Slemhet er in.

[Sheherasade]

Vil dele denne:

http://www.nationen.no/meninger/leder/article4758937.ece

Den nye slemmismen

Brer det seg en ny kynisme i Norge? En systematisert ufølsomhet overfor mennesker i sårbare situasjoner?

Angrep på snillisme har lenge vært populært. Det snakkes foraktelig om å være naiv og godtroende og sy puter under armene på folk. Slike munnhell er i ferd med å bli opphøyd til sannheter. Å være dumsnill er riktignok dumt. Men det er ikke dumt å være snill.

Nå har imidlertid snillhet blitt et skjellsord. Å vise empati er blitt et tegn på svakhet. Det virker som om det brer seg en ny mentalitet. Den nye slemmismen, hardheten, har kanskje sin rot i brutale økonomiske vinder. Men den lever også sitt eget liv, og slår inn i politikken, i offentlige systemer, administrasjon og hjelpeapparat, og blant andre med makt, og den siver ut blant folk flest.

Den nye slemmismen viser seg på mange arenaer. Jeg har notert noen eksempler denne høsten. Debatten om sykelønna er ett av dem. Minst en gang i uka kommer mennesker i maktposisjoner med utspill som handler om at sykemeldte ikke er syke, men har dårlig moral. De framstiller det som om sykemelding er noe man bestiller, for å slippe å jobbe.

Det brukes en Mor Nille-logikk: Vi er som folk friskere enn noen gang. Derfor stemmer ikke sykefraværet. Det utelates at Norge har verdens høyeste yrkesdeltagelse. Logikken tar heller ikke høyde for strukturendringer i arbeidslivet, med færre ansatte og tøffere krav. Sannsynligvis strekker folk seg lenger enn noen gang for å unngå sykemelding. Det vil alltid være noen få som utnytter systemet. Men de er få, og de gjør noe ulovlig. Sykefraværet har da heller ikke økt i prosent.

Det er faktisk ugreit å være syk. Den kollektive mistenkeliggjøringen en ekstra byrde på toppen. Hovedpoenget her er imidlertid at retorikken om unnasluntring brukes som formildende grep for å dekke over slemmismen, forsøket på å skjære i velferdsytelser. Grunnen forberedes for en politisk endring med å angripe mennesker i sårbare situasjoner kollektivt. Det hadde vært realt å si at Norge nå skal omprioritere, og la syke mennesker betale mer for egen sykdom: Syke er syke, men de må betale mer.

Utsendelsen av en hel flylast med asylsøkere er et annet eksempel på den nye slemmismen. Det at transporten skjedde i hemmelighet og med et stort oppbud av politi, gav inntrykk av at det dreide seg om en gjeng kriminelle. Så viste det seg at bare en tredjedel hadde et kriminelt rulleblad. De andre var lovlydige asylsøkere. Men alle ble utsatt for samme type fangetransport. Enkeltmenneskene forsvant.

Dette var tydeligvis hensikten. Reaksjonene blant folk flest blir mindre når det skapes inntrykk av at alle er kriminelle. Slik forberedes grunnen for en annen variant av slemmismen, ved hjelp av kollektiv og offentlig mistenkeliggjøring. I folks bevissthet settes det gradvis likhetstegn mellom asylsøker og kriminell.

Et tredje eksempel er notert etter en samtale med en mor med et multifunksjonshemmet fosterbarn. Moren har i flere måneder kjempet mot et forsøk på å tvangsflytte fosterdatteren. Moren mener det er livsnødvendig at hun får bo i kjente og trygge omgivelser.

I forlengelsen av denne kampen tok moren kontakt med kommunenes interesseorganisasjon KS, for å få svar på noen spørsmål. Representanten for KS fikk nok i første omgang ikke med seg at det var en mor som tok kontakt. For beskjeden var klar: Foreldrene til disse barna får aldri nok, de vil aldri bli fornøyd uansett hvor mye de får.

Å motsette seg tvangsflytting er altså det samme som at man «aldri får nok». Tilfeldigvis har jeg nettopp fått referert en omtrent likelydende uttalelse i en annen kommune. Det høres som en strategi for å dekke over en annen variant av den nye slemmismen, forverring av levekårene for mennesker med stort bistandsbehov. Strategien er uangripelig. Hver gang pårørende ber om mer bistand eller motsetter seg forsøk på administrative overgrep, har kommunen et fasitsvar: De blir aldri fornøyd.

Felles for disse eksemplene er en omskriving av virkeligheten for å kunne agere tøft, hardt og kynisk overfor mennesker i sårbare situasjoner. Det skapes inntrykk av at syke er friske, at asylsøkere er kriminelle, og at pårørende er kravstore. Da har man samtidig blokkert for at enkeltmennesker får fortelle om sin situasjon og ha eiendomsretten til sin virkelighet, sin diagnose, sin livshistorie.

Slemmismen sniker seg inn bakveien, og kan brukes til å forsvare hva som helst. Den pakkes inn i moderne mediehåndtering, i moralisering og i angrep, slik at vi knapt merker hva som skjer. Tankeklimaet endres. Ufølsomheten sprer seg som ringer i vann. Spørsmålet er hva dette i lengden gjør med vår kollektive bevissthet. En fordømmende, kynisk mistenksomhetskultur er noe vi forbinder med helt andre typer regimer.

Skrevet av Kari Gåsvatn, kommentator i Nationen

[Gjest Gjest]

Skremmende at denne journalisten til og med mener at det er "slemmisme" at unge menn som har oppholdt seg ulovlig i Norge, sendes tilbake til småsøstrene og mødrene sine i Irak. Mange av disse mennene hadde bodd i Norge i veldig mange år ulovlig, mens småsøstrene var hjemme i Irak. Det vitner om en himmelvid forskjell i holdninger mellom avisens redaksjon og avisens lesere. Det er tydeligvis ingen grenser for hva Norge skal finne seg i, i følge noen. Om hun hadde fått det som hun ville, hadde Norge hatt millioner av unge menn fra både Irak, Pakistan, Afghanistan og alle de andre mest kvinnefiendtlige landene i verden. Og da hadde hun virkelig fått smake hva "slemmisme" egentlig er.

[Gjest Slemmist]

Snillistene har i årevis stemplet realister som onde, grådige og umenneskelige. Slik har de hindret reformer og nødvendige samfunnsendringer. Snillistene har nær sagt alltid en egeninteresse i å hindre fremskritt, det være seg reformer i distriktspolitikken, innvandring, sosialstønad, etc.

Snillistene vil ikke forholde seg til tall. I stedet spiller de på følelser for å hindre fremskritt. De kaster seg inn i offerrollen og henger ut enhver som tør motsi dem som grisk og kynisk og rasistisk.

Jeg oppfatter slemmistene som at man i nå har gitt opp å argumentere logisk i følelseslandet Norge. Man spiller heller snillistenes eget spill: følelsesspillet.

[Gjest Gjest]

Snillistene har i årevis stemplet realister som onde, grådige og umenneskelige. Slik har de hindret reformer og nødvendige samfunnsendringer.

Det er viktig å prioritere det som faktisk betyr noe i livet. Det har jeg tenkt til å gjøre, og så kan du sitte der og kose deg med reformene dine.

[Karl Bonade Jr.]

Skremmende at denne journalisten til og med mener at det er "slemmisme" at unge menn som har oppholdt seg ulovlig i Norge, sendes tilbake til småsøstrene og mødrene sine i Irak. Mange av disse mennene hadde bodd i Norge i veldig mange år ulovlig, mens småsøstrene var hjemme i Irak. Det vitner om en himmelvid forskjell i holdninger mellom avisens redaksjon og avisens lesere. Det er tydeligvis ingen grenser for hva Norge skal finne seg i, i følge noen. Om hun hadde fått det som hun ville, hadde Norge hatt millioner av unge menn fra både Irak, Pakistan, Afghanistan og alle de andre mest kvinnefiendtlige landene i verden. Og da hadde hun virkelig fått smake hva "slemmisme" egentlig er.

Muligens har denne journalisten et bredere perspektiv enn deg? Hvilke holdninger avisens lesere har, tror jeg ikke du nødvendigvis har oversikt over. Leser du Nationen? Hva Om hun hadde fått det som hun ville(...) angår, så ser du tydeligvis denne artikkelen som en rød klut vis a vis din åpenbare fanesak - innvandring.

Det mer generelle fenomenet som journalisten tar opp - altså "slemmisme" - hopper du bukk over. Innlegget ditt bar preg av 99% bias og 1% "øvrig". Da er vi nok tilbake til det første ordet i innlegget ditt - "skremmende".

Snillistene har i årevis stemplet realister som onde, grådige og umenneskelige. Slik har de hindret reformer og nødvendige samfunnsendringer. Snillistene har nær sagt alltid en egeninteresse i å hindre fremskritt, det være seg reformer i distriktspolitikken, innvandring, sosialstønad, etc.

Realist er et interessant begrep. Mitt inntrykk av selverklærte realister er at de påberoper seg fasiten ut fra det den kunnskapen de ervervet i matematikktimene. Stikkord: tall. I min nærmeste venneflokk er de to største "realistene" ingeniører. De er veldig aktive når det diskuteres "politikk og sånn", fysiske verdier (fart, storskjerm, etc.) og alt som kan "forklares" ved hjelp av tall. Er temaet mer av sosial art, er de relativt tause. Jeg lurer stadig vekk på om de forstår i hvor stor grad de oppfyller stereotypien MANN.

For all del: Det finnes nok av naive fjols. Men de kommer som regel bedre ut av det enn "Jeg har grunnleggende ferdigheter i aritmetikk og har derfor full forståelse for verden"-folkene.

Snillistene vil ikke forholde seg til tall. I stedet spiller de på følelser for å hindre fremskritt. De kaster seg inn i offerrollen og henger ut enhver som tør motsi dem som grisk og kynisk og rasistisk.

Dette avsnittet kan jeg lett snu på hodet og bruke mot "slemistene". Men hvor givende er det å sitte på hver sin dogmatiske pidestall og kaste klisjéfylt svada på hverandre? Kanskje det er på tide å ta steget videre?

Jeg oppfatter slemmistene som at man i nå har gitt opp å argumentere logisk i følelseslandet Norge. Man spiller heller snillistenes eget spill: følelsesspillet.

Nok en gang klassisk skyttergravsretorikk, jfr. forrige avsnitt. Å være logisk anlagt er typisk hva en selverklært realist vil hevde å være. For øvrig skal man ikke lete lenge på et diskusjonsforum for å finne logiske brister hos dem som typisk påberoper seg å være logiske.

...

Jeg synes artikkelen er interessant, og jeg tror det er sunt at man av og til reflekterer litt over de meningene man til daglig tar for gitt. Noe sier meg at folk flest erverver sine meninger i ung alder og rir sine kjepphester til de ligger under torva. Å endre mening er et tegn på svakhet. Ofte er meningene knyttet opp mot det imaget man ønsker å ha, eller (kjønns)roller.

Noe sier meg at "slemmistene" er livredde for å bli stemplet som kunnskapsløse. Å være oppegående og kunnskapsrik står tross alt høyt i kurs. Å bli lurt/ført bak lyset er synonymt med smerte. (Eksempel: hvordan man forholder seg til tiggere.) Der de verste slemmistene nekter å ta inn over seg at livet handler om mer enn tall, vegrer de største "snillistene" å ta inn over seg at kynisme er en utbredt idrett på verdensbasis. Å fokusere på negative aspekter vil også true deres rosenrøde livsstil og verdensbilde.

Jeg synes denne artikkelen er et godt utgangspunkt for en ryddig og oppegående debatt. Å krype ned i sine sedvanlige skyttergraver er jo synonymt med å røpe at man ikke forstår hva journalisten faktisk skriver.

[Gjest Gjest]

Det går fint å være litt snillist .. mot snille og ærlige mennesker, men når man behandler kjeltringer fra mye røffere og mer primitive strøk, så nytter det ikke lengre. DET behøver man ikke være samfunnsforsker for å forstå.

[vidvandre]

Det var en veldig bra leder

Og det er jo en bevisst drive mot å gjøre samfunnet hardere og mer kynisk. Det handler om ideologi og politisk retning, ikke tilfedig det.

[Gjest Direkte Ond]

Ja, hun har mye rett i kommentaren sin. Jeg bestemmer hva jeg syns er rett og galt ut ifra hvem jeg føler sympati med. De mer prinsippfaste, slik som beskrevet i nyeste nature neuroscience, føler sterkere tilknytning til hva som er rett og hva som er galt, og da må disse menneskene manipuleres, slik at de kan forsvare handlingene sine med at de er rettferdige. Slike mennesker finner man mange av blant snillister, og for å ha en mulighet til å jobbe mot disse, må man som helt korrekt tidligere nevnt av slemmist, bruke samme type følelsesmessige argumentasjon mot disse menneskene.

Jeg har ikke sympati med noen. Jeg skjønner veldig godt at utlendinger vil til Norge, og jeg skjønner veldig godt at de blir misfornøyde i Norge, annenrangs borgere som de er. Men det er vanskelig å ha sympati med dem allikevel, ettersom jeg ikke er tjent med at de er her, rent økonomisk, trygdesnyltere som de ofte er, pluss at de drar med seg verdier som i mine subjektivistiske øyne er søppel.

[Gjest Direkte ond]

Det var en veldig bra leder

Og det er jo en bevisst drive mot å gjøre samfunnet hardere og mer kynisk. Det handler om ideologi og politisk retning, ikke tilfedig det.

Altså, jeg syns det å unnskylde sine egeninteresser, med altruisme og anti-kynisme er ganske så hardt og kynisk, jeg. Mer usympatisk manipulerende går det vel ikke an å bli. Jeg tar en dønn ærlig kyniker over en mafia-sosialist any day.

[Trampe]

Tråden er ryddet

Trampe -mod-

[Gjest Gjest]

Slemme og snille folk burde kvoteres inn på stortinget. 50% snille og 50% slemme

[investor]

Norge har vært et snillist-land for lenge, på tide å stramme kraftig inn. Hva som er snilt og slemt er relativt.

[Inx]

Norge har vært et snillist-land for lenge, på tide å stramme kraftig inn. Hva som er snilt og slemt er relativt.

Absolutt, stramme inn på skattenivået slik at vi kan opprettholde vårt gode samfunn midt i havet av alle de andre samfunn som henfaller til sosialdarwinisme av gammel sort.

Det er underlig at vi i en tid hvor effektiviseringen av primærnæringene har gjort det slik at 90% av oss faktisk kan jobbe i tjenesteytende næring - og så skal vi liksom ikke ha tid eller råd til å vise omsorg eller godta at folk er syke...

[Gjest Gjest_skeptisk_*]

Absolutt, stramme inn på skattenivået slik at vi kan opprettholde vårt gode samfunn midt i havet av alle de andre samfunn som henfaller til sosialdarwinisme av gammel sort.

Det er underlig at vi i en tid hvor effektiviseringen av primærnæringene har gjort det slik at 90% av oss faktisk kan jobbe i tjenesteytende næring - og så skal vi liksom ikke ha tid eller råd til å vise omsorg eller godta at folk er syke...

Joda, du kan godta at folk er syke, fins det noen definisjon på hvor mye penger jeg skal tvinges med vold til å betale for dette?

[PeeWee]

Snillistene har nær sagt alltid en egeninteresse i å hindre fremskritt, det være seg reformer i sosialstønad,

Hva er det som er så grusomt "fremskritt" med det?