Annas bok

[:-) anna]

Vi har kjøpt hus.

:D :D :D :D

Et lykkelig lite smil fra meg i dag sånn innimellom ngstbygene over ansvaret og pengene og avstanden og alt sammen.

Dette skal nok bli bra. Eidsvoll here we come!!

:-) anna

(som prøver å få til å puste med magen igjen.... nervepirrende med huskjøping gitt)

[Gjest lekebøll]

Gratulerer med huskjøp, Anna! :D

[vivi]

Gratulerer så masse med huskjøp!!! Det er bare SÅ deilig å bo i eget hus

[:-) anna]

Jeg blir helt sliten av meg selv for tida.

Greier ikke å konsentrere meg om noe - tenker bare på huset vi har kjøpt. Det er jo liksom hjemmet vårt. Der vi kanskje skal bo resten av livet. Engster meg for alt mulig... tenk om vi ikke trives, det føles for langt å pendle, vi ikke får barnehageplass, ingen vil komme på besløk til oss.

Men strengt tatt så er det jo bare luksusproblemer.

Jeg har et fantastisk liv... en mann som er min beste venn og som jeg elsker, en sønn som er den vakreste og snilleste i verden (ja det er JEG som har han...) en jobb jeg stortrives i... og nå også drømmehuset.

Jeg tror jeg er født heldig.

[Gjest Embla s]

Dette høres da helt utrolig bra ut, Anna :D Når flytter dere? Jeg tror det er ganske trivelig å bo i Eidsvoll, jeg! Sikkert fint sted å vokse opp også...

Hurra!

[:-) anna]

Kjære Samuel.

Min Italienske venn...

Det har tatt noen dager dette her, men her får du svar fra meg igjen.

Så rart det er å ha noen å skrive brev til.

Jeg liker det veldig godt. Det gir dagen min et lite løft å få lov til å skrive brev til deg. Du som ikke kjenner meg, og som jeg føler meg merkelig fri i forhold til.

Hvem er så jeg... jeg er 31 år gammel, og hele livet mitt har jeg jobbet for å komme dit jeg er i dag. Jeg har drømmejobben som journalist i den største avisa i landet. I andres øyne er jeg nok veldig vellykket... tror jeg da... men jeg har neturligvis sider ved meg som ingen vet om.

Jeg er ofte ensom og jeg føler ikke egentlig at noen forstår meg fullt ut.

Og jeg skal si noe om meg selv som person må jeg si at jeg er snill, intelligent (tør jeg påstå) effektiv. Jeg har respekt for mennesker, men jeg frykter ingen. Utenpå er jeg lettlivet og smilende bestandig, men inerst inne har jeg mange mørke og tunge sider. Av og til drømmer jeg om å sitte ved et vindu ved havet og skrive bøker... med en katt og en kopp kaffe.

(Jeg er jo journalist så jeg drikker MYE kaffe.)

Det folk ikke ser med meg er at jeg er veldig følsom, var for stemninger og misstemninger. Egentlig har jeg det best under et pledd med en god bok og Leonard Cohen på platespilleren.

Jeg er litt redd for at du skal få et inntrykk av bare de gode sidene ved meg... det er liksom lett for det når man får anledning til å bare presentere solsiden. Av en eller annen merkelig grunn er det viktig for meg å være ærlig overfor deg. Så jeg tvinger meg selv til å sende deg et bilde av meg. Det er tatt på Ona i fjor september. Oppe ved fyrtårnet. Som du ser er det et vanlig menneske du skriver med.

Skriv mer om deg selv... om Torino og om musikken. Jeg er naturligvis glad i musikk, men jeg har ikke sangstemme og jeg kan knapt spille noe instrument. Men gi meg noen anbefalinger om italiensk musikk og om andre ting som er fint å høre på.

Kanskje jeg kan anbefale deg noe norsk... jeg er veldig glad i å lese...

Dette ble en egosentrert mail... skal bli bedre neste gang.

[:-) anna]

En lang skikkelsen sitter ved en datamaskin ved en antikk pult i et mørkt rom.

Rommet har blitt mørkt rundt ham, han har brukt den siste halve timen til å se på ett eneste bilde på datamaskinen . Et fryst øyeblikk, da denne kvinnen smilte mot noen andre enn han. Bildet er tatt et soldag, hun sitter med ryggen mot en rød vegg og bak henne ser man havet med hvite skumtopper. Det ser ut som hun ler av at vinden rusker henne i det mørke halvlange håret. Hun er ikke billedskjønn. Ansiktet hennes kunne vært kjedelig om det ikke var for at smilet og øynene er så levende. han tar sakte en finger over skjermen og følger linjene i ansiktet hennes... armen som holder håret borte fra ansiktet hennes. Han synes øynene hennes som ser på ham, stiller ham til veggs uten at han vet hva det er de ønsker han skal svare på.

[:-) anna]

Tusen takk for hilsener i gjesteboken min!! Kjempekoselig!!

Må notere ned noen av helgens hendelser... ikke at de er så store eller viktige... men det er vel slikt en dagbok er til. Var på hjem-messa på Vallhall i dag, mye fint, men fy flate så dyrt som mye er. Fatter ikke at folk har råd til å bruke 30 - 40.000 kroner på en sofa. Sånn er det desverre ikke her i huset. Vi endte opp med å kjøpe kombiskap da... det har vi skulle kjøpe uansett så det var bare greit å benytte seg av messetilbudet.

I dag har vi vært på besøk hos noen venner og spist middag. Koselig. Har hatt det hyggelig i kveld. Ledd mye. Nå burde jeg egentlig rydde i leiligheten, men annamannen "har så mye å gjøre" at han ikke kan hjelpe til... (så da vet jeg ikke om jeg gidder jeg heller. Det er jo igrunn bare å utsette elendigheten da, for foreldrene mine kommer på besøk på onsdag så da må det være strøkent her. Ikke det at de er så nøye på det, men det er greit å ha det psykiske presset slik at det faktisk blir gjort.

Nå er jeg lei av å skrive... ringer broren min i stedet.

[Gjest care]

Kjære Anna om du vil, kan du være så snill å stemme på Mikkel her

[:-) anna]

Heia Care... nå har jeg stemt på Mikkel to ganger. Og det var en glede. Sånn en nydelig katt da... virkelig personlighet.

Mnei... jeg gidder ikke å skrive noe likevel. Er trøtt og lei, og i morgen må jeg vaske huset for foreldrene mine kommer på besøk på onsdag.

Sove nå

[:-) anna]

Sitter her i sofen og prøver å gi meg selv nok energi til å komme i gang med litt rydding. Det er ikke mye som må gjøres... men det det må jo gjøres da. Får besøk i morgen så da vil jeg at det skal være fint og reint her.

Men dagen i dag har vært slitsom.

Kom på jobb for å få spørsmål om å jobbe i en en stilling jeg ikke har (litt høyere oppe enn den jeg har i dag. ) Mange rutiner jeg ikke kjente til og som jeg måtte sette meg inn i på kort varsel, men det gikk igrunn greit, og jeg gjorde visst en like god jobb som andre som fyller den stillingen.

Skulle egentlig treffe en av mine beste venner for å drikke kaffe etter jobb, men så "dumpa" han meg på kort varsel. Betyr ikke så mye da, for han er verdens skjønneste fyr som jeg er kjempeglad i.

Nei nå skal jeg vaske badet... og så tar jeg soverommet etterpå. Så får Annamannen ta stua og kjøkkenet. Helt rettferdig. han sover på sofaen akkurat nå.

Hallo Jif micro hvor er du?

Når jeg flytter skal jeg ha to katter... gleder meg til det

[:-) anna]

Har vært borte ei stund, har nemlig vært på kurs i ei uke... kosa meg veldig da. Hotellrom, og pub hver kveld.

Vanvittig hyggelige folk også, og vellykka hjernevasking.

Har vært på kurs med en veldig dyktig professor som lærer journalister hvordan de skal få bedre intervjuer. Han er skikkelig guru!!

Føler meg vellykket hjernevaska... Etterhvert som han snakka om de forskjellige feilene man kan gjøre gikk det opp for meg at jeg har gjort alle sammen en etter en. Heldigvis så sa han at om noen av oss IKKE hadde gjort en av feilene så ville vi trolig være de eneste journalistene han kjente til. Godt å føle at du har fått et verktøy for å gjøre jobben bedre.

Nå gleder jeg meg til å komme på jobb i morgen og prøve ut min nye lærdom. Føler meg som en mann som har fått ny drill.. klør i fingrene etter å finne noe å teste den ut på.

[Gjest Embla s]

Hei Anna :D

Så fint å se deg igjen, begynte å bli litt bekymret, syns ikke du hadde vært her på så lenge Men nå vet jeg jo hvorfor

Fint å være på kurs! Både sosialt og kunnskapsmessig!

Ha fin dag på jobb med nytt verktøy i morgen da :D

[:-) anna]

Det går jammen litt trått med dagbokskrivinga om dagen. ER så mye å gjøre med pakking og flytting. Og det er ikke annet i hodet mitt heller, så jeg er i ferd med å kjede meg selv her.

Har opplegget klart... først pakke ut ting (får lagre i kjelleren på huset vi har kjøpt) så pusse opp det som må pusses opp, så visningshelvetet mens de store trærne utenfor fremdeles står fulle av rødt løv. Og så puste ut litt før vi tar over huset og pusser opp og flytter inn der.

En ting er i alle fall sikkert. Vi skal ha flyttefolk. Her skal det ikke bæres en kasse mer enn vi må.

Tenker mye om dagen. Føler på at dette er en stor beslutning, og er redd for at jeg ikke har tatt den riktige beslutningen. Tenk om vi angrer, tenk om vi ikke får barnehageplass, tenk om jeg synes det er fælt å bo der, tenk om vi ikke blir kjent med noen.

Men man må nesten bare stå for de valgene man tar her i livet.

kommer jo ikke med garantier.

[:-) anna]

I dag er det mange tanker oppe i hodet mitt. Har akkurat lest tråden der Hege forteller om sitt liv. Og jeg er så utrolig imponert over henne.

Hva er det med oss mennesker som gjør at vi er så redde for hverandre.

Jeg synes ofte at vi nordmenn er så vanvittig egosistiske og bortskjemte.

De fleste av oss lever et medium + liv. Vi har det vi trenger og litt ekstra, er stort sett lykkelige og er friske, sunne med friske sunne barn og friske sunne venner. Men vi setter ikke pris på det... Vi klager over bagateller og bruker dagene til å kosesyte om maten i kantina og bensinprisene.

Andre steder i verden sitter mødre og ser at barna derses sulter i hel uten å kunne gjøre noe. Vi irriterer oss over lusekjørere på ringveien, der vi kjører med den dyre fine bilen vår. Eller som meg da, som har mann barn drømmejobben for meg og akkurat kjøpt stort hus med diger hage - i stedet for å hoppe rundt og hyle av glede over å være så heldig, så finner jeg jammen noe å bekymre meg over...

Jeg er så grundig lei av at vi er så bedøvede.

Og det som egentlig var poenget mitt er at selv om vi er de som burde prøve å gjøre verden bedre, de som kan bruke kreftene våre på å tenke større enn oss selv fordi vi har de viktigste behovene dekket ganske uproblematisk. Vi gjør ikke det likvel. I stedet blir vi bare mer og mer opptatt av våre egne små problemer.

Og foretrekker å se verden som enkel og sort hvitt og som at det er opptil hver enkelt å bli slik som oss... først da kan vi like dem. De som ikke er like vellykka som oss er skumle og de liker vi ikke. Vi snakker om "utlendinger" som en stor ensarta gruppe og nekter å innse at den skumle gruppen med "utlendinger" faktisk ikke er en gruppe men mange mange enkeltmennesker.

Og alt som er litt skummelt foretrekker vi å ikke forholde oss til. Vi har de edleste hensikter på papiret... og er ikke diskriminerende på noen måte... tror vi... men vi henger på et "så lenge de ikke plager meg" hver gang vi snakker om utlendinger/homofile eller andre skumlinger.

Kanskje vi snart skal begynne å se hverandre som folk... som enkeltindivider først og som deler av en gruppe til slutt.

Jeg gjør det ikke alltid selv... men jeg vil gjerne, og jeg skammer meg over det de gangene jeg ikke gjør det.

det var dagens hjertesukk og kongstanke

[Gjest Paff]

Kjære Anna!

Jeg oppdaget dagboken din nå og det ble til at jeg leste hele. Du skriver godt - levende! Jeg ble veldig fascinert av historien om Samuel og Ona - ikke bare fordi den er god i seg selv, men fordi du og jeg har flere likhetstrekk.. Ha det riktig fint!

[Gjest lekebøll]

Du skriver godt, og veldig klokt.

Fint å lese. :D

[Gjest Embla s]

Du skriver godt, og veldig klokt.

Fint å lese. :D

Enig med Lekeball!

Ha en fin fredag, Anna :D

[*Lillian*]

Kos å treffe deg, selv om jeg ikke snakka så veeeldig mye med deg da...!

Klem, Lillian

[:-) anna]

Tusen takk for fine ord, Puff, Lekeball, Embla og Lillian.

Jeg er litt sløv med skrivinga for tida, men det skal bli bedre. Har det bare så sinnsykt slitsomt for tida. Skal til å ha visning snart, og nå lurer jeg på hvorfor vi ikke bare har hatt det slik hele tida. Det er jo mye koseligere når det er grunnryddig, og med mye færre ting.

Det hele toppa seg når annabarnet fikk masse feber og har hatt det siden søndag. Ikke sover han godt, ikke sover jeg godt, han er blank i øynene og vil gjerne sitte på "panget". Og jeg engster meg og tror helt sikkert det er alvorlig selv om legen sier virus vent til går over.

Stakkar liten.

Innerst inne har jeg behov for at noen skal si stakkar liten til meg snart også. Jeg er kjempesliten akkurat nå. Slitsomt med masse jobbing på jobben OG stress med å få huset til å se prikkfritt ut OG et sykt barn. I praksis føles det som om jeg ikke har et sekund bare for meg selv.

Så dermed sitter jeg her med PCen på fanget og prøver å få meg-tid når jeg egentlig burde ha lagt meg.

I morgen kommer megleren.. har ikke bestemt oss helt for ham enda...synes det er litt gøy med sånne folk som bare må jatte med i fare for å gå glipp av et salg. Kan si hva som helst til dem, de bare smiler og er enig. Hihihi

Får vel være snill med stakkars mannen.

Det kommer mer om Anna og Samuel snart... hyggelig at noen synes det er morsomt å lese. Jeg liker å skrive jeg da. Se her for eksempel... skulle bare skrive at jeg var sliten og sløv. Endte med å skrive om stakkar meg med det store nye huset og det stort sett friske barnet.

Bare overse meg... det ekke synd på meg!!

Må sove nå