Lemming Skrevet 25. desember 2009 #21 Skrevet 25. desember 2009 (endret) Huff, jeg skjønner deg utrolig godt. Det er slitsomt å starte dagene så tidlig. Det har variert veldig når poden min har våkna. I perioder har han våkna 05.30 og andre perioder 08.00. Jeg er også strukturert når det gjelder leggetider, så om han har våkna tidlig eller seint har ikke hatt noe å gjøre med leggetiden på kvelden å gjøre... Jeg har ingen gode råd altså, men kanskje dette gir deg et lite håp om at det ikke vil være slik alltid! Hvem vet, om 2 måneder sover han kanskje noen timer lengre på morningen. Håper det ordner seg for dere! I mellomtiden får dere bare være flinke å avlaste hverandre, bytte på å stå tidlig opp slik at dere får hvilt ut en gang i blant. Endret 25. desember 2009 av Lemming
Canine Skrevet 25. desember 2009 #22 Skrevet 25. desember 2009 Fælt så mange friske mennesker det var her inne da som ser ut til å kunne stå opp klokken 5 om morgenen, året rundt uten å aldri bli frustrert eller trøtt.. .. as if! Du får ta de fleste innleggene her inne med en klype salt, TS
Gjest Vilma Skrevet 25. desember 2009 #23 Skrevet 25. desember 2009 (endret) Det finnes en slik klokke med bamse på, før et vist klokkeslett sover bamsen og da er det natt. Etter dette klokkeslettet er bamsen våken og det er dag. Du bestemmer vel selv når du skal ha skillet mellom dag og natt. Kanskje du kan prøve en slik? Barnet er kanskje for lite til å skjønne det nå, men det siger vel inn litt etter litt. Og så fant jeg en link: http://www.babyplaneten.no/productdetails.php?product=1615 Endret 25. desember 2009 av Vilma
Miss Puddel Skrevet 25. desember 2009 #24 Skrevet 25. desember 2009 når guttene var så små byttet jeg og Gubben på å stå opp med dem i helgene, og det var ikke uvanlig at dagen begynte seks halv sju. Om de våknet før ble de ignorert. (nå var det ikke noe problem å dressere Gubben til å overhøre det da, han sover så tungt at jeg alltid måtte tuppe ham ut av sengen om ungene våknet før ham uansett når på døgnet) Om ungene våknet med natteskrekk etc var det inn trøste, snakke rolig, kanskje synge vuggesang, ofte bare stryke på ryggen til de sovnet igjen. Var en slitsom periode husker jeg, nå er guttene 9 og 12, og hver gang jeg ønsker meg flere barn tenker jeg på hvordan de nettene var, og hvordan det var å fungere uten søvn...
jolie Skrevet 26. desember 2009 #25 Skrevet 26. desember 2009 (endret) Toåringen her i huset hadde en periode med veldig tidlige morninger. Gjesp! Ca mellom halvannet og to år. Men da han runda to var det nesten som å slå på en bryter. Nå sover han som oftest til 7.30. Noen ganger 9 - og i dag sov han helt til halv elleve! Greit nok at han var to timer senere i seng enn vanlig, men det har han vært før også - og da ikke med samme resultat som i dag. Varierer om han sover i egen seng helt til morningen eller om han kommer til oss iløpet av natta. Jeg er en av dem som mener at det ikke er fy-fy å samsove litt, jeg, da. Vi har i alle fall ikke brutt våre gode rutiner og skapt nattekaos ved å gjøre det. Jeg tror at ungene har perioder der de trenger litt ekstra kos og nærhet, også om natta. Når det gjelder nattegråt - har dere sjekket at han ikke har vondt noe sted? Snuppa hadde perioder med mye nattegråt mellom 1 og 2 år. Nesten hver natt. Hun viste seg å være laktoseintolerant. Nattegråtinga gikk over da vi reduserte laktosen i kosten hennes. Vi skjønte ikke dette før vi etter en lang periode uten nattegråt plutselig hadde det igjen, og etter litt eliminering fant ut at hun hadde fått i seg et pålegg med melk i. Vi følte oss litt dumme da, men skjønte i alle fall hvorfor snuppa hadde grått så mye på natta - hennes magevondt i forbindelse med intoleransen kom bare på natta - og vi som bare trodde at det bare gjorde seg utslag på avføringa. I gråteperioden trodde vi at hun bare var "umulig". Det var ingenting som tilsa at hun hadde vondt noe sted. Min beste trøst må være at det går over. Kanskje. Noen barn er bare morgenfugler - men etterhvert blir de i alle fall store nok til å greie seg selv på morningen. Husk at han har sin egen indre klokke som han følger. Selv om du mener det er natt kl 5.30, så er det ikke sikkert at klokka hans sier det Endret 26. desember 2009 av jolie
Gjest fisk Skrevet 26. desember 2009 #26 Skrevet 26. desember 2009 Når går dere voksne til sengs? For å overleve så tidlige morgener trenger dere kanskje å legge dere selv litt tidligere enn dere gjør idag?
Gjest Gjest_hogwash_* Skrevet 26. desember 2009 #27 Skrevet 26. desember 2009 (endret) Forslag: legg dere tidligere, skiftordning på hvem som står opp først. Endret 26. desember 2009 av MissStiles
Canine Skrevet 26. desember 2009 #28 Skrevet 26. desember 2009 (endret) Joda, det skjønner jeg og legger meg selv også i skapelig tid ettersom jeg også må opp tidlig. Innlegget mitt var mer myntet på kommentarer ala 'man er glad for det man har'. Alle som har småbarn kan kjenne seg igjen i det å være sliten i perioder, uten at man trenger en overhaling av den grunn. TS har aldri sagt hun er ikke er villig til å tilpasse seg situasjonen, var vel heller et frustrert innlegg for å få innspill til hvordan å hanskes med situasjonen. Endret 26. desember 2009 av MissStiles
Gjest Gjest_Thea_* Skrevet 26. desember 2009 #29 Skrevet 26. desember 2009 Thats life - i de flestes tilfeller. Min eldste våknet i 05-05:30 tiden hver dag året rundt i mange, mange år .. min eneste drøm var å få sove ut. Men så flyr årene og det er ikke lenge før du nesten glemmer hvor stressende det var - da blir det helt andre bekymringer som gjør seg gjeldende
MissStiles Skrevet 26. desember 2009 #30 Skrevet 26. desember 2009 Tråden er ryddet iht KGs regler. MissStiles, mod
Gjest Gjest Skrevet 26. desember 2009 #31 Skrevet 26. desember 2009 Når går dere voksne til sengs? For å overleve så tidlige morgener trenger dere kanskje å legge dere selv litt tidligere enn dere gjør idag? Jeg skrev et svar på dette, men det ble visst slettet... :klø:
Kosemose Skrevet 26. desember 2009 #32 Skrevet 26. desember 2009 Man overlever det på best mulig måte fordi man er veldig innmari veldig glad for det man har, kort og godt. Hva slags svar er det da?! Herregud ... surpomp. Hehe, du prater om at Kjetil er surpomp? Han prøver på å oppmuntre deg, for som du sikkert har skjønt er det ikke så mye man får gjort annet enn å holde ut i visshet om at det er for en periode og at det kommer bedre dager (med andre utfordringer). Det beste dere kan gjøre er vel som andre her sier; passe på at dere får nok søvn ved å legge dere tidlig, og bytte på slik at dere får sovet ut. Kanskje finnes det noen besteforeldre som vil passe ham en helg slik at dere begge kan sove skikkelig ut? Tror også jeg ville sett litt på dagsovinga. Kan det være en mulighet å justere noe på den?
Knøttet Skrevet 26. desember 2009 Forfatter #33 Skrevet 26. desember 2009 Fælt så mange friske mennesker det var her inne da som ser ut til å kunne stå opp klokken 5 om morgenen, året rundt uten å aldri bli frustrert eller trøtt.. .. as if! Du får ta de fleste innleggene her inne med en klype salt, TS Ja, dette overrasket meg også ... Når går dere voksne til sengs? For å overleve så tidlige morgener trenger dere kanskje å legge dere selv litt tidligere enn dere gjør idag? Det varierer, men som regel rundt ti-tiden. Skal prøve å legge meg tidligere iallfall enkelte kvelder, selv om jeg ikke føler at vi får noe ut av kvelden på den måten. Men søvn er jo viktigere. Hehe, du prater om at Kjetil er surpomp? Han prøver på å oppmuntre deg, for som du sikkert har skjønt er det ikke så mye man får gjort annet enn å holde ut i visshet om at det er for en periode og at det kommer bedre dager (med andre utfordringer). Det beste dere kan gjøre er vel som andre her sier; passe på at dere får nok søvn ved å legge dere tidlig, og bytte på slik at dere får sovet ut. Kanskje finnes det noen besteforeldre som vil passe ham en helg slik at dere begge kan sove skikkelig ut? Tror også jeg ville sett litt på dagsovinga. Kan det være en mulighet å justere noe på den? Jeg oppfattet ikke den setningen som oppmuntring, da burde han skrevet det på en annen måte synes jeg. Men som sagt, dette er skriftlig kommunikasjon- og da kan det være vanskelig å tolke ting riktig. Burde kanskje bli flinkere til å spørre besteforeldrene om avlastning, ja.
MarianneE Skrevet 29. desember 2009 #34 Skrevet 29. desember 2009 Man overlever det på best mulig måte fordi man er veldig innmari veldig glad for det man har, kort og godt. Hva slags svar er det da?! Herregud ... surpomp. Et helt greit svar synes jeg. For sånn er det bare noen ganger å ha barn! Og våkner man grytidlig forungen er våken, ja, så gjør man det! Men! Vi har en CD med beroligende musikk som vi setter på inne på rommet til snuppa vår. Den ligger hun og lytter til i de 45 min CDen varer, da kan jeg slumre litt sjøl så lenge. Hos oss fungerer det bra, kunne det vært noe å prøvd?
Gjest La Guapa i.i Skrevet 29. desember 2009 #35 Skrevet 29. desember 2009 begge mine sto opp og står opp så tidlig når de er rundt 1-2 år. Heeeeeelt normalt! Jeg jobber full-tid og blir mye sliten av det- men passer på å legge meg tidlig når jeg har anledning til det. Det er en periode det er sånn, det varer ikke evig!
Gjest Gjest Skrevet 29. desember 2009 #36 Skrevet 29. desember 2009 Jeg vil råde deg til ¨prøve å ta en natt om gangen. Sånn overlever jeg våre "lite-søvn" perioder! Når gullet våkner i gryotta tenker jeg: jaja, sånn er det i dag, kanskje ikke i morgen... For en dag tar det slutt! Har vært helt på felgen av sove-tull mange ganger, men eneste trøsten er at man kommer gjennom det, og det varer ikke evig. Som regel er det en fase. Det er lett å få sånn håpløs "dette tar aldri slutt"- følelse...
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå