Sykelønnsordningen

[Gjest Gjest_Ellen_*]

Vi har høy arbeidsdeltakelse og undersøkelser/statistikker viser at vi vil jobbe, har god arbeidsmoral, og det viser seg at dess bedre velferdssysem, herav sykelønnordning, dess høyere arbeidsmoral, og negativ tanke om de som er syke og unnasluntrene.

Men kjenner til en person som har innstilling til at egenmeldingsdagene må brukes opp! Ble rimelig overrasket jeg, har aldri tenkt tanken, og setter stolthet over mine 15 års arbeidsdeltakelse med totalt 7 dager syk.

[Wildy]

Har vært borti noen slike, ja. Som ringer inn og fortller at de "tar en tre-dagers..." Hvordan VET de at de kommer til å være syke i tre dager?

Om jeg er så syk at jeg ikke er på jobb er det det samme som at jeg ikke kommer meg ut av senga. Litt feber eller litt uggen er ikke grunn nok til å være hjemme. Men det har hendt at jeg har måttet kaste inn håndkleet i løpet av dagen og gå hjem fra jobb tidlig,men da har jeg i allefall forsøkt.

[Larsern]

Jeg vil tro at terskelen for å føle seg syk er lavere nå enn tidligere, ikke at folk er mer syke. Så lenge man tror selv man er syk, så er man jo på en måte syk, ikke sant?

Er man frisk nok til å sitte hjemme og spille tv-spill eller lese så er man frisk nok til å jobbe på kontor. Er man frisk nok til å drive fysisk aktivitet eller stelle hjemme så er man også frisk nok til å drive fysisk arbeid. Går fint an å arbeide om man er forkjølet eller har halsbetennelse og det forlenger heller ikke sykdomsforløpet i nevneverdig grad. Tilpass i såfall arbeidsbelastningen. Det at man holder seg hjemme for ikke å smitte andre er også bare tull, med mindre man jobber med mat, mye kroppskontakt eller mennesker med nedsatt immunforsvar. Så lenge man gjør tiltak som å holde seg for munnen når man nyser, eller lar være å pelle på medarbeidernes lunsj så er smittefaren lav.

Psykiske belastninger stiller seg selvsagt noe annerledes, men også her mener jeg at man tar seg litt for godt til rette. Man kan faktisk gjøre enkle grep for å lette hverdagen betraktelig også på dette området.

Personer som sykmelder seg for filleting trenger å bli vokse og slutte å oppføre seg som syke småbarn, men det er naturligvis godt å ligge å dra seg, og da er 'sykdom' veldig beleilig, så får heller de andre ta regninga.

[Gjest Gjest]

Unge kvinner er verst.

http://www.dagbladet.no/2010/01/05/magasin...litikk/9764999/

Usj, jeg forakter late slabbedasker.

[Gjest Gjest]

Unge kvinner er verst.

http://www.dagbladet.no/2010/01/05/magasin...litikk/9764999/

Usj, jeg forakter late slabbedasker.

Er det ikke slik at det er oftest kvinnen i småbarnsfamilie-scenariet som er hjemme ved barns sykdom. Barn er ofte syke, spesielt når de starter i barnehagen; nettopp da mor begynner i jobb, så det er klart unge kvinner har høyere sykdomsfravær enn menn.

[Gjest Gjest]

Er det ikke slik at det er oftest kvinnen i småbarnsfamilie-scenariet som er hjemme ved barns sykdom. Barn er ofte syke, spesielt når de starter i barnehagen; nettopp da mor begynner i jobb, så det er klart unge kvinner har høyere sykdomsfravær enn menn.

Ja, selvfølgelig. Unge kvinner er syke bare på grunn av at de er så omsorgsfulle.

[Larsern]

Er det ikke slik at det er oftest kvinnen i småbarnsfamilie-scenariet som er hjemme ved barns sykdom. Barn er ofte syke, spesielt når de starter i barnehagen; nettopp da mor begynner i jobb, så det er klart unge kvinner har høyere sykdomsfravær enn menn.

ssb

Yrkesrelaterte helseplager, arbeidsulykker og sykefravær for sysselsatte, etter kjønn og alder

Aldersgruppene det her opereres med er 16-24, 25-44, 45-66. I alle aldersgruppene er kvinnene generelt overrepresentert både innen type plage og fraværsmengde. Man kan vel anta at flesteparten av kvinnene som holder seg hjemme pga sykt barn befinner seg i den midterste aldersgruppen.

ssb2

Oslo: Arbeidstakere med legemeldt sykefravær etter kjønn og alder

Omtrent dobbelt så høy fraværsprosent plant kvinner innen alle aldersgrupper. Sjekket også for andre fylker, samme tendens der også. Er det virkelig BARE kvinner som er hjemme med barn?

ssb3

Legemeldt sykefravær etter kjønn, alle næringer 2008, hele landet

Menn: 4,7%

Kvinner: 7,7%

..and it goes on and on and on..

[Gjest TS]

"Det er særlig økning for psykiske lidelser og svangerskapsrelaterte diagnoser. I andre kvartal 2009 var økningen av sykemeldinger høy innen helse og sosiale tjenester. Her var økningen på 8,5 prosent og sektoren sysselsetter hver femte arbeidstaker. I bygg og anlegg økte sykemeldingene med 18,7 prosent, og i industrien med 4,5 prosent fra året før."

Menns sykefravær skyter i været det også! Men er vi sykere? Har vi mer press på jobben enn før? Vi har lest om underbemanning innen helse og sosiale yrker i mange år, er det det som vises i statistikken nå, folk er utslitte? Ordrebøkene har vært fulle innen industrien og bygg/anlegg i mange år nå, der er det vel deadlines også, ble det for har press for arbeiderene?

Eller er det bare blitt lettere å si at jeg tar en 3 dagers / jeg sykemelder meg jeg?

Jeg har inntrykk av at det er ikke "kuult" å være den som alltid har mye overtid lengre, at folk er mer bevisste på at det er et liv utenom jobb også. Vi tjener bedre enn noen gang, sparekontoene vokser. Kanskje det er grunnen, rett og slett fordi vi kan!

[Gjest Mammaen]

Jeg har aldri skulket en arbeidsdag i hele mitt liv - og har jobbet siden jeg var 19 ( er nå 37 ). Har rett & slet aldri vært syk - bortsett fra en voldsom heftig influensa i 1998, da var jeg borte i 8 dager, og returnerte til jobb 9 kilo lettere enn da jeg ble syk - kiloene rant av i løpet av de 8,5 dagene; jeg var skamsyk!! Jeg har født 3 barn og har hatt permisjon - med 5 års mellomrom - var ikke sykemeldt i svangerskapet.

For 4 år siden var jeg sykemeldt i 2,5 mnd. etter hjernehinnebet. Jeg fikk hjernehinnebet. for 2.gang for 2 år siden, og var sykemeldt i 8 mnd. etterpå pga senvirkninger ( besvmite støtt & stadig, xtrem hodepine som " slo deg flat i dagesvis - kom plutselig, forsvant plutselig osv.. ) Hørselen forsvant tidvis og synsbildet var " ujevnt ". Mye å holde styr på, med andre ord!

I august i år, fikk jeg store problemer med besvimelser og nyrene mine klappet sammen. Jeg har vært sykemeldt siden beg. av august, og er til legen hver uke, for å bli frisk igjen. Jeg synes det er forferdelig å ikke jobbe-mne innser at jeg vil være mer til belastning for mine kollegar med nåværende tilstand enn om jeg på død og liv skal stille på jobben og " delta " - jeg kan jo faktisk ikke planlegge mer enn en halv dag om gangen, fordi formen kan være helt super eller helt jævlig resten av dagen / dagen etter osv.... Jeg prøvde meg på aktiv sykemelding i 3-4 uker, men endte opp med besvimelse/kollaps på gaten på vei hjem fra jobb, og ble plukket opp av ambulanse og kjørt rett til sykehus. Å kjøre bil for å besøke kunder får jeg heller ikke gjort, fordi jeg har fått kjøreforbud pga. alle besvimelsene, og får ikke tilbake lappen før ett år etter siste besvimelsesanfall. Drosjeregninger i hopetall, vil ikke bli sett på med blide øyne av ledelsen..... Annet arbeid i firmaet som jeg kan gjøre, er det igrunnen ikke, da jeg har en spesialisert lederstilling. Har veldig forståelsesfulle sjefer og kollegaer - kan ikke fullrose dem nok, rett og slett. Jeg gleder meg til å komme tibake og gi full gass, både for egen del, og av lojalitet til dem.

Debatten som kjøres for tiden, er viktig å ta opp, men det er også viktig å se menneskene bak tallene, og forstå at det i de fleste tilfeller er enkelt skjebner man her snakker om. Å være sykemeldt betyr ikke at man skulker jobben, og vi som faktisk er sykemeldte, de fleste av oss er det på et svært reelt grunnlag. Det er viktig å prøve å være i aktivitet, ikke isolere seg og drive fysisk fostring i form av å gå turer osv....... det må ikke utvikle seg en debatt som generaliserer og gjør at vi som er reelle tilfeller nesten må snike oss rundt hushjørner for ikke å bli uglesett og mistenkeliggjort! Å sette " tidsfrister " på hvor lenge man har " lov til " å være sykemeldt ved hver enkelt sykdom, er rett og slett latterlig. Man kan ikke vite hvor ang tid hvert enkelt menneske bruker på å bli frisk av alt mulig rart. vi er ikke laet som A4, de fleste av oss, og har derfor ulike forutsetninger for å bli arbiedsdyktige/friske igjen.

[Gjest gjest - fisk]

Jeg vil tro at terskelen for å føle seg syk er lavere nå enn tidligere, ikke at folk er mer syke. Så lenge man tror selv man er syk, så er man jo på en måte syk, ikke sant?

Er man frisk nok til å sitte hjemme og spille tv-spill eller lese så er man frisk nok til å jobbe på kontor. Er man frisk nok til å drive fysisk aktivitet eller stelle hjemme så er man også frisk nok til å drive fysisk arbeid. Går fint an å arbeide om man er forkjølet eller har halsbetennelse og det forlenger heller ikke sykdomsforløpet i nevneverdig grad. Tilpass i såfall arbeidsbelastningen. Det at man holder seg hjemme for ikke å smitte andre er også bare tull, med mindre man jobber med mat, mye kroppskontakt eller mennesker med nedsatt immunforsvar. Så lenge man gjør tiltak som å holde seg for munnen når man nyser, eller lar være å pelle på medarbeidernes lunsj så er smittefaren lav.

Psykiske belastninger stiller seg selvsagt noe annerledes, men også her mener jeg at man tar seg litt for godt til rette. Man kan faktisk gjøre enkle grep for å lette hverdagen betraktelig også på dette området.

Personer som sykmelder seg for filleting trenger å bli vokse og slutte å oppføre seg som syke småbarn, men det er naturligvis godt å ligge å dra seg, og da er 'sykdom' veldig beleilig, så får heller de andre ta regninga.

Ja, jeg er enig med deg for det meste, men det er en ting som når det feiler meg, gjør at jeg ikke går på jobben selv om jeg ikke er "dausjuk", og det er omgangssyke. Når man må ha WC og "spybøtte"

innen et par meters rekkevidde hele tiden, er det liksom ikke så "lystig" å gå på jobb.

For min del spiller det ingen rolle, for jeg kan jobbe hjemmefra og tar ikke ut sykedager for omgangssyke, men jeg vil være hjemme ved WC-en min. Hadde jeg derimot ikke hatt muligheten til hjemmekontor, ville det nok for min del blitt sykefravær ved omgangssyke.

[Gjest Gjest]

Til mammaen: skjønner ikke hvorfor du (og mange andre syke) tar seg så nær av dette her. Når du er i en situasjon som du beskriver, vil du jo selvfølgelig ikke bli tvunget ut i jobb igjen. Problemet er unnasluntrerne, ikke de som faktisk er reeellt (og i ditt tilfelle, veldig beviselig) syke. Det er faktisk en del mennesker som synes det er lettere å ta egenmeldinger enn å gå på jobb etter en hard helg, og det finnes folk som sykmelder seg uten god nok grunn. Det er DISSE som skal tas.

Det er også mange som i dag er uføretrygdede som vil jobbe, men som ikke får gjort det, f.eks. fordi de er handicappet, og det er vanskelig å tilrettelegge. Vil da anta at hvis man heller bruker pengene denne personen får utbetalt i trygd på å tilrettelegge en arbeidsplass, vil det være mye bedre for alle parter, og på sikt også lønne seg for staten. Det burde også tilrettelegges en del for lavere stillingsprosenter, slik at mange av de som ikke orker en full jobb ihvertfall kan få prøvd seg noen dager i uken.

At det er så mye arbeidspress nå tror jeg rett og slett ikke på. Men vi har så bedagelige liv at alt press blir mye. I gamle dager hade man ikke arbeidstidsbestemmelser og lignende, og folk drev med hardt fysisk arbeid i 12 timer pr dag, ting er MYE letterre i dag enn hva det var før!

Er syk selv, og skjønner jo at det ikke er oss som er ordentlig syke uten sjans til å jobbe de er ute etter å få tilbake i arbeid. Men jeg synes også vi har veldig gode ordninger her i landet, er de færreste som vil få problemer om man innfører en karensdag, og f.eks. 80% av lønn ved sykemelding. Dette vil nok hjelpe en del på utgiftene, og folks holdninger.

Ellers skriver larsern mye bra her!

[Gjest Gjest]

Jeg er sykemeldt på 8`ende måneden, det er ingenting jeg heller skulle ønsket enn å være tilbake på jobb. Slik sykelønnsordningen er i dag med 100% lønn under sykdom hadde jeg ikke klart meg uten. Hadde den blitt redusert til 80% måtte jeg solgt leiligheten. Jeg har skattet gjennom et langt arbeidsliv, og setter pris på at vi har et system som gjør det levelig for meg nå da jeg ble syk.

Det er tøft nok å bli/være syk, det er dyrt å være syk, om en ikke skulle bekymre seg for å få pålegg på skiva også.

Men denne debatten gjelder unnasluntrene, ikke oss som har en validert diagnose.

[Gjest Elfrida]

Det er ikke folk som tar seg en "tre-dagers" som er problemet når det gjelder sykefravær. Korttidsfravær har holdt seg veldig stabilt over mange år.

Jeg har aldri hatt sykefravær uten at jeg selv eller en lege har vurdert at jeg har vært for syk til å jobbe. Om andre er enig i den vurderingen blåser jeg i.

[Gjest Gjest]

Jeg er sykemeldt på 8`ende måneden, det er ingenting jeg heller skulle ønsket enn å være tilbake på jobb. Slik sykelønnsordningen er i dag med 100% lønn under sykdom hadde jeg ikke klart meg uten. Hadde den blitt redusert til 80% måtte jeg solgt leiligheten. Jeg har skattet gjennom et langt arbeidsliv, og setter pris på at vi har et system som gjør det levelig for meg nå da jeg ble syk.

Det er tøft nok å bli/være syk, det er dyrt å være syk, om en ikke skulle bekymre seg for å få pålegg på skiva også.

Men denne debatten gjelder unnasluntrene, ikke oss som har en validert diagnose.

Om 4 måneder går du jo over til rundt 60% av lønnen - hvordan har du tenkt å klare deg da?

Jeg som skrev innlegget over. Er selv syk og sykmeldt, men ser at noe må gjøres. Og jeg synes faktisk at det skal lønne seg å jobbe fremfor å ikke jobbe. Man må se på det på den måten, fremfor å se på at folk blir straffet ved å bli syke.

Når man er syk, er det jo også en del utgifter man slipper unna, som f.eks. transport til og fra jobb. For min del sparer jeg også penger i forhold til mat og klær, da det ikke går like mye nå som dajeg var i full jobb og i farta hele dagen.

Det er ikke folk som tar seg en "tre-dagers" som er problemet når det gjelder sykefravær. Korttidsfravær har holdt seg veldig stabilt over mange år.

Jeg har aldri hatt sykefravær uten at jeg selv eller en lege har vurdert at jeg har vært for syk til å jobbe. Om andre er enig i den vurderingen blåser jeg i.

Jeg vil tro at det er en del av problemet også, for også her pøses det ut mye penger som ikke nødvendigvis må ut (jeg vet om MANGE tilfeller folk har tatt seg en "tredagers"). Her er det jo arbeidsgiver og ikke staten som betaler, men allikevel. Har man mange slike arbeidstakere, og kanskje må få inn vikar så blir det mye utgifter for en bedrift til slutt.

En av de viktigste tingene, som jeg glemte i mitt forrige innlegg, er å få ned ventetiden på operasjoner, behandling osv. Mange som er sykmeldte står i dag i kø for slike ting, og kunne hatt vært mye raskere tilbake i jobb, og kanskje også kunnet unngå en del langtidsplager man pådrar seg under ventetiden!

Er man syk skal man selvfølgelig ikke tvinges på jobb, men er jo blitt en trend balnt en del gravide om at man får sykemelding tidlig i svangerskapet (var en del artikler om dette for noen uker tilbake) uten at man nødvendigvis var så veldig syk. Det er blitt emr akseptert å ta ut sykemelding fordi man er litt sliten, eller lignende nå enn det var før synes jeg.

[investor]

Aldri vært borte fra jobb før. Uten å bruke oppsparte fritid.