Annas bok

[Gjest lmari]

Åååh, så kult!!!

Er det Anna og Samuel? Eller noe annet du driver med???!

[:-) anna]

For å si det slik det er så vet jeg ingenting enda... jeg har vært med på et prosjekt der flere i den bedriften jeg jobber har fått muligheten til å presentere bokideer for en rekke forlag.

Jeg sendte over to ulike ideer, og har ikke tenkt mer på det. Har igrunn vært mest opptatt av navlebeskuing og gransking av innsida av do den siste tida.

Men i dag fikk jeg beskjed om at et forlag ønsker å møte meg på onsdag.

Jeg vet jo ikke hva de vil, og hva de vil si meg. Det trenger jo ikke å bety noe som helst. Men spennende det er det.

Men hva SKAL jeg ha på meg.

[Gjest Tex]

*Vente spent på referat*

fått spist noe eller...?

[:-) anna]

Er litt lite på akkurat nå jeg....

Strømforsyninga til maskina mi knela, så jeg venter på ny, og inntil da er jeg på KG på lånt tid :veldigsur:

Kommer sterkere tilbake så snart jeg kan...

[Gjest Trulselinemor]

JEG VIL ØNSKE DEG EN KJEMPE FIN 17 MAI. KOS DEG!

[:-) anna]

Jeg har så lite å fortelle for tida. Har vært sykemeldt i fem uker, og i går var jeg hos legen og ble sykemeldt i fire uker til.

Jeg er kvalm hele tiden. Kasta opp tre ganger i går og så langt to ganger i dag. Jeg vil ikke være kvalm lengre.

Og når jeg var innom jobben og leverte sykemeldinga hadde jeg lyst til å grine. Vil bli frisk og være på jobb igjen snart. Og hva presterer den ene mellomsjefen å si til meg. At jeg får kose meg hjemme nå da, og skaffe meg en hobby. Hun tror vist at jeg er på ferie.

Jeg klarte ikke å dy meg og svarte at jeg har en hobby for tida, og det er å spy.

Nå skal jeg ikke skrive mer, er kvalm og synes synd på meg selv og da kommer selvmedlidenheita rennende ut mellom fingrene på tastaturet.

[:-) anna]

I dag har jeg vært hos jordmor for første gang i dette svangerskapet. Jordmora jeg fikk var kjempekoselig!! Og det beste av alt var at hun ikke skulle fortelle meg hva som var riktig eller feil.

Har jo vært ganske bestemt på hva jeg forventer i dette svangerskapet ettersom sønnen min ble født for tidlig. Tror jeg greier å kommunisere det jeg tenker ganske bra for de tar meg absolutt på alvor. Men jeg har vel vært ganske tydelig på at dette ikke er oppe til diskusjon.

Jeg vet jo ikke hvorfor vannet gikk for tidlig sist, men har sterke mistanker om at en tilsynelatende uskyldig underlivsinfeksjon hadde skylden. Men det er jo bare ting jeg har funnet ut selv, har ikke fått noe svar fra helsevesenet på hva som gikk galt. Så denne gangen så har jeg alliert meg med en spesialist som tar bakterieprøver og måler livmorhalsen. Forklarte til legen min at om jeg skal gjennomføre et svangerskap til så må jeg vite at jeg gjør det jeg kan for å unngå nok en fortidligfødsel. Visst gikk det kjempebra med sønnen min. Men etter tre uker på prematuravdeling har man sett hvaman har å være redd for.

Så dermed går jeg til fastlegen min, spesialist (gynekolog og spesialist på fødselshjelp), jordmor, og jammen vil ikke fastlegen min at jeg skal begynne med fysioterapi og vanntrening også.

Så dette skal bli trivelige ni måneder Så langt har jeg vært kvalm i åtte uker, og sykemeldt i seks av dem, og nå som jeg håper kvalmen skal gi seg snart så kjenner jeg velkjent murring i bekkenet.

Jeg er bare 13 uker på vei, men ettersom det har vært så slitsomme uker så langt føler jeg liksom at jeg har vært gravid sålenge. For alt har andlet om graviditet og kvalme i seks uker nå. Jeg er så lei. Og jeg er så lei av å spy. Hadde bare magen begynt å vise litt så hadde jeg følt meg litt i lykkelige omstendigheter også. Ikke bare syk og elendig.

Men noen lyspunkt finnes heldigvis. I dag fikk jeg høre hjertelyden til barnet Jordmora villeprøve men regnet ikke med at hun greide å finne den så tidlig. Men plutselig så var det der... lyden av et bittelite hjerte som banker og vokser

Mye graviditet i dag, men jeg har andre ting å skrive om også.

Eller... nei når bar det tomt gitt...

[jolie]

Hei!

Jeg orker ikke lese hele boken din før i morgen, så derfor spør jeg. I tilfelle svarene på mine spørsmål finnes i boka di altså.

Jeg har nemlig lest 'boken om Anna og Samuel'. Ble helt grepet av stemningen, jeg. Men det jeg da lurer på er følgende: er det sant? Fri diktning? Er det kanskje den boken du gjerne vil skrive, du vet den ved havet og katten og kaffen? I såfall må du skrive mer! Du har pirret min nysgjerrighet - jeg må jo få vite hvordan det går! Er det sant, så regner jeg med at jeg finner svarene i denne boka, eller hva?

Min sambo hater denne frasen, men jeg bruker den for hva den er verdt likevel: På forhånd takk for svar

[:-) anna]

Hei Jolie

Så utrolig hyggelig hilsen fra deg!!

Ja... hva skal jeg si... jeg hartatt enpause fra boken om Anna og Samuel her på KG fordi jeg ikke vet helt hva som skal skje videre. Jeg har nemlig hatt et møte med et forlag der jeg fikk nyttige ideer om å sy sammen det jeg har om Anna og Samuel med en annen ide jeg har. Altså ha de to ideene som paralelle historier i en bok. Og det falt jeg igrunn for.

Planen er igrunn å skrive bok og håpe på at forlaget synes den er god nok til å gis ut når den er ferdig også.

Og så hyggelige tilbakemeldinger gjør at jeg klør i fingrene etter å komme ordentelig igang

:-))

[monja]

Hei!

Vet ikke egentlig om jeg har vært her inne før, men når jeg leste om hvor kvalm du er for tiden ville jeg bare :trøste: :blomst_opp: . Får du ikke kvalmestillende medisiner? Eller er du kanskje ikke kvalm nok? Har fått det inntrykket av at du må være nesten død før du får sånne midler.

Håper iallefall at det går bedre for deg etterhvert. Så koselig at du har vært og hørt hjertelyd. Første gang vi fikk høre den var vi 19+1 tror jeg, og nå på tirsdag skal vi til jordmor for en ny runde. Gleder meg. Når skal du på UL?

Håper du får en fortsatt fin helg!

[Maxine Grey]

Hei!

Flott jente, du!

Lykke til med alle dine "prosjekter" og takker også for kjempefin innstas!

Masse klemmer fra meg.

[Belle]

Ha en fin kveld :blomst_opp:

[:-) anna]

Hei og hå Belle. Så hyggelig med hilsen :-)

Jeg har en skikkelig fin kveld jeg faktisk. Tror nesten, kanskje, men jeg vet ikke om jeg våger å stole på, at kvalmen er i ferd med å gi seg. Har ikke vært skikkelig kvalm på tre dager... og føler meg liksom mer opplagt. Johooooo.

Også er jeg solbrent på brystet... og har hengt opp hengekøye i to gamle epletrær i hagen i dag.

Og oppi der var det plass til både meg og treåringen med sine mange livsfilosofier...

Kan livet bli bedre egentlig..

[Belle]

KJÆRE ANNA

Hvor skal jeg begynne?? Jeg har lest boken om deg og Samuel,jeg sitter igjen med tårer i øynene og gåsehud over hele meg. Det var så gripende vakkert Anna.

Jeg levde meg inn i hele historien,var der "sammen med dere" Høres sikkert latterlig ut,men slik er det!

Jeg kjenner meg en del i igjen,jeg traff min samboer på samme måte som din og Samuels bok starter og utvikkler seg!

Har også lest en del av dagboken din,du skriver så mye pent,du virker som ett enestående menneske Anna!

Blir betatt av det du skriver,betatt av ordene dine!

Ha en finfin kveld Anna og takk for hyggelig lesning

:blomst_opp:Den som tar i mot en

venns hilsen,den som

deler en venns bolig,

den som nyter en

samtale med en venn

han er den lykkeligste

på jorden!! :blomst_opp:

[:-) anna]

Hei Belle. Så utrolig hyggelig å høre!! Nå ble jeg jammen glad!!!

Men det er ikke en sann historie altså. Og altså ikke en historie om meg...

Det er meg som skriver for å trene meg litt i kreativ skriving igjen.

Men tusen tusen takk for gode ord!! :klem2:

[Belle]

Anna!

Den var bare så levende,sant eller ikke sant!

Du er dyktig til å skrive!

STÅ PÅ DU VIL KOMME LANGT!! :-)

[:-) anna]

Akkurat nå har jeg faktisk behov for å bruke denne boka som en dagbok.

Er helt kald inne i meg akkurat nå. Har akkurat snakket med en av mine aller nærmeste venninner. Hun er virkelig et fantastisk menneske. Og et av de menneskene som betyr mest for meg her i verden.

Men hun er veldig, veldig syk og har vært det i mange år. Hun har en sykdom som kan være til å leve med, men hos henne har den i lange tider vært helt utenfor kontroll. Hun har gått på, og går på sterke medikamenter. Og i dag hadde hun fått beskjed om at hun kanskje bare har to år igjen å leve. Nå er hun blitt uføretrygdet (Hun har nektet så langt) og legene håper at mye hvile vil føre til at sykdommen stabiliserer seg. Om den ikke stabiliserer seg tror legen at hjertet eller nyrene vil svikte.

Jeg får så mange følelser inne i meg. Sorg og avmakt og sinne, men også lettelse over at hun endelig er blitt uføretrygdet, og for at alvoret endelig er i ferd med å synke inn også hos henne. Hun har en egen evne til å tenke på de fine tingene i verden og heller prøve å glemme de tunge og vanskelige. Og når hun tar så lett på ting så ender det opp med at vi andre tar det som hun selv om vi mistenker at verden er et grusomt sted.

Jeg orker ikke en gang forestille meg en verden uten henne.

[jordbær]

:cry:

Så utrolig trist, anna!

Venninnen din er heldig som har deg. Jeg er sikker på at du kommer til å bety veldig mye fremover, for henne.

Jeg klarer ikke en gang å sette meg inn i den situasjonen du er i nå, men vær sterk og tenk positivt for henne og hjelp henne gjennom denne vansklige tiden.

:trøste:

[:-) anna]

Takk for gode ord Jordbær.

Hele greia er igrunn helt uvirkelig. Hun har fått en lignende beskjed en gang før og fortalte meg om det på Grand cafe av alle steder. Da skjønte jeg for første gang hvor alvorlig dette faktisk var.

Var helt i sjokk etterpå, men så gikk det liksom over på et vis. Fordi verden fortsatte sin vante gang og hun og jeg og alle fortsatte som vanlig.

Og hele den dagen på Grand ble uvirkelig. Det var nesten så jeg ikke trodde på det.

Er nesten litt redd for at det skal bli slik denne gangen også.

Hun liker ikke å snakke om at hun er syk, og vil helst leve som normalt.

Så da respekterer jo man det. Men heldigvis forteller hun meg hvordan det står til. For det er verre å ikke vite hvordan det står til.

Uff... må bare håpe og tro at alt går bra. At ting stabiliserer seg nå som hun blir uføretrygda og at hun blir en gammel dame sammen med meg så vi kan sitte og drikke masse te på verandaen hennes.

Det er jo det som er planen.

[Sandra]

Hei du Anna

Jeg håper du har det bra, og vil bare si lykke til med både deg og babyen.

Jeg så innlegget ditt, og ville bare ønske deg lykke til