Gjest Gjest_ac_* Skrevet 11. desember 2009 #1 Skrevet 11. desember 2009 Jeg er ei jente(eller kvinne heter det kanskje?)på 23 år. For en mnd siden begynte jeg i en stilling som økonom. Jeg har allerede fått utrolig mye ansvar, og vi er veldig underbemannet på avdelingen. Jeg jobber uten stopp hele dagen for å få ting unnagjort, og føler nesten ikke jeg har tid til å spise lunch. Jeg blir også bedt om å jobbe overtid for å få unna det viktigste,spesielt nå før det er nyttår hvor regnskapet skal godkjennes etc. Det er helg, men jeg føler ikke jeg "fortjener" det. Jeg føler jeg burde ha jobbet overtid i helgen, selv om jeg allerde har gjort det hele uken. Jeg sover dårlig,klarer ikke la være å tenke på alt jeg burde ha gjort.Humøret mitt er synkende, og jeg er konstant trøtt. Jeg føler meg også usikker på mye av arbeidet jeg gjør, fordi det er så lite tid til å gi meg oppgølging og ordentlig opplæring. Føler meg dum, og som en byrde når jeg trenger hjelp. Har bare jobbet der en mnd, men føler det som om kollegaer tar det som en selvfølge at jeg kan alt. Puh, en liten utblåsning dette her. Men er det slik arbeidslivet er? Må jeg bare bli vant med det?Håper ting ordner seg og går bedre etterhvert..
Gjest Gjest Skrevet 11. desember 2009 #2 Skrevet 11. desember 2009 Det er slik arbeidslivet er for de som lar seg utnytte, og for de som ønsker å vie hele sitt liv til jobben. For folk flest derimot, er det ikke slik arbeidslivet er - og det er ihvertfall ikke slik det BØR være! Dessverre er disse skyldfølelsene og den dårlige samvittigheten ganske vanlig, spesielt for de som er oppdratt til å behage og tjene andre mennesker (dette har vært typisk for oppdragelsen av jenter). Mange går konstant rundt med dårlig samvittighet for et eller annet tullete og ender opp med å kaste bort livet sitt fordi de aldri gir seg tid til å slappe av og kose seg. Fortsetter du i det sporet du er i nå er nok sjansen for å gå på en smell (dvs bli utbrendt) stor. Det er HELT menneskelig og normalt å behøve tid til å slappe av, og det er kun et fåtall som ønsker og klarer å arbeide så mye som det du sier du føler du må. Du bør vurdere å roe ned litt. Arbeide mindre overtid, og ha helgene fri. Finn på noe gøy, sov lenge, tren, spis god mat... Plei deg selv! Ikke bare vil du på sikt kunne gjøre en bedre jobb dersom du faktisk er utvilt og motivert når du er på arbeid, men enda viktigere: Du vil føle deg mye bedre! Hvis du føler at kollegaene dine ikke viser nok hensyn ville jeg forsøkt å snakke med dem (evt med deres overordnede). Du har bare jobbet der en måned og er vel i tillegg nyutdannet (jeg antar dette siden du er så ung), og har absolutt krav på forståelse, tålmodighet og ikke minst skikkelig opplæring! Ingen er utlært i ny jobb etter en måned. Ut i fra hva du skriver kan jeg ikke se noen grunn til at du skulle bedreie seg selv for noe som helst. Jeg synes dette ser ut som et problem forårsaket av samvittighetsproblemer hos deg selv (kanskje du har dårlig selvbilde?), kombinert med et for stort press på arbeidsplassen. Du er nødt til å sette ned foten og si i fra, hvis ikke vil du dessverre bli altfor lett å tråkke på og utnytte, og du vil ende opp fullstendig utslitt. Så nei, dette er ikke ting du skal venne deg til, dette er ting du skal rette opp i! Ta helg nå! Glem jobben og kos deg!
Gjest Gjest_ac_* Skrevet 11. desember 2009 #3 Skrevet 11. desember 2009 Takk for langt og fint svar! Ja,jeg er vel kanskje typisk jente.Jeg vil gjerne være best i alt, og føler at jeg må jobbe hardt for å bevise det. Dette kombinert med å være nyutdannet og ikke ha verdens beste selvbilde er vel ikke alltid den beste kombinasjonen. Det er vel på tide å sette foten ned, eventuelt se meg om etter en annen jobb med mindre arbeidspress.
Gjest Gjest Skrevet 11. desember 2009 #4 Skrevet 11. desember 2009 Jeg vil gjerne være best i alt Hvorfor det? Er det realistisk, mener du?
Gjest Gjest Skrevet 12. desember 2009 #5 Skrevet 12. desember 2009 Hvorfor det? Er det realistisk, mener du? Jeg forstår hva TS mener, og kan garantere deg at hun forstår at det ikke er realistisk å være "best i alt". Ingen kan jo være best i alt, og dette er noe alle oppegående personer er klar over. Men det går allikevel å ha en følelse av at man må være best i alt, og denne følelsen bunner ofte i en følelse av mindreverdi. Man føler man man må bevise sitt verd, og tar alle tegn på at noen er bedre enn en selv som et bevis på at en selv ikke er verdt noe særlig. Svært vanlig følelse hos folk med dårlig selvtillit.
Gjest Gjest Skrevet 12. desember 2009 #6 Skrevet 12. desember 2009 Det blir kanskje lett å tenke sånn nærmest uansett når man starter i ny jobb føler jeg. Du skriver selv at det er stress fordi dere må gjøre klart ting til regnskapet osv. og da er det vel ikke snakk om at det er slik som dette hver måned. Ting som gjør ting enda verre enn nødvendig er kanskje juletider, ny i jobben og spesielt travelt på jobben. Blir nok bedre etterhvert tror jeg. Ellers kan man vel regne med å ofre en måned i året for en jobb man elsker og/eller liker og.
Gjest Gjest Skrevet 12. desember 2009 #7 Skrevet 12. desember 2009 Det blir kanskje lett å tenke sånn nærmest uansett når man starter i ny jobb føler jeg. Du skriver selv at det er stress fordi dere må gjøre klart ting til regnskapet osv. og da er det vel ikke snakk om at det er slik som dette hver måned. Ting som gjør ting enda verre enn nødvendig er kanskje juletider, ny i jobben og spesielt travelt på jobben. Blir nok bedre etterhvert tror jeg. Ellers kan man vel regne med å ofre en måned i året for en jobb man elsker og/eller liker og. Jeg er enig i dette. Du har bare jobbet der i en måned, og det er klart det er slitsomt både det å få nye oppgaver og at det er et stressende miljø. Også senere kan det være mye å gjøre i perioder. Det er ikke nødvendigvis slik at du alltid skal kunne gå hjem på slaget 4 hver dag. Jeg jobber innen økonomi/regnskap og kan love deg at jeg har masse overtid, sørlig i årsoppgjøret. Men jeg har spennende oppgaver og tar i et tak når det er nødvendig. Jeg kunne valgt å heller jobbe i kassa på rimi og kunne gått hjem akkurat når skiftet er ferdig, men jeg ønsker heller å jobbe med økonomi. Man må selvsagt sette grenser. Men jeg tror ikke jeg ville ropt for høyt etter en måned i ny jobb. De har jo manglet ansatte, og nå vil de gjerne komme ajour.
Gjest Gjest_ac_* Skrevet 13. desember 2009 #8 Skrevet 13. desember 2009 TS her. Halve avdelingen har vært sykemeldt i noen mnd.nå,så tror ikke det bare er press bare akkurat nå før nyttår. Jeg skriker ikke høyest når jeg nettopp har begynt i en ny jobb nei, det er jo derfor jeg blåser ut litt frutrasjon her, og ikke foran sjefen;) Jeg står på og gjør mitt beste,men jeg føler jeg begynner å gå tom for ekstra krefter. Jeg vil ikke si jeg har kjempelav selvfølelse eller føler meg mindreverdig. Men jeg skal ikke skryte på meg verdens beste selvtillit heller. Jeg er jente, og har mange venniner som er litt som meg, vi vil gjerne være superflinke i det meste vi gjør, selv om det ikke er logisk i det i det hele tatt. selvfølgelig kan man ikke være flink i alt. Jeg får bite tennene sammen og jobbe meg gjennom desember, kanskje blir det nye året bedre
Gjest Wolfmoon Skrevet 13. desember 2009 #9 Skrevet 13. desember 2009 Min erfaring er at ny jobb=utslitt! Den første tiden er det mye nytt og sette seg inn i, og man bruker ekstra energi og krefter på ting som etterhvert går automatisk. Den første måneden jeg jobbet fulltid etter at jeg var ferdig utdanna, hadde jeg overhodet ikke noe sosialt liv ved siden av. Jeg var totalt utkjørt etter endt arbeidsdag, og klarte ikke å koble av hjernen selv når jeg var ferdig på jobb. Nå har jeg jobbet et halv år, og nå går alt mye bedre Jeg har automatisert enklere ting, som gjør at jeg har mer kapasitet til de mer krevende tingene. Jeg har også lært meg å koble av hjernen når jeg er ferdig på jobb sånn at jeg faktisk klarer å slappe ordentlig av. Med andre ord, det kommer til å bli bedre
Gjest Gjest Skrevet 13. desember 2009 #10 Skrevet 13. desember 2009 Nå har jeg jobbet et halv år, og nå går alt mye bedre Jeg har automatisert enklere ting, som gjør at jeg har mer kapasitet til de mer krevende tingene. Jeg har også lært meg å koble av hjernen når jeg er ferdig på jobb sånn at jeg faktisk klarer å slappe ordentlig av. Mange må ha et par år på seg før de kan si at de slapper av mer...
Annikken Skrevet 22. desember 2009 #11 Skrevet 22. desember 2009 En klok mann sa til meg en gang at det er bedre å love 90% og gi dem 100%, enn å love 120%, bli utbrent av alt kaoset og ende opp med å bare gi 95%. For selv om 95% er bedre enn 90%, er det slik at folk ender opp med å premiere deg etter hva du har gjort i hendhold til hva du sier du skal gjøre, istedenfor å ta på seg masse på forhånd og så ende opp med å skuffe noen fordi du ikke er ferdig i tide. Dersom du synes arbeidsmengden er stor, bør du be om å få kutte noen av arbeidsoppgavene. Dette kan være slitsomt dersom du er ny og gjerne vil prestere, men det er farligere å ta på seg for mye og så bli utbrent. Mange bedrifter glemmer hvordan det var å være ung og ny selv, så det er din oppgave å minne dem på det, at det tar tid å sette seg inn alt i starten. Men som andre sier her -- det er tungt i starten, hvertfall når du er nyutdannet. Det kan godt være at dette er forbigående
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå