Bulimi

[Gjest ts]

Jeg har hatt bulimi i 15 år! Jeg klarer ikke slutte å kaste opp maten. Jeg klarer ikke slutte å overspise. Jeg vet ikke hvor mye man spiser når man overspiser. Jeg vet ikke hvordan jeg skal spise for at det skal være normalt for meg. Jeg er totalt forvirret når det kommer til mat.

Nå har jeg fått påvist forstyrrelse i elektrolyttbalansen. Jeg har dødsangst og er redd for å legge meg om kvelden. Får hjerteklapp, problemer med å puste og er redd for at jeg skal dø. Er nå kjemperedd for at bulimien skal føre til hjerteproblemer og angsten øker.

Så mange år med bulimi må vel ha gjort noe med kroppen? Ja, jeg sliter med magevondt, sure oppstøt, hull og følsomme tenner. Men er det noe jeg ikke ser. Jeg er redd for dette, men bagatelliserer det og tenker at det ikke er så farlig når jeg holder på med matgreiene mine.

Får følelsen av at de fleste snakker om at de har hatt bulimi noen år. Trodde det bare skulle gå over av seg selv hos meg, men nå nærmer jeg meg 30 og sliter enda. Føler at det er enda mer skamfullt jo eldre jeg blir.

Er det noen som har hatt dette mange år og blitt friske? Hva gjorde du?

[yoga]

Hei

Du vet at det finnes behandlingssteder for de med spiseforstyrrelser? Gode behandlingssteder..

Capio anoreksisenter, Modum bad etc..

Hør med legen din om h*n vet om noen slike steder som kan være aktuelle å søke deg inn på.

[Gjest ts]

Takk for svar.

Var på møte for innleggelse i tenårene, men legen trodde ikke at jeg hadde noe alvorlig tilfelle da.

Har vel bagatellisert det i lang tid.

Tenker at når jeg nå er såkalt "voksen" bør jeg ikke ha dette problemet. Har så mye som skjer i livet mitt akkurat nå så jeg kan ikke se for meg at jeg skal bare slippe alt og legge meg inn. Tenker også at det ikke er så ille at jeg trenger å bli innlagt. Har prøvd å gå til psykolog å snakket om bulimi, uten at det hjalp meg noe.

[The Kitten]

Bulimi er noe man trenger profesjonell hjelp til å komme seg ut av. Det er en sykdom som man ikke blir kvitt på egen hånd. Du sier du har mye på gang for tiden som du ikke tror du kan slippe tak i? Vel, du må nesten det. Helsen din burde komme før noe annet. Med en god helse har du også mer overskudd til det du skal gjøre.

Jeg ønsker deg lykke til og alt god.

[Gjest Gjest_bolla_*]

Hei!

Har du noe form for oppfølgning? Som ovenfor sier, hva med innleggelse?

Jeg har selv spiseforstyrrelser, hatt det i 10 år, er 24 nå, men jeg har en "sterk" kropp, pluss at jeg har ikke kastet opp i alle 10 årene.

Jeg skal være sjeleglad min utholdene kropp... men nok om meg.

Hva sa legen til deg? Oppfordret h*n til noe mer opplegg for deg?

Du er tydeligvis engstelig for dette, er det mulig for deg å ta dette som et "tegn" på at NOE må snus rundt på?

Jeg vet hvordan det er å ikke ha peiling på et normalt kosthold, dette er også vanskelig å lære seg. Jeg går ukentlig til ernæringsfysiolog, har du vært hos en? "min" ern.fys er ikke så opphengt i hva jeg gjør feil, da ville vi ikke snakket om annet, men hun er opptatt av å minne på hva som er "normalt" for en jente i min alder å spise, ikke spise, trene, osv.. og anbefaler å IKKE være så opphengt i vekt, helst ikke ha vekt.

Og hun er der for å lytte til alle mine tanker og rare ideer,

anbefaler deg på det sterkeste å få en henvisning til en slik.

Og jeg anbefaler deg å vurdere innleggelse, i alle fall et opplegg for deg. Du må komme deg ut av dette.

Håper på det sterkeste at du vil få god hjelp.. mange lykkeønsker!

[Gjest Eks-bulimiker]

Kjære deg som sliter med bulimi, du må søke hjelp!

Jeg har hatt samme problem selv og får nå hjelp av både psykolog og psykiater. Hos psykologen får jeg samtaler om alt det som er vanskelig og vondt. Hos psykiateren har jeg i tillegg fått en medisin som heter Topimax som demper suget til å overspise og kaste opp. Begge deler har god effekt på meg.

Ikke nøl med å oppsøke hjelp! Jeg har også slitt i mange år, men det er aldri for sent å få hjelp og endre livsstilen.

[yoga]

Takk for svar.

Var på møte for innleggelse i tenårene, men legen trodde ikke at jeg hadde noe alvorlig tilfelle da.

Har vel bagatellisert det i lang tid.

Tenker at når jeg nå er såkalt "voksen" bør jeg ikke ha dette problemet. Har så mye som skjer i livet mitt akkurat nå så jeg kan ikke se for meg at jeg skal bare slippe alt og legge meg inn. Tenker også at det ikke er så ille at jeg trenger å bli innlagt. Har prøvd å gå til psykolog å snakket om bulimi, uten at det hjalp meg noe.

Her i livet må en gjøre mange prioriteringer, mange valg..

Det er veldig mange "voksne" som har samme problemet som deg.

Å bli frisk på egenhånd innebærer at du må slutte å kaste opp og begynne og spise normal mat igjen. Klarer du det så er det bare og "go for it". Men klarer du ikke det så må du nettopp prioritere. Du må velge mellom et liv slik du lever det i dag, eller du må velge å vie en liten brøkdel av din tid for å kunne få det livet du ønsker uten bulimien.. Hvis du velger det siste så er det personer, og behandlingssteder, som kan gå den veien sammen med deg.

Så lett, og så vanskelig.