Gå til innhold

*Enigma*s algoritmer 2


*Enigma*

Anbefalte innlegg

Høres veldig spennende ut, Enigma :) Ja, jeg vet hvordan det er, det er vemodig å si farvel til kollegaer en har arbeidet sammen med i mange år, men skjønner også behovet for nye utfordringer. Det er lett å stagnere når en er på samme arbeidsplass i en årrekke. Et miljøskifte er forfriskende :)

Jeg hadde virkelig ikke trodd folk skulle bry seg så mye som de har gjort, jeg har fått så mange tilbakemeldinger de siste dagene, og det gjør meg bare enda mer trist. Jeg har faktisk fått en del forståelse da, og det hadde jeg kanskje heller ikke ventet. Det er en del som har sagt ting jeg ikke har villet si, fordi jeg ikke liker å snakke negativt om min egen arbeidsgiver til kollegaer; men det er hyggelig å se at folk legger merke til ting og har forståelse for hvordan ting er.

Samtidig gleder jeg meg veldig til nye utfordringer, nye muligheter, og jeg håper virkelig at ting blir som jeg håper på den nye arbeidsplassen. Jeg håper at den connection og kjemien jeg følte jeg hadde med mine nye sjefer fortsatt er der når jeg starter, at jeg ikke bare blir en i mengden av nyansatte når jeg kommer inn, og at jeg kommer inn i miljøet raskt.

På en måte har jeg ikke lyst på noen avslutnings"seremoni" når jeg skal slutte, rett og slett fordi jeg er redd for å begynne å strigrine. :sjenert: Samtidig vil det være hyggelig å få sagt ha det til folk, og jeg kan jo ikke nekte dem kake, da tror jeg jeg blir upopulær. :fnise:

Ellers er ting vanskelig for tiden. Jeg har det ikke spesielt bra selv, samtidig som jeg må stille opp som "psykolog" for foreldrene mine. Særlig pappa har tatt mye kontakt for å prate i det siste, jeg er ikke så vant med at pappa snakker om følelser og hvordan han har det, men nå har han så tydelig behov for å prate. Jeg synes jo det er veldig fint på en måte at han tyr til meg, jeg er pappajente til tusen, og vil fryktelig gjerne stille opp. Problemet er bare at jeg har ingen å ty til selv, og jeg har mer enn nok med å takle mine egne problemer. Jeg føler meg fanget mellom foreldrene mine som begge to trenger å blåse ut til meg, og jeg blir lei meg når de ikke har det bra.

Akkurat nå har jeg et voldsomt behov for en stor og trygg mann til å holde rundt meg og gi meg litt varme, omsorg og kjærlighet. Jeg er ikke på langt nær like sterk og ufølsom som jeg gjerne gir uttrykk for overfor folk som ikke kjenner meg veldig, veldig godt. Det er ikke mange jeg slipper innpå meg for tiden, jeg skyver alle unna og er livredd for å bli glad i noen eller la noen se hvem jeg egentlig er. Jeg orker ikke bli skuffet og såret igjen. Jeg orker ikke kaste bort tiden min på å slippe folk innpå meg, bare for at de skal forsvinne ut av livet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er ikke så lett alltid... :klemmer: Håper foreldrene dine klarer å finne ut av problemene sine. Uansett om vi er små eller store, er det vondt når de vi er mest glad i, ikke er glad i hverandre lenger, og når begge to sårer hverandre mer og mer. Jeg tror nok faren din setter stor pris på at du stiller opp nå når han trenger deg!

Forstår behovet for trøst i en sånn situasjon. Ganske ugreit å være singel når livet butter i mot... :troest:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så lett alltid... :klemmer: Håper foreldrene dine klarer å finne ut av problemene sine. Uansett om vi er små eller store, er det vondt når de vi er mest glad i, ikke er glad i hverandre lenger, og når begge to sårer hverandre mer og mer. Jeg tror nok faren din setter stor pris på at du stiller opp nå når han trenger deg!

Forstår behovet for trøst i en sånn situasjon. Ganske ugreit å være singel når livet butter i mot... :troest:

:klemmer:

Ja, jeg håper og tror pappa setter pris på det, og han hadde vel ikke ringt meg på den måten han gjør om dagen heller om han ikke hadde satt pris på det. Det er virkelig en sjeldenhet at han ringer/sender sms, så tror nok også behovet er ganske stort.

:klemmer:

:hug:

Vel, i går kom altså venninnen min fra Australia som er på reise rundt i Europa for tiden. Jeg prøvde å insistere på at hun skulle ha soverommet mitt, fordi jeg får dårlig samvittighet over at jeg står opp "midt på natta" for å trene før jobb og så ruser rundt og fikser frokost osv. Føler litt på det siden hun har sovet på hostels i det siste og ikke har fått voldsomt med kvalitetssøvn. Får håpe jeg ikke vekket henne og at hun fikk sove godt.

Prøver så godt jeg kan å ta litt ekstra vare på henne, men jeg får visst ikke lov å gjøre så mye. Det er kanskje nok det lille jeg faktisk gjør? Hun satte i alle fall pris på sunn, ordentlig hjemmelaget mat i går, og det er jo hyggelig. Ikke at jeg laget noen voldsomme greier, kyllingfilet med pasta og tomatsaus med litt ymse oppi. Uansett veldig, veldig hyggelig å ha henne her! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nok tro at om hun ha backpacket rundt en stund så er hjemmelaget mat og et sted som ikke er hostel å bo på fantastiske ting! Hun er nok mer enn fornøyd skal du se :)

Savner deg, lenge siden jeg har sett deg :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nok tro at om hun ha backpacket rundt en stund så er hjemmelaget mat og et sted som ikke er hostel å bo på fantastiske ting! Hun er nok mer enn fornøyd skal du se :)

Savner deg, lenge siden jeg har sett deg :klemmer:

Jeg håper det! :) Du har sikkert rett, og hun er sikkert ikke mer kravstor eller forventningsfull enn jeg selv er, så.

Savner deg også! Vi får se om vi kan treffes igjen om ikke alt for lenge. Om ikke annet, så kanskje jeg kan ta en liten biltur ned og hilse på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det hadde vært kjempekoselig!!!

Jeg vet at jeg hadde vært veldig fornøyd og takknemlig om jeg var henne hvertfall :) Ikke at jeg noengang har vært på backpacking, men jeg har vært på festival, og etter tre dager dør jeg hvertfall etter hjemmelaget mat og fred og ro :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært kjempekoselig!!!

Jeg vet at jeg hadde vært veldig fornøyd og takknemlig om jeg var henne hvertfall :) Ikke at jeg noengang har vært på backpacking, men jeg har vært på festival, og etter tre dager dør jeg hvertfall etter hjemmelaget mat og fred og ro :ler:

Om ikke annet, så har jeg fri en uke i midten/slutten av september, så om det ikke kan bli noe før, så kan jeg jo i det minste prøve å ta meg en tur da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yay :strix: Det hadde virkelig vært fantastisk :) Da skal jeg ta deg med på Den Engelske Puben S har begynt å jobbe på og spandere whiskey på deg :nigo:

Endret av Pixie Plaid
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende med ny jobb! Håper ting i livet ditt blir litt lysere fremover og at den nye jobben viser seg å være full av spennende muligheter og interessante mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apology not accepted

Add me to the broken hearts you've collected

Oh, that's right ..., I didn't even get a fuckin' apology, just excuses. I'm not even worth that much ... :tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagboka di hadde falt helt ut av mine innlegg. Hyggelig aa snakke med deg paa face i dag :)

Gleder meg til du kommer hjem igjen! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Wolfmoon

Gi meg noen dager, så skal jeg si at jeg gleder meg til å komme hjem også! Akkurat nå er det bare dritt å skulle reise herfra :( hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi meg noen dager, så skal jeg si at jeg gleder meg til å komme hjem også! Akkurat nå er det bare dritt å skulle reise herfra :( hehe

:troest:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Trosbekjennelse for jenter:

I believe that laughing

is the best calorie burner.

I believe in kissing, kissing a lot.

I believe in being strong when

everything seems to go wrong.

I believe that happy girls are the

prettiest girls. I believe that tomorrow

is another day and I believe in miracles.

- Audrey Hepburn

Tilgi meg at jeg kutter første linje, for I do not believe in pink. ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feeling broken

Barely holding on

But there’s just something so strong

Somewhere inside me

And I am down but I’ll get up again

Don’t count me out just yet

Noen ganger kan det at en venn stiller opp for deg for selv de små, enkle ting, gjøre at alt ser litt lysere ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...