Misliker du kollegaene dine?

[Gjest Gjest]

Jeg startet i ny jobb for 2 måneder siden og merker at jeg ikke trives i dette miljøet. Jobber i en logistikkbedrift som består av 20 stykker. Jeg føler at mitt problem er at jeg og kollegaene mine har så forskjellig bakgrunn og utdannelse at vi rett og slett kommer fra forskjellige sosiale lag og dette skaper problemer for meg. Bortsett fra meg er det kun sjefen som har 5-årig utdannelse (han er siv.ing., jeg er siv.øk.), de andre har jobbet som selgere ol før. Blir mye "fylla"prat rundt lunsjbordet og jeg orker ikke å engasjere meg i praten generelt da det vanligvis handler om veldig veldig kjedelige ting (av typen: "I dag falt jeg av stolen, haha. Det var morsomt".). Bare en midlertidig jobb for meg, håper jeg, men fy så kjipt.. Hva med dere? er det noen som er i en liknenede situasjon?

[Gjest Gjest]

Med andre ord; Du er mye viktigere og mer dannet enn alle de andre, og ønsker ikke å bli nedverdiget ved å delta i samtaler på deres nivå? Skjønner ikke helt problemet jeg.

[Gjest kolla]

I ditt tilfelle tror jeg ikke det er kollegene som er problemet, heller det at du ser ned på alle som ikke har samme utdanning som deg selv.

Jeg misliker ikke kollegene mine, de kan irritere meg til tider og jeg regner med at de også irriterer seg over meg til tider. Vi er mange med forskjellig bakgrunn og utdanning men har mye å snakke om likevel. Man kommer langt med et åpent sinn.

[Gjest Gjest]

Dette er feil. Like barn leker best. Sånn er det bare. Noen mennesker bør ikke omgås fordi de ikke har noe til felles. Hvorfor skal det alltid være noen som må benekte slikt?

[Gjest kolla]

Dette er feil. Like barn leker best. Sånn er det bare. Noen mennesker bør ikke omgås fordi de ikke har noe til felles. Hvorfor skal det alltid være noen som må benekte slikt?

Fordi at alle ikke har det på den måten, de liker å bli kjent med andre folk med andre synspunkter og andre erfaringer. Jeg personlig ville følt det som begrensende og kjedelig hvis jeg kun skulle holdt meg til min "klasse".

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at det må være slitsomt å ikke passe inn. Tror ikke jeg heller hadde passet inn i dette miljøet. Til alle de negative menneskene her inne så har fahtisk oppvekst og utdanning litt å si om hvordan vi er som personer. Det trenger ikke være snobberi, men ulike interesser. Jeg skjønner godt at "fylla"-prat virker uinteressant.

Hvis det bare er en midlertidig jobb får du bare prøve å holde ut.

[Gjest kolla]

Jeg skjønner at det må være slitsomt å ikke passe inn. Tror ikke jeg heller hadde passet inn i dette miljøet. Til alle de negative menneskene her inne så har fahtisk oppvekst og utdanning litt å si om hvordan vi er som personer. Det trenger ikke være snobberi, men ulike interesser. Jeg skjønner godt at "fylla"-prat virker uinteressant.

Hvis det bare er en midlertidig jobb får du bare prøve å holde ut.

Fyllaprat hver dag kan jeg forstå er uinteressant men man har vel også selv et ansvar for å komme med andre tema å prate om, snu samtalen til noe annet?

Fordi om jeg ikke er enig i det TS og du sier betyr ikke at jeg er et negativt menneske, erfaringen min gjennom 28 års arbeidsliv er at de arbeidsplassene hvor det er mange ulike personligheter, kompetanse og erfaring - det er de arbeidsplassene med størst takhøyde og teamfølelse samt kompetanseutveksling. Det er min erfaring, andre kan ha gjort seg andre erfaringer. Jeg tenker litt som så at hvis det er en arbeidsplass med 20 personer så skal det godt gjøres at det ikke finnes noen man ikke kommer overens med.

Hvis jeg ved å være åpen for andre personer med annen bakgrunn enn meg, og at jeg ved å klare å samarbeide med mange forskjellige typer folk gjør at jeg er negativ - vel da lever jeg godt med det.

[Gjest kolla]

Fyllaprat hver dag kan jeg forstå er uinteressant men man har vel også selv et ansvar for å komme med andre tema å prate om, snu samtalen til noe annet?

Fordi om jeg ikke er enig i det TS og du sier betyr ikke at jeg er et negativt menneske, erfaringen min gjennom 28 års arbeidsliv er at de arbeidsplassene hvor det er mange ulike personligheter, kompetanse og erfaring - det er de arbeidsplassene med størst takhøyde og teamfølelse samt kompetanseutveksling. Det er min erfaring, andre kan ha gjort seg andre erfaringer. Jeg tenker litt som så at hvis det er en arbeidsplass med 20 personer så skal det godt gjøres at det ikke finnes noen man klarer å komme overens med.

Hvis jeg ved å være åpen for andre personer med annen bakgrunn enn meg, og at jeg ved å klare å samarbeide med mange forskjellige typer folk gjør at jeg er negativ - vel da lever jeg godt med det.

Har endret på den uthevede setningen, ble litt annen mening, ble et ikke på feil plass i originalutkastet

[Gjest Gjest_norah_*]

kan ikke si jeg misliker noen av kollegaene mine, har veldig sjeldent gjort det.

jeg har alltid jobbet sammen med folk som har mer/mindre utdannelse enn meg, med 19åringer og 80åringer - og jeg har igrunnen likt de aller aller fleste.

faktisk liker jeg best når det er forskjell.

selv har jeg mastergrad, og jobber sammen med enten tislavrende eller høyere kompetanse enn det.

sjeldent vi sitter å snakker strategi og slikt i lunchpausen - det har vi jo resten av arbeidsdagen til.

her er det både fyll, menn/kvinner, sjekking, byturer, oppussing, barn, reising og alt mulig annet som er tema.

sitter i kontorlandskap med tre menn, alle endel eldre enn meg - og vi kommer veldig godt overens.

ser ikke helt problemet.....

[Gjest TS]

Med andre ord; Du er mye viktigere og mer dannet enn alle de andre, og ønsker ikke å bli nedverdiget ved å delta i samtaler på deres nivå? Skjønner ikke helt problemet jeg.

Skjønner ikke i det hele tatt: hvis jeg har andre interesser og perspektiv påting (dette er kanskje det viktigste) enn de jeg jobber med (og jeg merker forskjeller når det gjelder absolutt alt omtrent: når vi snakker om fritidsinteresser, barneoppdragelse, menn, you name it) og det tror jeg kan skyldes min oppvekst og utdannelse- hvorfor skulle det være uhørt at problemer med misstrivsel kan oppstå? Det er ikke snakk om å nerverdige seg. Du har mistolket

[Gjest Gjest]

Bare en midlertidig jobb for meg, håper jeg, men fy så kjipt.. Hva med dere? er det noen som er i en liknenede situasjon?

Forstår deg godt. Trøst deg med at den er midlertidig.

[Gjest Gjest]

Jeg startet i ny jobb for 2 måneder siden og merker at jeg ikke trives i dette miljøet. Jobber i en logistikkbedrift som består av 20 stykker. Jeg føler at mitt problem er at jeg og kollegaene mine har så forskjellig bakgrunn og utdannelse at vi rett og slett kommer fra forskjellige sosiale lag og dette skaper problemer for meg. Bortsett fra meg er det kun sjefen som har 5-årig utdannelse (han er siv.ing., jeg er siv.øk.), de andre har jobbet som selgere ol før. Blir mye "fylla"prat rundt lunsjbordet og jeg orker ikke å engasjere meg i praten generelt da det vanligvis handler om veldig veldig kjedelige ting (av typen: "I dag falt jeg av stolen, haha. Det var morsomt".). Bare en midlertidig jobb for meg, håper jeg, men fy så kjipt.. Hva med dere? er det noen som er i en liknenede situasjon?

Ja, jeg misliker mange av mine kolleger. Vi har ulik utdanning og ulik alder. De er veldig klikkete og jeg føler meg ikke som en del av felesskapet. Aldri noen som spør om jeg vil spise lunsj med de f.eks. Trives langt bedre med andre kolleger i samme bedrift (selv om de ikke har samme utdanningsbakgrun eller alder, men de er mere inkluderende...så deilig) og har faktisk fått meg nære venner i andre bedrifter. Har vært med på en del intervjuer og det er faktisk en del som vektlegger dette.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår hi godt.

Viktig å ha noe å vokse på i arbeidslivet, treffe likesinnede man kan ha meningsfulle diskusjoner med. Selvfølgelig kan det være morro med hurrapreik- men det kan bli for mye. ( Fyllasamtaler kjeder for øvrig vettet av meg )

Ønsker selv å arbeide i ett falig simulerende miljø.

Å velge sitt eget liv, hvem man skal arbeide med, omgås med og ikke minst med hva er bare sunt. Dere der ute kan ha så mange meninger dere bare vil om dette, heldigvis har kun JEG for eget liv og trivsel.

[Gjest Gjest]

Fyllasamtaler kjeder for øvrig vettet av meg

På jobb hos oss er det lite av det. Men pausesnakk blir gjerne været, nye kjøkken og vinskap.

[Lucia]

Det er noen jeg liker bedre enn andre, ja. Spesielt er det ei dame som konsekvent omtaler meg som "20-åringen", til tross for at jeg ikke er 20! Vi har også noen menn som ikke helt klarer å godta at ei jente som er så ung som meg, kommer inn i et så stort selskap, og gjør det bra. Da jeg begynte der, var nesten alle negative til meg. Etter ett år med intensiv jobbing, var de fleste heldigvis mer positive. De jeg har omtalt er ganske sure, og generelt dårlig likt, så jeg bryr meg ikke så veldig om deres meninger. Jeg jobber mye hjemmefra, er kun innom kontoret et par ganger i uka. Mulig at jeg hadde ansett dem som mer plagsomme hvis jeg måtte omgås dem hver dag.

[Glynis]

Jeg gidder ikke mislike noen fordi de er ulikt meg eller fordi jeg aldri ville vært sammen med dem på fritiden, jeg misliker kun de som ikke har stor nok innsats på jobb og som suller bort tiden på kaffe, røyk og telefonprat med barna sine. Alle som gjør at jeg må gjør mer enn min del av arbeidet kunne jeg vært foruten, resten tolererer jeg lett. Til tross for at jeg både er rikere, smartere, vakrere og har høyere utdannelse enn de andre. Hah!

Endret 18. desember 2009 av Glynis

[Gjest Gjest_Karen_*]

Enig med siste innlegg her. Jeg trives med de fleste bare de er vennlige og høflige - det eneste jeg ikke utstår er folk som enten er arrogante og innehar en vemmelig ovenfra og ned-holdning, eller folk som sluntrer unna arbeidet og skulker.

Jeg er nå voksen og ikke interessert i privat samkvem med arbeidskollegaer - jeg liker å ha en profesjonell, vennlig og høflig tone på jobben.

Synes de aller, aller fleste kommer inn under kategorien hyggelige, høflige og trivelige ... et fåtall er drittsekker - men slike finnes det overalt og jeg har heldigvis lært meg å overse dem.

Det desidert viktigste på en arbeidsplass er en viss sosial intelligens - noe som overhode ikke henger sammen med utdannelse, det er ofte de høyest utdannede som er de snodigste og mest innesluttede og de som ikke klarer å føre en samtale som ikke dreier seg om fag.

Jeg liker IKKE å bruke lunsjen min til fag-prat - synes faktisk det er uhøflig å bruke lunsjen til det.

[Gjest Gjest]

Det er ofte de høyest utdannede som er de snodigste og mest innesluttede og de som ikke klarer å føre en samtale som ikke dreier seg om fag.

Jeg liker IKKE å bruke lunsjen min til fag-prat - synes faktisk det er uhøflig å bruke lunsjen til det.

På vår arbeidsplass er alle høyt utdannede.

I lunchen er det alltidi uansett noen som alltid skiller seg ut ved at de alltid snakker fagprat, enten de er på julebord eller i den daglige lunchen.

Utrolig nerdete og kjedelig - de eier jo ikke sosiale antenner.

[PoisonIvy]

I lunchen er det alltidi uansett noen som alltid skiller seg ut ved at de alltid snakker fagprat, enten de er på julebord eller i den daglige lunchen.

Høy utdanning, sa du?

[Gjest Gjest]

På vår arbeidsplass er alle høyt utdannede.

I lunchen er det alltidi uansett noen som alltid skiller seg ut ved at de alltid snakker fagprat, enten de er på julebord eller i den daglige lunchen.

Utrolig nerdete og kjedelig - de eier jo ikke sosiale antenner.

Har selv vert sånn, innså det og forandret meg.

Til TS: Det å snakke tull er en del av det sosiale spillet på arbeidsplassen, selv om du ikke liker det så er det utrolig viktig og være god på dette. MINST like viktig som det er å være fagmessig sterk! Mest sannsynlig enda viktigere når det kommer til å sikre toppjobbene.