*Enigma*s algoritmer 2

[Gjest lucy d-.-b]

[Auri]

Jeg skjønner godt usikkerheten din. Du har ikke akkurat verdens beste track record på dette med tillit og trygghet Men uansett hva som skjer videre i fremtiden, så er jeg glad for at du har hatt en fin helg hvor du har kost deg og hatt det bra!

[*Enigma*]

Helga var jo bare helt fantastisk. Ikke fullt så fantastisk å være tilbake i hverdagen, sittende som et aldri så lite spørsmålstegn og lure på hva som skjer nå. For jeg vet jo ikke hva som skjer, vet ikke når jeg får se ham igjen, holder jo på å bli sprø her jeg sitter fordi jeg føler jeg ikke vet noe som helst.

Jeg vil vite at det her ikke bare var én utrolig bra helg, men at det er noe mer, at vi kan ha flere sånne helger. Selv om han ga uttrykk for at han også hadde hatt en utrolig bra helg, og at det ble tomt da jeg dro så er jeg fortsatt redd for at det egentlig ikke betyr så mye, at jeg ikke er så viktig. Æsj, dumme, dumme tanker!

[Nique]

Fine helgen din

Noen ganger tenker man bare for mye, men hva kan man gjøre med det?

Krysser fingrene for at dere får flere fine helger sammen

[LekeHusmor]

Åh.. fint å lese at du hadde en fin helg og at han tok godt vare på deg! Men forstår godt du er skeptisk og det kan ikke være lett å skulle sortere ut hva du føler..

Den champagnen er jo bare rågod, heldig heldig heldig!

Hvordan går det med tommelen?

[LekeHusmor]

Alt jeg skriver på msn kommer i retur - er noe galt med nettet mitt, prøver å fikse det!

Ville bare si fra

[*Enigma*]

Fine helgen din

Noen ganger tenker man bare for mye, men hva kan man gjøre med det?

Krysser fingrene for at dere får flere fine helger sammen

Ja, veldig fin, så får vi nå bare håpe at han mener det når han sier han vil se meg igjen!

Åh.. fint å lese at du hadde en fin helg og at han tok godt vare på deg! Men forstår godt du er skeptisk og det kan ikke være lett å skulle sortere ut hva du føler..

Den champagnen er jo bare rågod, heldig heldig heldig!

Hvordan går det med tommelen?

Han tok veldig godt vare på meg, men det er jo ikke så vanskelig for en helg på en måte. Mange tanker som kverner rundt i huet på meg nå, men vil ikke mase for mye på ham heller.

Tommelen går det bra med. Den er fortsatt plastret etter alle kunstens regler og den dunker litt i blant, men den blir jo fin igjen bare den får gro.

Stakkar, han var sikker på at jeg kom til å gå rett i gulvet, for jeg ble visst helt kritthvit, og han så for seg det dramatiske scenarioet med legevakta og helle pakka. Var jo ikke så ille, bare blødde fryktelig.

[Gjest Wolfmoon]

Fingre er jo helt håpløse til å blø da, og til mer stressa du blir jo mer blør det. Snakker av erfaring her etter at jeg prøvde å dra opp sømmen (spiker) i skoen til en hest med utsiden av hendene istedet for hammeren. La oss si det sånn at det ikke funket spesielt bra, og det sluttet ikke å blø før jeg la på is!!!

[*Enigma*]

Fingre er jo helt håpløse til å blø da, og til mer stressa du blir jo mer blør det. Snakker av erfaring her etter at jeg prøvde å dra opp sømmen (spiker) i skoen til en hest med utsiden av hendene istedet for hammeren. La oss si det sånn at det ikke funket spesielt bra, og det sluttet ikke å blø før jeg la på is!!!

Au, høres ikke godt ut! Så er også halve fingertuppen min vekk da. Altså, P sa jeg ikke måtte overdrive sånn da jeg sa jeg hadde prøvd å kutte av meg halve fingertuppen, men han så jo bare fingeren da ting fortsatt hang fast og satt klistra fast i blod.

Etter at jeg tok av plasteret hang det en bit og slang i en hudfille og var fryktelig i veien så jeg tok like godt og fjernet den, så nå har jeg en grop i fingertuppen.

Pratet med kompis S i dag, rett og slett fordi jeg følte jeg trengte et :slår: i huet. Grubler alt for mye i forhold til P. S fikk meg i alle fall til å slappe av litt. Han har veldig mye fornuftig å si som regel, så alltid greit å prate med ham. Nå må jeg bare prøve å følge hans råd.

[Gjest Wolfmoon]

Jaja, godt det ikke var noe værre da, halve fingertupper kan man liksom leve uten (eller med :klø.

[*Enigma*]

Jaja, godt det ikke var noe værre da, halve fingertupper kan man liksom leve uten (eller med :klø.

"Halve" er jo kanskje å ta litt hardt i egentlig, men man må jo få overdrive litt når man kutter av seg fingeren, men det er en god bit som har gått av. Gror seg vel til etterhvert med hud og sånn tenker jeg.

Faen, jeg klarer ikke følge kompis S sine råd, klarer ikke slappe av, roe ned, hjernen jobber på høygir og jeg klarer bare ikke tenke positivt. Et eller annet jeg ikke helt klarer å sette fingeren på føles feil.

[FrizzleSizzle]

Long time, no see..

Fint å lese om sverigehelgen din! Er vel ikke så lett å be deg om å slappe av og slutte å analysere, nei, og jeg forstår deg jo innmari godt. En lovende start hørtes det absolutt ut som.

[*Enigma*]

Long time, no see..

Fint å lese om sverigehelgen din! Er vel ikke så lett å be deg om å slappe av og slutte å analysere, nei, og jeg forstår deg jo innmari godt. En lovende start hørtes det absolutt ut som.

Hei, hei! Lenge siden sist ja, håper det står bra til med deg da.

Det var absolutt en god start, men han har vært fraværende, travel og litt tilbakeholden de siste dagene, noe som så klart gjorde at jeg fikk full panikk. Begynte å gruble på hva jeg hadde sagt og gjort, og analyserte i hjel alt han sa og gjorde, for ikke å snakke om hva han ikke sa og ikke gjorde. Det toppet seg jo i går da batteriet hans døde like etter en bemerkning om at kanskje jeg kom til å snakke litt mer når jeg bare begynte å stole på ham. Måten han sa det på kunne så klart tolkes i verste mening.

Sendte melding og ba om unnskyldning, for jeg vet jo jeg var kjip mot ham på lørdagen. Ettersom jeg ikke fikk noe svar og ikke tok han kontakt med meg i løpet av dagen så ble jo ting bare enda verre. Humøret dalte, jeg var livredd for at han skulle være sint på meg (jepp, han snur jo så klart tvert og blir dritsur rett etter at han har flørta intenst ) Er en aldri så liten nervebunt om dagen, men i ettermiddag kom en tekstmelding om at han hadde hatt det fryktelig travelt, og at han fortsatt var på jobb. Måtte visst ikke ha dårlig samvittighet for å være usikker og tilbakeholden for han var jo det han også i forhold til meg.

Har det litt bedre nå, men skulle veldig gjerne pratet litt med ham. Regner med han kommer på nett bare han kommer hjem. Så det blir vel litt prating i kveld også før vi legger oss. Sitter barnevakt for verdens herligste i kveld. Hun kunne riktignok vært litt herligere, ettersom hun var trøtt og sutrete da hun kom og det helt plutselig ble fryktelig, fryktelig galt at mamma var borte en stund etter at søsteren min hadde dratt. Det kom helt plutselig, vi satt og leste bok og koste oss, og jeg var bare borte en liten stund for å hente middagen min, og da jeg kom tilbake var det full panikk og hyling fordi mamma var borte. Tok sin tid før jeg fikk roet henne, men etter mange forsøk kom jeg gjennom med at hvis hun gikk og la seg nå, så var jo mamma der når hun våknet, og hvis hun bare sov litt så ville tiden gå mye, mye fortere til mamma var der. Så nå sover hun så søtt, mens jeg må pakke til jeg skal til Toten.

Har ikke fryktelig lyst til å reise oppover i helga, men jeg skal nå feires, og får se mer til niesen min og hilse på nevøen min. Det blir jo koselig, så får jeg heller bare holde ut en helg uten privatliv. Får kommet meg av gårde for å trene også, så da blir det nok bra. Har gitt klar beskjed om at jeg er nødt til å komme meg av gårde for å trene, og det var greit det. Klarte ikke å få trent i dag, dro tidlig fra jobb for å komme innom Bislett på vei hjem, men hvem var det som var så borte vekk at hun glemte treningsbagen på jobb da?

[MarianneE]

Kos deg i helga!

Eller... prøv ihvertfall. Kanskje ikke så enkelt med masse tanker som surrer...

[*Enigma*]

Helgas høydepunkt: et lite tantebarn som styrter bort til deg i det du kommer inn døra og kaster seg rundt halsen på deg, som sier: glad i deg, tante *Enigma*!!! når man ser smilet bli borte, øynene bli store og triste og geipen komme fram når du sier at du skal reise hjem til Oslo og ikke være der i morgen. :rødme:

[*Enigma*]

Ting har fallt litt mer på plass nå, men det ser vanskelig ut i forhold til å treffes. Han har barna alle de helgene jeg faktisk ikke har noen planer. Hver eneste en av dem ... Jeg er opptatt, ingen tvil om det, jeg har jo løpene mine, og jeg har jobbreiser og familiebursdager, men jeg har jo en del helger der jeg ikke har noen som helst planer også, men da har han barna. Lurer på om jeg skal ta det som et tegn ...

[*Enigma*]

En god porsjon selvtillit søkes, noen som har litt til overs?

[Gjest Wolfmoon]

Kjipe greier det der, skjønner godt at du begynner å lure på om det er noen vits, med tanke på at langdistanseforhold vel er vanskelige nok i utgangspunktet

Har ikke så mye selvtillit å dele på heller gitt

[*Enigma*]

Kjipe greier det der, skjønner godt at du begynner å lure på om det er noen vits, med tanke på at langdistanseforhold vel er vanskelige nok i utgangspunktet

Har ikke så mye selvtillit å dele på heller gitt

Warning: Syteinnlegg!

Nei, det er ikke så enkelt, ser jo ut som om vi får sett hverandre 2 ganger på et halvt år, jepp mye å starte et slags forhold ut fra, NOT! For all del hyggelig om han kommer hit til 17. mai, men da får vi fryktelig kort tid sammen, og det blir vanskeligere å finne på noe hyggelig sammen siden han da kommer på søndagen og må dra etter jobb tirsdagen.

Ikke kan jeg fatte og begripe hva han vil med meg heller. Jeg ser på jentene han legger til på facebook, nydelige, single jenter som bor i Stockholm, hva pokker vil han med meg da? Jo, han trivs med meg, visstnok. Hva han nå enn legger i det ... Jeg har bare ikke selvtilliten til å se hva han vil med meg når han har så til de grader modellpene venninner? Ikke er jeg kjent for å være spesielt snill og hyggelig heller, det er ikke for ingenting at veldig mange på kontoret ser på meg som en bitch. Jeg kan ikke akkurat spørre heller, for det første så vil jeg jo ikke gjøre ham oppmerksom på at jeg ikke akkurat er en catch, om det er sånn at han ikke har funnet ut det enda. For det andre så har jeg ikke akkurat lyst til å vise hvor forferdelig usikker jeg er, det er ikke en veldig attraktiv side av meg. For det tredje så vil jeg ikke ha komplimenter jeg selv har bedt om. De hjelper jo ingenting.

Følte det fryktelig håpløst da jeg våknet i dag, fordi jeg føler det vil kreve så mye å få det til å fungere. Kanskje aller mest fra min side, fordi jeg må være ekstra fleksibel siden han har barna annenhver helg. Er det egentlig verdt det, og klarer vi å få det til å fungere? Skal jeg ta sjansen på å få følelser for en person som bor så langt unna og som det blir så vanskelig å få sett? Det føles ikke helt rettferdig at det bare er jeg som skal måtte tilpasse meg, selv om det så klart er sånn det må være når han har barn annenhver helg som ikke bare kan flyttes på.

Det ble litt bedre en kort stund, da vi snakket sammen. Smilet kom på plass i det han snakket til meg, og det bare føltes bra, umiddelbart. Så kom tankene igjen, hva vil han med meg, hvorfor skal jeg satse på det her? Hva er egentlig poenget? Hvor stor er egentlig sjansen for at dette vil funke, og hvor lang tid tar det før han innser det jeg ser allerede nå, at han burde velge noen andre, noen som er penere og en bedre person enn jeg er.

Endret 23. mars 2010 av *Enigma*

[Nótt]