hvordan gå fram?

[Gjest Gjest]

Jeg er en jente på 16 år (fyller 17 ganske tidlig neste år)

som ønsker å flytte ut. Har ikke snakket så mye om det til mamma,

Men jeg har smått gitt hint, men hun har ikke hvert positiv til det, tvert i mot.

Hvordan få henne til å forstå at jeg vil det og at livet her hjemme ikke er så mye?

kan jo skrive noen grunner til at jeg egentlig vil flytte, selvom hovedgrunnen er at jeg vil "starte å leve"

-moren min og jeg krangler en del, ikke noe alvolig, men rett og slett dårlig stemning.

-bor usentralt til, vanskelig med buss og må alltid ha noen hjemme til å kjøre / og eller hente om jeg skal ut, pga bussene.

-og til slutt, nå høres jeg sikkert ut som en drittunge av en fjortiss(noe du også kanskje tror at jeg er?) men jeg er lei av åvære den som hjelper til, uten å få så mye som et takk til tider. har to søsken, på 20 og 18. De gjør ingenting(da mener jeg ingenting også) men klager moren min på dem? neida, klager hun på meg? jada. Om hun klager ang dem, er det til meg, hun sier aldri noe til dem, hun sier det til meg, hva i alle dager skal jeg gjøre med det da? jeg er ikke moren i huset, JEG kan ikke be dem ta oppvasken, vaske gulvet osv. Jeg rydder og vasker som regel hver dag til hun kommer hjem (om jeg rekker) hun er sikkert takknemlig for det osv, men føler alikevel at hun tar det for gitt. Jeg blir også oppgitt over at det jeg egentlig vasker og rydder, er rotet etter andre.

Jeg vet, "dårlige" grunner til å ville flytte, men jeg vil starte et liv.

du som leser dette er sikkert voksen, eller så er du på min alder å har kanskje fått lov til å flytte ? hvordan kan jeg gå fram?

jeg vet at det ikke er en drøm å bo for seg selv, det koster penger og jeg må ha en fast inntekt vedsiden av at jeg går på skole, så mye fritid blir det sikkert ikke igjen, men når det kommer til et sted å bo er jeg ikke kresen, men det beste hadde hvert å slippe hybel, da jeg MÅ(mener det, er et krav ) ha eget bad! om kjøkkenet henger i sammen med stua og soverommet holder kun plass til en seng og en kommode, er liksom helt ok.

[Gjest Blondie65]

Du lever nok ikke i den virkelige verden er jeg redd. "MÅ" ha eget bad osv. Det er en glemme sak.

Hva om du heller tar en alvors prat med din mor og sier til henne at du ikke kan være den som gjør alt husarbeid og ikke søsknene dine, og at dere lager faste oppgaver som dere da deler og må gjøre? Hva om du forteller din mor at du trenger ros når du gjør ting?

Ja og så var det dette med bussen: ja jeg forstår det. Jeg er selv oppvokst i hutaheiti. Det er ikke noe stas - jeg vet det.

Men før du skal flytte hjemmefra vil jeg anbefale deg å gå i butikken og se hva mat, toalettpapir og andre husholdningsartikler koster. Deretter ville jeg sett på hvor mye hybel med eget bad koster pr måned. Så ville jeg spurt i de lokale butikkene hvor mye de betaler pr time for ekstrahjelper. Når du har fått alle disse tallene på bordet kan du begynne å regne, og da vil jeg tippe at mitt første forslag om å få til ting hjemme først kanskje ikke er så dumt.

Et annet alternativ er at du finner deg en deltidsjobb der du bor nå og begynner å spare slik at du har en startkapital. Du kan jo ha flere kontoer og så kan du jo sette over hver måned kostnadene du regnet ut i sted hver måned til konto nummer to sånn at du ser hvor mye penger dette sluker hver måned - sånn i praksis. Da får du oppleve to ting: 1) du blir vant til kostnaden og 2) du kan se om du klarer det uten at det blir en krise og du må flytte hjem igjen.

Så har jeg til slutt et spørsmål til deg: hvem gjør husarbeidet hvis ikke du gjør det? Det er din mor ikke sant? Hva med å heller tenke over at det at du bidrar litt gjør ting lettere for din mor?

[Gjest Purple Haze]

Sønnen min flyttet på hybel da han var 16 pga skolegang. Tro meg, å bo for seg selv når man ikke er eldre, er ikke bare rosenrødt. Han trives godt der han bor, og lærer masse av det. Men i perioder er han møkklei av å ha ansvar for alt selv. Og han er hvert fall lei av å alltid ha dårlig råd.

Syns du burde prøve å snakke med moren din om hvordan du opplever å bo hjemme, og hva dere sammen kan gjøre for at tilværelsen skal bli bedre.

Signerer ellers Blondie65 sitt innlegg.

[Gjest brutal_mann]

Finn ut hvilken skole du vil gå på, se om du får deg jobb og hva den betaler, se hva det koster å bo alene.

[Norbertine]

Da jeg flyttet for meg selv var jeg 19, altså tre år eldre enn ts. Jeg fikk en hybelleilighet i utkanten av Trondheim til 2700, gikk opp til 3000 i mnd ca da jeg flyttet ut i 2004. Jeg levde kun på studielån, hadde ikke jobb, altså ca 80000 i året + gaver og "almisser" fra besteforeldre og foreldre på kanskje 20000 i året. Rosenrødt? Slett ikke. Gjennomførbart for en veldig motivert 16-åring som vil jobbe ved siden av skole? Tja, det tror jeg da.

[Lemming]

Synes Blondie65 sier mye fornuftig. Eneste jeg tenkte at om man kan finne en hybel med eget bad avhenger vel av hvor man bor. Om du ikke bor i en by er det ikke sikkert at det er så dyrt.

Jeg skjønner deg godt jeg. Jeg flytta hjemmefra da jeg var 15 for å gå videregående, og jeg kunne ikke vente med å komme meg hjemmefra! Men jeg fikk jo stipend da, siden jeg måtte flytte 40 mil for å gå skole, så jeg jobbet ikke. Men da bodde jeg på internat, en knøttliten hybel og delte kjøkken og bad med mange andre. Skulle jeg hatt en hybelleilighet måtte jeg nok jobbet ved siden av.

Joda, det var deilig å forlate rede, MEN også slitsomt. Måtte alltid tenke økonomisk, hadde alltid dårlig råd. Å gå på kino for eksempel velta ukesbudsjettet mitt totalt. Men for all del, virker som du burde klare deg bra, hvis det allerede er du som gjør husarbeidet burde du iallefall klare deg sånn rent praktisk om du flytter hjemmefra.

Om jeg var deg ville jeg gjort som foreslått her, gjør deg kjent med utgiftene. Undersøk hva hyblene koster, og finn ut hvor mye du trenger å jobbe for å klare deg økonomisk.

Jeg støtter også forslaget om å ta deg en deljobb nå, da får du kjent litt på om du synes det er for slitsomt å jobbe ved siden av å gå skole.

Ellers bør du prate med moren din. Nå som du bor hjemme har vel hun alle utgiftene på deg, så kan hende hun vil/kan støtte deg litt økonomisk om du flytter?

[Draum]

Det er ikke så lett for 16-åringer å få jobb da..

Jeg flyttet hjemmefra som 16-åring, og jeg vil fraråde det til alle andre enn de som MÅ! Det er ingen dans på roser, det var knalltøft. Jeg hadde ikke noe valg, så det er jo ikke akkurat noe å angre på, men skulle ønske jeg kunne bodd hjemme lenger.

Og som borteboer på vgs. får man mindre enn man får i støtte ved høyere utdanning, fordi det er meningen at foreldrene skal bidra.

[superior]

Jeg vet ikke hva prisene ligger på der du bor. Jeg flyttet til en stor by som 19 åring, og der jeg bor finner du nok ikke hybel m/ eget bad til under 5-6000 kr i mnd. I tillegg skal du ha mat, penger til fornøyelser, strøm, internett, tv........... Så jeg vil anbefale deg å følge mange av de visomdsordene flere har kommet med over her

[Gjest TS]

Oi, mulig mange har missforstått her, jeg er ingen slave hjemme om noen har fått den tanken. Mamma styrer med ting hele tiden her hjemme (etter jobb) er ikke hun som er problemet egentlig, men søskene mine(ikke missforstå, elsker dem virkelig!)

Men jeg vil bare vekk her i fra..

Er ikke en fase jeg har fått nå i dag liksom, men tanken om å flytte hjemmefra har vel hvert i et års tid, hvertfall.

Jeg har penger i banken, en del.(hvor de kommer fra kan være det samme) men jeg bruker ikke dem til å betale regninger og slikt i noen år, bortkastet. Men jobb ja, jeg eier ikke selvtilitt så det å gå å skaffe seg jobb ville hvert vanskelig, men så klart jeg vet det må til, for å faktisk få bedre tro på meg selv, må jeg vise meg selv at jeg faktisk får til det meste av det jeg vil(!) såe, ..

Har søkt litt omkring, priser på diverse leiligheter osv(ja, leilighet, ikke hybel) Men jeg blir ikke så klok

Jeg vet at jeg sikkert lever i en annen virklighet enn denne, da jeg faktisk MÅ ha internett, kunne bruke en del strøm, gå på kino / spise ute et pr ganger i uken..uh det blir det vel helt slutt på om jeg flytter for meg selv?Jeg får vel bare bite i det sure eple å bo hjemme noen år til, så sant det ikke detter en lotto kupong på noen mill i postkasse i mitt navn da

[Gjest brutal_mann]

Jeg vet at jeg sikkert lever i en annen virklighet enn denne, da jeg faktisk MÅ ha internett, kunne bruke en del strøm, gå på kino / spise ute et pr ganger i uken..uh det blir det vel helt slutt på om jeg flytter for meg selv?

Ja, det vil ta slutt. Eventuelt må du slite ræva av deg for å få det til. Ett annet spørsmål er jo om du er villig til å bo i kollektiv. Det vil hjelpe mye på boutgiftene i alle fall.

[Perledrøm]

Jeg flyttet ut da jeg var 16 - var veldig klar for storbylivet. Det jeg tenker på i ettertid var at jeg egentlig var kjempefattig. Men det er ikke det jeg husker i dag. Jeg husker hvor deilig det var med et eget krypinn, en forsmak på voksenlivet og jeg lærte å bli selvstendig. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har bedre økonomi i dag - for mange er dette en selvfølge. Jeg hadde ikke vært meg uten de tre årene.

Da jeg hadde råd til å kjøpe meg en ny BH på H&M var det julaften. Jeg spiste makaroni med ketchup, drakk Fun Light og det ble ikke få telefoner hjem for å låne penger. Kjipt når man er i den situasjonen, men herregud, så mye jeg lærte.

Om du velger et selvstendig liv må du regne med å være lusefattig i en periode. Men igjen - det er ikke økonomien din du husker i ettertid.

Jeg kjenner MANGE som er 20-25 og som fortsatt bor hjemme. De sier at "det er jo så deilig å kunne gå på restauranter og kunne shoppe uten å tenke på penger". Vi har forskjellige prioriteringer Ingen her kan vite hva som er best for deg - men er du som meg vil du tjene på det i lengden.

Sett opp en liste med pluss og minus på begge mulighetene. Så må du tenke på hva som er viktigst for deg. Penger, frihet, selvstendighet? Jeg prioriterte selvstendighet, frihet og "selvutfoldelse", noe jeg takker meg selv for i dag. Penger får man alltids senere.

[Lemming]

Ja, det vil ta slutt. Eventuelt må du slite ræva av deg for å få det til. Ett annet spørsmål er jo om du er villig til å bo i kollektiv. Det vil hjelpe mye på boutgiftene i alle fall.

Ikke så dumt dette faktisk. Har du noen venninner som også tenker på å flytte hjemmefra? Å dele leilighet med 1 eller 2 er både billigere og man er flere om de praktiske oppgavene (skjønt man er flere til å rote også )..

[Gjest Gjest]

Hva med å vurdere et år på folkehøyskole, eventuelt utveksling?

[Gjest brutal_mann]

Folkehøyskole er ingen dum ide. Men går det midt inne i en annen videregående utdanning?

[Gjest Smaragd]

Jeg flyttet på hybel når jeg var 15, 3 mnd før jeg ble 16.

Fikk stipend, som var nok til hybel (1800 i mnd) og mat, og en og annen hjemreise i helgene.

Pappa hjelpte meg en og annen gang med strømrekningene vinterstid, for det klarte jeg ikke å dekke bare med stipendet. Ellers styrte jeg meg selv.

Sånn bodde jeg i to år, til jeg ble lærling, og fikk litt mer å leve for i mnd.

Det er en god følelse å klare seg selv, men en må vere moden for det.

Jeg har alltid hjelpt mye til hjemme, men jammen var det mye jeg ikke hadde peiling på alikevel.

Jeg levde stort sett på makaroni, potetmos, servelatpølse og findus fiskegrateng

Om du virkelig vil dette her, syns jeg du skal vurdere det, men du vil miste mye ja! DEt koster å bo for seg selv, om mange foreldre slutter da å gi penger, siden man har valgt dette selv.

Men jeg lurer på en ting... Skal du bo på samme stedet som du bor nå, bare at du skal ha en hybelleilighet?

Eller er det snakk om å flytte et stykke unna...?

Dette har jo mye og si i forhold til om du får borteboerstipend eller ikke...

[Draum]

Folkehøyskole er ingen dum ide. Men går det midt inne i en annen videregående utdanning?

Ja, man kan jo ta et pauseår fra vgs.

[Lemming]

Men jeg lurer på en ting... Skal du bo på samme stedet som du bor nå, bare at du skal ha en hybelleilighet?

Eller er det snakk om å flytte et stykke unna...?

Dette har jo mye og si i forhold til om du får borteboerstipend eller ikke...

Dette lurer jeg også på. Om du vil flytte for deg selv, men bo på samme sted som nå, så går det også an å spise middag hjemme av og til. Det sparer man en del på.

[Renesmee]

Det er helt vanlig å ønske å bo på hybel når du er på din alder.

Jeg tror ikke du vet hvor godt du egentlig har det. Mor må kunne forvente at så godt som voksne barn hjelper til mye hjemme - dette burde selvsagt gjelde for dere alle 3 og jeg skjønner at det kan være irriterende når du føler du er den eneste som gjør noe.

Bare for å si det, det heter hybel selv om du har eget kjøkken og bad. Vi leier ut en hybel som består av stue/kjøkken/soverom i ett rom + eget bad. 4000 i mnd, i en liten by. Strøm må hybelboer betale selv. I tillegg kommer utgifter til mat på ca 2000 hvis du planlegger godt.

Du ser sikkert med en gang at det ikke holder å jobbe annenhver helg for å få råd til å dekke dette. Si ca 7000 i mnd. Da må du jobbe i over 70 timer pr mnd (og det er hvis du har frikort og ikke betaler skatt). Hvis du vil ha penger til noe annet enn mat og husleie må du jobbe enda mer.

Så rosenrødt er det ikke! Å jobbe så mange timer for å unnslippe å hjelpe til litt hjemme mot at du bor gratis og får servert middag er barnemat i forhold. Jeg anbefaler på det sterkeste å vente med å flytte hjemmefra til du er ferdig med videregående.

[Gjest TS]

Jeg vil vekk fra dette stedet, (en av de få argumentene jeg kan bruke får å få lov til å flytte, blir skole)Er en skole ca 2 timer unna(så blir ikke langt vekk, men alikevel ikke dette stedet liksom)

som jeg tenkte å søke på. Jeg skal på vgs(hadde friår i år) å har bestemt meg for linje, den er på den skolen jeg nå vurderer å søke på.

Jeg er ikke kresen når det kommer til mat, noe av det beste jeg kan få er faktisk å steke en pose med frosne grønnsaker,ellers er kneip brød helt ok, jeg kan fint drikke vann(selvom jeg så klart foretrekker pepsi max) ellers så kan jeg fint forholdet meg til first price og coop ogsånne ting, ekke no problem det.

perledrøm(?) nå fikk du meg til å ville dette enda mer, takk:)

Jeg VIL starte å "leve" nå, vil ikke vente,.

Det med klær kan og vil bli et problem her tenker jeg da, shit er så glad i det, men noe må man jo ofre;)

Jeg er glad i å gjøre noe, er det noe jeg ikke liker er det å sitte hjemme uten å foreta meg noe som helst. En liten jobb etter skolen på kveldstiden, i ukedagene er ok, men da ville jeg likt å hatt fri i helgen, eller om det er et pr dager i uken, har ikke så mye å si hvilken dag det er, egentlig.

takk for svar foresten

[superior]

Selv om du sier du kan spise "billig" mat, så er mat faktisk veldig viktig, og som student er godt og variert kosthold noe en bør satse på. 2000-3000 kr i mnd på mat er nok ca. det vanlige, selv bruker jeg 2000 kr., og ligger da helt på "smertegrensen", dvs, svært lite "luksusmat" (pizza, snop), null alkohol og masse billigmat.