Overvektige mennesker

[estrella]

Folk må ha frihet til å ødelegge sitt eget liv med å bli bælfeit. Vil du forurense din egen kropp med f.eks alkohol, tobakk og feit mat bør det være et eget valg.

Fedme er ett bevist valg og ikke en sykdom

Beklager for at jeg ler. Jeg vet at man egentlig ikke skal le av dumme utsagn som dette her.

[Siiw]

Jaa kan ikke dere som har perfekt VEKT : NEKTE OSS ALL MAT :D

Så er vi sikre på at vi ikke legger på oss?

tross alt vi gjør staten konkurs!

Eller ta en hitler og gasse oss ihjel??:DD

eller hva mener du:-)

[Vilette]

Nekte folk å spise junkfood høres ut som et tiltak som sikkert gir effekt, ja....not.

Mer aktivitet inn i skolen, skolemåltid,mere undervisning i Mat og Helse, mosjon på blåresept, bygg ut overvektsteamene ( de finnes, men det er lang ventetid), innse det at overvekt ikke bare dreier seg om en ting, som f.eks funkfood, men har sammentsatte grunner.

Støtter dette!

En lite avsporing: synes ikke det er så mange overvektige voksne på McDonalds jeg, men en god del overvektige barn. Synd å se at de får så dårlige vaner så tidlig.

[Siiw]

Overvektige barn er det synd om! fordi det er som oftest foreldra sin feil at dem ikke lærte barna og riktig kosthold:S

Nå er det jo bare data som gjelder på skolen og hjemme!. og foreldre som jobber mye og det blir enkel mat..

[Gjest Gjest]

Beklager for at jeg ler. Jeg vet at man egentlig ikke skal le av dumme utsagn som dette her.

Du kan nå le så mye som du vil, men fedme er i 99 % av tilfellene valgt selv.

Unntakene er de på medisiner, eller som er funksjonshemmet.

Det er ikke uten grunn at fedme kalles en livstilssykdom.

[mysan]

Gjest over: Det kan like gjerne være en spiseforstyrrelse akkurat som hos anorektikerne. Det ligger noe psykisk bak, og kanskje en oppvekst hvor mat og snop har vært både belønning og trøst.

Det skal litt til å endre innprogrammert livsstil. Kanskje vanskelig å forstå for deg hvis du selv aldri har hatt vektproblemer. Da er det lett å dømme folk.

[Gjest Gjest]

Gjest over: Det kan like gjerne være en spiseforstyrrelse akkurat som hos anorektikerne. Det ligger noe psykisk bak, og kanskje en oppvekst hvor mat og snop har vært både belønning og trøst.

Det skal litt til å endre innprogrammert livsstil. Kanskje vanskelig å forstå for deg hvis du selv aldri har hatt vektproblemer. Da er det lett å dømme folk.

Jeg veide nærmere 95 kilo og var nødt til å ta meg selv i nakken. Nå er jeg nede i 80 igjen. Det var tøft å endre på situasjonen, men det var nødvendig.

Fedme er igjen for de fleste en situasjon man helt på egenhånd har satt seg i, og ikke en sykdom.

Man er i dag mye feitere enn for 50 år siden, og det skyldes ikke at vi er blitt så mye "sykere"

Løsningen på fedme er enkel.

små posjoner

mindre mat

vann

mosjon

kutt ut sjokolade og caffe latte.

Så skal man nok se at kiloene detter av i rekordfart.

[mysan]

Jeg også ser at fedmeproblemet i dag er helt i taket i forhold til da jeg var tenåring, som er rundt trettifem år siden, men jeg ser også at vi har veldig mange flere mennesker med psykiske problemer i dag, og jeg kan godt tro at noen bruker mat som trøst og medisin, akkurat som noen velger rus som trøst og medisin, og jeg tror det hele bunner ut i de kravene man møter som oppvoksende nå for tiden.

Krav til utdanning og "vellykkethet" som mange ikke klarer å leve opp til. Jeg tror det var enklere da jeg vokste opp.

Da var det ikke noe problem å slutte skolen etter ungdomskolen og begynne å jobbe, og det var ikke det statusjaget og det maset om flotte titler og store lønningssjekker for å være vellykket.

Jeg vet ikke, men jeg tror faktisk at dette kan ha noe å si.

Hvorfor er vi i verdens beste land, storforbrukere av antidepressiva for eksempel?

Jeg ser forøvrig at du gjør en typisk feil, og det er å anta at alle er som deg. DU hadde viljestyrke til å gjennomføre det vekttapet du anså som nødvendig. Alle har ikke den viljestyrken.

Sønnen min har gjort akkurat det samme som deg, og han har også lett for å ty til de samme argumentene, men det er ikke nødvendigvis så enkelt.

Endret 13. januar 2010 av mysan

[estrella]

Du kan nå le så mye som du vil, men fedme er i 99 % av tilfellene valgt selv.

Unntakene er de på medisiner, eller som er funksjonshemmet.

Det er ikke uten grunn at fedme kalles en livstilssykdom.

Ja, det er kanskje sant, men jeg ser også den siden at det er ikke alltid valgt, selv om det er en livsstilssykdom.

Et barn som er overvektig har mest sannsynlig ikke valgt det selv. Det er nok blitt overvektig fordi foreldrene har feilet.

Et overvektig barn vil slite enda mer med å bli normalvektig enn en person som har blitt overvektig i voksen alder. Dette barnet vil nok ikke bli normalvektig uten hjelp fra "utsiden".

Jeg var et slikt barn/er. Riktignok går jeg ikke under kategorien fedme (bør gå ned 10 kg), men jeg ble aldri oppfordret til fysisk aktivitet eller å spise grønnsakene mine. Hvordan skal jeg som barn kunne vite bedre når jeg har lært slik?

Verden kommer ikke i svart/hvitt-format, så noen ganger bør en kunne klare se litt ut i gråsonen. En bør tenke seg om en gang før en dømme et annet menneske eller uttaler seg om noe man ikke kan noe om. Det er greit at du sitter med dine fordommer i fanget, men du trenger ikke la det går ut over andre.

Jeg vet om flere eksempler, på hvor barna er lært til å spise usunt, da skal det litt til å snu om kostholdet for dem. Det er ikke bare bare.

Selvfølgelig så er det noen som blir overvektig i voksen alder og som har seg selv å skylde, usunn mat og null fysisk aktivitet, men man trenger ikke behandle dem som roten til alt vondt i hverdagen. De kan få spise hvor de vil, det er opp til hver enkelt hvor en spiser.

Endret 14. januar 2010 av estrella

[Gjest Gjest]

Jeg også ser at fedmeproblemet i dag er helt i taket i forhold til da jeg var tenåring, som er rundt trettifem år siden, men jeg ser også at vi har veldig mange flere mennesker med psykiske problemer i dag, og jeg kan godt tro at noen bruker mat som trøst og medisin, akkurat som noen velger rus som trøst og medisin, og jeg tror det hele bunner ut i de kravene man møter som oppvoksende nå for tiden.

Krav til utdanning og "vellykkethet" som mange ikke klarer å leve opp til. Jeg tror det var enklere da jeg vokste opp.

Da var det ikke noe problem å slutte skolen etter ungdomskolen og begynne å jobbe, og det var ikke det statusjaget og det maset om flotte titler og store lønningssjekker for å være vellykket.

Jeg vet ikke, men jeg tror faktisk at dette kan ha noe å si.

Hvorfor er vi i verdens beste land, storforbrukere av antidepressiva for eksempel?

Jeg ser forøvrig at du gjør en typisk feil, og det er å anta at alle er som deg. DU hadde viljestyrke til å gjennomføre det vekttapet du anså som nødvendig. Alle har ikke den viljestyrken.

Sønnen min har gjort akkurat det samme som deg, og han har også lett for å ty til de samme argumentene, men det er ikke nødvendigvis så enkelt.

Du har helt rett i din påstand, og jeg bestrider ikke noe av det. Du skriver det videre også at noen ikke klarer å leve opp og blir samfunnstapere. Du har også rett i at denne gruppen er voksende og at det er et samfunnsproblem.

Men fettet kommer ikke av seg selv, selv det må du være enig i. Litt på samme måten som at en bærepose med regninger ikke kommer av seg selv.

"Hva skulle vi gjort uten overvektige mennesker og betalingsudyktige folk. Da hadde vi jo ikke hatt kvalitetsTV serier som luksusfellen og fett(tjuv)holmen."(dette var ironi om man ikke skjønner det)

Jeg har reist mye i verden, og da på steder som er milevis unna turistfeller.(trives best der nemmelig), og i f.eks indonesia og steder i Asia er fedme helt fremmed.(Det er ikke fordi det er mangel på mat der)

Men dersom noen som leser denne tråden sliter med kravene som er nevnt ovenfor, så gjør som meg.

Les og studer buddisme. Da kan du lære deg å få ro i sjela selv om naboen er 10 ganger mer velykket enn hva du selv er.

[Gjest Gjest_Lotte28_*]

Dette må være det dummeste jeg har lest noensinne..

ENIG!! Mennesker må velge selv hva de ønsker å spise uansett størrelse. Det er ikke noe samfnnet har rett til å bestemme for dem. En kan oppfordre og anbefale gjennom media, men til svende og sist er det opp til hver enkelt hva en velger å gjøre!

[Hoppetaujenta]

Har ikke lest hele tråden,(tar ikke ts helt seriøst) men jeg syns det generelt hadde vært fint hvis de sunne varene ble veldig billige og de usunne kostet skjorta!

[Gjest Gjest]

Har ikke lest hele tråden,(tar ikke ts helt seriøst) men jeg syns det generelt hadde vært fint hvis de sunne varene ble veldig billige og de usunne kostet skjorta!

Hovedproblemet er ikke maten. Det største problemet er mengden.

[Hoppetaujenta]

Hovedproblemet er ikke maten. Det største problemet er mengden.

Det største problemet kan også være at folk mangler "noe" i livene sine, så de forsøker å fylle det med mat i steden...

[Gjest Ylva Virvla]

McDonalds burde vel isåfall legges ned. Og det burde bli ulovlig å selge snop og andre usunne varer. Slik at færre BLE overvektige.

Tross alt så koster det staten ganske mye penger med overvektige mennesker. Tenk bare på risikoen for å bli sykemeldt, større fare for sykdommer osv.

(Tror jeg)

Jeg var ironisk når jeg skrev dette, til opplysning.

[Gjest Diane]

Burde overvektige mennesker bli nektet servering på McDonal o.l. slik som overberusede mennesker blir nektet mer alkohol.

Tross alt så koster det staten ganske mye penger med overvektige mennesker. Tenk bare på risikoen for å bli sykemeldt, større fare for sykdommer osv.

Tenker da ikke på de som er overvektige pga sykdom eller medisinering, men ser jo problemet med å kunne skille disse kategoriene i verdagen.

Hahaha!

I samme slengen kan vi jo nekte oversminkede bimboer å handle kosmetikk, tynne mennesker å kjøpe kalorifattig mat...

[Wonders]

når jeg var liten måtte jeg ha med lapp fra foreldrene mine med godkjennng fra dem at de i butikken kunne la meg kjøpe godis!

Jeg elsket godis, og foreldrene mine måtte kutte ned på inntaket. Penger hadde jeg alltid, brukte jo alt på godis.

De i butikken gliste, men måtte jo respektere mine foreldre...Kjipt.

[Miss Nice]

:gjeiper:

Endret 18. januar 2011 av Miss Nice

[AnonymBruker]

Nei, det synes jeg absolutt ikke.

Grunnen til at man nektes alkohol er i hovedsak fordi man bør ha noenlunde kontroll over egne handlinger. Altså ikke lage bråk, gjøre hærverk, voldta, osv. Rett og slett gjøre livet surt for personer rundt deg.

For overvektige utgjør ikke en ekstra hamburger de samme problemene for personer rundt deg.

[AnonymBruker]

Hovedproblemet er ikke maten. Det største problemet er mengden.

Ikke alltid. Hvis man har et veldig stillesittende liv og ikke trener, trenger man få kalorier og blir lettere overvektig bare ved å spise feil. Jeg er overvektig (lider ikke av fedme), men spiser små porsjoner og egentlig altfor sjeldent (ofte bare to ganger om dagen). Når jeg da i tillegg sitter i ro hele dagen foran en dataskjerm, skal maten være temmelig sunn for å holde meg stabil i vekt eller gå ned i vekt. En sjokolade her og et glass brus der, så kommer kiloene snikende og sitter som støpt.

Og forøvrig synes jeg TS hadde et latterlig forslag som vitner om null peiling på overvekt. Svært mange overvektige har psykiske problemer og/eller feil tankemønstre som ligger bak vanskene med å spise riktig. En stor del av hverdagen til en overvektig person er skam og skyldfølelse fordi man ikke er flink nok til å spise riktig, man har liksom ikke kontroll på verken kroppen eller livet sitt. Dette resulterer ofte i trøstespising eller at man bare tenker "jeg er jo så feit uansett, at jeg kan liksågodt spise dette også". Hvis overvektige skulle blitt nektet inngang til McDonalds eller nektet feit/søt mat på butikker o.l., hadde det nesten vært som å signere dødsdommen deres. Da hadde skammen deres blitt enda større og trøsten hadde blitt deres beste venn, maten. En sånn ordning ville heller ha sendt mange overvektige inn i en verre tilstand av psykiske problemer, vanskelige tanker og feil mat, og gjort saken verre.

Den eneste som kan gjøre noe med overvekten er den overvektige selv. Det er greit og ofte nødvendig å søke hjelp, men skal overvekten bort må eieren av den overvektige kroppen ha viljestyrke til å begynne. Det aller første som må bort er skammen og de dårlige følelsene, og så må man slutte å tenke "slanking" og heller tenke på å få et sunnere liv. Noen må også lære seg å ikke bruke mat som trøst, men heller finne andre måter å trøste eller belønne seg på. Akkurat hvordan man går frem, er individuelt. Én type fremgangsmåte funker ikke for alle, da både tankemønster og fysikk er forskjellig fra person til person.

Egentlig fortjente ikke TS dette svaret, men jeg skrev det nå likevel.