Jeg hater kroppen min

[Gjest Frøken ufeit]

Jupp. Føler meg ekstremt selvopptatt og forfengelig, men sånn er det.

Jeg er en dame på 28 år. I løpet av det siste halvannet året har jeg gått ned 15 kilo, og veier nå omkring 52 kilo. (Jeg er ganske kort). På det meste har jeg veid over 70 kilo, men dette er lengre siden.

Jeg er glad for å veie mindre for helsas skyld, men jeg hater hvordan kroppen min ser ut nå Jeg antar jeg ser ut slik jeg kanskje ville gjort etter en graviditet. Verst syns jeg det er med brystene. Syns de er slappe og ekle, og kan ikke forestille meg at noen skal synes jeg ser fin ut med klærne av. Jeg har aldri før tenkt tanken om plastiske operasjoner, men jeg har aldri hatet kroppen min heller... Vet ikke om det er vanlig å utføre brystløft på såpass unge folk?

Jeg har vært singel lenge. Like mye grunnet psykiske problemer som noe annet, men er bedre nå. Jeg ønsker å finne en mann, men tviler på at noen syns jeg er noe fin. Føles som jeg ser ut som en 60-åring med alt for stor hud.

Den gangen jeg var tyngre tenkte jeg egentlig veldig lite over kroppen min, nå ser jeg feil og mangler konstant. Jeg savner å være jevnt polstra, og ikke ha slike utstikkende valker som jeg har nå. Har jo hørt at punktslanking er nytteløst, så må vel bare slå meg til ro med dem? Vil styrketrening kunne hjelpe litt iallfall? Jeg har gått ned i vekt ved å kutte søtsaker og være litt mer aktiv i hverdagen (gå til jobben etc.) og har ikke egentlig trent i tradisjonell forstand.

Dette ble nok litt rotete. Er det likevel noen som har innspill? Ville dere vurdert brystløft? Og finnes går det an å iallfall til en viss grad trene bort lovehandles?

[Pjukset]

Jeg har det på samme måten, TS. Jeg har plagdes med brystene mine selv, jeg gikk fra en full C-cup til å knapt fylle en A-cup. Jeg har 3 valg: kirurgi, se hvordan det blir når jeg legger på meg et par kilo, eller rett og slett godta kroppen som den er. Jeg velger det siste.

Når det gjelder resten av kroppen, så vil trening absolutt hjelpe deg, bare vær tålmodig

[Sekretæren]

Huden bruker lengre tid på å krympe, rett og slett. For 6 måneder siden hadde jeg mer hud etter vektnedgang enn jeg har nå, men det har ikke blitt merkbart mindre før nå. Så jeg ville ventet med et evt brystløft, for å se hva kroppen klarer selv først. Men det tar tid. Hvis du leser om folk i dette forumet som har tatt UT silikonproteser, forteller de at brystene brukte lang tid på å "krympe" seg tilbake igjen.

Det går ikke an å punktslanke, nei, men jevnlig trening, en god blanding av styrke og kardio, vil gjøre hele kroppen fastere på sikt.

Stå på!

[Gjest Gjest_20]

Jeg er kun 20 år gammel, men har alikevel fått utført brystløft + innlegg. Jeg gikk ned 18 kilo når jeg var 16 år, og brystene var rett og slett grusomme etter min mening.. Jeg synes det var en enorm belastning på psyken , og bare det å dusje var vanskelig- ville ikke engang ta BH'n av forran meg selv.

Brystene mine ser mye bedre ut nå enn før, men arr har det jo blitt. Nå er det kun 6 mnd siden jeg fikk det gjort, så det blir heldigvis bedre og bedre.

Det jeg skulle frem til, er vel det at du ikke er for ung. Føler du veldig på det, er det bedre å gjøre noe med det; det kommer jo bare an på hvor stort et problem det er for deg.

[Gjest Gjest]

Du er ikke for ung for brystløft, men det er en stor utgift, gir arr, og kan gi ammeproblemer, i tillegg til mer alvorlige, sjeldne komplikasjoner.

Å vente og se hva huden greier å tilpasse seg, kan være en god investering. Selv om 15 kg er litt, er det ikke så mye at du ikke kan forvente at kroppen tar seg inn en del, du er jo ung også. Trening er bra, fordi huden får bedre betingelser til heling, og fordi muskler fyller ut litt. 52 kg er også en lav vekt selv om du ikke er høy, så etterhvert vil du kanskje synes det er ok å legge på deg noen kg igjen og fylle litt ut.

Jeg ville ha trent, forsøkt å spise sunt, og sett an hvordan situasjonen er om et år-halvannet til.