Annas bok

[:-) anna]

Men hva skal jeg skrive her... sannelig ikke sikker.

Kanskje får det bli en liten hilsebok.

Jeg er nemlig litt engstelig for å hva jeg vil skrive på nettet. Jeg vil ikke identifisere meg for dem som ikke kjenner meg fra før, og jeg vil ikke skrive for mye privat om livet mitt... fordi det ofte involverer å skrive om andre også. Ikke akkurat veldig nyskapende tanker dette her. Antageligvis har de fleste av dere andre som har laget dagbok tenkt akkurat det samme.

Men uansett... jeg har lurt litt på hva jeg skal fylle en dagbok med om jeg ikke skal skrive for mye om det som skjer i livet mitt.

- det må jo bli det som skjer oppe i hodet mitt det da...

For tankene mine får du alltid. Og de er gratis.

Og blir det en kort dagbok så tyder det vel bare på at det er ganske tomt oppi der

[Gjest lekebøll]

Hei :-) anna!

Nå ble jeg glad - en dagbok jeg kommer til å se innom titt & ofte.

Jeg tenker det samme som deg når det gjelder dagbok, og har valgt å ta en kjedelig variant.

Jeg er åpen om hvem jeg er her inne, og får etterhvert til og med bilde i profilen - så jeg føler ikke for å ta de store avsløringene hverken om meg selv eller bekjente under dette nicket.

Uansett hva det blir til, så tror jeg det blir bra!

Ha en fin kveld.

[Gjest Embla s]

Hei, jeg skriver litt her jeg mens du tenker videre

En dagbok er jo et fint sted å skrive ned alt du har lyst til å dele men som ikke passer noe annet sted! Så får du heller "skrive om" litt så du beholder anonymiteten!

*Embla skal nok følge med så alt går riktig for seg her inne*

[:-) anna]

E-POST 14. februar 2003:

Kjære Anna K. Ona

Jeg håper at det er greit at jeg sender deg denne e-posten. Jeg så tilfeldigvis e-postadressa di i bylinen til en artikkel du skrev i VG.

Og ettersom vi har samme etternavn, og det jo er ganske spesielt, ble jeg litt nysgjerrig på hvor du har navnet ditt fra.

Jeg vet det er et sted som heter Ona, og faren min kom derifra. Men ettersom han døde da jeg var liten har jeg ikke noe forhold til stedet i det hele tatt.

Har du også navnet ditt derifra?

Jeg heter Samuel Ona og er 33 år gammel. Jeg jobber som musiker og bor i Torino i Italia. (Har bodd her i snart 20 år faktisk)

Mvh

Samuel

[:-) anna]

RE: Fra Ona til Ona 15. februar 2003

[color=darkred]

Hei Samuel

Så morsomt å få e-post fra noen som heter det samme som meg. Og så morsomt at faren din kom fra Ona!!

Jeg er født og oppvokst der men har bodd i Oslo i mange år nå. Og der er jo ikke store holmen så det er ikke ofte jeg treffer på andre som har tilknytning til stedet!!

Du vet kanskje at stedet er litt av en turistmagnet?! Ona er ei bittelita øy (egentlig to øyer med et smalt sund mellom) med et digert gammel fyrtårn og to kjeramikkutsalg. Øya stikker så vidt opp av dønningene langt ute i havet, og husene ligger tett i tett i tett som for å holde varmen i den evige nordavinden. Uff nå blir jeg helt nostalgisk her… men jeg savner hjemstedet mitt så fryktelig av og til.

Det er noe med himmelen som møter havet. Det evige suset av bølgene som du hører uansett hvor du er. Etter hvert greier en ikke å skille det fra lyden av blodet i ens egne blodårer. Og nå som jeg går her i byen og havsuset ikke er der lengre - så føler jeg at jeg er litt mindre i live også.

Kjære vene, du må jo tro jeg er helt skrullete som sitter her med saltsmak i munnen mens jeg skriver e-post til en fremmed mann.

(Men du bor jo i Italia og er en fremmed mann så du får strengt tatt tro hva du vil )

Hva het faren din?! Det er jo ikke mange sjelene som bor på Ona, så jeg kan garantere at foreldrene mine kjente ham. Kanskje er vi til og med i slekt?!

Jeg er altså journalist, Heter Anna, og bor i Oslo.

Og det var hyggelig å få epost fra deg i en ellers travel hverdag

:-) anna

[Gjest Dolphina]

Hei!

Gratulerer som dagbokskriver!

Gleder meg til å følge med...

[:-) anna]

Så koselig!

Klem til Lekeball, Embla og Silje.

(Jeg er nemlig en klemmer slo jeg fast i en tråd et sted en gang)

Som dere kanskje ser så har jeg lagt inn to e-poster.

Det er en historiorie som skal bli lengre.

I dag høljer det ned ute... følte meg som ei skikkelig husmor når jeg sprang ut for å hente inn de tørre klærne fra tørkestativet. Egentlig så er det bittelitt deilig at det går mot høst. Blir litt stressa av å "måtte" være ute hele tida. Om sommeren skal liksom alt være kvalitetstid. Av og til så er det deilig å bare sitte i sofaen med PC-en i fanget.

Men laaaaaang høst og vinter er ikke kult å tenke på :-(

[:-) anna]

Kjære Anna

Så utrolig hyggelig at du svarte meg!

Du synes sikkert dette høres rart ut men etter å ha lest e-posten din synes jeg nesten at jeg kjenner deg. Etter 30 år uten noe særlig Ona i livet mitt så viser det seg at du faktisk er derfra. Så rart at man kan treffe på noen helt tilfeldig på denne måten og så viser det seg at man har noe til felles.

Ona høres så fantastisk ut. For meg har stedet aldri vært annet enn et navn, før nå. Men da jeg leste e-posten din syntes jeg nesten at jeg var der.

Kanskje setter jeg Ona på lister over steder jeg vil reise en gang jeg har tid og penger til det. Etter å ha lest e-posten din ble jeg i alle fall fristet. Det høres ut som et sted for sjelefred. Og jeg har alltid vært så glad i øyer, hvem vet kanskje har jeg hatt det i genene hele tiden…

Du skriver veldig poetisk og vakkert, og jeg synes jeg kan ane en smule melankoli.

Men det kan selvfølgelig være fordi jeg driver på med veldig melankolsk musikk selv for tiden… Musikk har enormt mye å si for hvilket humør jeg er i.

Faren min het Leon Ona, han var født i 1938, og var sjømann. Han druknet på havna i Antwerpen i 1973.

Besteforeldrene mine het Esther og Harald. Harald lever fremdeles, men ut fra den svært sporadiske kontakten min mor har hatt med onkelen min (Øyvind) så har jeg skjønt at han er på sykehjem på naboøya og er veldig syk, men ikke senil. Han er vel veldig gammel?!

(Pinlig å si det men jeg vet ikke helt hvor gammel han er)

Takk igjen for at du svarte meg, jeg håper du ikke synes det er frekt av meg å sende deg nok en epost.

Samuel

[:-) anna]

Onsdag - klokka er 12 og jeg er allerede ferdig på jobb. Nå skal jeg ha fri til mandag - deilig!!

Men det er store beslutninger som skal taes da... Vi vurderer å kjøpe et hus en halvtime fra Oslo... Ikke har vi tilknytning til plassen og ikkje kjenner vi særlig mye folk som bor der. Men huset var fantastisk, og det vil kanskje gi oss mer av de tre p-ene Plass - plen - penger.

Uff det er så vanskelig. Greier ikke å ta en endelig beslutning. Ene dagen er jeg helt klar for å kjøpe, neste dag er jeg fryyyktelig skeptisk.

Men det er godt at det er litt annet tempo i huskjøpingen utenfor Oslo, tydeligvis... Vi skal se på huset igjen til helga, og da må vi til å ta noen avgjørelser. Hehe... kanskje greit at jeg starta denne dagboka likevel. Så kan jeg skrive av meg ting her i stedet for å slite ut ørene til kolleger og venninner.

For huskjøp:

- Fantastisk fint hus, gammalt hvitt trehus

- Masse plass inne.

- Huset er godt vedlikeholdt - det eneste vi trenger er å skifte litt farger.

- Stoooor hage

- Trygt bomiljø minstemann kan herje i hagen og ha egen sandkasse.

- Pendlermuligheter (selv om vi kan risikere å bli leie av bilkjøring)

- Etablere seg i et lokalsamfunn mens vi har en som ikke er SÅ gammel.

- Hyggelige naboer (Mange eldre mennesker - på den andre siden... sikkert yngre folk om få år. Og i et lokalsamfunn er det sikkert ikke så viktig at man bor vegg i vegg med andre barn, så lenge det ikke er kilometervis til nærmeste nabo. )

- Betaler samme for hus oll som for tre-roms i byen

- Bor oss ikke i hjel.

MOT HUSKJØP

- Pendling.

Tar tid og krefter men det er vel en vanesak. Det er uansett vanskelig å vite på forhånd om det blir fryktelig slitsomt.

På den andre side: pendling blir det uansett.. for det finnes desverre ikke noen paralell verden der hus i Oslo er like billige.

Så alternativene er ikke "Ikke-Pendling"/"Pendling". Men derimot "Pendle"/"Pendle litt lengre"

Men det er ikke tvil om dette er i yttegrensa av hvor langt fra byen vi vil bo.

- UTGIFTER - til tog, økte utgifter til bil, mer penger til forsikring av helt hus.

- Barnehagesituasjonen i kommunen er visst ikke ideell. Ikke god dekning. Må sjekke om dekninga er bedre for de over tre år.

- Stesønnen min må pendle til byen i et halvt år...

Sikkert mer også. Nå skal jeg ringe og sjekke barnehagesituasjonen!

[Gjest Embla s]

. Egentlig så er det bittelitt deilig at det går mot høst. Blir litt stressa av å "måtte" være ute hele tida. Om sommeren skal liksom alt være kvalitetstid. Av og til så er det deilig å bare sitte i sofaen med PC-en i fanget.

Men laaaaaang høst og vinter er ikke kult å tenke på :-(

Helt enig på alle måter! Endelig kan vi pakke oss inn i høyhalsede gensere og lange skjerf, sitte inne og lese/surfe u t e n at noen syns det er "synd & skam"

Enig i det siste også. Kan bli mye av det gode (mørkt&kaldt) :-?

God natt, Anna!

Ps: Huskjøp I Eidsvoll: Spennende. Husk at togturen til Oslo (?) blir såpass lang at du faktisk kan bruke den til noe, eks sove, lese, tenke...

(men Eidsvoll e r langt unna..)

[Gjest dorian]

Heisann!

Skriver en hilsen, selv om dette ser ut til å bli en dagbok - ikke bare en hilsebok.

dorian

[:-) anna]

Hei igjen Samuel

Nei jeg synes ikke det er frekt av deg å sende meg epost. Jeg synes det er veldig hyggelig!

Nå vakner den slumrende journalisten i meg... jeg vet jo nesten ingenting om deg da.

Du er musiker sier du: hva spiller du? Er det det du lever av?

Hvofor bor du i Italia egentlig? Du må ha resit dit mens du var ganske ung. Og jeg er imponert over at du skriver så godt norsk etter så mange år i utlendighet. OG at du gidder å lese norske aviser.

Så til Ona igjen... Jeg kjenner naturligvis bestefaren din. Han bodde i et av nabohusene våre, og på Ona betyr nabo virkelig nabo. Der står husene tett.

Jeg brukte faktisk å få kamferdrops med bestefaren din da jeg var liten. Han hadde en grønn trehjulet moped som han kjørte med, og var alltid så smilende og blid. Og de sier at han var utrolig flink til å spille gitar da han var yngre. (det er ikke rart at du er musiker for du kommer fra en veldig musikalsk familie. Kirkesangere og organister hele gjengen)

Han er er veldig hyggelig mann, bestefaren din. Og det stemmer at han er inne på Harøyheimen nå.

Bestemoren din døde sikkert før jeg ble født, for jeg kan ikke huske henne. Men jeg har hørt om faren din - han var en kamerat av faren min, og jeg hørte om at han druknet.

Jeg fortalte foreldrene mine at jeg hadde fått epost fra sønnen til Leon, og det syntes de var utrolig morsomt. De hadde ikke visst hva som skjedde med deg, og jeg skulle hilse.

Onkelen din, Øyvind bor inne på Aukra og har tre voksne barn. Om du vil ha telefonnummeret hans kan jeg sikkert skaffe det

Jeg har litt dårlig tid, for jeg skal ut på en sak, så det blir ikke så langt dette her.

Men jeg håper du skriver til meg igjen for jeg vil vite mer om hvem du er og hvordan det er å bo i Torino og være musiker.

Det høres mye bedre ut enn kalde februar-Oslo i alle fall.

Og nå skaj jeg ut for å lage sak om svevestøv :cry:

:-) anna

[:-) anna]

Hei Dorian, så hyggelig å få hilsen fra deg også.

Blir litt glad jeg når noen har vært innom og hilst på

:D

[:-) anna]

I hodet mitt har jeg flytta til Eidsvoll.

Med hage og epletrær.

Om vi får huset og flytter dit skal jeg plante en blodbøk, eller en eik eller noe. Et tre for det første året i nytt hus.

Det kan jo være vi angrer, men vi komme i alle fall til å angre om vi ikke prøve å få kjøpt det og blir boende i et bittelite rekkehus som koster mye mer.

åh... gruble gruble.

Kanskje man bare skal ta lett på ting, ikke tenke gjennom alt åtte ganger men bare gjøre det som virker rett der og da. Man ender sikkert opp som like lykkelig - kanskje lykkeligere.

[Gjest Gresshoppesang]

Så spennende med Samuel ! ( Nydelig navn, Samuel )

Hilser pent på mine dagboknaboer.

[Anna Lovinda]

Hei Anna

Så flott du skriver. Ha en god helg.

Klem, Anna

[:-) anna]

Hei igjen Anna

Takk for at du tar deg tid til å skrive til meg. Det betyr faktisk mye for meg som nordmann i utlandet som ikke helt har glemt Norge.

Ikke det at jeg klager Italia er et strålende land å bo i (om en ikke er interessert i politikk eller har en litt såpeoperaaktig interesse for politikk).

Så utrolig rart at du kjenner bestefaren min. Det er nesten litt trist å tenke på ettersom jeg ikkje kjenner ham selv. Vi hadde litt kontakt frem til jeg flytta til Italia, men ingenting etter det. Onkel Øyvind ringer til min mor en sjelden gang, men det er det. Jeg tror min mor sender julekort.

Så rart å høre deg si at jeg kommer fra en musikalsk familie. Rart at du kan ”vite noe om meg” som jeg ikke vet selv. Jeg har faktisk et trekkspill av alle ting som har vært min fars.

Du lurer på hvordan det er å være meg og bo i Torino.

Veldig bra egentlig. Jeg liker Torino, det er en passe stor by, der det skjer ting av og til. Torino er vel mest kjent for likkledet, og for sine ”bueganger”. En tidligere fyrste fikk dem visstnok bygd for å kunne gå tørrskodd fra slottet til sin elskerinne. Ganske romantisk i grunn. Han skjemtes i alle fall ikke over henne. (Men det er vel ikke sikkert at hun som ble bedratt var enig i det)

Jeg jobber vanligvis som dj ved en klubb i utkanten av Torino som heter Hiroshima mon amour. Det var i utgangspunktet en slags undergrunnsklubb i lokalene til en nedlagt ungdomsklubb, men koseptet tok helt av og nå er stedet et av de mest populære i byen. Egentlig er musikk-utdannet ved konservatoriet her i byen og jeg jobber for tiden med noen prosjekter på dagtid som jeg håper at skal bli det jeg ”egentlig” kan leve av. Jeg føler meg nemlig ganske klar for å kutte ut livet som dj.. for gammel rett og slett.

Jeg flyttet til Italia sammen med min mor og hennes nye mann da jeg var 14. Han er italiensk – Ugo Pistrino heter han. Min mor møtte ham da hun jobbet på Kon Tiki museet i Oslo. Han jobbet på den italienske ambassaden og de møttes fordi Thor Heyerdal bodde i Italia, og inviterte de ansatte på ambassaden til museet en gang.

De bor ikke lengre i Torino men har flyttet til en liten by på kysten som heter Finale Ligure sammen med mine to småsøsken.

Fint for dem og fint for meg for jeg har tatt over leiligheten deres i byen. Den er stor, ligger i en bygård fra 1880 og har veldig høye vinduer. Fra vinduene ser jeg elven og piazza Vittorio Veneto. Det høres idyllisk ut og er det også, men piazzaen er veldig trafikkert dessverre. Men jeg er utrolig heldig som har en leilighet i byen. De fleste jeg kjenner bor hjemme til de gifter seg (Italia har vært utrolig gammeldags sånn, men nå er ting i ferd med å endre seg heldigvis) Jeg bor alene og nyter min store leilighet med rom nok til musikk. Jeg har mange veldig gode venner, og heldigvis er leiligheten min ofte full av folk (som bor hjemme hos foreldrene sine og dermed kommer på besøk til meg i stedet)

Akkurat nå sitter jeg ved datamaskinen min på soverommet mitt, ute tuter bilene, og jeg skal snart ut og spise og så på kino med en venn.

Men hva så med deg, mystiske Anna fra havet.

Hva ser du ut gjennom ditt vindu akkurat nå? Hvem befinner seg bak disse svarte og hvite bokstavene på skjermen min.

I mitt hode er du mørkhåret og har øyne i samme farve som havet. Jeg gleder meg til å høre fra deg igjen. Og til å høre hvem du er.

Samuel

[:-) anna]

I morgen skal vi se på huset igjen.

Og er vi fremdeles like flytteklare så legger vi inn bud på mandag.

Hjeeeeelp. Greier ikke å tenke på noe annet i det hele tatt. Fiiiine huset.

Tenk om vi får det... SÅ skummelt med sånne store avgjørelser, men på den andre siden... tenk om vi IKKE får det. :cry:

Så koselig å se at dagboka mi får besøk forresten.

Hei til Anna fra Anna!!

[LilleBille]

Morsomt å lese dagboken din.

Krysser fingrene får at dere får huset...! Kjempespennede å flytte i nytt hus.

[:-) anna]

Da har vi sett på huset en gang til. Gått gjennom alle rom, prøvesmakt eplene fra hagen og kjent på stemninga.

Huset er fantastisk. Det er et stykke å kjøre, men det er vel en vanesak. Alternativet er jo ikke å IKKE pendle. Så da er kanskje ikke ti minutter ekstra så mye å bry seg om.

Men nå er det jo slik da at det er så få stunder jeg får alene i løpet av en dag at stundene i bilen er store deler av alene-tida mi. Da nyter jeg faktisk å sitte i fred, la tankene vandre, og høre god musikk.

Det kan jo bli bedre da med nytt hus og ny plass... Men hvordan går man frem for å skaffe seg en bekjentskapskrets når en ikke har hverken barnehageplass eller jobb i kommunen. Jeg får se til å bli gravid igjen slik at jeg kan gå på kurs.

Men huuset. I hodet mitt har jeg allerede møblert det ferdig.

Og skiftet farge på kjøkkenveggene og laget trapp ned i kjelleren fra utsida og plantet et tre i hagen. Og satt opp sandkasse til sønnen min og satt meg under et epletre i hagen med en god bok.

I morgen legger vi inn bud. 100.000 under takst. Og drømmer om at de sier ja.

Jeg er i ferd med å bli ganske sikker på at dette er en bra ting å gjøre... men litt engstelig er jeg også :-?

Av og til må man vel bare gjøre det radikale.

Stupe ut og puste inn.