Gå til innhold

Annas bok


:-) anna

Anbefalte innlegg

Har ikke overskudd til å formulere meg no særlig i dag.

Uke 33 er to uker over fødselen til sønnen min og en liten seier. Men det er også ekstrem trøtthet, dårlig nattesøvn, hormoner som går helt over styr, den vonde følelsen av å ikke makte alt man vil lengre når man er vant til å være ganske kapabel. Og vondter... i bekkenet og strekking i magen, og vondt å gå og stå og kjøre bil og svimmel og slapp.

I morgen skal jeg til legen og da kommer jeg til å be om, å bli fullt sykemeldt... Livet mitt krever mer av meg enn jeg har krefter til å gi akkurat nå.

Tror jeg skal bli sosial amøbe de neste sju ukene. Er alt for lite flink til å si at jeg er sliten og trenger støtte. Og er faktisk litt skuffet over enkelte som ikke stiller opp så mye akkurat. Heldigvis ikke majoriteten av de nære vennene mine. Ikke det at man kan kreve, men noen ganger tror man at man kan forvente et visst engasjement tilbake. Sikkert jeg som er teit.. :-(

Nå må jeg sove... prøve i alle fall

I morgen skal jeg være blidt overskuddsmenneske.

Slutte å irritere meg over bagateller. Bruke tid til å se på høstfarger og nyte at jeg bærer fremtiden inne i meg.

Hvorfor må graviditetsbøker alltid være så pompøse...

skulle gjerne sett på høstfargene og gledet meg pover det nye livets vår... men jeg blir avbrutt av at jeg må på do hele tiden.

Liker den gravide kroppen min da... nytrer å være utenfor kroppshysteriet i noen måneder. Unner alle kvinner å være gravid. Ikke fordi jeg tror det er det eneste som gir livskvalitet eller noe sånt. Men fordi det er deilig å kunne være 100 prosent stolt av kroppen sin i noen måneder av et liv. Og fordi man føler at kroppen gjør noe den er skapt for. Man blir mindre kritisk til en kropp som faktisk kan lage et menneske nesten helt av seg selv. Og den følelsen unner jeg alle kvinner. Vi er alt for selvkritiske og alt for kritiske til andre kvinners kropper også.

men sove nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

mnbwwwwwwwwwwwwwwwwwww

wwwwwwwweeeeeeeeeeeeeeeeee

eeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeee

eeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeee

eeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeee

eeeeeeeesssssssssszzzzzrqqrqrrqqfffffq

wfbbbmmmmmmMMMMMMMMMMMMJJ JJJJJJJJJJJJJJJJJJJJJJJJJJJJJJJJv

vvvsxvscaccqqqqqqvvvvvvvcccc

:gratulerer: 8) :sjarmor: :evil: :nisse::nisse:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sønnen min har det med å ville skrive litt han også...

så av og til får han skrive egne innlegg og velge smilyer

Hei til deg også Maxine...

Håper du har det bra!!

Jeg er sliten i bekkenet... var på Latter i går og så på Stand up. En venn av meg opptrådte. Veldig morsomt, men litt for lenge stillesittende, og dermed ble det krykkedag i dag og nesten ingen søvn i natt.

Så er jeg litt sur fordi enkelte her i huset tydeligvis synes det å skulle finne navn til det kommende barnet er et ork og et mas... :evil:

Og da blir jeg sur fordi jeg vil det skal være noe vi koser oss med... ikke en "sukk og stønn... jeg er faktisk veldig sliten nå"-ting. Når en samtale skal innledes med sukk og stønn og at jeg må argumentere og stå på krava for å få gjennom at vi faktisk skal snakke om dette akkurat nå. - Da blir det helt feil...

grrrrrr

Så dermed freser jeg at "om det skal være så vanskelig så får diu ta initiativ en gang DU synes det passer..."

Men så er jeg hormonell også da...

og hissig...

men jeg har kule nye sko....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei på deg, du må lære lille tass å bruke space-tasten.... :ler:

Står til? Sliten leser jeg.....

Vi skal feier bursdag i dag, lillemor er elleve år i dag!!

Hadde vært hyggelig å se deg igjen snart,

vi må jo ha oss et Romajulebord.... :sjarmor:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja det har vel du, uten å nevne det før nå...

Har du lyst til å kikke etter bakverk med epler.... og legge inn en oppskrift eller to som høres god ut.

(Forresten så får du lov til å komme på slang)

Sønnen min vil også skrive....

å0p9oiuygtewvvvvåpolkmnbvcx<vvvvvvv

vvvvvvvvvvvc

cccccccccccccccccccccxxxxxxxxxxxxxxxxxx

xxxxffffffffffffffffffffffffffeeeeeeeeeeeeeeeee

eeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeee

eeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeee

eeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeelllllllllllll

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det har vel du, uten å nevne det før nå...

Har du lyst til å kikke etter bakverk med epler.... og legge inn en oppskrift eller to som høres god ut.

(Forresten så får du lov til å komme på slang)

Sønnen min vil også skrive....

å0p9oiuygtewvvvvåpolkmnbvcx<

vvvvvvvvvvvvvvvvvvc

cccccccccccccccccccccxxxxxxxxxxxxxxxxxx

xxxxffffffffffffffffffffffffffeeeeeeeeeeeeeeeee

eeeeeeeeeeeeeeeee eeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeee eeeeeeeeee eeeeeeeeeeeee eeeeeeeeeee eeeeeeeeelllllllllllll

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei på deg, du må lære lille tass å bruke space-tasten.... :ler:

Står til? Sliten leser jeg.....

Vi skal feier bursdag i dag, lillemor er elleve år i dag!!

Hadde vært hyggelig å se deg igjen snart,

vi må jo ha oss et Romajulebord.... :sjarmor:

Så koselig...

for å si det som det er så tror jeg at det meste av sosial omgang for meg fremover kommer til å foregå her hjemme hos meg selv.

Har blitt dø-sliten av de få sosiale sammenhengene jeg har vært i den siste tiden.

Men kom gjerne på besøk :-)

Hadde vært hyggelig!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt skrekkslagen jeg gitt. I dag fikk vi beskjed fra dagmammaen om at hun har funnet seg annen jobb og skal begynne om en måned fra i morgen. Vistte ikke engang at hun søkte på andre jobber.

Så midt oppe i de siste ukene før fødselen, 100 prosent sykemeldt med bekkenløsning, må jeg til å prøve å finne ny dagmamme... eller aller aller helst en barnehageplass.

Som sønnen min må venne seg til samtidig som han skal venne seg til å ha blitt storebror.

Men egentlig er jeg ikke så veldig lei meg... det er noe med at ofte når jeg kommer for å hente så ser jeg på cherroxene at de ikke har vært ute den dagen :-x

Og det er mange andre ting også. Som at hennes egen datter reiser på tur med besteforeldrene stadig vekk... det er jo fint for henne... men dermed blir sønnen min den som ikke får dra på tur noen gang. Eller at det ikke er noe fint å leke utenfor det nye huset deres... og det ser igrunn ikke ut som om de jobber for at det skal bli det heller. Eller at de aldri gjør noe... ordentelig.

Men hun er veldig flink med barn da. Og veldig snill med sønnen min. Og veldig hyggelig... sånn når hun ikke plutselig skal slutte å passe sønnen min på kort varsel...

Kjære Gud gi oss en barnehageplass NÅÅÅÅÅÅÅÅÅ

(kjempesukk :-( )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredag

Ny dag nye muligheter:

Dagens oppdrag: finne en barnehageplass. (gulp)

Nå skal jeg levere sønnen min hos dagmamma og sette i gang med lobbyvirksomhet.

Første stopp er barnehagen rett borte i veien.

Åh... jeg er så elendig på lobbyvirksomhet og gruuuuuer meg. Men jeg skal og må... håper jeg greier å la være å grine (er så hormonell at det er så og si umulig...tårekanalene mine er overaktive... så jeg kan være helt rolig og avbalansert med tårene spruter likevel)

Jeg må greie å skaffe en barnehageplass. Jeg VIL ikke i gang med en midlertidig løsning til. I tilfelle vil barnet mitt ha vært gjennom fem forskjellige barnepasshverdager før han begynner på skolen...

Og han trenger en barnehageplass. Han gikk jo i barnehage i byen og savner det så tydelig.

Skulle ønske alt kunne ordne seg nå!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei på deg!

Når har du termin?

Planer for jul avhenger vel av det.. regner med du ikke drar noe sted i jula kanskje...?

Anyway: take care, og navnet kommer av seg selv om det ikke har kommet før.

Skjønner hva du mener...når du freser, mener jeg..

Jeg er ikke så mye på KG lenger, og er ikke så flink til å følge med, men jeg må innom for å sjekke av og til, da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal jeg skrive i dag da... Kan vel nesten ikke fortsette samme sutringa og sytinga som jeg har gjort i de to forrige innlegga her.

Og det er jo mye man kan være glad for også.

At man ikke er amerikaner dum nok til å melde seg på the Swan for eksempel.

Innrømmelse: jeg digger slike programmer... på samme måten som jeg digger skrekkfilmer. Det kuleste er å se legene... samtlige ser jo ut som de er søsken og går i ekstrem motvind... Plastikkfjes. Også sier de sånne ting som "For me looking in to an open mouth is like an artist looking at a clean canvas"

Og når stakkarene er ekstremt forvandlet så ser de ut som søsken de også.. med hovne lepper ekstreme mengder blåhvite tenner og ikke minst MYE hår.

Jaja... hver sin lyst.

I dag har jeg ikke gjort stort gitt... lest ut ei bok, handla inn sekundærvarer (dørklinke f.eks) og lagd fisk til middag. (Treåringen hevda at han ELSKER fisk... for tida ELSKER han også å se Petter Solberg på TV, og å ha på seg belte... sier han)

I morgen skal jeg på IKEA... (JIPPI!!!!) men kan ikke kjøpe så mye som jeg vil... men det kan jeg vel igrunn aldri. Skulle ha kjøpt et skap til soverommet som blir ferdig en av de nermeste dagene... men vi må nok greie oss med en midlertidig løsning til neste lønning. Helt OK det da igrunn. Det koster penger å pusse opp så det er greit å fordele litt utover også. Men jeg skal kjøpe stellebord da... tror faktisk jeg går for et til 198 kr. Det scora så bra i en test... og om det kommende barnet blir som broren sin er det veldig tidsbegrenset hvor lenge det er aktuelt å ligge på rygg på et stellebord anyway.

Barnehagesituasjonen er for så vidt uendra..

Prøver å tenke konstruktivt. Må ringe og tigge hos de private barnehagene i området. det kan jo være det nytter. Om ikke må jeg vente til slutten av uka og så ringe bort til barnehagen rett borte i veien igjen og spørre om de vet noe mer. (Har sagt at det kanskje blir ledig en halv plass fra jul og da får sønnen min den) Det føles litt ille å skulle mase, jeg blir så pinlig berørt... føler meg dum. men må man så må man, og heldigvis har jeg et ærend... For styreren der nevnte at hun visste om en flink dagmamma... så jeg kan alltids være helt opprådd og spørre om jeg kunne få nr til henne. En annen løsning er å få sønnen min inn i en barnepark rett her borte. Det blir jo nok en midlertidig løsning, men det sikrer ham i allefall å få leke med andre barn fra ti til to...

Det er et dilemma igrunn: man føler seg som en elendig mor fordi man ikke kan gi barnet sitt en trygg og forutsigbar hverdag i barnehage. Samtidig så er det ikke noe man kan gjøre det aller lille minste med. Man må bare finne seg i å leve med midlertidige løsninger til man kanskje en gang vinner i det store lotteriet og får en barnehageplass.

Og man må bare akseptere at det er treåringen som blir skadelidende fordi det er hans hverdag det handler om.

Nå er jeg skikkelig pissed på dagmammaen for at hun ikke har forberedt oss på dette her. Sikkert helt urasjonelt. Så jeg holder det for meg selv og mannen min og på KG. Jeg er 100 prosent sykemeldt og skal ikke stresse med ting. Men seks uker før jeg skal føde får jeg beskjed om at hun skal slutte som dagmamma og passer barnet mitt i fire uker til. Hadde hun i det minste signalisert at hun søkte på jobber så hadde vi prøvd å finne noe annet fra i sommer for eksempel... slik at sønnen min og vi ikke måtte ta alle de store omveltningene på en gang. Men det hadde hun naturligvis tapt penger på da. Så det var vel grunnen til at vi fikk akkurat en måneds varsel... Og da må vi bare finne oss i at det er den verste timingen i hele verden. (Det er min dagbok jeg kan overdrive så mye jeg vil)

Var ikke jeg ganske blid i sted?!

Tenke positive tanker... IKEA - kule nye skor - judging amy på tv i morgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hva skal jeg skrive i dag da... Kan vel nesten ikke fortsette samme sutringa og sytinga som jeg har gjort i de to forrige innlegga her.

Og det er jo mye man kan være glad for også.

At man ikke er amerikaner dum nok til å melde seg på the Swan for eksempel.

Innrømmelse: jeg digger slike programmer... på samme måten som jeg digger skrekkfilmer. Det kuleste er å se legene... samtlige ser jo ut som de er søsken og går i ekstrem motvind... Plastikkfjes. Også sier de sånne ting som "For me looking in to an open mouth is like an artist looking at a clean canvas"

Og når stakkarene er ekstremt forvandlet så ser de ut som søsken de også.. med hovne lepper ekstreme mengder blåhvite tenner og ikke minst MYE hår.

Jaja... hver sin lyst.

I dag har jeg ikke gjort stort gitt... lest ut ei bok, handla inn sekundærvarer (dørklinke f.eks) og lagd fisk til middag. (Treåringen hevda at han ELSKER fisk... for tida ELSKER han også å se Petter Solberg på TV, og å ha på seg belte... sier han)

I morgen skal jeg på IKEA... (JIPPI!!!!) men kan ikke kjøpe så mye som jeg vil... men det kan jeg vel igrunn aldri. Skulle ha kjøpt et skap til soverommet som blir ferdig en av de nermeste dagene... men vi må nok greie oss med en midlertidig løsning til neste lønning. Helt OK det da igrunn. Det koster penger å pusse opp så det er greit å fordele litt utover også. Men jeg skal kjøpe stellebord da... tror faktisk jeg går for et til 198 kr. Det scora så bra i en test... og om det kommende barnet blir som broren sin er det veldig tidsbegrenset hvor lenge det er aktuelt å ligge på rygg på et stellebord anyway.

Barnehagesituasjonen er for så vidt uendra..

Prøver å tenke konstruktivt. Må ringe og tigge hos de private barnehagene i området. det kan jo være det nytter. Om ikke må jeg vente til slutten av uka og så ringe bort til barnehagen rett borte i veien igjen og spørre om de vet noe mer. (Har sagt at det kanskje blir ledig en halv plass fra jul og da får sønnen min den) Det føles litt ille å skulle mase, jeg blir så pinlig berørt... føler meg dum. men må man så må man, og heldigvis har jeg et ærend... For styreren der nevnte at hun visste om en flink dagmamma... så jeg kan alltids være helt opprådd og spørre om jeg kunne få nr til henne. En annen løsning er å få sønnen min inn i en barnepark rett her borte. Det blir jo nok en midlertidig løsning, men det sikrer ham i allefall å få leke med andre barn fra ti til to...

Det er et dilemma igrunn: man føler seg som en elendig mor fordi man ikke kan gi barnet sitt en trygg og forutsigbar hverdag i barnehage. Samtidig så er det ikke noe man kan gjøre det aller lille minste med. Man må bare finne seg i å leve med midlertidige løsninger til man kanskje en gang vinner i det store lotteriet og får en barnehageplass.

Og man må bare akseptere at det er treåringen som blir skadelidende fordi det er hans hverdag det handler om.

Nå er jeg skikkelig pissed på dagmammaen for at hun ikke har forberedt oss på dette her. Sikkert helt urasjonelt. Så jeg holder det for meg selv og mannen min og på KG. Jeg er 100 prosent sykemeldt og skal ikke stresse med ting. Men seks uker før jeg skal føde får jeg beskjed om at hun skal slutte som dagmamma og passer barnet mitt i fire uker til. Hadde hun i det minste signalisert at hun søkte på jobber så hadde vi prøvd å finne noe annet fra i sommer for eksempel... slik at sønnen min og vi ikke måtte ta alle de store omveltningene på en gang. Men det hadde hun naturligvis tapt penger på da. Så det var vel grunnen til at vi fikk akkurat en måneds varsel... Og da må vi bare finne oss i at det er den verste timingen i hele verden. (Det er min dagbok jeg kan overdrive så mye jeg vil)

Var ikke jeg ganske blid i sted?!

Tenke positive tanker... IKEA - kule nye skor - judging amy på tv i morgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikea er sjelebot, men definitivt ikke bekken-bot... I morgen blir det krykker på meg tror jeg...

Men nå er i allefall stellebordet i hus.

I dag kom jeg på noe som jeg lurer på om går?

Ettersom jeg nå er 100 prosent sykemeldt , og faktisk er veldig dårlig enkelte dager, og ingenting tyder på at jeg kommer til å bli bedre av bekkenløsninga før etter at barnet er født en gang. Så er jo ikke jeg i stand til å ta meg av treåringen min selv. Og mannen min er på jobb, og må nesten være det for at vi skal greie å betale regningene våre.

Nå har altså dagmammaen sagt opp, og fra 15. november er vi uten barnepass. det vil si at jeg må bruke de siste ukene av svangerskapet til å prøve å skaffe noe slags barnepass. For å si det som det er så føler jeg meg ikke helt i stand til det. Jeg er hormonell og gråter for ingenting, sover dårlig om natta og er sliten hele tida. For å si det som det er så oppleves dette som en kjempebelastning de siste ukene av svangerskapet. Og tanken på å være hjemme med en aktiv treåring de siste to ukene før termin er helt uholdbar. Jeg vil ikke være i stand til å ta ham med noen steder, så han kommer ikke til å få lekt med andre barn, og enkelte dager har jeg så store problemer med å gå at jeg ikke kommer meg av sofaen. Og bekkenløsninga kommer nok bare til å bli værre i tida frem mot fødselen.

Kan jeg be om hjelp fra kommunen?

Og hva slags hjelp kan jeg be om? Kan jeg be om en plass i barnehage... I allefall for en periode.

Tror jeg skal legge dette inn på graviditetsforumet også...




			
		
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikea er sjelebot, men definitivt ikke bekken-bot... I morgen blir det krykker på meg tror jeg...

Men nå er i allefall stellebordet i hus.

I dag kom jeg på noe som jeg lurer på om går?

Ettersom jeg nå er 100 prosent sykemeldt , og faktisk er veldig dårlig enkelte dager, og ingenting tyder på at jeg kommer til å bli bedre av bekkenløsninga før etter at barnet er født en gang. Så er jo ikke jeg i stand til å ta meg av treåringen min selv. Og mannen min er på jobb, og må nesten være det for at vi skal greie å betale regningene våre.

Nå har altså dagmammaen sagt opp, og fra 15. november er vi uten barnepass. det vil si at jeg må bruke de siste ukene av svangerskapet til å prøve å skaffe noe slags barnepass. For å si det som det er så føler jeg meg ikke helt i stand til det. Jeg er hormonell og gråter for ingenting, sover dårlig om natta og er sliten hele tida. For å si det som det er så oppleves dette som en kjempebelastning de siste ukene av svangerskapet. Og tanken på å være hjemme med en aktiv treåring de siste to ukene før termin er helt uholdbar. Jeg vil ikke være i stand til å ta ham med noen steder, så han kommer ikke til å få lekt med andre barn, og enkelte dager har jeg så store problemer med å gå at jeg ikke kommer meg av sofaen. Og bekkenløsninga kommer nok bare til å bli værre i tida frem mot fødselen.

Kan jeg be om hjelp fra kommunen?

Og hva slags hjelp kan jeg be om? Kan jeg be om en plass i barnehage... I allefall for en periode.

Tror jeg skal legge dette inn på graviditetsforumet også...




			
		
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det kan faktisk hende det har ordnet seg med barnehageplass...

Snakka med kommunen i går, følte meg som en idiot, og tårene kom naturligvis. (Jeg kunne uten problemer jobbet som gråtekone for tida. Kan begynne å gråte i løpet av sekunder... null kontroll. Bare en fysisk reaksjon - er ikke i det hele tatt så ustabil emosjonelt. Men tårekanalene er helt overaktive. ) Det er i ferd med å bli et sosialt handicap.

Dama på kommunen var hyggelig nok hun, men kunne ikke love noe i det hele tatt. Ringte opp igjen etterpå og sa at det kunne være en midlertidig ledig plass i en barnehage en mil herfra. Også har vi halveis løfte om en halv plass i en annen barnehage (100 meter herifra) fra jul av.

Jeg sa vi var interesserte i alt mulig. Så nå er det bare å krysse fingrene!! En mil er et stykke å kjøre... men det betyr ingenting så lenge sønnen min har det bra.

Er i uke 35 nå, og i går var jeg til spesialist, for å sjekke lengda på livmorhalsen. Skulle egentlig være siste gangen jeg var hos ham...

MEN - Livmorhalsen var moden, og han ville ikke bli forundret om jeg fødte i løpet av ei uke!!! Han sjekka med ultralyd og sa hmmmm. Og så sjekka han "manuelt" og kunne fortelle meg at barnet mitt har hår på hodet... (sorry for detaljene... men min dagbok og jeg er immun)

Ettersom jeg har født i uke 31 tidligere vet jeg jo at uke 35 ikke er dramatisk på noen måte, så lenge det ikke er noen komplikasjoner. Men det ER jo en grunn til at de helst skal være der inne i fem uker til.

Er i grunn mest redd for å få et kolikkbarn til. Hadde håpet at å gå ut svangerskapet ville minske sjansene for det. Men man får akseptere verden slik den viser seg å være. Strengt tatt er jo uke 35 en seier.

(Litt i sjokk over det)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe barn enda... men stiv og støl og vondter her og der...

I dag skal jeg male... kjøpte lerret på Europris i går. Kjempebillig. Så da blir det julepresang til foreldrene mine... Gikk på akrylmalekurs en helg forrige måned og det var helt fantastisk morsomt. Tror ikke jeg har det helt store talentet. Men pytt pytt. Jeg maler jo mest fordi jeg blir glad av det... og familien har bare godt av å få slite med gaver de pliktskyldigst må være glad for. :ler:

Har veldig mye kynnere, men det er jo for så vidt normalt. Bekkenet verker... og jeg definitivt gangvansker... men for en gangs skyld er jeg utsovet. Etter en natt med jakt på den ene gode stillingen fikk jeg et par timer på morgenkvisten med uavbrutt søv. JIPPI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...