Dere jenter som er veldig pene,

[Gjest brutal_mann]

Men nå er det en gang sånn at ikke alle vil ha oppmerksomhet til enhver tid. Er jeg som har skrevet om venninnen min gjennom hele tråden (noe sier meg at jeg burde fått et nick her), og hun er som sagt sjenert, og hater oppmerksomhet. Jeg er sånn helt middles i utseendet, men får mer oppmerksomhet enn henne fordi jeg snakker til alt og alle, men mesteparten av den oppmerksomheten jeg får, ihevrtfall når det gjelder mannfolk på byen, er jo oppmerksomhet som jeg ikke er interessert i (type desperat mann, jeg er siste dama han rekker å prøve seg på før byen stenger for kvelden, alle de 10 andre damene han prøvde på før meg har avvist han).

Få deg et nick Så du får oppmerksomet fra fyllerasket mens hun får ingen oppmerksomhet :klø:

Og som nevnt over, så tror jeg at man setter veldig pene kvinner i bås. Skal man opp og frem i livet, tror jeg ikke det er noen fordel å være veldig over gennomsnittet pen, for spesielt mannfolk vil da fokusere mer på skjønnheten enn hva hun faktisk kan. Og det er en liten fordom i samfunnet mot at pene damer skal nettopp sitte der og se pene ut, og det er det.

*noterer*

Det er vel et rimelig overfladisk utsagn? Du er ikke nødvendigvis tryggere på din egen person dersom du er pen. Kanskje er det motsatt, at mye oppmerksomhet på utseende kan gi en følelse av at det eneste du har å tilby er ansikt/kropp, og at du som person ikke har noen egentlig verdi?

Ja, det er overfladisk, og er noe av poenget. For der jeg ikke henger med i virkelighetens verden er nettopp der. En ser vakkre kvinner og tenker automatisk at disse må være nedrent i muligheter (innen menn) og velvillighet ellers.

Men så har du da ditt poeng om følelsen av egenverdi. Jeg forstår logikken og samtidig så klarer jeg ikke å ta det inn over meg. For om en vakker kvinne satte seg ned med meg og pratet med meg så ville jeg gjerne at samtalen hadde substans. Sånn sett så må en vel få bekreftet at en har kunskap, verdier og jordnærhet på tross av sitt flotte utseende?

Men for en kvinne er ikke konstant seksuell oppmerksomhet noe hun nødvendigvis ønsker seg.

Ikke en gang menn gjør det

Her beskriver du jo en del av problemet selv. Stakkars jenta måtte faktisk bruke flere måneder på å i det hele tatt få respekt av sine kollegaer, kun på grunn av sitt utseende. Hadde hun sett vanlig ut, så hadde hun sikkert sklidd rett inn i gjengen med en gang? Enkelte steder sklir man aldri inn, fordi man aldri får den respektenman fortjener fordi folk bare ser det perfekte ytre, og ikke egentlig på hva slags andre egenskaper personen har.

Nå.. Hun brukte mindre en to måneder. Men om jeg skal være ærlig, og det skal man, så har jeg nok fremstått lite vennlig mot henne i starten. Det tok meg faktisk noen uker å klare å se henne i øynene Delvis fordi hun er så himmla pen, delvis fordi hun har et varmt og vakkert blikk, og delvis fordi hun har samme øyne som en kvinne som såret på det groveste i hine hårde dager.

Men ja, i samme bygg jobber en ung kvinne som er Keira Knightley look a like. Jeg sier hei om jeg treffer henne i heisen. Men later som om jeg ikke ser henne på treningssenteret. Hvorfor? fordi jeg ikke vil bli sett på som den stirrende suglende grisen...

Nei selfølgelig ikke. Jeg føler også at jeg er godt likt blant mine kollegaer. Også blant det kvinnelige, men man blir ikke møtt med samme åpenheten, og jeg føler jeg må jobbe litt for å komme inn i varmen hos enkelte. Og som du skriver om kollegaen din som ble forsøkt sjekket opp på jobb i starten

Heldigvis så har jeg aldri blitt det.. Men mannfolka var enten "redd" for å være på tomannshånd med meg, eller når viktige ting ble diskutert så følte jeg ikke at jeg ble tatt alvorlig i begynnelsen... Nå er jeg også en av gutta:)

[Gjest Purple Haze]

Aner egentlig ikke, men lurer fælt. Derfor alltid greit med deres relativt objektive venninner

Tror jeg klarer å være objektiv på andres vegne, etter som jeg er "over the hill", sånn aldersmessig. For meg er det viktigst å gjøre det beste ut av det jeg har, og lider ikke av misunnelse overfor noen. Kan gjerne fortelle andre kvinner at jeg syns de er pene

Uff nei. Det er ikke de jeg prater om. Mer Keira Knightly, Audrey Hepburn osv. Keira på dette bildet http://www.nicewallpapers.info/pics/girls/...ightley_011.jpg for eksempel.

Jeg syns ikke Kiera Knightly er spesielt pen, så der ser man hvor forskjellig skjønnhetsbegrepet kan være.

Og da er dat jeg i min naivitet ikke klarer å la være å tenke "But why?" Når en har fått udelt så mye fra naturens side, hvorfor blir ikke livet lettere da? En vasser jo i oppmerksomhet og kan velge hvilken oppmerksomheten vil ha. Eller?

Ikke alle ønsker oppmerksomhet hele tiden. Og spesielt ikke kun for hvordan man ser ut. De fleste vil være noe mer enn bare et vakkert ytre. Beauty fades vettu

Naturlig vakre er de eneste vakre, for å spissformulere litt. Men kan en altså ikke være naturlig vakker og samtidig være klar over det?

Joda, det kan en sikkert. Jeg er ikke vakker nok til å kunne uttale meg om det

Endret 28. desember 2009 av Purple Haze

[Gjest Gjest]

Få deg et nick Så du får oppmerksomet fra fyllerasket mens hun får ingen oppmerksomhet :klø:

Hehe får nok gjøre det iløpet av dagen.

Jepp, men igjen der tror jeg nok greia ligger i at hun står på sidelinjen og er uoppnåelig vakker og ser litt arrogant ut (for de som ikke kjenner henne), mens jeg da er "den stygge venninna" (jeg er ikke stygg altså, men vet jo at hun er mye penere enn meg) så mannfolka tror kanskje at jeg er litt mer tilgjengelig? Jeg løper jo rundt å snakker med halve utestedet også, inkludert fyllerasket som jeg godt kan utveksle noen fraser med, men jeg er IKKE interessert i å bli med hjem å pule dem av den grunn. Men for enkelte menn på byen betyr visst det at man snakker sammen et par setninger at nå skal vi hjem å pule!

[Gjest Utlogget]

Jeg vil vel på ingen måte si at jeg er virkelig vakker, er ikke noe modellemne, men ser vel over gjennomsnittet bra ut og får mye tilbakemeldinger på utseendet mitt, mye blikk og blir sjekket opp jevnlig. Vet dette ligger like mye i at jeg visstnok har en utstråling som tiltrekker mange, og som farger utseendet mitt.

Men all den oppmerksomheten jeg får kunne jeg vært foruten 99% av. Det er blitt en gjenganger at kjærester av venninner har forelsket seg i meg, jobbkollegaer og venner jeg vil kun skal være venner.

Det skaper situasjoner jeg ikke ønsker og takler dårlig. Jeg er utadvendt og åpen, men når det kommer til slike situasjoner blir jeg usikker, konfliktsky og redd for å såre går jeg rundt grøten og vet ikke hva jeg skal gjøre rett. En god venninne sin samboer har nylig bekjent sine følelser for meg i julefylla, hun er trolig klar over det og vet jeg ikke har gjort noe for at det skal bli slik. Har en hale av beilere jeg har blitt kjent med/møtt i ulike sosiale omstendigheter, som jeg prøver skånsomt å avvise da deres motiver viser seg. Trist og ofte ubehagelig da man gjerne har de samme sosiale kretsene og vil måtte omgåes.

Så jeg blir en upopulær venninne å ha på besøk/fester, mislikt av kollegars damer og veldig var på hvor jeg trår og hva jeg sier for ikke at min interesse for andre skal bli feil oppfattet.

Summa sumarum må jeg begrense min personlighet, føler drama er min skygge og ønsker ikke en bit av det.

[gbnj]

Ingen er perfekte.

Jo, det er nok mulig, jeg har aldri hverken møtt/sett, men mulig er det!

[gbnj]

Ikke helt sikker, hun er rundt 170 kan jeg tenke meg? Jeg er 165, og hun er litt høyere enn meg ihvertfall.

Da mangler hun en 5-10 cm

[Gjest Gjest]

Og da er dat jeg i min naivitet ikke klarer å la være å tenke "But why?" Når en har fått udelt så mye fra naturens side, hvorfor blir ikke livet lettere da? En vasser jo i oppmerksomhet og kan velge hvilken oppmerksomheten vil ha. Eller?

Problemet med dette er at en er avhengig av å spille på andre for å få noe "nytte" av oppmerksomheten. Og å spille og manipulere er ikke noe som passer alle, eller som fungerer over tid. Nå mener jeg ikke at dette er negativt pr definisjon, men jeg tror det er såpass krevende og kanskje uærlig at det er vel så greit å velge andre strategier og ikke "leve av" utseendet.

Dessuten har jeg også lest at jenter som er virkelig pene, sånn 9-10 på skalaen, ofte får mindre oppmerksomhet (i sjekkesituasjoner i hvert fall) enn de som er mer normale, fordi mange anser dem for å være uoppnåelige. Så jeg tror kanskje ikke disse vakre jentene får så utrolig mye oppmerksomhet. Egentlig tror jeg at normalt/gjennomsnittlig og knapt nok det pene jenter som signaliserer sex o.l gjennom kroppsspråk og klær, får fler til å danse etter sin pipe enn en avslappet svært pen person...

På den annen side tror jeg nok det er noe i det du skriver om beundring, både fra kvinner og menn. Det er noe fascinerende med et svært vakkert utseende, og for mitt vedkommende pleier jeg heller ikke å tro at pen=dum - og en kan jo utmerket godt både være og se BÅDE pen og intelligent ut. De "dumme og deilige" ligger lenger ned på penhetsskalaen etter min smak i hvert fall

[gbnj]

Ja, det er min oppfatning. Hvis en kjekk mann er teit/slem/fæl inni seg blir han mye mindre attraktiv i mine øyne. Men gutta setter ikke dette i sammenheng. Er ei dame fin, så er hun fin og de sikler og følger etter.

Hvis jeg har stasha meg ordentlig opp kan jeg få nesten hvem som helst av menn på en fest. Men for meg blir det for overflatisk å bare bli tiltrukket av utseendet. Jeg vil ha en kjæreste som liker meg også til hverdags, uten sminke og stash.

Det morsomme er også når gutter velger seg ei berte med masse sminke og fine klær og så klager på at hun bruker lang tid på badet...

Utstråling/personlighet skinner igjennom.

[Gjest womenwomen]

Ett litt kort svar på spørmålet For hvor merkbart er det at folk stirrer+ Hvor merkbart er det at folk er hyggeligere mot deg en dine gjennomsnittlig utseende venninner? Hvor mye kjennes janteloven på kroppen? For som meget pen så er det en ting som er sikkert, en er ikke mye anonym.

Der sa du det - det er umulig å være ANONYM . Gjemme seg vekk i mengden osv Man får fort nesten en " kjendis-status " i byen forde alle husker ditt ansikt etter å ha sett deg kunn 1 gang .De biter seg merke i det på en spesiell måte .For det er alltid øyner som ser deg og snakker om deg uten at du aner det selv : ) Veldig Kreepy , litt ekkelt av og til ! Jeg føler meg litt " ufrivillig overvåket " av og til ...he he

Er f.eks nesten umulig eller extremt vanskelig å være UTRO om man er extremt pen . For du kan vedde på at det blir mer " snakk og sladder " om dine sidesprang - fremfor de mer anonyme , grå mus ...som folk ikke legger like mye merke til .De kan knulle rundt som de vil - og ingen bryr seg eller prater om de . URETTFERDIG !!! he he

Men fra spøk til alvor ! Er nok mest fordeler ved å være pen generelt sett ! Eneste bakdelene jeg kan se er misunnelse fra andre jenter og ufrivillig overvåkning og sladder om deg ....Ofte bare løgner .Mannfolk LYVER å forteller de har hatt deg til sengs , menn du knapt har hilst på eller aner hvem er - som om det var " status " nærmest .Derfor lyver de . Har vært utsatt mange gang for slikt selv . Og fått høre det etterpå av andre !

hilsen ww

[gbnj]

Uff nei. Det er ikke de jeg prater om. Mer Keira Knightly, Audrey Hepburn osv. Keira på dette bildet http://www.nicewallpapers.info/pics/girls/...ightley_011.jpg for eksempel.

Knightley har hverken et perfekt ansikt/kropp!

Og da er dat jeg i min naivitet ikke klarer å la være å tenke "But why?" Når en har fått udelt så mye fra naturens side, hvorfor blir ikke livet lettere da? En vasser jo i oppmerksomhet og kan velge hvilken oppmerksomheten vil ha. Eller?

Hvorfor skulle livet bli lettere pga utseende, man kan vel slite med feks eksistenielle spørsmål selvom man er pen, og selvom mange synes en er pen, så betyr ikke det at man selv er tiltrukket av andre/har lett for å bli tiltrukket av andre.

[Gjest Gjest]

Nei, noen rigide homser finnes jo alltid

Spørs jo om det er for forhold eller bare sex uten noe mer attåt.

Er det sistnevnte tar jo menn alt som kan puste og bevege seg, stygge okkesom.

[Gjest Gjest]

Der sa du det - det er umulig å være ANONYM . Gjemme seg vekk i mengden osv Man får fort nesten en " kjendis-status " i byen forde alle husker ditt ansikt etter å ha sett deg kunn 1 gang .De biter seg merke i det på en spesiell måte .For det er alltid øyner som ser deg og snakker om deg uten at du aner det selv : ) Veldig Kreepy , litt ekkelt av og til ! Jeg føler meg litt " ufrivillig overvåket " av og til ...he he

Er f.eks nesten umulig eller extremt vanskelig å være UTRO om man er extremt pen . For du kan vedde på at det blir mer " snakk og sladder " om dine sidesprang - fremfor de mer anonyme , grå mus ...som folk ikke legger like mye merke til .De kan knulle rundt som de vil - og ingen bryr seg eller prater om de . URETTFERDIG !!! he he

Men fra spøk til alvor ! Er nok mest fordeler ved å være pen generelt sett ! Eneste bakdelene jeg kan se er misunnelse fra andre jenter og ufrivillig overvåkning og sladder om deg ....Ofte bare løgner .Mannfolk LYVER å forteller de har hatt deg til sengs , menn du knapt har hilst på eller aner hvem er - som om det var " status " nærmest .Derfor lyver de . Har vært utsatt mange gang for slikt selv . Og fått høre det etterpå av andre !

hilsen ww

Tror nok at en god slump av de damene som svarer i denne tråden lider av prinsessesyndromet ;-)

[Gjest Gjest]

Tror nok at en god slump av de damene som svarer i denne tråden lider av prinsessesyndromet ;-)

Hehe er du ny her på forumet eller? Womenwomen er IKKE representativ for resten av oss, bare så det er sagt... :gjeiper:

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke veldig pen selv. Helt alminnelig, stikker meg ikke ut på noen måte selv. Men jeg har hatt venninner som har vært "filmstjernepene". Og min erfaring er at de "holder seg med sine egne" stort sett. Altså den peneste jenta blir sammen med han pene gutten. Litt sånn amerikansk high school opplegg.

Men så er det jo dette med hvem som synes hva er pent. En jente som JEG synes er hinsides vakker og ønsker at jeg kunne vært som. Er ofte IKKE slik som filmstjernejenta over! Gjelder menn også, han fotofjeset er så LIK alle andre fotofjes. Og har den obligatoriske blonde pene jenta. At de blir bare en eneste smørje. Litt som med pornofilm. Sånn standarisert "pene" liksom.

Og så oppdager man at den aller vakreste som man blir bergtatt av er fullstendig annerledes en det main streem bildet man har av skjønnhet. En skjev tann, skikkelig fregnete nese, krøllhår, talefeil eller andre ting.

[Gjest Gjest]

Jeg er en voksen dame på snart 40 som ofte får høre at jeg er vakker. Jeg FØLER meg vakker enkelte ganger også, men i min alder nytter det ikke å stå opp om morningen uten å stæsje seg opp. Jo, det går, men jeg liker å føle meg fresh.

Jeg er vel en såkalt sen blomstrer, og lurer på om det har noe å si. Jeg har aldri vært prinsessetypen, og all oppmerksomheten får jeg nå i voksen alder. Jeg får god service hvor enn jeg går, mange blikk både fra menn og kvinner, and I like it.

Jeg er ikke klysete eller hoven. Kanskje damer/jenter som alltid har vært pene/vakre har en annen attitude, mer vant liksom?

[Gjest lucile]

Det her synes jeg er en helt uinteressant problemstilling. Hvordan oppleves det å være så pen at du vet du kan få alt gratis og alle menn du vil ha, blablabla. Det er mye mer interessant å tenke på hvordan et menneske som IKKE har utseendet med seg, har det i møte med samfunnet. Hvordan f.eks. en mindre pen og kanskje overvektig kvinne som ellers har alle mulige ressurser på det mentale planet må slite seg fram i samfunnet, mens menn menn kan være både stygge og pene og komme seg opp og frem. DET er jo outsideren i samfunnet: den stygge jenta. Den pene jenta, den pene mannen og den stygge mannen stiller jo mer eller mindre likt. Den pene jenta får alt hun vil fordi hun er pen, den pene mannen får også alt det han vil fordi han er pen, den stygge mannen kan få alt det han vil så lenge han er tilstrekkelig smart, eller tilstrekkelig iherdig, se f.eks. alle de stygge mennene som får tv-tid og spalteplass i mediene (se f.eks. på hvordan Jean Paul Sartre, som var stygg som nøkken, kom seg opp og frem. Hadde Simone de Beauvoir lyktes med å komme seg opp og frem om hun var like stygg som Sartre?). Men den stygge jenta kan ofte være så smart hun bare vil, men likevel bli oversett.

[Riskrem]

Utseende er jo veldig subjektivt! Den som er ekstremt pen for den ene, er bare middels pen for den andre. Det varierer veldig.

Dessuten, hvis man måler hvor pen noen er etter kvaliteten på håret, sminken, hvor hvite tennene er, hvor pene klær hun har... ja, ikke klag, for man kan jo gjøre noe med det hvis man er mindre fornøyd med seg selv.

Klipp bort de flisete hårtuppene, blek tennene, ta på litt neglelakk, smink deg litt, osv. Og ikke minst, rett deg opp i ryggen og SMIL! Det skal faktisk ikke så mye til.

Selv er jeg midt på treet, og jeg velger å ta godt vare på meg selv. Jeg spiser sunt og trener, og jobber med å øke selvtillitten min. I tillegg tar jeg jo vare på utseende mitt som jeg beskrev i forrige avsnitt. Det handler jo bare om å vise seg selv frem på best mulig måte, ikke fordi man vil være en annen person, men fordi man er stolt av seg selv, og vil vise seg frem Jeg får flere og flere komplimenter ettersom månedene går, og det føles kjempebra.

[zuperduper]

Av og til går en forbi, eller blir passert av, kvinner som er betydelig mye penere enn gjennomsnittet. Kvinner med mer eller mindre perfekt hud, hvite tenner, friskt og sunt hår, klare skinnende øyne og kurver som får en mann til å kaste lange blikk.

Hvordan er det å være en av disse perfekte kvinnene? Hvordan er det å vite at en kan få hvilken mann en vil? Hvordan er det å vite at en vil få mye rett i hendene rett og slett fordi en en ekstremt pen? Hvordan er det å få oppmerksomhet over alt en går og ferdes?

Regner med vi har noen lesere på dette forumet som kan svare

Man vet ikke selv at man er veldig pen. Årsaken til det, er at kvinner er kvinner verst . Dvs. at de som er naturlig pene/vakre ikke får så mange komplimenter. Kvinner er veldig flinke til å løfte hverandre opp for å oppmuntre ("Så fin ny genser", "har du klippet deg", "nydelig kjole")... men det gjelder bare de som ikke er veldig pene/vakre . Resultatet er at de som er veldig pene/vakre går i grunnen i gjennom livet uten å ane noe om det.

Man vet alså ikke at man kan få hvem man vil. Man tror at når folk titter på en, så er det fordi smekken er åpen eller at noe annet er galt. Sånn er det

[Gjest Gjest]

Fått alle jobber jeg har søkt på.

Får lett mannelige venner-men få venninner.

Blitt baksnakket en del av damer, spesiellt med tanke på at jeg er naturlig tynn.

[mysan]

Det kan nok hende. Men på hvilken måte er de klar over de? I en hoven måte, eller på en brydd måte? Samfunnet har jo et elsk/hat forhold til vakkre kvinner. Hvordan opplever de vakre det? Kan de vakre vennligst gi ett innblikk?

Jeg skal ikke påberope meg å være penere enn noen egntlig, men jeg har en datter som er pen, høy og slank og vakker - i hvert fall når hun er sminket og stylet. Det hun opplever, og som hun stadig sukker litt motløst over, er at hun ikke kan være vennlig og hyggelig mot menn uten at de forelsker seg i henne og tror hun mener noe mer...

Nå er hun så usikker på seg selv at hun ikke tør å la makeupen ligge, og ikke viser seg offentlig uten å "se ut som folk", og hun er også dårlig på å avvise folk i redsel for å såre, så det er ikke bare-bare...