*Enigma*s algoritmer 2

[*Enigma*]

Æsj, ja, det er det som er så dumt med ærlige spørsmål. Man kan få ærlige svar. Bør brukes med omhu. Burde komme med bruksanvisning og sikkerhetsforskrifter, egentlig.

Jeg er generelt ikke så glad i sånne spørsmål, jeg har fått servert for mange ærlige svar, og litt for mange løgner. Nå ville et ærlig svar fra denne personen være helt ok uansett, ettersom det vel ikke er noen følelser inne i bildet fra min side ... Tror jeg?

Synes egentlig det er verre når man ikke får noe svar i det hele tatt. Når den andre parten bare unngår spørsmålet, prater det bort og lar meg bli stående uten å vite. Det er den verste følelsen.

[Androide]

Skal du løpe Holmenkollstafetten i morgen? Lykke til, i så fall! Bedre føre var enn etter snar

[Nótt]

Lykke til med løpingen i dag!!

[*Enigma*]

Skal du løpe Holmenkollstafetten i morgen? Lykke til, i så fall! Bedre føre var enn etter snar

Takk, takk. Skal løpe ja.

Lykke til med løpingen i dag!!

Takk!

Jeg har fått enda mindre sans for "politikere". :gjeiper: Ok, hele poenget med Holmenkollen er jo den sosiale greia etterpå. Denne har fortsatt ikke kommet på plass. Vi har valgt "sosialminister" og "helseminister" som har ansvaret for å dra i gang litt mer sosiale og fysiske aktiviteter. "Helseministeren" har hatt ansvaret for å fikse et sted vi kan være etterpå, noe hun tydeligvis ikke har tatt særlig seriøst.

Hun begynte alt for sent, og på torsdag spurte jeg henne om hvordan det gikk. Fikk da til svar at det så og si var i boks, og at mail kom ut i løpet av dagen. Hah! I går virret det forskjellige versjoner av hvor vi skulle og ingen visste noe sikkert. Fortsatt har ikke folk fått noen info og jeg er mest lysten på å bli på sofaen i kveld.

Ender vi opp på det stedet som ble nevnt til slutt i går så får jeg det definitivt koseligere og jeg får bedre mat om jeg blir hjemme. Tror denne saken kommer til å gå videre, folk er ikke veldig imponert eller blide. Det var dårlig i fjor, så da var det forventninger til at det definitivt måtte bli bedre i år. Jepp, jeg ser det!

[Gjest]

Så kjedelig med sånne folk! Jeg er medansvarlig for vår middag i kveld, og vi bestilte bord på flere uker siden. Det pleier jo å være rimelig fullt rundt omkring denne dagen. Mange som skal ut og spise etter stafetten. Håper kvelden din blir bra uansett om du velger å bli hjemme eller gå ut.

Lykke til med løpinga!

[*Enigma*]

Så kjedelig med sånne folk! Jeg er medansvarlig for vår middag i kveld, og vi bestilte bord på flere uker siden. Det pleier jo å være rimelig fullt rundt omkring denne dagen. Mange som skal ut og spise etter stafetten. Håper kvelden din blir bra uansett om du velger å bli hjemme eller gå ut.

Lykke til med løpinga!

Takk for det!

Synes det er utrolig kjedelig! Det kan da ikke være så inmari vanskelig å ringe litt rundt og få et bord? Det er jo bare snakk om å begynne litt mer enn 1 uke før stafetten. Når man påtar seg et sånt ansvar som det hun har påtatt seg så må man også ta det alvorlig nok og gjøre en innsats. Foreløpig har hun gjort særdeles lite, jeg er mildt sagt ikke imponert.

Har fortsatt ikke hørt hva som skjer angående i kveld. Mulig de tenker at alle møter opp til startnummerutdeling, men hva er vitsen når man allerede har fått løpetrøye og nummer?

[Auri]

Lykke til i dag!

[*Enigma*]

Jeg endte med å dra ut i går, ikke sikker på om det var smart eller ikke. Det endte ganske dårlig, og jeg gikk på en skikkelig smell.

En gang, tilbake i tid da jeg var ung, naiv, upopulær og i mine egne øyne fryktelig uattraktiv trodde jeg at hvis man bare ble populær og attråverdig, da ville alt falle på plass og man ville bli lykkelig! Jeg hadde aldri vært populær, aldri følt at noen ville ha meg, bortsett fra den personen jeg var sammen med.

Så ble jeg eldre og vokste av meg alle de mest uattraktive sidene mine utseendemessig. Jeg forstod det ikke selv, før jeg faktisk ble lagt merke til. Selv ikke da klarte jeg å tro på at kanskje jeg ikke var stygg lenger. Jeg har aldri vært, og kommer aldri til å bli billedskjønn, jeg kommer aldri til å bli en ”drømmedame” som man kan vise fram, jeg er ingen fotomodell og jeg kommer heller aldri til å bli det. Jeg har slått meg til ro med det på et vis, men troen på at dersom jeg bare blir attråverdig ville selvtilliten komme av seg selv, har av en eller annen grunn hengt igjen, til tross for at jeg gang på gang opplever at det ikke hjelper annet kanskje akkurat der og da.

I løpet av de siste åra har jeg skjønt at den selvtilliten enkelte jenter har, aldri kan komme fra andres bekreftelse, i alle fall ikke i voksen alder. Kanskje dersom man hele livet får høre at man er den vakreste i verden, den smarteste, flinkeste …, men som voksen skal det langt mer til.

Jeg fikk høre på et jobbintervju en gang, at jeg var arrogant, selvsikker på grensen til unormalt. Hun mente til og med at jeg hele livet sikkert hadde vært mine foreldres lille prinsesse, fått høre hvor fantastisk jeg var, hvor vakker jeg var, hvor spesiell jeg var, for for alle foreldre var jo deres barn en prins eller prinsesse, og verdens mest fantastiske skapning, men i den virkelige verden var det ikke sånn, og det måtte jeg bare innse. Der og da, i samme sekund bestemte jeg meg for at det vikarbyrået kom jeg aldri til å bruke igjen.

Aldri, noensinne har mine foreldre behandlet meg, eller betraktet meg som verdens 8. vidunder. Hele mitt liv har jeg blitt stilt krav til, fått høre nøyaktig hvor utilstrekkelig jeg er, fått spørsmål om jeg ikke kunne fått toppkarakter på prøven hvis jeg bare hadde forsøkt. Jeg har blitt fortalt av mine foreldres venner at det er enda godt at jeg begynner å ligne litt mer på min søster, jeg har vel lyst til å bli lik min søster, for hun er jo vakker! Mine klassekamerater var også så elskverdige å fortelle meg i 9 år nøyaktig hvor lite pen jeg var, at jeg måtte ikke tror jeg var smart eller verdt noe, for de skulle helst sett at jeg forsvant.

Jeg har aldri vært selvsikker, jeg kan framstå som det på jobbintervjuer fordi jeg vet hva jeg kan og jeg vet hvem jeg er. Fordi fra jeg var liten har jeg lært meg å måtte skjule hva jeg egentlig føler. Jeg har aldri hatt noe valg, man kan ikke bryte sammen og gråte foran klassekameratene sine. Believe me, been there, done that. Det gjorde alt bare enda verre, men nok avsporinger.

I natt smalt det i trynet mitt enda en gang. Uansett hvordan man ser ut, hvordan man kler seg, hvor mange som forteller deg hvor ”fantastisk” de synes du er, så blir ikke selvtilliten din boostet av det. Kanskje det er nok for mennesker hvis eneste ønske er å framstå som et attraktivt objekt, men for meg, som ønsker å være en person, et menneske, hvis eneste ønske er at noen er glad i meg for den jeg er, så er det ganske enkelt ikke nok.

Jeg hadde ikke lyst til å dra i går. Forigårsdagen var et helvete, dagen i går startet verre enn dagen i forigårs sluttet. Den ble bedre av en treningsøkt, og en prat med en eks-kollega rett før starten på etappen. Jeg endte opp med å dra. Vet ikke om jeg skal være glad for det, eller ikke. Middagen var helt ok, ingen stor opplevelse, noe jeg visste før jeg dro.

Min kjære eks-kollega vekslet mellom å legge ganske heftig an på meg og å fortelle meg om den tøffe separasjonsprosessen han var inne i. Jeg kunne forstå mye av det han snakket om, noe som så klart gjorde at han fortalte enda mer. Det var fyllegreier, jeg tar det ikke seriøst, jeg vet hvordan det er når noen forstår deg, forstår hva du går gjennom. Man blir litt ekstra glad i dem da. Min andre kollega, som jeg har et nært forhold til var mest opptatt av å fortelle meg hvor flott jeg så ut, hvor godt han likte at det virket som jeg hadde fått mer selvtillit, siden jeg nå kler meg slik at jeg viser meg fram mer. Hva sier man når man får høre at hadde han bare vært single, så … fra en gift kollega?

Det hjelper ikke en dritt for selvtillit som noen har dratt ned i søla og tråkket på i mange år, å høre at du er flott, at du er attråverdig, at noen mer enn gjerne vil ende opp med deg når kvelden er over. For det er ikke det jeg ønsker, jeg ønsker ikke en one night stand, jeg vil være en person, ikke et objekt. Jeg vil at noen skal være glad i meg fordi jeg er den jeg er, ikke på tross av at jeg er som jeg er og mest av alt vil jeg at personen jeg bryr meg om og er glad i skal si at han også er glad i meg og bryr seg om meg. For akkurat nå tror jeg ikke han egentlig gjør det …

[LekeHusmor]

du skriver veldig ærlig og åpent. tøft av deg.

som du vet, så kjenner jeg meg igjen i mye av det du skriver og jeg har desverre ikke svarene..

men jeg vil bare si at jeg syns at du er veldig flott, og at jeg er glad i deg

[Gjest]

[Auri]

Selvtillit er egentlig ganske sugent.

[*Enigma*]

du skriver veldig ærlig og åpent. tøft av deg.

som du vet, så kjenner jeg meg igjen i mye av det du skriver og jeg har desverre ikke svarene..

men jeg vil bare si at jeg syns at du er veldig flott, og at jeg er glad i deg

Jepp, vet vi kjenner oss godt igjen i hverandre. Veldig deilig å vite at det finnes flere som tenker og har det som meg. Glad i deg, også LekeHusmor.

Selvtillit er egentlig ganske sugent.

Selvtillit er noe dritt når man mangler det.

Er litt bekymra for hvordan ting kunne bli oppfatta i går. Jeg var vel rimelig flørtete som vanlig når jeg får oppmerksomhet. Satt og prata mye, og personlig med min eks-kollega, og han ble ganske nærgående etterhvert.

Min gifte kollega er veldig fysisk av seg, og ekstra glad i å være fysisk i forhold til jenter han finner attraktive og som han har fått et nært, personlig forhold til. Vi har pratet om alt mellom himmel og jord, jeg tror han vet det meste om meg, han har en egen evne til å dra ting ut av meg, selv ting jeg ikke ønsker at noen skal vite.

På restauranten satt han hele tiden med armen rundt meg, da vi kom til Onkel Donald ute satt han først med armen rundt meg, for Donald ute er bikkjekald når man er kledd i bare miniskjørt og tynn blazer i mai, og man ikke sitter under varmelampe og/eller pledd. Mens jeg var på do, rappet en annen kvinnelig kollega plassen min, dermed havnet jeg på fanget til kollegaen min. Resten av kvelden satt vi under samme teppet, enten jeg i armkroken hans eller på fanget hans. Han satt og holdt rundt meg, strøk på meg, lekte med håret mitt (noe jeg oppfatter som ekstremt intimt av en eller annen grunn, kanskje fordi gutter så sjelden gjør det med mindre de virkelig liker deg), klådde på meg og snakket inn i øret mitt.

Det så nok nødvendigvis ikke så veldig bra ut. Litt bekymret for hva andre tenker, samtidig så danset han masse med min andre kvinnelige kollega, og hun kom ganske up close and personal med en del av de andre kollegaene mine, og jeg tenkte ikke på at det så noe suspekt ut på noen måte. Det blir gjerne bare sånn når det er kaldt, masse bråk og man forsøker å prate og holde varmen. Det trenger jo ikke være noe galt i det, så jeg håper ingen tenkte noe galt om meg heller.

Kvelden var for øvrig ikke bare fæl. Jeg fikk mye positiv feedback fra min eks-kollega, som for øvrig hadde min jobb før meg. Det var både hans personlige mening,ting han skjønte ut fra hvordan sjefen min oppfører seg og behandler meg og ting min sjef har sagt til ham. Utrolig deilig å få en sånn bekreftelse på at jeg gjør en god jobb og har noe å komme med.

[*Enigma*]

Ikke ha det travelt når man er i kantina og skal kjøpe brus. Klarte å nappe med meg en vanlig pepsi i stedet for pepsi max (ingen coca cola zero i kantina og jeg hadde ikke cash så jeg kunne kjøpe fra automaten som jo er både billigere og bedre). Pepsi funker dårlig, men jeg hadde drukket en del da jeg oppdaget det. Det smakte jo så annerledes og jeg merket at det måtte være sukker i den.

Jeg vil ha minst mulig sukker i meg fordi jeg ikke liker hvordan kroppen min reagerer på det, og kjenner det nå at kroppen slår seg vrang. Så nå sitter jeg her og har lyst på brus, jeg har brus i skapet, men jeg kan ikke drikke resten i dag i alle fall. Da blir jeg jo helt på tur.

Har hatt deler av medarbeidersamtale i dag da. Vi måtte dele opp tida litt, siden vi brukte ganske lang tid, men jeg fikk i alle fall masse positiv feedback! Han er generelt veldig fornøyd med meg, vi var veldig enige om hvilke områder jeg kunne forbedre meg på, og han sa det på en veldig snill måte sånn at det ikke føltes fælt når ting ikke bare var positivt. Det ble ikke sagt som at det var negativt, bare at de og de områdene hadde jeg forbedringspotensiale på.

Fine sjefen min! Jeg er så utrolig heldig som har en så flott sjef som jeg har, som backer meg, som gir meg ansvar, har tillit til meg og gir meg frihet til å selv disponere tiden min som jeg mener det er best. Er så utrolig takknemmelig, og selv om jeg kan bli ekstremt irritert på ham i blant siden vi er veldig forskjellige som personer, så vet jeg at jeg kunne ikke fått en bedre sjef enn det jeg har.

[*Enigma*]

Hmm ... Fikk jeg meg plutselig en date nå? Bryan Adams spiller i Oslo 27. mai. J kunne ikke være med, og hvem kunne jeg da spørre? Spurte fyren jeg har utfordret til halvmaraton, vi har jo hatt en god tone på sms etc. i det siste, så tenkte at shit au, jeg kan jo spørre?

Joda, nå blir det helaften, han spanderer middag, jeg kjøpte billettene. Var kanskje ikke heeeelt det jeg hadde tenkt da jeg spurte. *kremt*

[Gjest Wolfmoon]

Shit happens :klø:

Hyggelig med en date da!

[*Enigma*]

Shit happens :klø:

Hyggelig med en date da!

Eh, ikke når jeg ikke vil ha en date fordi jeg ikke er interessert :gjeiper: Ikke veit jeg helt hva han tenker heller.

[Auri]

Tja, worst case så får du en hyggelig kveld med en potensiell kompis?

Blir så glad av å høre hvordan sjefen din er! Han virker som en skikkelig supersjef

[*Enigma*]

Tja, worst case så får du en hyggelig kveld med en potensiell kompis?

Blir så glad av å høre hvordan sjefen din er! Han virker som en skikkelig supersjef

Nei, worst case så får jeg en kveld med en fyr som forventer jævlig mye mer enn en hyggelig kveld med en kompis. Det er jo DET som er hele problemet her, han har tatt litt av, og jeg tror han ser på det som en date og i det han tok av skjønte jeg at det er absolutt ikke det jeg vil selv om vi har hatt en flørtende tone.

Ja, sjefen min er helt topp! Greit at han til de grader går meg på nervene i blant og jeg får lyst til å gå et sted og hyle, men i bunn og grunn er han en utrolig fin sjef.

[Auri]

Jo, du ha rett der egentlig. Det tenkte jeg ikke på

[*Enigma*]

Jo, du ha rett der egentlig. Det tenkte jeg ikke på

Hehe, fort gjort.