Leger, se her!

[Pastill]

Kunne være interessant å høre hvordan kultur det er i andre yrkesgrupper som det er naturlig å sammenligne leger med. F.eks. siv.ing, siv.øk, advokater, dyrleger.

Har de også en kultur hvor en ikke kan snakke om usikkerhet? Kan en ta opp uønsket arbeidsbelastning? osv...

Jeg er dyrlege, og gjenkjenner tanker om usikkerhet, stor arbeidsbelastning, stort ansvar osv.

Heldigvis var der stor åpenhet på klinikken jeg arbeidet under studiene og i de første årene etter endt utdanning. Imidlertid har jeg tatt spranget fra klinisk praksis til legemiddelindustrien, og er veldig glad for det. Ukurante arbeidstider er det fortsatt, tung arbeidsbelastning er det også, men lønnen er av en annen verden. Dessuten har års erfaring gjort sitt, og jeg kan uten problemer få jobben på avstand i dag.

Det ble sagt i klinisk praksis av en eldre dyrlege, spøkefullt, men dog med en alvorlig undertone: "Gi deg selv 5 år, Pastill, så kan du komme på jobb uten å ha hjertet i halsen". Erfaring hjelper altså - og det er bare å ta tiden til hjelp

Pastill

[AnonymBruker]

Hei TS!

Jeg skjønner at du er i en vanskelig arbeidssituasjon og jeg forstår også at det til tider kan føles veldig tungt å ha ansvaret for veldig dårlige pasienter.

Men dersom du jobber på et sykehus (ut fra det du skriver gjetter jeg mottak på et mindre sykehus?), glem ikke at du deler ansvaret for en dårlig pasient med flere andre faggrupper. Ikke glem at du kan støtte deg på kompetansen til erfarne sykepleiere, radiografer og bioingeniører. Selv om du formelt sett har hovedansvaret for pasienten, har de andre du arbeider med vært med på situasjoner som er nye for deg kanskje hundre ganger før. Selv om du må ta den endelige beslutningen, vet radiografer og bioingeniører som oftest svært mye om hvilke prøver og undersøkelser som bør tas i forskejllige situasjoner. En sykepleier som har jobbet i mottak de siste femten årene vet vldig mye om behandling av akutt dårlige pasienter (og de har ofte videreutdanning, altså en femårig utdannelse til sammen). Bruk kunnskapen til de rundt deg!

Jeg har sett nyutdannede leger med tunnellsyn i akuttsituasjoner mange ganger, og det er en naturlig og menneskelig reaksjon, spesielt etter 24 timer på vakt. Likevel blir alt mye mer effektivt med god kommunikasjon. Husk på at du ikke er alene med pasienten! Ja, du har det overordnede ansvaret, men du har et team av annnet helsepersonell rundt deg. Alle har samme mål som deg, å hjelpe pasienten. Lytt til råd fra de rundt deg, men ha mot til å treffe egne beslutninger. Lykke til!

Hilsen en som jobber i akuttmottak, men som ikke er lege

[AnonymBruker]

Har dere noen gang vurdert å bytte yrke grunnet vaktbelastning og arbeidspress samt frykten for hva som kan skje på vakt?

Nei.

Jeg syns ikke belastningen på vakt som turnuslege er så forferdelig, men jeg trener veldig mye utholdenhet, og jeg trives med ekstremstresset, fordi det synliggjør hvem som er flink, og hvem som ikke takler det.

Jeg kunne allikevel ha lyst til å bytte yrke, men det er ikke noe alternativ, når valget står mellom en helt OK betalt jobb, og å begynne å studere igjen/øke lån.

Vær hyggelig mot alt og alle, slip av alle kanter, rund og smidig, og du vil bli beskyttet av kollegaene dine. Hvis du begynner å lage intriger, kan du fort bli økset, som bærum-varsleren, eller fredrikstad-kirurgen. Det er noen overleger som er litt veldig kritiske, og sier at de sparker deg etter to grove feil. Jobb som et helvete, les alt du kan på uptodate, emedicine og bestpractice, så vil sannsynligheten for at noen er misfornøyd med deg, være langt lavere, fordi du ikke er dårligst, og vil bli verdsatt for kompetanse, selv om du svir av en nyre med aminoglykosider, eller dreper en pasient.

[AnonymBruker]

Dere leger må lære dere å bli mer åpne og snakke sammen.

Feil. Mer enn i noen andre yrker, så er helsevesenet hierarkisk, og i hierarkiske strukturer gjelder: taushet er gull.

Tenk som en psykopat, jobb som en psykopat, men utvikle selverkjennelse og empati - da har du god ballast for å nå kremposisjonen hvor du er trygg, tjener penger, og kan bestemme litt selv over arbeidstiden din.

[AnonymBruker]

Feil. Mer enn i noen andre yrker, så er helsevesenet hierarkisk, og i hierarkiske strukturer gjelder: taushet er gull.

Tenk som en psykopat, jobb som en psykopat, men utvikle selverkjennelse og empati - da har du god ballast for å nå kremposisjonen hvor du er trygg, tjener penger, og kan bestemme litt selv over arbeidstiden din.

Haha, og i disse to siste innleggene har vi en (eller flere) av årsakene til at norske leger har så dårlig rykte.

[AnonymBruker]

Er så glad for at jeg sluttet på medisin, kjenner jeg etter å ha lest dette! Nå tjener jeg mer enn topplønnen til en overlege (som ble sitert) og har begrenset stress på jobb!

[Sluagh]

Jeg beundrer dere leger. Både med tanke på den lange utdannelsen og at dere jobber med det enorme ansvaret dere har. Jeg kan godt forstå at det kan være overveldende, jeg tror ikke jeg hadde taklet det. Drømmen min var å bli patolog men sånn ble det dessverre ikke. Jeg ønsket ikke å jobbe med mennesker.

Stå på - snakk sammen og tenk at den jobben DU gjør er en god jobb. Jeg vet ikke om det hjelper TS men prøv å finn noen du kan snakke med der du jobber kanskje?

Klapp på skulderen - jeg skulle ønske jeg var like dyktig som dere leger Dere får, i mine øyne, ikke lønn nok for arbeidet dere gjør.

[AnonymBruker]

Nei.

Jeg syns ikke belastningen på vakt som turnuslege er så forferdelig, men jeg trener veldig mye utholdenhet, og jeg trives med ekstremstresset, fordi det synliggjør hvem som er flink, og hvem som ikke takler det.

Jeg kunne allikevel ha lyst til å bytte yrke, men det er ikke noe alternativ, når valget står mellom en helt OK betalt jobb, og å begynne å studere igjen/øke lån.

Vær hyggelig mot alt og alle, slip av alle kanter, rund og smidig, og du vil bli beskyttet av kollegaene dine. Hvis du begynner å lage intriger, kan du fort bli økset, som bærum-varsleren, eller fredrikstad-kirurgen. Det er noen overleger som er litt veldig kritiske, og sier at de sparker deg etter to grove feil. Jobb som et helvete, les alt du kan på uptodate, emedicine og bestpractice, så vil sannsynligheten for at noen er misfornøyd med deg, være langt lavere, fordi du ikke er dårligst, og vil bli verdsatt for kompetanse, selv om du svir av en nyre med aminoglykosider, eller dreper en pasient.

Målet for en seriøs lege kan da umulig være å "ikke være dårligst" sånn at de ikke får skylda når de dreper noen? ..

Jeg ble helt satt ut når du skrev dette - jeg har stor respekt for legeyrket og vurderte det en tid selv, men innser faktisk at nettopp dette ville vært et enormt dilemma for meg. Hva om noen dør mens jeg skal passe på dem og jeg har gjort feil som jeg BURDE/SKULLE/KUNNE HA unngått - jeg ville aldri tilgitt meg selv og kunne ihvertfall aldri ha gått tilbake på jobb.

Selvfølgelig skjer uhell, men om man som lege gjentatt har opplevd at en pasient dør, altså flere pasienter til sammen, hvordan greier man å fortsette?

Min farfar ble nemlig regelrett drept av en lege. En lege som ikke undersøkte ham når han ba om hjelp og faktisk var alvorlig syk - hadde bare legen tatt jobben sin seriøst, gjentatt valgte flere feilaktige behandlingsmetoder og til slutt havnet han i koma og vi måtte slå av maskinene. Dette var en lege som tidligere har vært ansvarlig for 3 (!) dødsfall med tilsvarende omstendigheter! Han praktiserer fortsatt; fordi legestanden og deres overordnede som du påpeker her, er helt vanvittige på å stå med ryggen fri og beskytte hverandre. Helt utrolig, i et hvert annet yrke ville det jo vært helt uhørt å la en person som er ansvarlig for andre menneskers liv fortsette.

En pilot som begår alvorlig feil og opplever en ulykke der menneskene involvert tilogmed overlever, får ikke fly igjen.

Tror du en brannmann som dropper å hente ut folk fra en brann gjentatte ganger selv om han fint kan greie det, får fortsette i jobben sin?

Leger har et stort og alvorlig ansvar, de kan nemlig redde folk -før- ulykken er ute, men de er ikke alene om å ha yrker som påvirker liv i alvorlig grad.

Håper ikke det finnes så mange med slett etikk og moral slik som du fremstår, for gudbedre meg fortjener syke mennesker å bli tatt alvorlig, uansett om de er psykisk eller fysisk syke.

Jeg er selv på god vei til å utdanne meg innen helsevesenet (men som sagt ikke som lege) og håper jeg ALDRI må oppleve å stå ansikt til ansikt med et menneske som ærlig talt mener det er helt på det rene å ta livet av noen pasienter her og der. Det er ikke "litt svinn" som gjelder her, gitt. Jeg kommer alltid, kors på halsen, til å ta alle jeg møter i yrket mitt, på alvor.

Håper alle leger der ute også gjør det samme!

[AnonymBruker]

Nei.

Jeg syns ikke belastningen på vakt som turnuslege er så forferdelig, men jeg trener veldig mye utholdenhet, og jeg trives med ekstremstresset, fordi det synliggjør hvem som er flink, og hvem som ikke takler det.

Jeg kunne allikevel ha lyst til å bytte yrke, men det er ikke noe alternativ, når valget står mellom en helt OK betalt jobb, og å begynne å studere igjen/øke lån.

Vær hyggelig mot alt og alle, slip av alle kanter, rund og smidig, og du vil bli beskyttet av kollegaene dine. Hvis du begynner å lage intriger, kan du fort bli økset, som bærum-varsleren, eller fredrikstad-kirurgen. Det er noen overleger som er litt veldig kritiske, og sier at de sparker deg etter to grove feil. Jobb som et helvete, les alt du kan på uptodate, emedicine og bestpractice, så vil sannsynligheten for at noen er misfornøyd med deg, være langt lavere, fordi du ikke er dårligst, og vil bli verdsatt for kompetanse, selv om du svir av en nyre med aminoglykosider, eller dreper en pasient.

Det første du sier er veldig svart hvitt og delvis feil. Klart hvis har du dårlig kontroll er det kanskje ubehagelig å gå vakt. Men du som lege burde jo vite at folk har ulik terskel for stress. Er jo forsket på det, og konklusjonen ble at de som tåler/trives med stress gjerne velger en adrenalin-spesialitet. Mens de som ikke gjør det gjerne slår seg til ro med noe som er roligere.

[AnonymBruker]

Enig med nesten alt som står her, men vil bare tilføye:

Når det gjelder arbeidstid så skal man som lege ikke klage for mye heller. Tror det er en myte at alle andre har det så mye bedre. Mange sivinger i privat sektor drar lange vakter i forbindelse med prosjektavslutning, ellers i feks konsulentselskapene jobber folk 60t+ i uka. En kompis av meg innen shipping jobber 9-6 fast, i tillegg blir det av og til sene kvelder. I tillegg til dette kommer vakter i ny og ne der han må gå med telefon hele døgnet. Og ingen av de nevnte yrkene får som regel overtid. Alt er bakt inn i lønnen.

Det samme ansvaret har de jo selvsagt ikke, men det er mange som har arbeidstider som ligner på legers og enda verre enn det. Så det er det ikke vits å deppe over.