*Enigma*s algoritmer 2

[*Enigma*]

Høres veldig spennende ut, Enigma Ja, jeg vet hvordan det er, det er vemodig å si farvel til kollegaer en har arbeidet sammen med i mange år, men skjønner også behovet for nye utfordringer. Det er lett å stagnere når en er på samme arbeidsplass i en årrekke. Et miljøskifte er forfriskende

Jeg hadde virkelig ikke trodd folk skulle bry seg så mye som de har gjort, jeg har fått så mange tilbakemeldinger de siste dagene, og det gjør meg bare enda mer trist. Jeg har faktisk fått en del forståelse da, og det hadde jeg kanskje heller ikke ventet. Det er en del som har sagt ting jeg ikke har villet si, fordi jeg ikke liker å snakke negativt om min egen arbeidsgiver til kollegaer; men det er hyggelig å se at folk legger merke til ting og har forståelse for hvordan ting er.

Samtidig gleder jeg meg veldig til nye utfordringer, nye muligheter, og jeg håper virkelig at ting blir som jeg håper på den nye arbeidsplassen. Jeg håper at den connection og kjemien jeg følte jeg hadde med mine nye sjefer fortsatt er der når jeg starter, at jeg ikke bare blir en i mengden av nyansatte når jeg kommer inn, og at jeg kommer inn i miljøet raskt.

På en måte har jeg ikke lyst på noen avslutnings"seremoni" når jeg skal slutte, rett og slett fordi jeg er redd for å begynne å strigrine. Samtidig vil det være hyggelig å få sagt ha det til folk, og jeg kan jo ikke nekte dem kake, da tror jeg jeg blir upopulær.

Ellers er ting vanskelig for tiden. Jeg har det ikke spesielt bra selv, samtidig som jeg må stille opp som "psykolog" for foreldrene mine. Særlig pappa har tatt mye kontakt for å prate i det siste, jeg er ikke så vant med at pappa snakker om følelser og hvordan han har det, men nå har han så tydelig behov for å prate. Jeg synes jo det er veldig fint på en måte at han tyr til meg, jeg er pappajente til tusen, og vil fryktelig gjerne stille opp. Problemet er bare at jeg har ingen å ty til selv, og jeg har mer enn nok med å takle mine egne problemer. Jeg føler meg fanget mellom foreldrene mine som begge to trenger å blåse ut til meg, og jeg blir lei meg når de ikke har det bra.

Akkurat nå har jeg et voldsomt behov for en stor og trygg mann til å holde rundt meg og gi meg litt varme, omsorg og kjærlighet. Jeg er ikke på langt nær like sterk og ufølsom som jeg gjerne gir uttrykk for overfor folk som ikke kjenner meg veldig, veldig godt. Det er ikke mange jeg slipper innpå meg for tiden, jeg skyver alle unna og er livredd for å bli glad i noen eller la noen se hvem jeg egentlig er. Jeg orker ikke bli skuffet og såret igjen. Jeg orker ikke kaste bort tiden min på å slippe folk innpå meg, bare for at de skal forsvinne ut av livet mitt.

[Lipstick]

Det er ikke så lett alltid... Håper foreldrene dine klarer å finne ut av problemene sine. Uansett om vi er små eller store, er det vondt når de vi er mest glad i, ikke er glad i hverandre lenger, og når begge to sårer hverandre mer og mer. Jeg tror nok faren din setter stor pris på at du stiller opp nå når han trenger deg!

Forstår behovet for trøst i en sånn situasjon. Ganske ugreit å være singel når livet butter i mot...

[Gjest]

[*Enigma*]

Det er ikke så lett alltid... Håper foreldrene dine klarer å finne ut av problemene sine. Uansett om vi er små eller store, er det vondt når de vi er mest glad i, ikke er glad i hverandre lenger, og når begge to sårer hverandre mer og mer. Jeg tror nok faren din setter stor pris på at du stiller opp nå når han trenger deg!

Forstår behovet for trøst i en sånn situasjon. Ganske ugreit å være singel når livet butter i mot...

Ja, jeg håper og tror pappa setter pris på det, og han hadde vel ikke ringt meg på den måten han gjør om dagen heller om han ikke hadde satt pris på det. Det er virkelig en sjeldenhet at han ringer/sender sms, så tror nok også behovet er ganske stort.

Vel, i går kom altså venninnen min fra Australia som er på reise rundt i Europa for tiden. Jeg prøvde å insistere på at hun skulle ha soverommet mitt, fordi jeg får dårlig samvittighet over at jeg står opp "midt på natta" for å trene før jobb og så ruser rundt og fikser frokost osv. Føler litt på det siden hun har sovet på hostels i det siste og ikke har fått voldsomt med kvalitetssøvn. Får håpe jeg ikke vekket henne og at hun fikk sove godt.

Prøver så godt jeg kan å ta litt ekstra vare på henne, men jeg får visst ikke lov å gjøre så mye. Det er kanskje nok det lille jeg faktisk gjør? Hun satte i alle fall pris på sunn, ordentlig hjemmelaget mat i går, og det er jo hyggelig. Ikke at jeg laget noen voldsomme greier, kyllingfilet med pasta og tomatsaus med litt ymse oppi. Uansett veldig, veldig hyggelig å ha henne her!

[Auri]

Jeg vil nok tro at om hun ha backpacket rundt en stund så er hjemmelaget mat og et sted som ikke er hostel å bo på fantastiske ting! Hun er nok mer enn fornøyd skal du se

Savner deg, lenge siden jeg har sett deg

[*Enigma*]

Jeg vil nok tro at om hun ha backpacket rundt en stund så er hjemmelaget mat og et sted som ikke er hostel å bo på fantastiske ting! Hun er nok mer enn fornøyd skal du se

Savner deg, lenge siden jeg har sett deg

Jeg håper det! Du har sikkert rett, og hun er sikkert ikke mer kravstor eller forventningsfull enn jeg selv er, så.

Savner deg også! Vi får se om vi kan treffes igjen om ikke alt for lenge. Om ikke annet, så kanskje jeg kan ta en liten biltur ned og hilse på.

[Auri]

Det hadde vært kjempekoselig!!!

Jeg vet at jeg hadde vært veldig fornøyd og takknemlig om jeg var henne hvertfall Ikke at jeg noengang har vært på backpacking, men jeg har vært på festival, og etter tre dager dør jeg hvertfall etter hjemmelaget mat og fred og ro

[*Enigma*]

Det hadde vært kjempekoselig!!!

Jeg vet at jeg hadde vært veldig fornøyd og takknemlig om jeg var henne hvertfall Ikke at jeg noengang har vært på backpacking, men jeg har vært på festival, og etter tre dager dør jeg hvertfall etter hjemmelaget mat og fred og ro

Om ikke annet, så har jeg fri en uke i midten/slutten av september, så om det ikke kan bli noe før, så kan jeg jo i det minste prøve å ta meg en tur da.

[Auri]

Yay Det hadde virkelig vært fantastisk Da skal jeg ta deg med på Den Engelske Puben S har begynt å jobbe på og spandere whiskey på deg

Endret 11. august 2011 av Pixie Plaid

[Kara W]

Så spennende med ny jobb! Håper ting i livet ditt blir litt lysere fremover og at den nye jobben viser seg å være full av spennende muligheter og interessante mennesker.

[*Enigma*]

Apology not accepted

Add me to the broken hearts you've collected

Oh, that's right ..., I didn't even get a fuckin' apology, just excuses. I'm not even worth that much ...

[Gjest Wolfmoon]

Dagboka di hadde falt helt ut av mine innlegg. Hyggelig aa snakke med deg paa face i dag

[*Enigma*]

Dagboka di hadde falt helt ut av mine innlegg. Hyggelig aa snakke med deg paa face i dag

Gleder meg til du kommer hjem igjen! :D

[Gjest Wolfmoon]

Gi meg noen dager, så skal jeg si at jeg gleder meg til å komme hjem også! Akkurat nå er det bare dritt å skulle reise herfra hehe

[*Enigma*]

Gi meg noen dager, så skal jeg si at jeg gleder meg til å komme hjem også! Akkurat nå er det bare dritt å skulle reise herfra hehe

[Gjest Wolfmoon]

Thank you!

[*Enigma*]

Som om jeg skulle sagt det selv!

[Lipstick]

Jeg også!!!

[*Enigma*]

Trosbekjennelse for jenter:

I believe that laughing

is the best calorie burner.

I believe in kissing, kissing a lot.

I believe in being strong when

everything seems to go wrong.

I believe that happy girls are the

prettiest girls. I believe that tomorrow

is another day and I believe in miracles.

- Audrey Hepburn

Tilgi meg at jeg kutter første linje, for I do not believe in pink.

[*Enigma*]

Feeling broken

Barely holding on

But there’s just something so strong

Somewhere inside me

And I am down but I’ll get up again

Don’t count me out just yet

Noen ganger kan det at en venn stiller opp for deg for selv de små, enkle ting, gjøre at alt ser litt lysere ut.