Gjest Anonymous Skrevet 25. august 2003 #1 Skrevet 25. august 2003 Hjelp! Endelig blitt gravid også er jeg bare redd. Tenker på det store ansvaret, på hva jeg skal si på jobben (er i ny jobb), alt som kan gå galt i svangerskapet, fødselen...osv. Sikkert helt normalt, men jeg føler alle de jeg kjenner som er gravide tar det med den største ro. Alt er liksom så vidundelig, de gleder seg til fødselen som blir en STOR opplevelse, de snakker om hvor deilig det er å være gravid, det virker som de har kontroll på alt. Jeg derimot er nervøs for alt! :oops: Flere her inne som har det som meg?
Gjest Anonymous Skrevet 25. august 2003 #2 Skrevet 25. august 2003 Joda, jeg har det akkurat som deg. Her kan du diskutere dette mer: http://www.snartgravid.com/plassen/showthr...hread.php?t=974
Gjest Tiit Skrevet 25. august 2003 #3 Skrevet 25. august 2003 Hei, lille mamma... Det er normalt å føle som du gjør. Skal jeg si deg det første mannen min og jeg gjorde da jeg fortalte om de blå strekene?... Vi gråt, iallefall i 5 minutter. Enda alt var planlagt og greit, og gjerne ville ha barn. Vi tenke på ALT; hvor dramatisk det hele er, ansvaret, fødselen, ny epoke, alt ungdomslivet over for godt, skal vi klare dette da??? osv. osv. Men det gjorde godt å dele dette med hverandre, og vi kunne stadig snakke sammen også om de vonde tankene.. Men selv med denne litt utrivelige starten av graviditeten, ble det veldig fint. Du vokser med oppgaven, skjønner dù? At du gruer deg, er et tegn på at du ønsker alt godt for barnet ditt, og at du komme til å gjøre ditt beste for at han eller hun skal kjenne at du elsker det, og vil alt vel. Du tror kanskje at det du kan tilby ikke strekker til, og det betyr at du har den rette sensitiviteten som skal til for at barnet ditt skal få det godt hos deg! Snakk med noen om alle tanker og følelser, det hjelper veldig! Og så ser du at nesten alle tenker som deg. Nesten alle har masse doble følelser til dette. Det er jo ikke akkurat det samme som å kjøpe hus eller noe slikt, for det er jo et lite menneske det er snakk om. Og det er alvor. Men såååå utrolig vakkert og deilig, midt i alt strevet og uroen. Lykke til, kjære lille mamma....
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå