Oppgitt

[Gjest Girly]

Kroppen trenger ikke tomme kalorier.Den er ikke skapt for å håndtere masse kunstige tilsetningsstoffer. Å spise sunt (her i betydningen rene råvarer og individuelt tilpasset balansert sammensetning) hver dag 365 dager i året er ikke usunt. Jeg irriterer meg over "kose-tyranniet", hvor man blir stemplet som usunn eller t.o.m. syk om man sier nei takk til sjokolade og boller og toro posemat, og hvor "kos" automatisk blir forbundet med (usunn) mat.

Det som er usunt, er å spise slik at man blir syk. Det kan man bli av feil mat, for lite mat, og for mye mat. Man trenger ikke ha en spiseforstyrrelse selv om man skulle spise feil. Og viktigst her: man trenger ikke ha en spiseforstyrrelse bare fordi man ikke har et mentalt behov for å "tillate" seg snop eller annen junk i tide eller utide.

Dersom man ikke hele tiden ble møtt med et "krav" om å "kose seg" med alskens drittmat hele tiden, tror jeg det ville vært langt enklere for mange å leve sunt uten (en stort sett ubegrunnet) frykt for å bli "usunt" sunn. Dersom man føler et behov for å "unne" seg noe med jevne mellomrom, er noe galt med kostholdet i utgangspunktet spør du meg - man kan fint spise sunt og samtidig godt hver eneste dag, uten å ty til godteri eller junk.

[Kjetil S.]

Er det noe jeg virkelig er god på, så er det å spise "feil mat"!! :-)

Men så ender vi alle på samme sted til syvende og slutt, det er bare turen underveis som er forskjellig.... :-))

-Man må jo ha lov til å kose seg litt i det livet man har også! :-))

[JollyJolly]

Bra sagt Kjetil S!

Å spise sunt gjør oss ikke udødelige

[Gjest Normalt sunn]

Det finnes er spiseforstyrrelse som heter ortoreksi, og som blir stadig mer utbredt.

Ortoreksi handler om overdrevent fokus på sunt kosthold, i den grad at det påvirker livet negativt.

Så riktig at det blir galt

- Ønsket om å leve sunt er vel bare positivt?

- De fleste ønsker jo det, så dette er noe vi alle har biter av – men hos noen tar det helt av. Sunnhets- og skjønnhetsidealer er nærmest blitt et samfunnsfenomen. Daglig bombarderer massemedia oss med informasjon om hva vi kan gjøre for å ta vare på helsen vår, hva vi bør spise og ikke spise, hvordan vi bør trene, farene med å bevege seg for lite, hvor viktig det er å få i seg ”fem om dagen” og å ”unngå fett og sukker”.

Noen blir ekstremister – gjerne unge, aktive og spreke jenter - de spiser bare det sunneste som anbefales, unngår alt de mener er usunt - og mosjonerer stadig mer. Ortoreksi i sin ekstreme form kan komme til å påvirke hele livet deres, for noen går mesteparten av tiden med til å planlegge hva de skal spise og hvordan de skal trene, overdrivelse av det riktige blir galt.

Jeg mener åpningsinnlegget bærer preg av en slik tankegang, og at vi som svarer i denne tråden må være oppmerksomme på at det her muligens dreier seg om en spiseforstyrrelse.

[Gjest Gjest_Enig_*]

Herregud. Er du seriøs?

Alt det som står i førsteposten er sant. Det er nok heller du som sliter med en spiseforstyrrelse. Trøstespising maybe?

[Gjest Gjest_Enig_*]

Gi meg ett godt argument for å spise dritt, "Normalt" sunn.

[Gjest Gjest]

Kari Jaqueson må jo slite med ortoreksi, det skal være sikkert og visst.

Og til trådstarter, man har faktisk ikke vondt av å unne seg noe godt innomellom. Det er ingen som sier at du skal stappe i deg godteri hver dag, men en gang iblant er faktisk ikke ille for kroppen, og man burde unne seg noe. Du vil ikke korte ned på årene hvis du tar deg en sjokoladeplate, ja, la oss si hver helg, eller koser deg enda mer enn det og for den saks skyld. Og det er som kjetil har påpekt, før eller siden er det slutt, hvorfor leve supersunt hele livet, og ikke unne seg noe godt?

La oss si at ved å spise sjokolade og en annen snopp hver uke korter ned livet ditt med kanskje 1-2 år, hva så? Si du lever til godt over 80, hva har 1-2 år å si? Antageligvis så vil ikke det korte ned livet ditt med så mye en gang, det er bare snakk om "hva om". Du er for fokusert på å være for sunn TS, det er ikke bra, det er du som har problemer, ikke de som sier at "ta å kos deg med en liten sjokoladebit, det tar ikke livet av deg", de har har faktisk rett.

[Gjest Gjest_Enig_*]

Hvis man ikke har behov for å spise dritt, da?

Jeg spiser meg god og mett på sunn mat, så jeg har ikke noe behov for noe usunt. Har heller ikke hatt det på noen år.

Jeg tror mange av dere ikke har prøvd å spise 110% sunt i noen år, og derfor blir imot det. De som bruker mat for å skjule følelser eller som belønning er de som virkelig sliter med en spiseforstyrrelse.

[Gjest Normalt sunn]

Gi meg ett godt argument for å spise dritt, "Normalt" sunn.

Gi meg ett godt argument for ikke å kunne drikke ett glass vin på terrassen en varm sommerkveld...

Gi meg ett godt argument for ikke å drikke en kopp varm kakao etter en lang skitur en kald påskedag...

Gi meg ett godt argument for ikke å kunne ta ett stykke pizza på peppes når man er ute med venninner...

Gi meg ett godt argument for ikke å kunne ta ett lite kakestykke i et selskap...

Hvis argumentet man ikke kan spise det fordi det er usunt, så har man helt klart problemer!

Det er ikke hver enkelt matvare som avgjør om man er sunn eller ikke, det er summen av alt.

Og nei, jeg trøstespiser ikke, og jeg har ingen spiseforstyrrelse (lenger).

Av alt jeg spiser i året, er 95% sunt, og de siste 5% variable.

Jeg får for eksempel ikke panikk om venninnen min har tilberedt et "Toro-måltid" til oss, selv om jeg synes "Toro" smaker pyton... da spiser jeg litt, takker for et hyggelig måltid, og så tenker jeg ikke mer på det.

Om hun i tillegg har laget en ostekake til dessert, så kan jeg ta et lite stykke uten å få dårlig samvittighet for det.... i motsetning til hva trådstarter gir uttrykk for.

[Gjest Niema]

Jeg er enig i at det er viktig å være sunn, men ikke for enhver pris. Hva er vitsen med å være supersunn 365 dager i året hvis man blir deppa av det? Sier ikke at man nødvendigvis blir det, men psykisk helse er like viktig som fysisk. Det er helt greit å være sunn - hvis det ikke styrer hverdagen i så stor grad at man hemmes av det. Hvis vennegjengen skal på peppes og du ikke kan være med fordi det er for usunt, da syns jeg synd på deg. Samme hvis du ikke kan unne deg et kakestykke på bursdagen din.

[Gjest Normalt sunn]

Jeg er enig i at det er viktig å være sunn, men ikke for enhver pris. Hva er vitsen med å være supersunn 365 dager i året hvis man blir deppa av det? Sier ikke at man nødvendigvis blir det, men psykisk helse er like viktig som fysisk. Det er helt greit å være sunn - hvis det ikke styrer hverdagen i så stor grad at man hemmes av det. Hvis vennegjengen skal på peppes og du ikke kan være med fordi det er for usunt, da syns jeg synd på deg. Samme hvis du ikke kan unne deg et kakestykke på bursdagen din.

Du fikk fram det jeg prøvde å si på en bedre måte enn jeg klarte selv!

[Chanel.No5]

Er det noe jeg virkelig er god på, så er det å spise "feil mat"!! :-)

Men så ender vi alle på samme sted til syvende og slutt, det er bare turen underveis som er forskjellig.... :-))

-Man må jo ha lov til å kose seg litt i det livet man har også! :-))

Man lever ett liv og det gjelder å nyte det.

At dette innebærer god mat og drikke som til tider ikke er like "sunn" er helt naturlig.

At en ikke kun skal fråtse i slik mat er jeg enig i, det resulterer i bl.a. mangler, lite energi osv.

Spiser en normal og næringsrik mat til vanlig, så får kroppen det den trenger og da ser jeg ingen grunn til at en kan unne seg kos i tillegg!!

Endret 1. januar 2010 av Lotte28

[Rødtoppen86]

Jeg skjønner godt hva trådstarter mener. Man blir nærmest uglesett hvis man ikke drikker alkohol eller spiser godteri/junkfood. Folk kan ikke skjønne at man kan kose seg uten disse tingene.

Jeg er veldig glad i sjokolade og smågodter, men jeg har absolutt ingen behov for det. Dessverre blir man lurt av flotte innpakninger med herlige og fristende farger og dufter.

Jeg respekterer de som velger å leve uten "usunne" ting. Hvor grensa går må være opptil hver enkelt, men å dømme noen og si at de ikke lever livet hvis de ikke koser seg meg slike ting, er dumt.

For meg er det ingenting som slår det å suse nedover fjellsiden på snowboardet i urørt puddersnø. Kaster lett bort sjokoladen og godteri for å kunne gjøre det litt oftere enn en gang i året.

[Gjest Normalt sunn]

Jeg skjønner godt hva trådstarter mener. Man blir nærmest uglesett hvis man ikke drikker alkohol eller spiser godteri/junkfood. Folk kan ikke skjønne at man kan kose seg uten disse tingene.

Jeg er veldig glad i sjokolade og smågodter, men jeg har absolutt ingen behov for det. Dessverre blir man lurt av flotte innpakninger med herlige og fristende farger og dufter.

Jeg respekterer de som velger å leve uten "usunne" ting. Hvor grensa går må være opptil hver enkelt, men å dømme noen og si at de ikke lever livet hvis de ikke koser seg meg slike ting, er dumt.

For meg er det ingenting som slår det å suse nedover fjellsiden på snowboardet i urørt puddersnø. Kaster lett bort sjokoladen og godteri for å kunne gjøre det litt oftere enn en gang i året.

Det er stor forskjell på teori og praksis...

Jeg er i praksis avholds, men kan i teorien drikke ett glass vin.

Jeg spiser i praksis veldig lite godis og kaker, men har i teorien ingenting i mot å nyte litt søtsaker i ny og ne.

Jeg spiser veldig sjeldent hvitt brød, men kan i teorien spise det av og til også.

Jeg spiser sjeldent hel eller halvfabrikata og lager det aldri selv, men kan i teorien spise det hvis jeg blir tilbudt det.

Hvis man i teorien nekter seg alt usunt fordi det er usunt har man havnet over i fanatismens rekker, hva man gjør i praksis fordi man ikke har lyst eller behov for det, er en helt annen sak.

Det kan godt hende at jeg har misforstått trådstarter, men det er noe med formuleringene som gjør at jeg tenker at hun har krysset grensen til usunt sunn.

[Chanel.No5]

Det kan godt hende at jeg har misforstått trådstarter, men det er noe med formuleringene som gjør at jeg tenker at hun har krysset grensen til usunt sunn.

Dette slo meg også da jeg leste det..

[Gjest Gjest]

Kongelig innlegg TS,

Jeg blir syk av visse typer mat. I familien er det noen som stadig skal dytte på meg godsaker, sukker kaffe sjokolade og alt av kosemat. Om jeg ikke spiser dette så er det en slags fornærmelse, så jeg må fint spise for å passe inn sosialt sett. Lide får jeg gjøre når jeg kommer hjem, da blodsukkeret raser og magen står som en ballong..

[Gjest Bolledeig]

Og jeg forstår faktisk fortvilelsen til trådstarter. Det er blitt sånn at det å kose seg er blitt ensbetydende med å spise (store) mengder med sukker og fett og drittmat.

Jeg blir faktisk sløv, får vondt i hodet og vondt i magen av mat med veldig raske karbohydrater, og såkalt "kosemat" er ofte alt annet enn "kos".

Det er stor forskjell på teori og praksis...

Hvis man i teorien nekter seg alt usunt fordi det er usunt har man havnet over i fanatismens rekker, hva man gjør i praksis fordi man ikke har lyst eller behov for det, er en helt annen sak.

Hvor står det noe om at trådstarter mener dette?

Det er ingen som sier at du skal stappe i deg godteri hver dag, men en gang iblant er faktisk ikke ille for kroppen, og man burde unne seg noe. (...) Og det er som kjetil har påpekt, før eller siden er det slutt, hvorfor leve supersunt hele livet, og ikke unne seg noe godt?

Ja, vi skal alle dø, men jeg kommer til å prioritere å føle meg vel den perioden jeg lever også, og det innebærer faktisk å holde meg unna sukker etc til stor grad. De som er så fast bestemt på at det er helt katastrofalt å ikke unne seg noe hele tiden, burde prøvd seg et par uker på "ren" mat, og deretter spist en stor bolle godteri og kjent på følelsen. Å være sunn er faktisk ikke et liv i forsakelse, men et liv med høy livskvalitet fordi kroppen får akkurat det den trenger.

Hva er vitsen med å være supersunn 365 dager i året hvis man blir deppa av det? Sier ikke at man nødvendigvis blir det, men psykisk helse er like viktig som fysisk.

Helt enig med deg. Og det er her sykeligheten igjen kommer inn i bildet. Om man bruker 15 timer om dagen på å tenke mat, kalorier, næringsinnhold i dagens neste måltid etc. så sier det jo seg selv at det går ut over psykisk helse. Men er det vits å sette sykelighetsstempel over på en som kjøper frukt i stedet for godteri, rett og slett fordi det er det vedkommende har for vane å gjøre? En del forskning tyder også på at et usunt kosthold gjør deg deprimert.

Det finnes er spiseforstyrrelse som heter ortoreksi, og som blir stadig mer utbredt.

Ortoreksi handler om overdrevent fokus på sunt kosthold, i den grad at det påvirker livet negativt.

Jeg mener åpningsinnlegget bærer preg av en slik tankegang, og at vi som svarer i denne tråden må være oppmerksomme på at det her muligens dreier seg om en spiseforstyrrelse.

Hvorfor skal man kaste en diagnose etter alle mennesker? Ortoreksi, i den betydningen som det har fått i dagligtalen, brukes jo til å karakterisere absolutt alle som lever sunnere enn seg selv. Ortorektikere har et svært begrenset liv, men sykeligheten kommer faktisk av det faktum at livskvaliteten reduseres. Selv om man personlig synes det er nøkkelen til et godt liv å skulle spise godteri hver dag, betyr det ikke at man skal sykeliggjøre alle som er uenige med seg.

La oss sammenlikne det med en annen nevrose, for eksempel tvangstanker. Det er ingen som dør av å måtte låse døren sin tre ganger før de går hjemmefra. Man kunne absolutt satt en diagnose på dem, men det hadde jo ikke hjulpet noen. Man kunne sikkert også brukt tid og krefter på å behandle/medisinere denne adferden bort, men de færreste ville synes at det var verdt det, verken for pasienten eller for samfunnets del. Om man derimot hadde en tvangstanke om at huset måtte være så rent at man aldri kom seg hjemmefra, ja da hadde faktisk saken vært en helt annen.

Jeg elsker å trene, og iblant trener jeg litt ekstra fordi det er perioder der jeg unner meg masse god mat (julebordssesongen, venninneturer etc) men jeg er ikke spesielt gira på å legge på meg. Dette er ganske normal adferd, men man kunne kalt meg en treningsbulimiker hvis man absolutt ville. Ikke at det hadde hjulpet meg, men jeg kunne jo fått en Diagnose

Man kunne sikkert med litt velvilje slengt en spiseforstyrrelsesdiagnose etter den aller største andelen av befolkningen hvis man bare var diffus nok. Men det hjelper ingen.

Det skal også nevnes at enkelte har en forhistorie som overspisere, der det å skulle kose seg "litt" kan føre til overspising. Litt på samme måten som at en alkoholiker sikkert "ikke hadde dødd av en drink", men jeg tviler sterkt på at noen ville tvunget en ned i den personen likevel. Vis respekt for andres valg og bruk litt mindre tid på hobbydiagnostisering.

[Gjest Gjest_kvinne_*]

Helt enig med Bolledeig!

[Teriyaki]

Så lenge jeg kan kose meg med snopet mitt i helgene i fred, så skal jeg la være dem som absolutt ikke rører slik mat være i fred. Gjensidig respekt kalles det.

[Chanel.No5]

Så lenge jeg kan kose meg med snopet mitt i helgene i fred, så skal jeg la være dem som absolutt ikke rører slik mat være i fred. Gjensidig respekt kalles det.

Signerer