*Enigma*s algoritmer 2

[Gjest Wolfmoon]

[Androide]

Vet ikke om jeg vil anbefale dette tipset for å øke selvtilliten, men et dårlig tips er fremdeles et tips:

http://www.writingforpeople.com/Stivers-3-28-04-Confidence1-large.gif

Ellers kan du prøve dette:

http://rainbow120.files.wordpress.com/2009/04/self-esteem-training.jpg

Det forekommer i alle samfunnslag:

http://www.cartoonstock.com/newscartoons/cartoonists/mba/lowres/mban2138l.jpg

Det enkle er ofte det beste:

http://ihavelongarms.com/wp-content/uploads/2008/11/self-esteem-builder-part1.jpg

Denne er jo velkjent, men fremdeles veldig søt:

http://www.selfesteem.biz/selfesteemimages/selfesteem.jpg

Og helt til slutt

http://romeotees.files.wordpress.com/2009/04/self-esteem.jpg

[*Enigma*]

Vet ikke om jeg vil anbefale dette tipset for å øke selvtilliten, men et dårlig tips er fremdeles et tips:

http://www.writingforpeople.com/Stivers-3-28-04-Confidence1-large.gif

Ellers kan du prøve dette:

http://rainbow120.files.wordpress.com/2009/04/self-esteem-training.jpg

Det forekommer i alle samfunnslag:

http://www.cartoonstock.com/newscartoons/cartoonists/mba/lowres/mban2138l.jpg

Det enkle er ofte det beste:

http://ihavelongarms.com/wp-content/uploads/2008/11/self-esteem-builder-part1.jpg

Denne er jo velkjent, men fremdeles veldig søt:

http://www.selfesteem.biz/selfesteemimages/selfesteem.jpg

Og helt til slutt

http://romeotees.files.wordpress.com/2009/04/self-esteem.jpg

Godt jeg har gode kg-jenter som kan få opp humøret mitt.

[Auri]

Kjære venn Uff, jeg får helt vondt inne i meg av å lese om hvordan du har det!

Men jeg må si at vi som kjenner deg, ser IKKE på deg som en bitch! Langt derifra. Du er et av de varmeste og mest omsorgsfulle menneskene jeg kjenner.

[Nique]

[Chan]

Ikke kan jeg fatte og begripe hva han vil med meg heller. Jeg ser på jentene han legger til på facebook, nydelige, single jenter som bor i Stockholm, hva pokker vil han med meg da? Jo, han trivs med meg, visstnok. Hva han nå enn legger i det ... Jeg har bare ikke selvtilliten til å se hva han vil med meg når han har så til de grader modellpene venninner?

Heldigvis så er det ikke slik at vi vanlig dødelige har mannfolk bare fordi de ikke kjenner nok modellpene damer. Man trenger heldigvis heller ikke å være utpreget "snill og hyggelig" - det er jeg et levende bevis på.

Håper du klarer å sette pris på deg selv, Enigma, så du innser at du har en egenverdi helt uavhengig av alle andre.

[*Enigma*]

Jeg er jo fullt klar over at tenkemåten min er irrasjonell, han har tross alt ikke valgt noen enkel "pakke", så noe må han jo se i meg. Det er bare det at etter alt som skjedde i fjor, er selvtilliten min totalt rasert. Hele situasjonen, med den usikkerheten i forhold til hva som skjer sliter enormt på meg. Jeg har jo ikke lyst til å slippe noen inn på meg igjen, så hvorfor gjør jeg det da? Hvorfor lar jeg ham krype inn under huden min, komme inn på meg, hvorfor lar jeg igjen følelsene framfor hodet, magefølelsen og fornuften styre?

[*Enigma*]

Viktige "huskeregler" hentet fra en blogg jeg leser:

1. Du skal tro du er noe.

2. Du skal tro du er like meget som andre.

3. Du skal tro du er klok.

4. Du skal tro at du kan bli enda bedre.

5. Du skal tro at du vet.

6. Du skal tro du kan bli enda mer.

7. Du skal tro du duger.

8. Du skal le.

9. Du skal vite at noen bryr seg om deg.

10. Du skal vite at du har mulighet til å lære andre noe.

Hvis du skal vil nå toppen, så lær deg å elske deg selv og det du driver med. Ta vare på det. Når du elsker deg selv og trives med deg selv, da har du selvtillit. Det er først da du virkelig kan elske andre og lykkes med det du driver med.

Hun har tatt utgangspunkt i kroppsbygging, men det gjelder egentlig i den vanlige hverdagen også, synes innlegget hennes var bra, og en viktig påminnelse, kanskje særlig i disse dager hvor jeg har det tøft og kjipt.

[MarianneE]

Du burde igrunn se på Oprah nå.

Det handler om å step out of the box og utfordre seg selv.

(Reprise i morra på formiddagen en gang om du har opptaksmuligheter...)

Jeg ser meg selv i speilet noen ganger og hører Kim Catral som Samantha Jones si; bravo, honey! Bravo!

Hvorfor det hjelper aner jeg ikke. Men det får meg til og rette ryggen og skyte ut puppene og smile til verden.

[FrizzleSizzle]

Jeg skjønner godt at selvtilliten din fikk seg en knekk i fjor. Og at tankemønsteret ditt har blitt som det er blitt, er heller ikke så vanskelig å forstå, slik jeg kjenner historien din. til deg, håper denne historien får en lykkelig utgang!

Har dessverre ikke så mange selvtillittips, jeg, fikk lyst til å se det Oprah-programmet i morgen, hihi. Trust Oprah, she knows!

[*Enigma*]

Jeg skjønner godt at selvtilliten din fikk seg en knekk i fjor. Og at tankemønsteret ditt har blitt som det er blitt, er heller ikke så vanskelig å forstå, slik jeg kjenner historien din. til deg, håper denne historien får en lykkelig utgang!

Har dessverre ikke så mange selvtillittips, jeg, fikk lyst til å se det Oprah-programmet i morgen, hihi. Trust Oprah, she knows!

Ikke noen opptaksmuligheter, nei, MarianneE. Ellers takk for tipset Får sjekke om jeg finner på YouTube eller noe sånt.

Vel, med den oppmerksomheten jeg nå får fra svenske kollegaer så kan jeg jo nesten bli innbilsk. Faen da, fikk en svensk kollega på messenger nå, og den samtalen var vel kanskje ikke direkte passende kollega til kollega. Hva er det med disse svenskene egentlig? Jeg trodde i grunnen ikke jeg var spesielt flørtete av meg, men kanskje jeg er det? :klø: Oppmerksomhet får jeg i alle fall, og det er da i det minste noen som synes jeg er søt og sjarmerende.

[*Enigma*]

Hmm, jeg lurer på om det var dumt å takke ja til en tur på byen med min svenske kollega. :klø: Jeg sa ja før jeg oppfattet at han faktisk flørtet med meg. Tanken slo meg da han begynte å snakke med meg, for han var så veldig hyggelig og ville veldig gjerne ha meg med ut for å ta en øl eller litt vin, men jeg slo det fra meg, for vi har hatt en god tone helt fra han startet og det er alltid kjipt å komme et sted og være aleine hele kvelden. Dessuten er fyren over 40, så hvilken interesse skulle vel han ha av å flørte med meg? Samtidig har han ikke akkurat tatt kontakt med meg på kvelden før, så det overrasket meg litt at han nå gjorde det. Tenkte at det bare var fordi jeg har vært hyggelig og gitt uttrykk for at jeg er fornøyd med at han har blitt utnevnt til en veldig viktig stilling på sin avdeling, for de trenger virkelig en trivelig og dyktig fyr til den stillingen. De som har hatt den så langt har ikke vært riktige for den, men nå tror jeg absolutt de har funnet en bra kandidat.

Etterhvert ble han veldig direkte, og jeg var ikke helt sikker på hvordan jeg skulle takle det. Det var ikke noe verre enn at han ga veldig klart uttrykk for at han likte meg, at han syntes jeg var søt, hyggelig og sjarmerende og hadde lyst til å bli bedre kjent. Vanskelig det der, fyren er hyggelig han, og jeg synes det er trivelig å gå ut på den måten med kollegaer. Man får gjerne et annet syn på dem når man møter dem på et litt mer personlig plan. Det er jo hele grunnen til at folka i Sverige ikke lenger ser på meg som kontorets største bitch.

Har på ingen måte noe ønske om å lead him on og la ham tro at jeg er interessert, samtidig vil jeg ikke avlyse det som mest sansynlig blir en ganske så uskyldig kveld med noen øl eller noen glass vin. Får vel bare gjøre det klart på en eller annen måte at det ikke er noen interesse fra min side, men at jeg setter pris på ham som kollega og "kompis".

Hadde en ordentlig god prat med P i går kveld også. Det gjorde ting litt enklere. Han ser ikke helt muligheten for å få til et helgebesøk, det tror jeg også er umulig å få til, ettersom vi begge er så opptatt. Så i går foreslo han at han tar seg fri noen dager og kommer i uken. Det gjorde jo ikke så mye om jeg jobbet, for da kunne han tusle rundt i Oslo for seg selv. Som om jeg jobber hvis han kommer i uka. :gjeiper: Klart jeg står opp for å gå på jobb og lar ham bli liggende i senga, og overlatt til seg selv en hel dag, mens jeg er på jobb og ikke klarer å konsentrere meg fordi jeg bare vil være med ham. Nada problem!

Dermed ser det ut som jeg må ta meg noen feriedager for å få sett ham, men det er det absolutt verdt. Godt å føle at han faktisk vil gjøre litt for å få sett meg også, at han virkelig ønsker å se om det kan fungere. Det er litt beroligende, han hadde vel ikke tatt ferie for å se meg om det ikke lå noe mer bak enn at han synes det er hyggelig å være med meg. Får håpe vi klarer å finne en passende tid, det er ganske mye som skjer framover på jobb, men er han villig til å gjøre noe ekstra så må jo jammen jeg klare det også.

[Gjest Wolfmoon]

Se der du, villig til å ofre litt han også ja

Og enda en svenske ja, du vet å sjarmere dem

Håper du får en fantastisk helg vennen

[Gjest]

Det er et bra tegn når han vil ta fri fra jobben for å se deg! Håper dere får det til om ikke så altfor lenge da.

[LekeHusmor]

så bra! håper at det ikke blir så lenge til dere får det til da!

[*Enigma*]

Se der du, villig til å ofre litt han også ja :nigo:Og enda en svenske ja, du vet å sjarmere dem :lur:Håper du får en fantastisk helg vennen

Hehehe, jeg gjør tydeligvis det. Jeg aner ikke hva jeg har gjort, annet enn å være hyggelig og hjelpsom, men fyren var veldig direkte når han uttrykte sin interesse. Koselig det altså, det er jo en kjempekompliment i grunnen, selv om jeg ikke er interessert. Jeg er glad han ikke så meg da, for jeg ble rimelig flau av tilnærmingen hans.

Godt at P er villig til å ofre litt, det får meg til å slappe av litt mer.

Det er et bra tegn når han vil ta fri fra jobben for å se deg! Håper dere får det til om ikke så altfor lenge da.

Ja, det er jo et godt tegn, absolutt. Det blir nok likevel ikke noe av før i mai, jeg har rett og slett ikke tid før. Får fokusere på at jeg har noe å se fram til i det minste.

:hoppe:så bra! håper at det ikke blir så lenge til dere får det til da!

Det blir nok ikke noe før uansett, enten så blir det fra 9. mai, eller fra 16. Det er de eneste to ukene jeg har noen som helst mulighet til å ta meg fri fra jobb. Ellers er de neste måneden så fulle med ting som må gjøres at jeg lurer på hvordan jeg skal få tid til alt. Det blir to slitsomme måneder framover, så jeg tror jeg kommer til å være ekstremt klar for ferie når jeg reiser til USA.

Må bare utdype mine tanker om disse jentene han legger til på facebook. Det er ikke en sånn, stakkars *Enigma* er så fryktelig usikker og synes alle jenter som legges til er mye penere enn henne. Det jeg reagerer på er eksepsjonelt pene jenter, sånne jenter som utelivet i Stockholm er "berømt" for. Jenter på min alder eller 3-4 år yngre, særdeles pene jenter som dukker opp på facebooken hans etter en tur på byen. Jeg har sett hvordan jentene svermer rundt ham bare på SATS, det var ikke særlig mye bedre da vi var ute på kvelden i Stockholm. Han blir jo et naturlig midtpunkt, så høy som han er, han ser heller ikke så verst ut, og han har masse utstråling og sjarm. I tillegg er han jo veldig blid, hyggelig og lett å prate med.

Jeg må innrømme at jeg satt og moret meg mens jeg bivånet det hele på SATS, og jentene forsvant kjapt så fort jeg kom tilbake da vi var ute. Ikke var han særlig interessert i å være ute lenge heller, og han så ut til å gi fullstendig blaffen i jentene som svermet rundt ham på utestedet. Da var han veldig mye mer opptatt av meg, heldigvis.

Jeg er ikke i tvil om at han liker meg på en eller annen måte, og jeg bekymrer meg ikke egentlig for at han ikke skal synes jeg er tynn nok, for han har gjort det veldig klart at han ikke vil jeg skal bli særlig mye tynnere nå. Ikke at han mente han hadde noen rett til å bestemme over meg, men han var redd for at all treninga skulle gjøre meg tynnere enn jeg er nå fordi han synes ikke det er pent med så tynne jenter.

Nesten så jeg lurer på om han "samler" på disse jentene

[*Enigma*]

*savne* Snakket med P på telefonen i dag, jobbrelatert, jeg er generelt ikke så glad i å snakke i telefonen. Hater hvordan stemmen min høres ut, og vil helst ikke ringe med mindre jeg har noe konkret å si. Får litt problemer når jeg skal hjelpe ham med et problem, han blir personlig og min sjef sitter rett overfor meg. Lurer på hvordan den samtalen hørtes ut for sjefen. :gjeiper:

Men det å høre stemmen hans fikk meg til å savne ham så inmari mye mer enn jeg allerede gjør. Faen da, jeg kjenner ham ikke godt nok til å reagere sånn, vet ikke godt nok hva jeg vil eller hva han vil. Skummelt med kilefølelsen i magen når jeg hører stemmen hans, skummelt å kjenne hvordan jeg helst vil hoppe på neste fly til Stockholm og finne ut av ting. NÅ!

[Auri]

Unnskyld for at jeg er så dårlig til å skrive hos deg for tida vennen. Tenker masse på deg, og er så glad for at det virker som om du har det litt bedre hvertfall!

Så får du bare hilse P fra meg og si at om han sårer deg, så får han med meg og gjøre! Nå har Enigmaen min vært gjennom nok! :

Endret 30. mars 2010 av Ashelia

[*Enigma*]

Unnskyld for at jeg er så dårlig til å skrive hos deg for tida vennen. Tenker masse på deg, og er så glad for at det virker som om du har det litt bedre hvertfall!

Så får du bare hilse P fra meg og si at om han sårer deg, så får han med meg og gjøre! Nå har Enigmaen min vært gjennom nok! :

Full forståelse for at du ikke skriver. Stakkars P kan jo bli skikkelig skremt hvis jeg skal overbringe hilsnene fra KG-jentene. Jeg tror han er en bra fyr, tror i alle fall ikke han vil såre meg. Tror/håper ...

Har det ikke så aller verst om dagen, bortsett fra at jeg gjerne skulle hatt ting litt mer på plass.

[*Enigma*]

Mange tanker som surrer rundt i hodet mitt om dagen. Det er kort vei fra himmel til helvete, en liten kommentar fra P kan velte om på alt, til tross for at den ikke er vondt ment fra hans side, det er min tolkning som velter om på alt.

Jeg føler på mange måter at jeg har for mange problemer til å gå inn i noe nytt nå. Jeg tør ikke stole på noen. Jeg tør ikke satse 100%, samtidig som jeg har et enormt behov for at en eventuell partner gir alt. Hvis ikke alt går på skinner, hvis jeg støter på noe som helst motstand eller jeg får følelsen av at det ikke legges nok energi etter min mening i å få det til og funke så trekker jeg meg unna og tenker umiddelbart at det er bare ikke verdt det.

Det er ikke rettferdig å legge mine problemer over på en ny person nå, P skal ikke måtte ta hensyn til at jeg er fucked up og ikke takler ting. Jeg merker jo selv at jeg ikke har spesielt godt av dette her heller. Det er et salig rot i huet mitt i forhold til følelser både for P og K, forholdet til mat og kropp er så vanvittig skrudd om dagen at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg skal takle det. Enkelte dager er alt helt topp, mens neste dag kan være et helvete å komme gjennom.

Tankene om at jeg ikke er bra nok surrer konstant rundt i hodet mitt, er hardt rammet av flink-pike-syndromet. Jeg er ikke tynn nok, pen nok, ikke snill og hyggelig nok, jeg er ikke flink nok på jobb, skaper ikke de resultatene jeg vil og klarer ikke ta meg sammen og gjøre den innsatsen jeg ønsker. Jeg klarer ikke gå rundt og være blid, hyggelig og hjelpsom når alt bare er kaos i hodet, jeg forsøker så godt jeg kan, men føler at lunta er litt for kort. Leiligheten ser ut som et helvete, men det skal gjøres noe med i påsken, jeg er bare helt nødt til å gjøre en innsats der nå.

Hvordan forklarer man noe sånt til en person man bryr seg om, men som man er redd for at skal få vite for mye, som man ikke tør stole 100% på. Som man mer enn noe annet ønsker å få det til å funke med, samtidig som man føler at det er for mye jobb. Det krever for mye følelsesmessig, jeg må åpne meg for mye, det blir en "jobb" å få til å treffes, og det er ikke rettferdig overfor P at jeg dømmer ham på grunnlag av tidligere dårlige erfaringer.

Faen!