Er jeg urettferdig da? jeg har ikke råd til å ta meg av et barn på studielån på 6000 i mnd når boligutgiftene alene er på 10000.

[Gjest Gjest]

Jeg tror (håper) ikke du kan kreve at sønnen deres bor fast hos deg dersom far også ønsker og kan gjennomføre 50/50-deling, det blir jo å nekte ham samvær... Det høres uansett ut som dere bør få en skikkelig avtale nå, ettersom det blir mye krangling av å trikse og ordne til den ene eller andres fordel uten å følge reglene (selvfølgelig helt greit om begge er fornøyd med å ikke følge reglene). Anbefaler en time på familevernkontor eller med andre hos NAV som ordner med sånt.

[Gjest Gjest]

Hei jeg er en jente på 24 år som er student og har en sønn på 4. Han bor annenhver uke hos meg og pappaen sin, men på papirene bor han bare hos meg. Vi har delt foreldre rett, men jeg har omsorgsretten. Dette gjøres fordi at jeg som student ikke har økonomi til å dele 50/50 med far offentlig. Jeg tvinger han ikke til å ha barnet vårt så mye, han gjør det av fri vilje. I og med at vi har gjort det sånn så betaler han ikke bidrag til meg og jeg kjøper alt han trenger av klær, utstyr, barnehage plass ol. det eneste far står for er mat da han er hos far og aktiviteter de gjennomfører når han er der. Far og jeg krangler mye om dette nå fordi han vil ha det på papieret, dette for at han da kan få skattefradraget siden jeg ikke jobber og kan benytte meg av det uansett. Det skal sies at han jobber å har grei økonomi utenom å få dette fradraget også. Jeg sier derfor til far at hvis han krever det så må vi droppe hele avtalen slik at sønnen bor fast hos meg og er hos han annenhver helg slik som det egentlig er på papiret. Er jeg urettferdig da? jeg har ikke råd til å ta meg av et barn på studielån på 6000 i mnd når boligutgiftene alene er på 10000.

Hvis du ikke har råd til å ha barn må du kanskje vurdere å la barnet flytte til far. Hvorfor skal ikke far få alle fordelerne ved å ha barnet 50%?

[Gjest Gjest]

Stakkars sønn da! Tenk, er ikke bare faren du er urettferdig mot, gutten vil savne sin far!

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal bare du få fordeler? Synes jaggu han har vært grei som har gjort dette frem til nå jeg!

Og da er da overhodet ingen automatikk i at DU skal få størstedelen av samværet? Han har det tross alt godt økonomisk, så kan godt hende at han blir tildelt størstedelen av samværet.

Du har selv valgt å bli student, da får du selv velge å ta konsekvensene av det også.

[Gjest Iah]

Ja, du er urimelig. Barnet ditt er ikke født for å forsørge deg, har du ikke råd til å studere får du avslutte studiene og skaffe deg en jobb.

[Gjest Gjest]

joda, jeg hører hva dere sier og vet alt dette. Men, jeg har bare 9 mnd igjen før jeg er ferig med studiene. og når jeg er ferdig skal vi ordne alt på papirene også. Det er bare for en periode.

[Gjest Gjest]

Ja, du er urettferdig. Og at han blir avspist med helgesamvær er ikke eneste alternativ, alternativet kan like gjerne være at han får hovedomsorg, som har råd til det. Dere misbruker også trygdesystemet for å få goder dere ikke har krav på. Som forelder er det viktig at han dokumenterer at han faktisk har 50% omsorg, i forhold til eventuelle senere rettstvister, og at han ikke er "bare" helgepappa.

Du kan ikke forvente at han skal legge opp livet sitt, økonomien, og lovligheten i det han gjør, etter dine ønsker. Han er ikke ansvarlig for din økonomi, eller for at du bor for dyrt i forhold til hva du kan betale for. Har du snakket med NAV om du kan ha rett til bostøtte, støtte til barnetilsyn og andre ordninger?

[The Kitten]

Du er urettferdig og du bruker sønnen din nærmest til utpressing. Det er forkastelig!

[Gjest Gjest]

joda, jeg hører hva dere sier og vet alt dette. Men, jeg har bare 9 mnd igjen før jeg er ferig med studiene. og når jeg er ferdig skal vi ordne alt på papirene også. Det er bare for en periode.

Da får du heller la barnet bo hos far disse 9 mnd da, det er jo BARE 9 mnd i følge deg selv.

[Gjest Gjest]

joda, jeg hører hva dere sier og vet alt dette. Men, jeg har bare 9 mnd igjen før jeg er ferig med studiene. og når jeg er ferdig skal vi ordne alt på papirene også. Det er bare for en periode.

Men det er enda du selv om har valgt denne livsstilen. At han nå nekter deg noe du ikke har krav på, men som han har vært snill nok til å gi deg, er ikke hans problem. Hvorfor skal han være nødt til å ha dårligere kår, fordi DU studerer?

Og krangling dere i mellom fører bare til dårlig stemning, og det er ikke bra for sønnen din.

[Gjest Gjest]

Ja, du er urettferdig. Og at han blir avspist med helgesamvær er ikke eneste alternativ, alternativet kan like gjerne være at han får hovedomsorg, som har råd til det. Dere misbruker også trygdesystemet for å få goder dere ikke har krav på. Som forelder er det viktig at han dokumenterer at han faktisk har 50% omsorg, i forhold til eventuelle senere rettstvister, og at han ikke er "bare" helgepappa.

Du kan ikke forvente at han skal legge opp livet sitt, økonomien, og lovligheten i det han gjør, etter dine ønsker. Han er ikke ansvarlig for din økonomi, eller for at du bor for dyrt i forhold til hva du kan betale for. Har du snakket med NAV om du kan ha rett til bostøtte, støtte til barnetilsyn og andre ordninger?

Joda jeg får støtte til sånn men det strekker ikke til for det er dyrt å bo i oslo! og han visste da det ble slutt for 4 mnd siden at vi måtte gjøre det sånn til jeg var ferdig med studiene. Det er bare 9 mnd til og jeg syntes det er ille å skulle kaste hele utdannelsen min ut av vinduet fordi jeg ikke får fullført de få mnd som er igjen.

[Gjest Gjest]

Men det er enda du selv om har valgt denne livsstilen. At han nå nekter deg noe du ikke har krav på, men som han har vært snill nok til å gi deg, er ikke hans problem. Hvorfor skal han være nødt til å ha dårligere kår, fordi DU studerer?

Og krangling dere i mellom fører bare til dårlig stemning, og det er ikke bra for sønnen din.

Fordi at han har det godt nok som han har det! Jo bedre økonomi jeg har, jo bedre kan jeg gjøre det for sønnen vår og det burde han skjønne. Jeg har sagt at han kan få full foreldre rett aleine jeg, for da kan jeg jobbe mens jeg studerer, men det vil han ikke fordi han syntes det er for mye mas og ha sønnen på fulltid

[Gjest Gjest]

Joda jeg får støtte til sånn men det strekker ikke til for det er dyrt å bo i oslo! og han visste da det ble slutt for 4 mnd siden at vi måtte gjøre det sånn til jeg var ferdig med studiene. Det er bare 9 mnd til og jeg syntes det er ille å skulle kaste hele utdannelsen min ut av vinduet fordi jeg ikke får fullført de få mnd som er igjen.

Han må faktisk ikke gjøre noen ting. Det er ikke hans feil at du studerer. Det er noe du har valgt selv. Og må derfor ta ansvaret for det selv også.

La sønnen deres bo hos barnefar disse 9 mnd, og skaff deg en studenthybel for tiden som er igjen.

[Rosenrød]

Ja, dette er urettferdig gjort av deg.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei jeg er en jente på 24 år som er student og har en sønn på 4. Han bor annenhver uke hos meg og pappaen sin, men på papirene bor han bare hos meg. Vi har delt foreldre rett, men jeg har omsorgsretten. Dette gjøres fordi at jeg som student ikke har økonomi til å dele 50/50 med far offentlig. Jeg tvinger han ikke til å ha barnet vårt så mye, han gjør det av fri vilje. I og med at vi har gjort det sånn så betaler han ikke bidrag til meg og jeg kjøper alt han trenger av klær, utstyr, barnehage plass ol. det eneste far står for er mat da han er hos far og aktiviteter de gjennomfører når han er der. Far og jeg krangler mye om dette nå fordi han vil ha det på papieret, dette for at han da kan få skattefradraget siden jeg ikke jobber og kan benytte meg av det uansett. Det skal sies at han jobber å har grei økonomi utenom å få dette fradraget også. Jeg sier derfor til far at hvis han krever det så må vi droppe hele avtalen slik at sønnen bor fast hos meg og er hos han annenhver helg slik som det egentlig er på papiret. Er jeg urettferdig da? jeg har ikke råd til å ta meg av et barn på studielån på 6000 i mnd når boligutgiftene alene er på 10000.

Enda et eksempel på ei mor som tenker hovedomsorg og samvær for egne unger for å dra økonomisk nytte av det..og i tillegg bruker egne unger for å true igjennom egne ønsker..!

Men at det går ut over ungen(e) blir visst ikke viet en tanke engang. Stakkars unger...

[Gjest Gjest]

Men det er også galt av barnefar å ikke ta over omsorgen i perioden det gjelder, når barnet bor hos en mor som ikke har råd til å ikke ha ekstrajobb.

Å avbryte utdannelsen like før målstreken, vil sannsynligvis redusere mors inntektsevne når en ser det over flere år, selv om hun da kan tjene noen kroner mer i vår. Det går igjen ut over far når bidrag beregnes, og hva slags forhold barnet skal ha når det er hos mor.

[Lemming]

Det du gjør er ikke urettferdig, det er utpressing. Å true med å ta fra han samvær, hvis han ikke går med på en avtale som bare gagner deg? Dårlig sort...

Ungen er hos far annen hver uke, du får finne deg en deltidsjobb og jobbe noen kvelder annen hver uke da.

[Gjest Gjest]

Men det er også galt av barnefar å ikke ta over omsorgen i perioden det gjelder, når barnet bor hos en mor som ikke har råd til å ikke ha ekstrajobb.

Å avbryte utdannelsen like før målstreken, vil sannsynligvis redusere mors inntektsevne når en ser det over flere år, selv om hun da kan tjene noen kroner mer i vår. Det går igjen ut over far når bidrag beregnes, og hva slags forhold barnet skal ha når det er hos mor.

enig

[Vera Vinge]

Nå får du mye pepper her, men jeg er nok enig med flertallet. Han har ikke lenger noen forpliktelser overfor deg og din økonomi. At han har vært grei mot deg tidligere betyr ikke at han skal fortsette å være det framover. At han har ok økonomi og sånn sett har råd til å være grei, er også helt irrelevant i denne saken. At du har valgt å ta utdannelse er ikke hans problem lenger.

Og jeg syns saken om hvor barnet skal bo bør handle om hva som er best for ham, ikke hva som er best for din økonomi. Dersom dere sliter med å bli enige her, kan kanskje en telefon til det lokale familievernkontoret være en idé?

Når det er sagt, skjønner jeg jo at det må være frustrerende for deg å frykte for økonomien din nå som du er så nær avslutning av studiene. Men jeg syns likevel det er galt å bruke sønnen din som et slags pressmiddel.

Endret 7. januar 2010 av Vera Vinge