Abort og infeksjon

[Gjest Ea]

Hei! Vet ikke helt hvor jeg skal putte dette innlegget så jeg legger det her og håper at noen kan svare meg.

Jeg har nettopp vært gjennom en hjemmeabort (medisinsk), og jeg lurer egentlig bare på en ting. Det står i papirene jeg har fått at jeg kan ha mensenlignende blødninger i ca 2-3 uker etter at jeg har gjennomført aborten. Kan jeg bruke tanponger da, eller er det fremdeles stor fare for infeksjoner? Har ikke brukt tanponger under aborten.

På forhånd, takk for svar...

[Gjest Gjest]

Jeg ville latt være. Just in case.

[Gjest Gjest_L-Jo_*]

Du må bruke bind så lenge du blør. Og ikke ha samleie før det har sluttet å blø. Så lenge du blør er livmortappen mer åpen og da er det økt fare for at uønskede bakterier kommer seg inn i livmoren, hvis du putter noe "oppi der".

[Gjest Ea]

Okay. Det var det jeg trodde, men ville uansett bare være sikker Takk for svar.

...Jeg har tatt all smertestillende som jeg fikk med, og det kjennes fremdeles ut som om jeg skal dø på visse tidspunkt. Vil at det skal være over snart.

[Gjest Gjest_L-Jo_*]

Husk at du alltid kan ringe sykehuset på de nummerne du fikk hvis det er noe du lurer på eller er bekymret for.

Hvis du synes at det gjør veldig vondt og ikke har flere smertestillende, kan du ringe dem og høre hvordan du skal forholde deg.

Jeg fikk resept på pinex forte av sykehuset (AHUS) - vet ikke om du har fått noen resept av sykehuset du var på?

[Gjest Ea]

Nei, jeg fikk kun de som er "standard" når man skal ta medisinsk abort hjemme (etter det jeg har lest). Jeg syns det er veldig vanskelig å oppsøke hjelp f.eks å ringe dem fordi jeg er så ung. Jeg er bare 19, og føler at jeg lett blir dømt for de valgene jeg tar på grunn av alderen min.

Men jeg regner med at smertene etterhvert vil avta, og at de kanskje kan vedvare noen dager. Det er i hvert fall slik jeg tolket det som står på arkene jeg har fått.

[Gjest L_Jo]

Jeg har tatt abort to ganger (er 30) og har aldri opplevd å bli dømt av personalet på sykehuset. Har opplevd dem som forståelsesfulle og veldig imøtekommende når jeg har ringt med spørsmål. Har du noen å snakke med om valget ditt ellers?

[Gjest Ea]

Kanskje jeg bør fokusere mer på at de nok har lang erfaring med kvinner i forskjellige aldere som velger å ta abort, i stede for å være redd for å bli dømt. Jeg har generelt vært veldig redd disse dagene, og føler at jeg kanskje ikke klarer å se helt realistisk på ting.

Jeg er fast samboer med "barnefaren". Vi flyttet nettopp sammen, men har vært kjærester i nesten 6 år. Vi har egentlig ikke pratet så mye om det, det var liksom en selvfølge at jeg skulle ta abort. Jeg er både flink og vant til å ta avstand fra ting som gjør vondt, og jeg tørr ikke å innrømme til noen at jeg føler meg alene og veldig redd. Jeg vil ikke at han skal bekymre seg, eller at han skal tro jeg ikke kan klare det.

Men jeg ER redd. Og jeg merker at innimellom føler jeg at jeg kommer til å bli straffet for det jeg har gjort. Da jeg google´t for å finne svar på det opprinnelige spørsmålet kom jeg inn på en tråd der noen snakket om at "de avlivede barna havner i himmelen". Jeg er vettskremt, og at det gjør vondt gjør ikke saken så mye bedre, men jeg klarer bare ikke å fortelle det til noen. Jeg føler meg helt forferdelig akkurat nå.

...Akk, det var godt å skrive det i hvert fall.

[Gjest L_Jo]

Hvis du vil snakke med noen kan du kanskje prøve Amathea, de tilbyr samtaler enten person til person eller over telefon til jenter og par i samme situasjon. Det er gratis og de har taushetsplikt, og lang erfaring. Ble anbefalt dem på sykehuset men hadde folk rundt meg å snakke med så det endte opp med at jeg ikke tok kontakt med dem.

Du finner informasjon om dem her:

http://www.amathea.no/

Jeg tror det kan være lurt å snakke med noen, å gå gjennom en abort er en krevende prosess både for kroppen og psyken (uansett om man er sikker på sitt valg eller ikke!), og det hjelper mye å ha noen og prate med.

Og hold deg for all del unna skremselspropagandaen til abortmotstanderne; det er lovlig å ta abort i Norge og dette er et valg som hver jente tar selv, utifra den livssituasjonen hun er i. Det er ingen som har rett til å dømme deg utifra valget du tar.

[Gjest Ea]

Ja, jeg har tenkt på Amathea. Syns bare at det er litt skummelt. Men på en eller annen måte må jeg bare komme meg over og videre. Jeg må klare å bli kvitt skyldfølelsen slik at jeg kan forstå at det er en grunn til at vi har nettopp selvbestemt abortlov i Norge.

Tusen takk for ordene dine. De har vært støttende og trøstende, og jeg satte stor pris på de

[Gjest L_Jo]

Jeg kom til å tenke på noe etter at jeg skrev siste innlegg; kanskje du skal fortelle kjæresten din hvordan du tenker, dere er jo to stykker som har havnet i denne situasjonen sammen. La han få ta litt av "støyten" og støtte deg når du trenger det!

Og det er helt naturlig å være redd og føle seg alene når man går igjennom dette. Dette er ikke noe som det er meningen at vi jenter "skal klare" helt av seg selv,tøffe i trynet, uten at det skal gå inn på oss. Lov å være litt sårbar nå.

Ønsker deg en god natt og lykke til!