*Enigma*s algoritmer 2

[Bettie]

Trist med farmoren din. Håper du får besøkt henne

[*Enigma*]

Hei Bettie.

Var hos farmoren min i går. Fikk melding fra mamma rett før jeg dro fra jobb om at faren min var der, og at søsteren min og hun skulle innom der etter at de hadde levert niesen min til faren sin.

Ble hos henne i nærmere 5 timer. Hun var blitt fryktelig tynn, ikke så rart ettersom hun ikke har spist siden hun ble syk søndag. Hun får i seg litt vann med skje nå og da eller vannmelon som hun tygger og spytter ut igjen, men ellers får hun ikke i seg noe. Hun er ikke tilstede lenger heller. Hun vet at det er noen der, men ikke hvem. Nå og da sa hun "hjelp meg", eller "pass på meg!", og da roet hun seg bare når vi strøk på henne, og sa at vi var der og passet på henne. Stakkars lille farmora mi. Vondt å vite at alt man kan gjøre er å vente på at naturen går sin gang.

Tanten min var der da jeg kom, og fetteren min kom også innom mens jeg var der. Har ikke sett fetteren min på en 3-4 år tenker jeg.

Greit å få tatt seg en løpetur i dag. Har mange tanker å sortere. Det har skjedd en del her hjemme mens jeg var borte som jeg ikke fikk beskjed om, i tillegg skjedde det en del i USA som jeg ikke helt har rukket å fordøye. Nå ser det ut til at sola kommer tilbake så da tenker jeg jeg stikker i parken med bøker og musikk. Trenger å koble av litt.

[Nótt]

[*Enigma*]

Farmor døde i natt. Godt at det gikk såpass fort i grunn, så slapp hun å ha det vondt mer. Jeg har egentlig bare ventet på den telefonen siden jeg fikk vite at hun ble syk.

[Gjest]

Kondolerer.

[*Enigma*]

Kondolerer.

Takk!

[Nótt]

Kondolerer.

[Androide]

Trist å høre!

[*Enigma*]

Kondolerer.

Trist å høre!

Takk!

Var på sykehjemmet og så henne i dag, sammen med foreldrene mine, søsknene mine og niesen min. Etterpå dro vi til tanten min og møtte hele pappas side av familien. Fetteren min med samboer og barn, og kusinen min og mannen hennes. Det er veldig lenge siden sist vi var samlet alle sammen. Vi har ikke så mye kontakt, men det var hyggelig å sees igjen, selv om omstendighetene var triste. Så får vi se da, om vi klarer å holde kontakten nå eller ikke.

[Gjest Icere]

Hei vennen. Her har det skjedd mye siden sist, jeg har faktisk ikke logget inn på kg på noen uker nå. Så flott å høre om ferien din, vi må som sagt avtale en kaffe snart. Vil høre alt om ferien!

Kondolerer så mye med farmoren din, det var trist å lese, men samtidig var det nok en lettelse for henne, som du skriver. Stooooooor klem fra meg.

[*Enigma*]

Hei vennen. Her har det skjedd mye siden sist, jeg har faktisk ikke logget inn på kg på noen uker nå. Så flott å høre om ferien din, vi må som sagt avtale en kaffe snart. Vil høre alt om ferien!

Kondolerer så mye med farmoren din, det var trist å lese, men samtidig var det nok en lettelse for henne, som du skriver. Stooooooor klem fra meg.

Takk! Ja, det var det beste for henne, hun har det nok mye bedre der hun har det nå. Det bare føles tomt og rart for oss som sitter igjen. Sånn sett har vi jo alle ønsket for hennes skyld at hun skulle slippe tidligere, og hun nådde en anseelig alder. Hun ville blitt 94 år i høst hvis hun ikke hadde blitt syk nå, så hun har levd et langt og godt liv.

Vanskelig å til fulle nyte minnene om ferien, men det var virkelig den beste ferien jeg har hatt så langt. Den trengtes også. Vi får finne en dag å drikke kaffe, så vi får oppdatert hverandre litt.

[*Enigma*]

Noen som vet om en god frisør i Oslo som ikke koster det hvite ut av øyet? Nå har den andre av mine faste frisører hos Studio Alf forsvunnet, mest sannsynlig i mammaperm eller noe sånt, så nå har jeg ikke noen jeg vil klippe meg hos der lenger. Den 3. persjonen jeg har brukt der får meg egentlig ikke til å føle meg særlig vel, og ikke var jeg spesielt fornøyd sist gang han fiksa håret mitt heller.

Etter å ha gått alt for lenge uten å gå til frisøren ser jeg egentlig ikke ut på huet.

[Vilje*]

Velkommen hjem fra turen din. Trist å høre om farmoren din, det er alltid vondt selv om det er aldri så ventet

[*Enigma*]

Velkommen hjem fra turen din. Trist å høre om farmoren din, det er alltid vondt selv om det er aldri så ventet

Takk. Det er vondt og trist, men forsøker å trøste meg med at hun har det bedre der hun er nå og at det var dette hun selv ønsket. Sånn sett er det godt at hun nå har fått fred, for hun var så ulykkelig til tider på slutten at det kunne være vondt å besøke henne.

[Gjest Wolfmoon]

Trist å høre om farmoren din, men som du sier så er det bedre at det går sånn enn at hun må lide Tenker på deg!

[Nique]

Kondolerer

[*Enigma*]

Trist å høre om farmoren din, men som du sier så er det bedre at det går sånn enn at hun må lide Tenker på deg!

Kondolerer

Takk!

Er så inderlig glad for at det er fredag og snart helg. Motivasjonen og konsentrasjonen er på bunn, jeg får ikke gjort noe særlig mer enn det jeg er helt nødt til. Heldigvis er det rolig, så om jeg ikke yter 110% så går det greit likevel. Det er et slit å komme seg opp om morgenen, og jeg har mest lyst til å bare bli under dyna. Sliter med å sovne på kvelden, fordi tankene surrer rundt i huet, og om morgenen er jeg så trøtt at jeg virkelig må ta meg sammen for å komme meg opp. Til stadighet dupper jeg av etter å ha slått av alarmen og bråvåkner 15-20 minutter seinere. Ingen god start på dagen.

Akkurat nå savner jeg kickboxinga enormt. Har et voldsomt behov for å få utløp for tanker og følelser. De skyves bare unna når jeg trener styrke, eller kverner rundt i hodet mitt mens jeg løper. Jeg blir ikke kvitt dem, og klarer ikke gi slipp på vonde tanker.

[*Enigma*]

Utrolig fin bisettelse i dag, men det ble på en måte ekstra virkelig når man så kisten og blomstene. Den startet med solosang, Ei hand å holde i, for farmor var aldri så glad i klemmer, men å bli holdt i hånden likte hun. Særlig den siste uken var hun avhengig av at noen holdt henne i hånden, selv om hun ikke var klar. Så lenge noen holdt henne i hånden var hun noenlunde rolig.

Det var min kusine som hadde skrevet minnetalen, og det var en varm og nær oppsummering av farmors liv. Farmor var en utrolig kvinne, hun tok artium på realskolen i en tid da kun 1/10 jenter fikk gå videre på skole, hun jobbet som sykepleier og sendte både faren min og søsteren hans i barnehage lenge før det ble vanlig. Selv da hun ble eldre holdt hun seg alltid oppdatert på det som skjedde, hun tok kurs på pensjonisuniversitetet, og hun var en av de få som virkelig forstod min interesse for teknologi, ettersom hun selv hadde interesse for det.

Jeg var med og bar kisten ut av kirken, en oppgave jeg både var glad for, men også syntes var vanskelig. Da er det godt å ha en liten niese som gir deg en klem og sier at hun er glad i deg! Bare det å ha henne foran meg i kirken, og få et lite, forsiktig smil når hun fanget blikket mitt, var veldig godt. Hun forstod godt alvoret, og vi snakket om det i bilen på vei til tanten min etter seremonien i kirken, at alle var triste, og hun hadde også vært trist.

Savner farmoren min, den personen som kanskje aller mest har gjort at jeg har følt en tilhørighet til familien min, og at jeg faktisk ligner på noen. Selv om jeg har visse karaktertrekk fra pappa, har jeg alltid skilt meg ut fra søsknene mine og foreldrene mine, og ikke funnet noen jeg ligner på, men i farmor har jeg alltid funnet forståelse og noen å kjenne meg igjen i.

[Kónguló]

Jeg har fulgt med her litt men aldri fått meg til å skrive noe, for jeg føler at jeg ikke har noe "smart nok" å si, men jeg synes vel det er fair å si ifra at jeg leser her.. Jeg kjenner meg uansett igjen i mye av det du skriver, og har ofte følt for å:

[Gjest]

Fint at det gikk bra i dag!