Andres rot

[hverdagslykke]

Hei.

Svigers sitt hus er fullt av rot. Det er kaoskontroll-tilstander, hvis ikke verre. Det er såvidt plass til oss. Jeg merker at jeg blir mentalt og fysisk sliten av å være her.

Er det noe jeg kan gjøre annet enn å holde meg unna?

Kan man si "hvis dere vil ha besøk av oss MÅ dere sørge for å rydde"?

Takk for tanker og innspill.

[SouthernStar]

Hvordan de har det hjemme hos seg er deres sak og kun det.

[NoAngel]

har dere et godt forhold? kanskje du kan tilby deg å hjelpe?

[Gjest Gjest]

Det er vel kanskje best om mannen din forteller svigers at det er i overkant rotete?

Jeg tror jeg hadde vært for feig til å si fra til dem om jeg var i din situasjon, men jeg hadde snakket med mannen min for å høre hans mening.

[Cata]

Kan man si "hvis dere vil ha besøk av oss MÅ dere sørge for å rydde"?

Klart du kan si det, men det er ikke sikkert du blir så velsett gjest etter en slik replikk. Folk har det med å ta seg litt nær av kommentarer som angår rot i hjemmet uansett hvor velment det måtte være.

[hverdagslykke]

Takk for innspill!

Ja, vi har et godt forhold.

Jeg har tenkt på mange ganger å tilby meg å hjelpe. Men jeg er usikker på hvordan det vil bli tatt opp.

Det letteste er selvfølgelig bare å la det være deres sak, og slutte å dra på besøk. Men jeg tenker også at jeg skylder dem en ærlig tilbakemelding, om at det faktisk er så ille at vi vurderer å slutte å komme hit. Deretter får de ta et valg på om de vil rydde eller ikke, men da vet de i alle fall hvilke konsekvenser det har. De har bodd i voksende rot i alle år, og jeg er ikke sikker på at de ser hva det gjør med den yngre generasjonen.

[NoAngel]

jeg fatter ikke at folk tør å slippe folk inn når det er så rotete! jeg føler skikkelig på det om det ikke er helt ryddig her når noen stikker innom..

[SouthernStar]

jeg fatter ikke at folk tør å slippe folk inn når det er så rotete! jeg føler skikkelig på det om det ikke er helt ryddig her når noen stikker innom..

Hvis jeg får uforutsett besøk og det er litt rotete her, så løper jeg fremover og hiver rotet vekk der jeg kan mens de kler av seg i gangen, og det jeg ikke får med syns jeg er direkte fælt. Jeg rydder alltid før besøk, men gidder ikke å rydde så nøye hver dag, da hender det at det ligger igjen litt her og der.

[hverdagslykke]

Dette handler ikke om "vanlig" rot, men om mangel på evne til å se hva som er viktig og hva som er søppel, og manglende evne til å kvitte seg med noe som helst.

[SouthernStar]

Hm... Du kan jo gå inn på temaet ved at du selv nevner at du har noe slikt rot som du ikke lenger skal beholde, og du lurer på om de også har noe de ikke trenger som skal kastes, så kan dere benytte samme transport til søppelfyllinga?

[Gjest Gjest]

Er det så ille at det er sykelig og helseskadelig? Noe lignende det man ser på tv-programmer som Ekstrem rengjørning?

[hverdagslykke]

Kaoskontroll-nivå. Har aldri sett på Ekstrem rengjøring. Flere rom i huset som er ubrukelige fordi de er fulle av ting, men det går fortsatt an å være i stua og lage mat på kjøkkenet. (Hvis man ikke påvirkes mentalt av at det er alt for mange ting alle steder, og en sånn type er ikke jeg.)

[Supramundane]

Jeg har en svigerfar som har "hordertendenser", han samler på alt mulig slags drit og lort, og fyller opp huset med det. Barna hans, inklusive min samboer, går sammen og leier en container av og til og går gjennom sakene hans. Nå har heldigvis svigermor klart å begrense det til kontoret hans og garasjen, men det er dessverre mer enn nok plass å "boltre" seg på.

Hos de måtte det et slags familieråd til, der situasjonen ble forklart litt fra folk som ikke bor der sitt synspunkt. Kan dere ta det opp med de?

[Gjest Nanette]

Jeg forstår deg så godt, trådstarter! Mine foreldre har det slik. Det er ot og kaos overalt. De kaster ingenting! Hauger med blader og gamle aviser i stua overalt, kaos i hyller med kataloger vanlige folk bare kaster. Mange år gamle NAF-bøker, pynt på veggene fra tidlig nittitall slikt som buketter med tørkablomster osv. Hele kjellerstua er fylt opp av skrot og rot og overmøblert med gamle, slitte og ødelagte møbler. Mitt gamle soverom er blitt til et lager fullt av ting og møbler som skulle ha blitt kastet for mange år siden. Soverommet til min bror som for lengst er utflytta er overfylt av hans ting - han har aldri kommet for å hente tingene sine eller rydda de ut. Kjøkkenet er også et kapittel for seg selv. Det er ikke skittent noen steds, men ROTETE! Og jeg blir mentalt stressa og uvel av å være her. Er ikke sjeldent jeg rydder her og skal få de til å kaste ting, selv om det ikke er mitt ansvar. Seksjonen og hyller og benker er overfylte av ting ting ting og post og reklamer... Plastikkposer med ting er overalt. Det går nesten ikke an å gå på soverommet deres fordi det er overfylt. Men hvor langt skal jeg gå for å få ordna i deres kaos når de ikke enser det selv? Jeg leier ikke eller betaler for en container. Men jeg har sagt ifra til de med det resultat at faren blir fornærma og mora mi sier seg enig men ikke helt "ser" rotet slik som jeg ser det. Jeg sitter her nå og skjønner ikke at de klarer å leve sånn.

[hverdagslykke]

Supramundane og Nanette: Takk for innspill. Det høres ut som om deres svigers og foreldre er i samme kategori som mine svigers.

Supramundane: Hvordan reagerte svigerfaren din da dere tok det opp? Hvordan takler han det når dere bestiller container og kaster ting?

Nanette: Har foreldrene dine endret noe som helst på adferden din etter at du tok det opp?

Mannen og jeg var ute og gikk en tur i går kveld og snakket om at vi kanskje kan gi svigermor en kjøkkenopprydning til bursdagen hennes (sammen med de andre barna/svigerbarna hennes). Kjøkkenet er mest hennes domene, så der tror vi svigerfar ikke har så mye han skulle ha sagt (han er definitivt hovedårsaken til problemet)... Og hvis de faktisk opplever at det blir mer hyggelig, funksjonelt og trivelig å leve med mindre rot er det kanskje mulig vi får bidra til rydding i andre rom etterhvert.

Tar gjerne imot andres erfaringer med å ta opp slike problemer, og også å ta saken i egne hender og kaste ting for dem.

[Gjest Gjest]

Tar gjerne imot andres erfaringer med å ta opp slike problemer, og også å ta saken i egne hender og kaste ting for dem.

Å kaste andres ting mot deres vilje må jo være direkte straffbart, vil jeg tro. Jeg ville i hvert fall blitt rasende og forlangt erstatning om det skjedde meg. Noen ting kan se ut som søppel for andre, men ha stor affeksjonsverdi for den som eier det. Så lenge ikke rot går ut over folks liv og helse så må de faktisk få ha det som de ønsker hjemme hos seg selv.

[Supramundane]

Supramundane: Hvordan reagerte svigerfaren din da dere tok det opp? Hvordan takler han det når dere bestiller container og kaster ting?

Han reagerte egentlig ikke, og det er det som var så rart. Han sa overhodet ingenting. Men han ringer samboeren av og til når han leter etter en gitt ting. Sist var det en bordlampe fra 70-tallet som ikke virket. Samboeren sa at hvis han ikke hadde savnet den på over ett år (siden sist de ryddet), så var det kanskje ikke så farlig?

Svigermor er jo ikke sånn, og syns det er en enorm lettelse når det blir ryddet. Det er jo fordelen med vår situasjon, at det kun gjelder en av de. Men hos oss ble det i alle fall sånn til slutt at det måtte gjøres, selv om han ble lei seg eller sint, fordi det ikke er sunt rett og slett å bo sånn. Folk flest klarer ikke å se for seg mengden rot som det faktisk er snakk om, det er ikke bare ting "her og der".

[Gjest Nanette]

Supramundane og Nanette: Takk for innspill. Det høres ut som om deres svigers og foreldre er i samme kategori som mine svigers.

Nanette: Har foreldrene dine endret noe som helst på adferden din etter at du tok det opp?

Jeg har alltid mer eller mindre klaget på at det er så rotete. Faren blir fornærma og sukker oppgitt og vil ikke snakke mer om det, mens mamma sier at ja om hun hadde kunnet, så hadde hun rydda og ordna men hun tør ikke kaste pga hun er redd for at faren skal bli sint. Han som er sjefen i huset og han eier verken estetisk sans eller ryddig sans... Jeg har hjulpet de som best jeg kan, og har tatt mang en ryddesjauer for å få kastet unna gamle aviser og rydda boden og slik men ofte har det hendt at vi har kasta i søppelsekker for så å bære de på plass igjen fordi faren aldri gadd å kjøre de ut til søppelhaugen. Det er tragisk slik det er, og det er synd å stå på siden og se på hvordan de lever og hvor mye bedre de kunne hatt det om det bare var normalt ryddig.

Å kaste andres ting mot deres vilje må jo være direkte straffbart, vil jeg tro. Jeg ville i hvert fall blitt rasende og forlangt erstatning om det skjedde meg. Noen ting kan se ut som søppel for andre, men ha stor affeksjonsverdi for den som eier det. Så lenge ikke rot går ut over folks liv og helse så må de faktisk få ha det som de ønsker hjemme hos seg selv.

Kaster ingenting uten samtykke.

[Gjest Gjest]

Jeg tror jeg ville sagt fra om det var mine egne foreldre - men ikke hvis det er snakk om pynt o.l; noen liker jo å ha det overfylt av nips etc. Det blir noe annet når det er stabler av aviser og rot som ligger utover gulv og bord og tar mesteparten av plassen. Og som i barndomshjemmet til ei venninne hvor vi måtte rydde plass i sofaen for å få sitte, det var fullt av alt fra aviser til håndarbeidsprosjeker, sakspapirer, skolebøker og kjæledyrsutstyr. Kan skjønne at det kan være vanskelig å komme inn på temaet og noen ganger blir de kanskje bare såret og sinte, men hvis en kan vise til at f eks aviser fra flere år tilbake ikke akkurat TRENGER å ligge på gulvet i stua osv - ikke bare generaliserer (ofte tror man jo at mye av rotet er "nødvendige" ting, og f eks mine egne foreldre liker både å ha det litt overfylt med (faktisk) pene gjenstander og driver med så mye praktiske ting at det aldri er strøkent der (men de har også pustet lettet ut etter en generalopprydning )), så skulle det jo være mulig å få dem på gli. Hvis man i tillegg tilbyr seg å hjelpe til å rydde, og beroliger med at det går an å sortere ut det man vil beholde og tenke seg litt om, så vil nok endel sette pris på det.

Men klart det kan oppfattes som uhøflig og innblanding også. Jeg vet jo også at det er mange ulike terskler for hva man karakteriserer for rot, min svigermor kaller i hvert fall ekssvigerfamilien for rotete selv om det i mine øyne er "innenfor normalen" og ikke til sjenanse hverken for naboer eller når man er på besøk, men svigermors familie er sånne som nesten alltid har det strøkent Så jeg synes en skal holde munn så lenge det ikke er virkelig ille. Men det høres jo ut som det er ille om det er slik at rom ikke kan brukes, at en nesten ikke kan jobbe på kjøkkenet og det er umulig å få gjort ordentlig rent pga rot..

[hverdagslykke]

Å kaste andres ting mot deres vilje må jo være direkte straffbart, vil jeg tro. Jeg ville i hvert fall blitt rasende og forlangt erstatning om det skjedde meg. Noen ting kan se ut som søppel for andre, men ha stor affeksjonsverdi for den som eier det. Så lenge ikke rot går ut over folks liv og helse så må de faktisk få ha det som de ønsker hjemme hos seg selv.

Jeg ville selvfølgelig ikke kastet ting jeg ikke visste hva var. Jeg ville derimot ikke hatt problemer med å kaste ti årganger med Clas Olsson- eller Biltemakataloger som har stått stille i samme hylle og samlet støv i alle årene jeg har besøkt dette huset jevnlig, eller diverse emballasje til nye julegaver som svigers tar vare på til de eventuelt skulle få behov for en eske.

Når situasjonen er så alvorlig at flere av barn/svigerbarn og barnebarn ikke ønsker å komme på besøk fordi det er rotete, synes jeg det bør være lov å vurdere å hjelpe til å kaste.