Forelsket i en med asperger syndrom

[Gjest Gjest]

freak show!!!

[Gjest gjestkvinne]

freak show!!!

Kjærligheten beseirer alle hindre ...he he Er ikke noe mer freak show en vanlige folk som forelsker seg .De fleste asbergere fungerer helt fint og nokså normalt , og ser helt normale ut ofte ! Omverden aner ikke at de/ den personen er asberger - før de blir fortalt det ofte eller informert om det ! Det bor en " asberger " i oss alle tror jeg .Også vanlige folk kan ha noen av de samme personlighetstrekk som asbergere har .

[Gjest Gjest_mann_*]

I usa finnes det faktisk en gruppe "normale" folk som dyrker aspergere som en type "overmennesker"...dette utifra det faktum at de fleste personer som har utmerket seg i et felt, for eks; mozart, einstein, leonardo da vinci, glenn gould etc menes å ha hatt asperger... men problemet hver gang noen begynner å nevne denne "diagnosen", så brukes jo den først når noe er et problem for individet. Og det sier seg selv at en asperger som for eks har et eller annet talent som den personen kan gjøre god nytte av status-messig, vil slite mindre enn en som er veldig opptatt av modellfly. Asperger er innenfor autismespekteret...og der som overalt, er det grader av handikappethet...derfor er det så fullstendig latterlig av alle dere som snakker om "det er umulig å leve sammen med en med asperger". Latterlig! det er det samme som å si at det er umulig å leve med en fra sveits! Mange voksne vet ikke engang at de har denne diagnosen, fordi det aldri har vært noe problem for dem...for det som kjennetegner diagnosen, er jo at man er skrudd sammen forskjellig nevrologisk enn mesteparten av befolkningen, og derfor trenger man et navn for det, fordi disse menneskene ofte har problemer med å samhandle med personer som er totalt forskjellig fra dem selv. Men egentlig er det jo ikke noe "feil" med disse menneskene. men det er like store variasjoner med folk som har as som ellers i befolkningen.

[Gjest gjest i dag]

Nåja, siden det tydeligvis preller av som vann på gåsa at det er tildels alvorlige utfordringer forbundet med en partner som har asperger syndrom, så vær da oppmerksom på at du med en asperger partner befinner deg i risikogruppen for det vi kaller Cassandra Affective Disorder

Noen av oss har vært der, og det tok lang tid å komme seg ut og på beina igjen.

Men, vil du prøve så vær så god. Si bare ikke at du ikke ble advart.

[Gjest Gjest_Lille_meg_*]

hva er det som gjør at du liker han da? du sier jo at du ikke har snakket noe særlig med han osv.. er det fordi han er kjekk?

Er selvfølgelig mange grader av sykdommen som andre nevner her.. Men jeg forstår ikke hvorfor du frivillig vil kjempe for å gå inn i et slikt forhold.. Jeg kjenner litt til sykdommen, møtt noen i jobbsammenheng, og vært venn med en.. Det er veldig vanskelig.. Så du bør isåfall lese mye om sykdommen og vite litt hva det er før du blir kjent med han.. slik at du har bredere forståelse for ting han sier og gjør...

Jeg ser at flere av dere har reagert på at jeg har forelska meg i ham. Han oppfører seg ikke spesielt bra, men. Men han er interssant og spennende og jeg får ikke helt taket på ham. Og han er tøff og kul stil og like meninger som meg. Og han er flink. Og han er pen (i mine øyne, men han er nokså kvisete å lav). Men mest av alt var det nok små ting som fjorde at jeg forelsket meg i ham. Som hvordan han går, både henslangt og sikkert. Og nakken hans. Og hvordan han spiste eple: han spiste eple som om det var den mest naturlige ting. Å. Jeg er virkelig forelsket.

Jeg tror jeg skal prøve meg på "rett fram" teknikken, hvis jeg tør. Jeg har gått å tippa fram og tilbake og ikke turt noe. Å gjøre noe er bedre enn ingenting

[Gjest Baldrick]

Så ta initiativ - spør om dere skal finne på noe sammen ? Rett ut , åpent , direkte og ærlig . Han må ha alt i klartekst for å forstå hva du vil .Si at du liker han - rett ut . BOKSTAVELIG TALE - De tar allt BOKSTAVELIG AV HVA DU SIER . Husk det .

Et godt eksempel på dette er vel Sheldon Cooper fra The Big Bang Theory:

Sheldon: - Is this conversation making you uncomfortable?

Penny: - Of course it's making me uncomfortable, can't you tell?

Sheldon: - I really have no idea, I don't particularly excel at reading facial expressions, body langu-

Penny: - I'm uncomfortable, Sheldon!!!

Sheldon: - Thank you, that's very helpful.

[Gjest Gjest_Perelandra_*]

Hei TS, jeg vil bare si at det går fint at å være kjæreste med en som har Asperger syndrom. Jeg er ei voksen kvinne som har diagnosen selv, og som også har en kjæreste med Asperger. Vi har det veldig fint sammen og har mange lange og fortrolige samtaler. Mennesker med diagnosen Asperger er like ulike som folk flest ellers, og det finnes gode og dårlige mennesker blant aspergere som ellers i samfunnet. Felles for oss som har Asperger syndrom er at vi har vansker med å forstå sosiale koder, men hvordan diagnosen arter seg kan være ulikt fra person til person.

Hvis du ønsker å lære mer om Asperger vil jeg anbefaler deg å gå inn på Autismesiden og registrere deg på forumet. Der vil du møte mennesker som både har diagnose selv eller som er pårørende.

[Gjest Gjest_Perelandra_*]

Beklager, jeg glemte å legge ut link til Autismesiden, her er den:

http://autismesiden.no/

[Gjest Gjest]

ser denne tråden er død, men vil legge inn denne linken i håp om at flere kan få forståelse for hva det innebærer å ha denne tilsdanden. http://webgifts1.com/blog/?page_id=137

[Tulle]

Blir forundra over korleis svar du har fått, trådstartar! Eg kjenner fleire med det her syndromet, og dei er som meg og deg, berre med nokre unntak. Syns det er hårreisande at folk presenterar seg som fagfolk, og kjem med dei kommentarane. Kjenner eit par, der ei av dei har asbergers, og det fungerar fint!

Les her: http://www.autismesiden.no/Page.aspx?id=12

Endret 8. mars 2010 av Tulle

[Gjest Gjest_Perelandra_*]

Blir forundra over korleis svar du har fått, trådstartar! Eg kjenner fleire med det her syndromet, og dei er som meg og deg, berre med nokre unntak. Syns det er hårreisande at folk presenterar seg som fagfolk, og kjem med dei kommentarane. Kjenner eit par, der ei av dei har asbergers, og det fungerar fint!

Les her: http://www.autismesiden.no/Page.aspx?id=12

Flott at du skriver dette!

Nå har jeg nettopp hatt en lang og trivelig chat med flere aspergere som jeg har blitt kjent med gjennom forumet til Autismesiden. Det samme nettstedet som du viser til her, Tulle.

[Solsikke84]

Bestekompisen min har AS, krever endel mer tålmodighet og forståelse - krever at jeg er flinkere til å sette meg i andre rekke og vise forståelse for at tankegangen er helt anderledes til tider.

Anbefaler deg å sjekke ut www.wrongplanet.net - forum av og for og med mennesker på autismeskalaen, mange "artige" og gode forklaringer på hvordan de har det og hvorfor de har det slik, tanker de selv gjør seg om sin situasjon. Kan klarne deg litt kanskje?

[Gjest Aspia]

Det er nok ikke bare dere såkalte "normale" som har vanskelig for å forstå oss med Asperger syndrom. Det kan jammen meg gå den andre veien også! Særlig når jeg leser artikler eller innlegg som har med samliv å gjøre skjønner jeg ofte ikke noe av hvordan dere oppfører dere. Er dere virkelig så rare som dere kan virke?

Jeg føler meg iallefall ganske annerledes enn stereotypiene av hvordan menn og kvinner skal være og oppføre seg. Har heller aldri forstått noe av det opplegget med å drikke seg full og dra ut på byen for å sjekke opp en partner. Likevel har jeg klart å få meg kjæreste, en flott mann som også har Asperger.

Hilsen kvinne med Asperger syndrom

[Gjest Gjest]

Takk for konkrete ting jeg kan gjøre. Skal prøve å snakke mer om ting som interesserer ham, og mindre småsnakk. Det har jo ikke ført noe sted Men tror dere jeg burde gå veldig langsomt frem eller motsatt og si "jeg liker deg" (eller lignende) rett til ham? Jeg har hørt at aspergere har problemer med overraskelser, men siden han ikke forstår hintingen min blir det kanskje uansett en overraskelse.

Jeg mente ikke å kjeft på dere to som var litt negative. Jeg mente ikke at dere nødvenigvis har fordommer, det var bare det at jeg ikke trenger å høre hvor vanskelig det er. Og det er generelt mye fordommer rundt temaet. Jeg er klar på at jeg vil bli sammen med ham, i hvert fall prøve

Noe av det asbergere sliter med er å tolke signaler. Jeg vil tro at det dermed er lettere for ham at du siker rett ut at du liker ham,istedet for å prøve å vise det. Jeg har en sønn med AS og vil bare si at de er like forskjellige som alle andre. Min sønn er snill med dyr. Veldig glad i de som han føler viser ham respekt, men glemmer aldri de som han opplever ikke gjør det. Det kan være vanskelig. Min sønn har ingen problemer med blikk kontakt, og man kan fint føre "dype" samtaler med han. Imidlertid kan han være svært ppåståelig på det han mener er rett. Han har noen få venner, og gjør det fint på skolen. Dette var ment slik at du skal få et mer nyansert bilde av å ha AS.

[Gjest Dainty]

Det heter seg jo at kjærlighet ikke vet noen grenser, men jeg hadde nok i utgangspunktet vært skeptisk til å være kjæresten til en mann med et syndrom som i stor grad påvirker hans væremåte og tankegang. Nå er det selvsagt ulikt hvor sterkt Aspergers syndrom påvirker de som har dette, men slik TS beskriver det viser denne mannen tydelig "aspergersk" oppførsel. Kan du, TS, se for deg et samliv med denne mannen? Til og med på de dager du er nedfor, stresset, og trenger noen som forstår deg og tar seg av det som trengs å bli ordnet? Du må i utgangspunktet regne med at han alltid kommer til å være like preget av Aspergers.

Nå høres jeg kanskje veldig negativ ut - og det er ikke intensjonen - men jeg synes du skylder både deg selv og denne mannen å være ærlig mot deg selv, og tenke lengre enn "forelskelsen".

Jeg har selv vært sammen med en som var manisk depressiv, og "bare" dette preget vårt forhold svært mye og førte til at jeg måtte gjøre det slutt. Jeg tror ikke JEG hadde klart å være sammen med en mann som var i sin egen lille verden hele tiden, men dette må du selvsagt føle på selv.

Lykke til!

[Gjest Gjest_Perelandra_*]

Som jeg skrev tidligere i denne tråden har jeg selv Asperger syndrom og er også kjæreste med en mann som har det. Det er veldig viktig å være tydelig i kommunikasjonen. Det gjelder selvsagt i alle parforhold, men særlig når man har ekstra vansker med å forstå sosiale koder. Vi tar ikke hint og forstår ikke halvveise antydninger, og må derfor ha klare tydelige beskjeder.

Dessverre har dette vært et problem oss to imellom også, men siden vi er oppmerksomme på det, prøver vi å jobbe med denne ekstra utfordringen. Vi vet jo at dette gjelder både for han og for meg. Heldigvis er vi voksne begge to. Da er det gjerne lettere å kunne prate sammen om vanskelige temaer og prøve å bli flinkere på kommunikasjon.

Kjæresten og jeg er begge i 30-årene. Det er nok lettere å ha et et kjæresteforhold til en voksen person med Asperger enn det eventuelt vil bli for en ungdom slik som trådstarteren. Mennesker med Asperger blir ofte seinere modne enn andre. Vi kan også til en viss grad lære oss å forstå sosiale koder gjennom erfaringer. Det vi ikke klarer å forstå instinktivt, kan vi istedet for lære gjennom intellektet. Heldigvis er det lettere for meg å fungere sosialt som voksen enn det var som barn og ungdom.

[Gjest Gjest]

Det heter seg jo at kjærlighet ikke vet noen grenser, men jeg hadde nok i utgangspunktet vært skeptisk til å være kjæresten til en mann med et syndrom som i stor grad påvirker hans væremåte og tankegang. Nå er det selvsagt ulikt hvor sterkt Aspergers syndrom påvirker de som har dette, men slik TS beskriver det viser denne mannen tydelig "aspergersk" oppførsel. Kan du, TS, se for deg et samliv med denne mannen? Til og med på de dager du er nedfor, stresset, og trenger noen som forstår deg og tar seg av det som trengs å bli ordnet? Du må i utgangspunktet regne med at han alltid kommer til å være like preget av Aspergers.

Nå høres jeg kanskje veldig negativ ut - og det er ikke intensjonen - men jeg synes du skylder både deg selv og denne mannen å være ærlig mot deg selv, og tenke lengre enn "forelskelsen".

Jeg har selv vært sammen med en som var manisk depressiv, og "bare" dette preget vårt forhold svært mye og førte til at jeg måtte gjøre det slutt. Jeg tror ikke JEG hadde klart å være sammen med en mann som var i sin egen lille verden hele tiden, men dette må du selvsagt føle på selv.

Lykke til!

Det er forskjell på en psykisk sykdom (manisk depressiv/bipolar er heller ikke "bare", det er en av de lidelsene med høyest selvmordsrate og ofte misbruk av rusmidler - det finnes nok lettere diagnoser å leve med...) og en diagnose som Asberger - jeg synes det er drøyt at flere her inne sammenlikner det med en sykdom.

Jeg kjenner selv overflatisk til flere med Asberger, en er god kamerat med samboeren min, og han er både snill, oppmerksom og har flere morsomme interesser. Det går også fint an å føre interessante samtaler med ham, selv om han er av de som sliter såpass med å fungere at han f eks ikke er i normal jobb. "Asbergertrekkene" vil jo variere fra person til person, HVA som er de største utfordringene - om det er noe det er lett å leve med, mulig å få styre om man velger å være sammen med vedkommende, eller noe som gjør en bra person mindre attraktiv som partner. Jeg forstår godt at noen kan bli for sære til at det funker med forhold, men det er dumt å utelukke noen pga diagnosen og ikke hvordan de faktisk er som personer. Det er heller ikke sånn at de bare lever i en boble, graden av sosiale evner kan trenes opp og varierer i utgangspunket. Jeg selv er ikke noen spesielt utadvent/sosial person, setter pris på egentid, har småsære interesser osv, og tror jeg kunne trivdes bedre sammen med en godtfungerende Asberger (men en godtfungerende A. vil kanskje ikke trenge diagnosen) enn f eks en "normal" råner. Men klart det er lurt å sette seg inn i hva diagnosen faktisk innebærer.

[Gjest Dainty]

Det er forskjell på en psykisk sykdom (manisk depressiv/bipolar er heller ikke "bare", det er en av de lidelsene med høyest selvmordsrate og ofte misbruk av rusmidler - det finnes nok lettere diagnoser å leve med...) og en diagnose som Asberger - jeg synes det er drøyt at flere her inne sammenlikner det med en sykdom.

Jeg kjenner selv overflatisk til flere med Asberger, en er god kamerat med samboeren min, og han er både snill, oppmerksom og har flere morsomme interesser. Det går også fint an å føre interessante samtaler med ham, selv om han er av de som sliter såpass med å fungere at han f eks ikke er i normal jobb. "Asbergertrekkene" vil jo variere fra person til person, HVA som er de største utfordringene - om det er noe det er lett å leve med, mulig å få styre om man velger å være sammen med vedkommende, eller noe som gjør en bra person mindre attraktiv som partner. Jeg forstår godt at noen kan bli for sære til at det funker med forhold, men det er dumt å utelukke noen pga diagnosen og ikke hvordan de faktisk er som personer. Det er heller ikke sånn at de bare lever i en boble, graden av sosiale evner kan trenes opp og varierer i utgangspunket. Jeg selv er ikke noen spesielt utadvent/sosial person, setter pris på egentid, har småsære interesser osv, og tror jeg kunne trivdes bedre sammen med en godtfungerende Asberger (men en godtfungerende A. vil kanskje ikke trenge diagnosen) enn f eks en "normal" råner. Men klart det er lurt å sette seg inn i hva diagnosen faktisk innebærer.

Jeg mener absolutt ikke at manisk depresjon er enkelt. Nettopp derfor skrev jeg "bare" med hermetegn; poenget mitt er at når man lever sammen med noen som er bipolar, er det også gode perioder hvor ting fungerer nærmest "normalt" og som kan gi en lyst og energi til å komme seg igjennom også de tunge periodene. Slik jeg har forstått Aspergers syndrom, er denne "abnormaliteten" (i mangel på et bedre uttrykk) konstant, og derfor ber jeg TS tenke seg godt om før hun innleder et forhold til en med dette syndromet.

Jeg sammenligner heller ikke bipolar lidelse og Aspergers, det har jeg ingen forutsetning for å gjøre. Mitt poeng er at det som oftest vil være en utfordring for en frisk person å leve sammen med noen som har en diagnose som påvirker deres oppførsel og sinnelag - uansett hvilken diagnose dette måtte være.

[Gjest TS]

Det virker som en del av dere ikke vet hva denne diagnosen går ut på helt. Dere uttaler dere som om det er ett sett regler som gjelder for alle med asperger syndrom. Dette er feil. Det er en SVÆRT vid diagnose hvor de individuelle forskjellene kan være enorme. Så store kan forskjellene være at man kan ha asperger og fungere meget bra. Måten en med asperger forholder seg til andre mennesker på er også svært varierende. Tilnæringen til en med asperger blir derfor som med alle andre mennesker, individuell. Graden folk er rammet av det er veldig varierende. Jeg vil si det er påfallende at det har gått folk som har vært i forhold med aspergere hus forbi nettopp hvor stort sprik det er innenfor diagnosen. Da er det kanskje ikke så rart at erfaringene er dårlige, hvis fordommer og manglende kunnskap i så stor grad har dominert inntrykket.

Så er det slik at de aller fleste mennesker har særtrekk eller problemer som skaper utfordringer. Dette er der enten man liker det eller ikke. Det blir en avveining om hvorvidt man liker noen nok til å se forbi eventuelle fordommer og prøve å se mennesket bak. Jeg vil vel påstå at det alltid er verdt å se forbi fordommene.

Man blir ikke kjent med en asperger av å lese generelle beskrivelser rundt diagnosen. Eller høre på hva fordomsfulle kynikere på et forum som dette sier. Man må prøve seg frem og føle seg frem. Det er dessuten ofte også slik at selv om mennesker som ikke er helt som andre byr på noen ekstra utfordringer, så kan det også være noen ekstra fordeler knyttet til å bli kjent med noen som opplever verden annerledes.

Jeg vil råde deg til å si ting klart og tydelig, og ikke komplisere det for mye. Folk med asperger har gjerne lettere for å forstå sosiale signaler når de er tydelige, ettersom de ofte sliter med kroppsspråk og metaforiske ting. Det er viktig å sette seg inn i hva diagnosen handler om, men som jeg tidligere var inne på, man må ikke låse seg for fast i det. Det er mer fornuftig å ha det i bakhodet bare, slik at ulike ting som oppstår ikke måtte bli like overraskende.

En person med asperger liker gjerne å ha kontroll over situasjonene. Forutsigbarhet og trygge rammer. Det er ikke sant at alle med asperger lever i sin egen verden. Dette er en populær myte, og man ser jo i hvor stor grad fordommene hagler på et sted som dette. Jeg synes ikke du skal lytte til disse fordommene. Det er den typen fordommer som bidrar til å nettopp isolere folk med asperger. Problemet er ofte ikke selve diagnosen, men folks fordommer og manglende vilje til å forstå hva det handler om. At du har interesse for han på tross av utfordringene hans vitner om at du kanskje har den evnen som skal til.

Men du skal samtidig være klar over at det er noen ekstra utfordringer knyttet til å etablere nær kontakt med noen som sliter veldig med å fungere i det daglige. Det gjelder uansett hva det er snakk om.

Men problemet i dagens samfunn er vel snarere at folk er allergiske mot en del ting som er annerledes og som ikke følger forventningene til hvordan man skal være. Folk som er veldig annerledes stigmatiseres lett. Det er tabu å slite sosialt, spesielt sosialt. Grunnen er at veldig mange helst vil ha det lettest mulig og er lite villige til å gjøre det lille ekstra for å utvikle seg et skritt videre som mennesker. Så er det vel denne redselen for at man skal gjøre noe galt og feil overfor personen. Men det verste som kan skje for en asperger, er at alle mennesker unngår ham/henne fordi det krever noe å ha kontakt. Noen må tørre å gå det lille ekstra skrittet. Veien til et mer inkluderende samfunn begynner der.

[Gjest Har erfaring]

Jeg har vært sammen med en som har asperger. En utrolig flott fyr på mange måter.

Jeg har lest mye om diagnosen, men det var først etter lang tid sammen at jeg klarte å se hva det handlet om for hans del.

Det som slår meg er at han virker så 100 prosent oppegående på alle mulige områder i perioder. Så er det akkurat som om han forsvinner inn i sin egen verden igjen, en verden hvor alt er kalibrert helt forskjellig. Når han forstår noe, så forstår han alt. Når han er i sin egen verden så forstår han ingen ting. Det er en ekstremt stor variasjon i modenhetsnivå, fra ekstremt innsiktsfull til så umoden som en femåring. Og det handler ikke om barnslighet.

Det er umulig å beskrive det med ord, det må oppleves for å skjønne det.

Man kan ha et veldig godt forhold til en med asperger, men jeg tror at man må ha sterk rygg for å tåle disse svingningene i "forståelse" og deltagelse i forholdet. Veldig sterk rygg!!!