C N G Skrevet 4. januar 2010 #1 Skrevet 4. januar 2010 hei jeg er en jente som nettop har fylt 16 år. jeg har flyttet mye i livet mitt og er vandt til å møte de nye utfordingene i de sosiale kretsene psykisk. jeg har hatt en god del problmer hjemme. først og fremst til det mest alvolige er broren min. Han er psykist syk. og det er veldig vansklig for meg. ikke bare at det går utover familien min sitt humør, men også utover min hverdag på så mange måter at for de som ikke har oppleved det selv, dessvere ikke har mulighet til å forstå det. det lille stemmen inni hode på folk som sier "stopp" av og til når du er sint på en person og har lyst til å slå så hardt du kan til han/henne, har ikke han, ... så han slår. og det er som oftest meg han slår. han har disse to personlighetene som slå seg av og på med sekunder. jeg er konstant redd og glad i han og det er en hard følese. han får hjelp og noen ganger hjelper det, men like vel har vi noen episoder med prioders mellomrom. og hver gang etter ønsker jeg ikke annet enn å flytte ut!! Men han har tros alt sakt at jeg er den han er mest glad i, i familien... det andre problemmet mitt er forholdet mitt med mamma og pappa. I rundt 5 år var ikke papppa en del av oppveksten min, og det var disse årene jeg ble til "meg"(fra havle 1 klasse til ut 5 klasse) og jeg har aldri fått helt inn den følesen av at han er en del av familien(jeg snakker om respekten som en far skal ha, jeg har ikke den til pappa), desutten er han veldig mye på jobb og når han er "hjemme" er han nede ved seilbåten i mange timer. og jeg misliker han sterkt som person og far. mamma pendlet i fjord, jeg sa at det var greit, men det var det ikke og jeg har sakt det i etter tid. jeg krangler med henne ofte om alt som ikke har en dritt å si, jeg blir bøde sur og lei meg når jeg tenker på det. mange av vennene mine i det siste har sviktet meg og jeg har derfor sett gjennom det "gamle glasset" og funnet de virkelige vennene mine. som blir til sammen 3-4 stykker. på grunn av alle disse problemmene har jeg ofte problemmer med meg selv. jeg holder meg på beina og jobber hardt på skolen for å en lysere fremtid, men nå merker jeg hatt jeg ikke klare mer, med bare et havl år igjen av ungdomskolen så vil jeg virkelig ikkke gi på, men når jeg ikke får fulgt noe av det jeg ønsker er det vansklig. nesten alle av de gode vennene mine flytter neste år, og jeg ønsker ikke å starte på samme skole som de gamle, så jeg har sette en utvei! flytte for meg selv eller internat men jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det, eller si det til foreldrene mine, eller hvor jeg skal gå! jeg vet at det høres ut som jeg ikke har tenkt gjennom dette nøye, men det har jeg på mange måter, og jeg har snakket med manna om det nå og da, men ikke på et seriøst nivå enda. dette er noe jeg virkelig vil og jeg orker ikke å bo hjemme lenger. dette er kanskje en måte å forebre til i livet mitt på. jeg tenker jeg skal søke studiespesalisering med samfunn neste år, men får dårlig med hjelp fra rådgiveren på skolen, så det er mest meg alene. mye er usikkert men jeg vet en ting og det er at jeg kommer til å bli konstant depresiv hvis jeg forsetter den "onde sirkelen" mye lenger nå!!! trenger råd og tips!!!!
Gjest Gjest Skrevet 4. januar 2010 #2 Skrevet 4. januar 2010 Barnevernet kan hjelpe deg med dette. Jeg tror du har rett i analysen av egen situasjon og jeg tror du kommer til å klare deg supert alene på internat eller hybel. Stå på!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå