hvordan gå fram?

[Gjest Gjest]

Jeg var 16 år da jeg flyttet hjemmefra, jeg hadde nettopp blitt det. Inntekt på til sammen 6500 kr i stipend var ikke det aller beste! Flyttet 30 km hjemmefra for å lære å kjenne livet, og gå på skole. Den knøttlille hybelen min hadde egen do, og kjøkken, men her snakker vi knøttlite..! Kostet meg 4600 i mnd, ble ikke mye igjen da. Var virkelig liten, Kottet til mamma hjemme var større

Jeg gjorde hva jeg måtte, spiste dritmat, inviterte meg på middag oooooofte hjemme, benyttet muligheten til å lage masse mat, fryse ned og drasse til hybelen, skaffa meg noen timer vakt så jeg tjente penger utenom. Jeg levde ikke i luksus, jeg fikk sjelden penger hjemmefra, men jeg klarte meg, jeg stod på egne ben! Og den følelsen var den beste på slutten av en laaang dag med lite mat, masse jobb, og skole

Man må ville det, være villig til å ofre mye, og jobbe for det!

[Gina_]

Jeg flyttet ut når jeg var 17, av mange grunner Jeg var ansvarlig og rimelig voksen for alderen, og fullstendig klar over at visse goder ville forsvinne. Internett og strøm er ikke noe problem, men mye klær, spise ute, og kino kan det bli verre med. Let lenge og godt etter en hybel/leilighet. Strøm inkludert er veldig lurt, få alt du kan inkludert i kontrakt.

Skaff deg en jobb, det hjelper veldig godt. Selvtilliten hopper raskt opp et par hakk når du har klart det! Skal du gå på skole to timer unna kan du kanskje også få borteboerstipend (ca 3000 i mnd?).

Det hjelper også på økonomien å flytte inn med f.eks en venninne, da kan dere dele mer. Det er dyrt å bo alene, jeg hadde ikke økonomi til det. Jeg flyttet inn med kjæresten min, og angrer ikke på det. Når det gjelder mat må du nok beregne iallefall 1500 i mnd. Jeg og samboeren bruker minst 2500, og spiser da godt.

Prøv å legge frem ting for din mor rolig og ikke bli sint, hun vil bare ditt beste og beskytte deg.