*Enigma*s algoritmer 2

[Frk edderkopp]

[*Enigma*]

Da er siste feriedagene mine i år bestemt. Jeg regner med å overføre max antall dager jeg har lov å overføre, og ta 4 dager i desember hvor jeg reiser til Edinburgh. Anyone care to join?

Har en ørliten drøm om å kanskje komme meg til Australia til våren, men må sjekke funds og muligheter for forskudd på feriepenger. Det frister veldig å reise bort, og jeg har masse ferie, men vi får se.

[Nótt]

Jeg skulle gjerne vært med til Edinburgh, men i år er det ikke sjans for det - dessverre. *drømme* Håper du vil kose deg max når du er der.

[Androide]

Globetrottelotte!

[Frk edderkopp]

Hadde aldri sagt nei til ein Edenburgtur!

[Bettie]

[*Enigma*]

Globetrottelotte!

Jeg skulle ønske i alle fall. Det ser fryktelig stygt ut for den Australiaturen, men.

Hadde aldri sagt nei til ein Edenburgtur!

Edinburgh kan varmt anbefales! Utrolig koselig by.

Livet er ikke særlig innholdsrikt for tida. Dagene går med til jobb og trening. Var en tur hos moren min i helga for å feire bursdagen hennes. Det ble tid til både treningsøkter, feiring og en åstur sammen med lille niesen min, søsteren min og foreldrene mine.

Det er så mye jeg burde gjort, men jeg eier ikke tiltakslyst eller overskudd.

Endret 10. august 2010 av *Enigma*

[*Enigma*]

Urk, jeg skulle bare slappe av litt etter middag, før jeg dro ut for å trene. La maten synke litt og sånn, så jeg skulle slippe å få hold. Mhm, plutselig våknet jeg på sofaen og klokka var nærmere 20 gitt. Det var altså den ettermiddagen. Tror i grunnen jeg trengte det, jeg er konstant trøtt, men frykter det kan bli vanskelig å sovne i kveld, og jeg fikk jo ikke gjort det jeg skulle. Er totalt i ørska, så har ikke fått letta på ræva og gjort noe.

[Gjest Wolfmoon]

Kjipe greier, håper du fikk sove i natt!

[*Enigma*]

Kjipe greier, håper du fikk sove i natt!

Det ble bare noen få timer. Har problemer med å sove for tida fra før, og den luren på sofaen ble alt for lang, og gjorde nok ikke ting bedre.

Det var så vidt jeg orket å slepe meg på jobb i dag. Aller mest hadde jeg lyst til å gjemme meg under dyna og ikke treffe mennesker. And I don't want the world to see me, cause I don't think that they'd understand er vel en ganske passende beskrivelse for tilstanden min for tida, og i dag som jeg var enda trøttere og mer deppa enn vanlig var det ekstra vanskelig å slepe seg på jobb.

Jeg klarer ikke skyve tankene som surrer rundt i hodet mitt unna. Det stadig tilbakevennende spørsmålet om hvorfor!? Følelsen av å aldri være bra nok, redselen for at jeg aldri skal tørre å stole på en av det annet kjønn igjen. Jeg har opplevd nok dritt, nok skuffelser ... "Du må tørre å slippe folk innpå deg, åpne deg litt mer, tørre å stole på andre", var det "gode" rådet jeg fikk av en som bevisst holdt visse essensielle detaljer skjult for meg i sommer. Haha, du har nettopp bevist at man ikke kan stole på deg, også kommer du med et sånt råd?

Det hjelper heller ikke på lysten til å dra på jobb at enkelte kollegaer står rett foran meg og desperat spør sjefen min hva i alle dager de skal gjøre når han drar på ferie. For hva hvis noe gikk galt mens han var borte? Kommer hun og spør meg om hjelp mens han er borte er sjansen enormt stor for at hun beskjed om at det bare er å dra hjem og holde seg hjemme i 3 uker, for jeg er bare ansatt for syns skyld, siden jeg er så blid, hyggelig og søt bestandig, så jeg kan i alle fall ikke hjelpe henne.

Endret 11. august 2010 av *Enigma*

[Lipstick]

Den er jammen ikke lett denne kjærligheten. Håper du får en opptur snart!!

[*Enigma*]

Den er jammen ikke lett denne kjærligheten. Håper du får en opptur snart!!

Kjærligheten er noe dritt, og jeg har i grunnen gitt opp. Men et lite lyspunkt i dag, jeg har bestilt flybilletter til Australia! Litt i forhold til å skaffe nok lommepenger etc., men er man målbevisst og disiplinert nok, så går det vel på et vis.

[Nique]

Titter innom, og ytrer ønske om kinotur kommende uke

Håper du får en fin helg

[*Enigma*]

Titter innom, og ytrer ønske om kinotur kommende uke

Håper du får en fin helg

Jeg er opptatt torsdag, men ellers fri og vil svært gjerne på kino!

Helga har så langt vært bra på ølfestival i dag med Nótt, NótteMannen, lille sjarmtrollet, Wolfmooon, venninnen til Wolfie, Purple ++ og deretter indisk og bytur med Wolfie! Godt fornøyd!

[MarianneE]

Australia og Edinburg.....

Heldige deg!

[*Enigma*]

Australia og Edinburg.....

Heldige deg!

Ser nok dårlig ut for Edinburghturen, varmtvannstanken min har røket, og selv om den ikke akkurat har gått ut på garanti går jeg ut fra at det er jeg som må betale for jobben som gjøres. Garantien går vel bare på deler/selve varmtvannstanken, og jeg bør uansett spare opp det jeg kan til Australia, framfor å bruke penger på Edinburghtur.

[Frk edderkopp]

Åå du reiser alltid der eg vil. Håper eg kan få råd til Australia ei gang. Håper alt kjærlighetstullet ditt tar slutt. Eg følte eg måtte vente lenge før eg traff sambo, men han dukka opp til slutt.

[*Enigma*]

Åå du reiser alltid der eg vil. Håper eg kan få råd til Australia ei gang. Håper alt kjærlighetstullet ditt tar slutt. Eg følte eg måtte vente lenge før eg traff sambo, men han dukka opp til slutt.

Jeg har alltid drømt om å reise mye, og nå har jeg endelig muligheten, både økonomisk og i forhold til at jeg ikke trenger å ta noen hensyn til andre. USA-turen var definitivt et spark bak, jeg oppdaget at jeg fint klarer å spare hvis jeg bare vil, og at det ikke er noe problem å reise aleine over lengre tid. Tidligere har jeg følt at 2 uker aleine et helt fremmed sted er nok.

Lurer på om jeg har endret meg drastisk i det siste, eller om folk bare begynner å se forbi min til tider krasse og avvisende oppførsel. :klø: Jeg har i disse 3 ukene jeg har vært aleine på jobb blitt kalt engel opptil flere ganger, og ikke bare engel, men til og med serviceinnstilt og flittig engel. Hvor i alle dager kom det egentlig fra? Jeg er vel mest kjent som den som sier i fra, og ansett som en smule bitchy. Det er jo ikke meningen å være bitchy, men jeg klarer ikke være overstrømmende hyggelig på liksom.

Uansett er det deilig at folk plutselig har fått en oppfatning av at jeg kanskje veit hva jeg driver med, at jeg faktisk tar ansvar, får ting gjort og at det ikke bare er sjefen min som kan ta tak i ting. At det ikke er fordi sjefen min pisker meg at jeg gjør jobben min. Sjefen min veit jo at han aldri trenger å piske meg for å få ting gjort, han lar meg styre som jeg selv ønsker, og som han har sagt mange ganger selv: Så lenge du gjør jobben din og får ting gjort, så ser ikke jeg noen grunn til å styre dagen din.

Jeg er evig takknemmlig for at jeg har en sjef som ikke konstant kikker meg over skulderen. I blant føler han vel at han må være sjef, og kan mase litt på meg, det som er irriterende da er at han kan finne på å mase på meg for ting jeg enten har full kontroll på, eller allerede er ferdig med. Om det er en test, eller om han faktisk ikke har oppfattet at saken for lengst er ferdig vet jeg ikke. Han kan være like distré som meg i blant, men det tror jeg ikke han liker å innrømme.

I disse tre ukene har jeg til tider følt meg fryktelig utilstrekkelig, jeg har vært så sliten at jeg ikke har visst hvor jeg skulle gjøre av meg, jeg har brutt sammen på jobb fordi jeg føler meg urettferdig behandlet og fått følelsen av at enkelte tror eller mener jeg er totalt udugelig. Likevel tror jeg jeg har vokst disse tre ukene, fordi de langt fra har gått smertefritt, og jeg har klart å takle det. Kanskje ikke på best mulig måte alltid, men jeg får ordnet opp, og alt løser seg. Når jeg da atpåtil får annerkjennelse for den jobben jeg gjør, av folk som sjelden har noe positivt å si til meg, da føles det uendelig godt likevel, selv om det har vært et helvete når det har stått på som verst.

Det skal bli godt å få sjefen tilbake på mandag, det er det ingen tvil om. Mest sannsynlig roer det seg betraktelig da, og det er jeg jammen glad for. Jeg trenger et lite pusterom nå.

[Gjest Wolfmoon]

Utrolig godt å ha en så god periode på jobb, kjenner til den ja!

Jeg kunne sikkert ha kommentert mer på innlegget ditt, og det er koselig å se deg så positiv, men jeg er helt utkjørt så tror ikke jeg klarer å tenke noe mer i dag

[*Enigma*]

Utrolig godt å ha en så god periode på jobb, kjenner til den ja!

Jeg kunne sikkert ha kommentert mer på innlegget ditt, og det er koselig å se deg så positiv, men jeg er helt utkjørt så tror ikke jeg klarer å tenke noe mer i dag

Jada, selv om denne perioden har vært helvete, så har den vært positiv også. Den har bekreftet at jeg kan faktisk, jeg har en funksjon, jeg klarer å ordne opp. Liten boost for selvtilliten, og jeg har fått vist andre som tydeligvis har tvilt på mine evner at jeg har noe å komme med. Utrolig deilig med annerkjennelse og skryt, det er ikke så ofte jeg personlig får det.

Du er ikke den eneste som er sliten. Med overtid hver bidige dag i 3 uker har jeg fått kjørt meg, men nå kommer sjefen tilbake, så da roer det seg nok betraktelig.

Ellers fikk jeg en liten nedtur i går kveld. V kom på msn og ville ha meg oppover. Han kjedet seg nemlig. Han påstod at han ikke hadde noen baktanker med å be meg oppover, utover at han hadde lyst på noen å se film med, men ... Han spør ikke om jeg vil være med på kino, eller ut på lørdagskvelden, han ber meg ikke oppover på en lat søndag. Han ber meg oppover såpass seint en kveld at han veit jeg må bli over, fordi vi skal på jobb neste dag.

Han fikk til svar at det ikke var meningen å være kjip eller vanskelig, og det var helt greit at vi hadde en greie tidligere. Men så fikk han seg dame, som det ikke funka med, og da var jeg plutselig bra nok igjen? DET funker ikke helt for meg.

Han skjønte den ..., det bare gjør meg så frustrert, og jeg vet ikke, vanskelig å forklare hvordan jeg føler det for tida. Mannfolk har blitt en rase som kun er interessert i å få meg til sengs, så mye er jeg verdt, det er det jeg er bra nok til ...

Sendte fyllemelding til P i helga som var også, sa at jeg ikke ville at ting skulle være dumt mellom oss. Ga uttrykk for at jeg syntes ting var litt vanskelig. Fikk til svar at det ikke var dumt mellom oss. Fra hans side ...

Men hvor ofte har jeg hørt fra ham siden han dagen før jeg dro til USA fortalte meg at han ikke var interessert i noe mer? Han påstår han vil være venner, men han har knapt spurt meg hvordan turen var eller hvordan jeg har det. Han sier jeg kan ringe ham, men når jeg har sendt melding og spurt om det er ok, eller den ene gangen jeg faktisk forsøkte så ignorerte han meg. Dette var dagen for begravelsen til farmor, det visste han, han var fullt klar over at jeg hadde det tøft. Han hadde allerede sagt at jeg kunne ta kontakt om jeg trengte det, men jeg ble møtt med fullstendig stillhet, ingen reaksjon på at jeg hadde ringt og sendt melding overhodet.

Jeg gruer meg som bare det til å treffe ham når jeg skal på jobb på Stockholmskontoret. Hvordan skal jeg takle å møte en person som jeg føler har løyet for meg, behandlet meg som et leketøy han bare kan legge vekk når han blir lei, men som jeg likevel fortsatt har følelser for. En person som skylder alt på meg, og at han bare er sånn.

Ble minnet på at J flytter i går kveld også. Han spurte om jeg ville ha hele Friends-serien. Vi har delt på å kjøpe serien, men han ville ha den da jeg flyttet, fordi han var overbevist om at han hadde betalt flest. :gjeiper: Godt mulig det, jeg brydde meg ikke så hardt da jeg flytta, men jeg er glad for å få dem. Bare så synd det er fordi han vil ha minst mulig å pakke med seg, og jeg mistenker at han føler han må ta med seg minst mulig som vi anskaffet sammen. Jeg får ikke treffe dama hans, selv om hun har vært her nede, så ikke vet jeg hva som skjer når han flytter. Mister vi all kontakt, bortsett fra når han trenger meg til praktiske ting, eller en person å klage til?