Jeg skal starte på antidepresiva..

[Gjest Huffsa]

Psykologen min og jeg har funnet ut at jeg er kraftig deprimert, og jeg skal prøve antidepresiva. Usikkert hvem type det er ennå, har ikke kommet så langt i "prosessen", men jeg vil fortsatt forhøre meg. Har ikke hørt så mye om det, eneste "tilfellet" jeg har hørt om er en venninne som har gått på det i 10 år, og er totalt ødelagt følelsesmessig. Og det skremmer meg.. Planen er jo ikke å gå på det lenge, men gi meg et lite løft på veien til å bli frisk.. Enten så funker det, eller så funker det ikke..

Men jeg er litt skeptisk, samtidig som jeg er veldig åpen og klar for det. Jeg vil gjøre noe med livet mitt, jeg vil bli frisk og klare å funkere i virkeliglivet. Og om jeg kanskje kan få den hjelpen via noen piller så vil jeg gjerne prøve det..

Men, jeg vil gjerne høre andres erfaringer. Gjerne type anti depresive, hvor lenge dere har gått på dem, og hvordan det har hjulpet. Og hvordan det gikk etter at dere sluttet dersom dere har det.

Vil bli veldig takknemmelig for svar

[Gjest Gjest_ellinor_*]

min erfaring er denne: jeg er som deg, skeptisk og hadde resepten liggende i skapet i over ett år og måtte be om ny for den hadde gått ut, før jeg begynte. Psykologen sa hele tiden at det var mitt valg, men at hun anbefalte det. Jeg ville klare det på egenhånd, men til slutt var jeg så deprimert at jeg følte at jeg ikke lengre hadde noe valg. Dessverre hjalp det lite for meg, kjente ikke noe til det "lille løftet" som man kan håpe på og jeg føler jeg hadde veldig realistiske forventninger til effekten. Jeg har prøvd mange ulike SSRI, men hittils har jeg ikke hatt bedring. Dette er så individuelt at jeg tenker at man kanskje bare må prøve, når man har kommet dithen at man ikke orker og må ha hjelp av noe slag. Jeg føler at jeg ikke enda kan gi opp håpet om at jeg kanskje kan finne en type/dose, ett eller annet som kan vise å hjelpe litt Dette var min erfaring, så er det nok mange som har andre erfaringer

[Heart7086]

Første gang jeg begynte med antidepressiva hadde det ingen virkning på meg, kutta det derfor raskt ut(det sies at det tar ca 2.3 mnd før man har full virkning, og jeg kutta ut etter ca 6 mnd)

Før jul starta jeg på en "ny runde" med Cipralex og Tolvon, men måtte slutte da min mor lå på sykehuset og jeg måtte holde meg mye våken.

Før jul merka jeg endringa på det viset at jeg fikk sove(gr. tolvonen), men og at jeg var mer stabil i humøret. Svingte ikke riktig så mye, og jeg virket til å være litt mer "oppe" enn "nede".

Nå er jeg starta på nytt, da med 20mg Cipralex og 20mg Tolvon.

Det en skal huske på er jo at antidepressiva gjør deg ikke frisk, den eneste som kan gjøre DEG frisk, er nettopp DEG!

AD skal kunne hjelpe litt på vei, m/bl.a å stabilisere humøret.

Hvorfor ikke gi "pillene" en sjans, funker det ikke for deg, så gjøre det ikke det.. Men da har du ihvertfall prøvd:)

Lykke til!

[Gjest Gjest-anne]

jeg bruker zoloft. brukt det i 3-4 mnd nå, har hjulpet meg veldig iallefall. lykke til!

[Gjest Gjest_mynte_*]

Hei,

leit å høre at du har det vanskelig

Det føles kanskje ikke sånn akkurat nå, men du er i gang med en viktig prosess nå som du ønsker å gjøre forandringer i livet ditt for å bli frisk. Dette står det respekt av!

Jeg kan dele min erfaring med anti - depressiva, det er veldig individuelt hvordan medsinen virker.

Jeg har selv gått på Cipralex i 10 mnd nå.

Ved tidligere depresjon var det utenkelig å ta anti - depressiva. Men denne gangen ble anti - depressiva helt nødvendig for meg; for å komme opp på et nivå hvor jeg var mottakelig for hjelp.

Denne gangen var jeg fryktelig dårlig, og klarte ikke sortere tankene lenger. Psykologhjelpen hadde dermed liten effekt.

Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg bestemte meg for å be legen om anti - depressiva.

Det hele var ganske skremmende - jeg hadde hørt så mange historier (de fleste dårlige erfaringene via internett) om medisinen og hva den kunne gjøre; jeg var rett og slett redd den ville ødelegge meg. Men jeg så ingen annen utvei på dette tidspunktet.

Og de første ukene var ganske slitsomme med mye bivirkninger. For meg var det mye kvalme, munntørrhet og jeg svettet bare ved å ligge i sengen. Humøret ble også verre og jeg fikk veldig problemer med å sove. Alle bivirkningene jeg hadde var nevnt i pakningsvedlegget, altså normale reaksjoner. Disse bivirkningene varte rundt 4 ukers tid. Etter dette har kun munntørrheten vedvart, dette er også ganske vanlig.

Andre igjen opplever lite eller ingen bivirkninger over kortere tid; dette er veldig individuelt.

Legen fulgte meg hele opptrappingsperioden for å se at det gikk riktig for seg. Dette var veldig betryggende for meg! Og jeg følte meg ikke totalt alene i prosessen.

Viktig er det også å huske på at opp- og nedtrapping av anti - depressiva skal skje i samråd med lege.

Etterhvert begynte Cipralex å fungere og "løftet" meg litt opp av avgrunnen.

Da ble jeg også klar igjen for å jobbe med problemene sammen med psykologen.

Jeg er nå på rett vei med en kombinasjon av Cipralex og behandling av lege og psykolog.

En annen ting ved bruk av anti-depressiva, er at medisinen sliter mye på tennene. Munntørrhet er en vanlig bivirkning; det påvirker spyttbalansen i munnen som lettere kan gi hull!

Derfor er det lurt å bruke pastiller eller tyggis mot munntørrhet. Noen inneholder også fluor for å beskytte tennene. Dette fåes på apoteket. Selv bruker jeg Xerodent morgen og kveld. Disse koster ca. 90 kr. esken. De er dyre, men kan til gjengjeld spare deg for større tannlegeutgifter senere;)

Ønsker deg lykke til videre!

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg gikk på Cipralex i ca et halvt til ett år tror jeg, og jeg syns det hjalp. Jeg gikk riktignok på dem samtidig som jeg fikk psykologhjelp og det skjedde noen forbedringer forøvrig i livet mitt, så det er jo umulig å si akkurat hva det var som gjorde utslaget. Men jeg var i hvert fall glad jeg prøvde det. Jeg tror det var med på å hjelpe meg. Lykke til! Husk depresjon er noe mange opplever men som de fleste kommer seg ut av etterhvert! Jeg er ikke deprimert lenger, men har lært å akseptere at jeg nok er av den mer følsomme sorten.

[Gjest strykebrett]

Har ikke noen direkte råd å komme med egentlig. Du kan jo prøve å huske på at i verste fall så virker det ikke, eller du syns det virker negativt, men da kan du jo bare slutte, så er ingen skade skjedd. Antidepressiva hjelper for veldig mange så jeg syns du skal forsøke det dersom psykologen din anbefaler det. Somregel er det lurt å stole på fagfolk.

Ønsker deg god bedring

[krem]

Hei!

Jeg har gått på anti-depressiva, cipralex 10 mg, siden juli i fjor og har hatt veldig god virkning av det, i kombinasjon med samtaler. De første ukene var jeg mye kvalm og hadde veldig levende drømmer, så jeg var alltid trøtt. I tillegg har jeg nok godt opp noe i vekt, men alt i alt har det vært verdt det!

Jeg var så langt nede at jeg ikke helt klarte å være skeptisk til å bruke ad, jeg visste bare at jeg måtte ha hjelp. Og det har de gitt meg.

Det viktigste å huske på når du begynner på antidepressiva er at du må fortsette (evt starte) med samtaleterapi, det er da antidepressivaen gir best effekt!

Lykke til med det du nå går igjennom

[Gjest Huffsa]

Takk for svar

Jeg har gått til psykolog i 5 år, og har ingen planer om å slutte med det første. Er det noe jeg virkelig trenger så er det timene mine der. Så kommer ikke til å slutte selv om jeg starter på anti-dep.

Nei, jeg håper virkelig at jeg kan få det lille løftet så jeg er i stand til å hjelpe meg selv i det minste. Ting er så vannskelig og jeg er så forferdelig likegyldig og kjører utdanningen min, forholdet mitt og samholdet med andre rett i dass..

[Gjest gjest ex-muslim]

jeg vil bare råde alle og heller ta en naturlig vei...

spis sunnere begynn å trene, jeg tror det er mye bedre enn å starte med medisiner og kjemikaler...

er veldig skeptisk til alt sånn, har prøvd å være veldig sunn i det siste og merker at depresjonen er bedre, jeg valgte å ikke begynne på noe medisiner...

[twisten]

Min mann går på AD, har gjort det i rundt 6år nå.

Fikk det hovedsaklig mot sitt høye temperament, men også lett depresjon.

Jeg var SÅ lei, og var klar til å gå på dagen, da gikk vi til legen sammen og han fikk resept på Effexor.

Hadde ikke høye forhåpninger, men så efekten allerede neste dag!!

Helt fantastisk, fikk meg ny mann den dagen )

Tenker noengang at det er lenge han har brukt dem nå, at han skulle trappet ned etc... men merker med en gang dersom han ikke har "tatt pilla si" en dag...

[Gjest Huffsa]

jeg vil bare råde alle og heller ta en naturlig vei...

spis sunnere begynn å trene, jeg tror det er mye bedre enn å starte med medisiner og kjemikaler...

er veldig skeptisk til alt sånn, har prøvd å være veldig sunn i det siste og merker at depresjonen er bedre, jeg valgte å ikke begynne på noe medisiner...

Hva gjør du når det ikke hjelper å spise sunt å trene da?

Når det uansett er like ille at du noen dager ikke kommer deg opp av senga?

[Gjest Bianca26]

Hvordan vet man når man er deprimert og ikke bare deppa, hvis noen skjønner hva jeg mener? For jeg tror ikke jeg har vært oppriktig glad på lenge. Altså jeg fungerer jo normalt, men av og til kjenner jeg at jeg bare får lyst å grine og at livet er fælt og at alle andre har det bedre enn meg. Eller det er ganske ofte egentlig. Er jeg deprimert da?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg har selv gått på Cipralex i nesten to år. Holder på å trappe ned nå. Har hatt veldig god effekt av dem, sammen med samtaleterapi.

Tror ikke jeg hadde hatt samme effekten uten samtalene ved siden av.

Har også vært litt plaget med bivirkninger de første ukene, men ikke noe som ikke var til å holde ut.

Lykke til

[Mangomadness]

jeg vil bare råde alle og heller ta en naturlig vei...

spis sunnere begynn å trene, jeg tror det er mye bedre enn å starte med medisiner og kjemikaler...

er veldig skeptisk til alt sånn, har prøvd å være veldig sunn i det siste og merker at depresjonen er bedre, jeg valgte å ikke begynne på noe medisiner...

Hva gjør man når man gjør det fra før av? Når man trener flere ganger i uken og spiser sunt fra før?

Jeg har gått på cipralex, 10 mg, i ca 3 uker nå. Merker effekten allerede, og føler at livet mitt har blitt betydelig bedre de siste ukene. Dette henger også sammen med at forholdet til venner osv. er bedre enn det pleier for tiden, selvfølgelig. Jeg har fått mer energi, og de rundt meg har merket at humøret mitt har blitt bedre De eneste bivirkningen jeg har fått er livaktige drømmer og litt munntørrhet. Veldig glad jeg valgte å begynne! Kan legge til at jeg får samtalebehandling ca 2 ganger i uken også.

[Beauté]

Min venninne tok fatt etter 7 år med angst og depresjon. Hun prøvde ALT for å få et normalt liv uten tabletter. Men innså til slutt at hun klarte det ikke. Jeg fikk høre faktisk for noen dager sider fra henne, at hun skulle ønske hun tok det skrittet for lenge siden. Hun er et helt annet menneske. Det er Efexor hun tar. Syns ikke folk skal være så redd for litt ekstra hjelp om annet ikke går. Det er jo alltid sånn at du kan slutte vettu.

Endret 6. januar 2010 av Beauté

[krem]

Hvordan vet man når man er deprimert og ikke bare deppa, hvis noen skjønner hva jeg mener? For jeg tror ikke jeg har vært oppriktig glad på lenge. Altså jeg fungerer jo normalt, men av og til kjenner jeg at jeg bare får lyst å grine og at livet er fælt og at alle andre har det bedre enn meg. Eller det er ganske ofte egentlig. Er jeg deprimert da?

Når du føler at nedstemtheten har tatt over, tror jeg du kan si at du er deprimert. Når det er det du tenker mest på, når det er de triste, sinte tankene som styrer. Og når folk rundt deg ikke lenger kan unngå å merke hvordan du egentlig har det, er det nok en depresjon. Men det som kanskje er viktigst er at du selv føler at du er deprimert. Dersom du har det slik, synes jeg du skal ta deg en tur til fastlegen din og snakke med han/henne om hvordan du har det, så kan han/hun hjelpe deg videre.

Og til deg som mener at det beste kan være å trene og spise sunt, joda, men det er ikke alltid det går. Jeg er så lei av folk som fortalte og forteller meg at jeg bare må trene litt mer, så vil alt bli så mye bedre! Da jeg var på bunnen, hadde jeg ikke en tøddel av overskudd til å komme meg ut og trene litt. Alt jeg orket var å sove og gråte... Med anti-depressivaen klarte jeg å komme meg opp et par hakk og kom meg ut, sakte men sikkert.

[Gjest Bianca26]

Når du føler at nedstemtheten har tatt over, tror jeg du kan si at du er deprimert. Når det er det du tenker mest på, når det er de triste, sinte tankene som styrer. Og når folk rundt deg ikke lenger kan unngå å merke hvordan du egentlig har det, er det nok en depresjon. Men det som kanskje er viktigst er at du selv føler at du er deprimert. Dersom du har det slik, synes jeg du skal ta deg en tur til fastlegen din og snakke med han/henne om hvordan du har det, så kan han/hun hjelpe deg videre.

Har tenkt på det, men huff jeg må innrømme at jeg syns det er litt flaut, pluss at jeg er redd legen ikke skal ta det seriøst.

[krem]

Har tenkt på det, men huff jeg må innrømme at jeg syns det er litt flaut, pluss at jeg er redd legen ikke skal ta det seriøst.

Det går også an å prate med andre mennesker du stoler på om dette. Det beste for meg var å snakke med en som ikke hadde kjent meg veldig lenge, som jeg visste at ikke ville gå videre med det og som jeg stolte på, så jeg snakket med min fantastiske svigermor. Leger skal/bør i alle fall, ta en depresjon på alvor. Jeg fortalte min lege at jeg ikke hadde det noe greit, at ting var vanskelig, og fikk hjelp og oppfølging. Jeg er nok veldig heldig med min fastlege, men det bør være en ide å ta kontakt med enten noen i helsevesenet eller noen som du stoler på som kan hjelpe deg til å søke hjelp.

Lykke til

[Gjest Bianca26]

Det går også an å prate med andre mennesker du stoler på om dette. Det beste for meg var å snakke med en som ikke hadde kjent meg veldig lenge, som jeg visste at ikke ville gå videre med det og som jeg stolte på, så jeg snakket med min fantastiske svigermor. Leger skal/bør i alle fall, ta en depresjon på alvor. Jeg fortalte min lege at jeg ikke hadde det noe greit, at ting var vanskelig, og fikk hjelp og oppfølging. Jeg er nok veldig heldig med min fastlege, men det bør være en ide å ta kontakt med enten noen i helsevesenet eller noen som du stoler på som kan hjelpe deg til å søke hjelp.

Lykke til

Har faktisk prøv å snakke med noen venninner av meg en gang til og med min søster men da ble jeg latterliggjort.