Hjelp meg å velge!?

[Gjest Gjest_grubler_*]

Kniven på strupen fra NAV: Nå eller aldri. Skal prøve å gi en "for og imot" liste for hver av disse 3 utdanningene jeg vurderer. Er SÅ i tvil, vurdert i et helt år nå. Ombestemmer meg stadig. Får vel ta med at jeg har rundet 30, glad i arkitektur, form og farge, sinn og tanker, har barn og "kan barn", reist mye, liker å skrive, lokalhistorie og samfunn er spennende! Jeg vurderer disse 3 studiene da jeg MÅ ha jobb, en sikker jobb! Andre tog har gått da jeg er over 30 og har jobbet lite tidligere i livet.

1. Faglærer: Her vurderer jeg å ta den nye grunnskolelærerutdanningen og jobbe på barnetrinnet 5 til 7. Kanskje, hvis heldig, innen informasjon eller kultur i fremtiden en gang. Fordi faglærerutd. i kunst og håndverk kun gir kompetanse i ett fag, tenker jeg det vil være lurt å ta vanlig lærerutdanning med kunst og håndverk, samfunnsfag og ev. engelsk, RLE eller norsk som tredje fag. Har tidligere kulturfag jeg kan fylle inn i fjerde og siste året. Jeg er god på kommunikasjon. Men; Får jeg jobb med disse fagkombinasjonene? Jeg liker ikke realfag og vil ikke være kontaktlærer. Er her gode muligheter for å jobbe deltid?

2. Sosionom:

Spennende fag å lese, kan det meste da jeg nesten har "levd meg gjennom pensum". Selv om fortiden min har vært kronglete, har jeg ingen problemer med å møte sorg og kriser. Har mye innsikt og skaper lett tillitt. Allikevel har jeg motstridende følelser hva gjelder mitt syn på sosialt arbeid. Det er mye jeg ikke liker blir gjort i disse etatene. Mye jeg er uenig i. Spennende fag men dekker ikke noen av mine interesser innen kunst og kultur. Gode videreutd. muligheter. Men, igjen, får man jobb? Tar arbeidsledige sosionomer over andre arbeidsfelt i fremtiden og i så fall hvilke? Lett å få deltidsarbeid?

3. Sykepleier:

Her får jeg jobb og jeg elsker turnusarbeid. Ikke veldig interessert i medisin, men noe. Jeg vet at dette studiet på mange måter er hardere å komme seg gjennom enn de 2 andre. Mye pugging og veldig mye tøff praksis. Jeg er alene med 2 barn og har ikke all verdens ork. Det jeg liker best med denne utdanningen/jobben er omsorg, sikker jobb, turnus, deltid og masser av muligheter. Men langt fra kunst og kultur, selv om jeg også liker det sosiale arbeidsfelt.

Så hva gjør jeg? Føler dette er siste mulighet til å velge rett. Blir virkelig glad hvis noen som ser dette utenfra kan komme med råd eller innspill. Kanskje har dere erfaring innen et av yrkene eller sitter i samme situasjon?

Den grublende, rådville

[Ellsworth]

Kan du flytte?

Hvis svaret er nei, kan sosionom og håndverkslærer være en smule risky. Sykepleier er nok den utdanningen som lettest gir jobb, og er forsåvidt også best betalt av de tre. Deltid er som kjent heller ikke noe problem der.

Når det gjelder lærerutdannelse, ville jeg ha anbefalt språkfag (ettersom du ikke liker realfag). Generelt lettere å få jobb med det, har inntrykk av.

[Gjest Gjest_grubler_*]

Tusen takk for svar,

nei jeg kan ikke flytte mer på ungene mine. Bor i en stor by, heldigvis, men ser poengene dine. Det bør vel da bli sykepleier eller lærer med kunst og kanskje norsk og engelsk? Det er den kunsten jeg så gjerne vil ha med, skjønner du Som kjent håpløst arbeidsmarked innen det området.

[Gjest Gjest]

Hei!!

Jeg er sykepleier og for tiden kunne jeg lett byttet med hvilken som helst lærer.......

Årsaker: Juni, juli, august, høstferie, vinterferie, juleferie, påskeferie...osv osv.....

Bortsett fra ferier så har lærere en arbeidstid som passer bedre sammen med barn. Jeg begynner kl 07.00 og det er ikke gøy for barna som må klare seg selv, på seinvakt må de klare seg hele ettermiddagen/kvelden alene. Ikke noe kjekt for noen! Nå er jeg alenemor så ungene har ikke pappaen sin hos seg når jeg er på jobb.

Lykke til med valget

[Gjest Gjest]

Jeg ville gått for lærer. Da har du mulighet til å få flettet inn litt kunst, historie og andre ting du er interessert i, arbeidstidene er greie, man har ferie samtidig som barna sine, og det virker generelt som en ganske koselig jobb (synes jeg da ). Det virker som om du er ganske opptatt av å jobbe med/drive med kunst, og av de tre alternativene du nevner er jo lærer det eneste som tillater noe slikt.

Når det gjelder jobbmarkedet er det selvsagt viktig å holde beina på jorda og ha en viss orientering om hvordan det ligger an, men hva du faktisk har lyst til å drive med bør veie tyngre enn frykten for å bli stående uten arbeid. Jobben er jo noe man vil bruke store deler av livet sitt på, og da er det viktig og trives!

Hva sier magefølelsen din? Den vet ofte best!

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Om du velger faglærer i formgiving ved høgskolen i oslo til høsten så havner vi kansje i samme klasse Jeg er selv snart 30 og føler jeg behøver en trygg jobb, da jeg har jobbet i spillbransjen i 3 år og hoppet av nylig..Fryktelig slitsom bransje og jeg er faktisk utbrent!

Det virker som det er vanskelig å få jobb som faglærer i formgiving, men med denne utdanningen så kan du gjøre mye annet også, om du ikke får drømmejobben med det samme. Utdanningen gjør deg kvalifisert til å undervise i grunnskole, videregående opplæring, folkehøgskole og voksenopplæring. Formidling i kunst- og kulturinstitusjoner, og ulike former for verkstedvirksomhet.

[Gjest Vampen]

Kniven på strupen fra NAV: Nå eller aldri. Skal prøve å gi en "for og imot" liste for hver av disse 3 utdanningene jeg vurderer. Er SÅ i tvil, vurdert i et helt år nå. Ombestemmer meg stadig. Får vel ta med at jeg har rundet 30, glad i arkitektur, form og farge, sinn og tanker, har barn og "kan barn", reist mye, liker å skrive, lokalhistorie og samfunn er spennende! Jeg vurderer disse 3 studiene da jeg MÅ ha jobb, en sikker jobb! Andre tog har gått da jeg er over 30 og har jobbet lite tidligere i livet.

1. Faglærer: Her vurderer jeg å ta den nye grunnskolelærerutdanningen og jobbe på barnetrinnet 5 til 7. Kanskje, hvis heldig, innen informasjon eller kultur i fremtiden en gang. Fordi faglærerutd. i kunst og håndverk kun gir kompetanse i ett fag, tenker jeg det vil være lurt å ta vanlig lærerutdanning med kunst og håndverk, samfunnsfag og ev. engelsk, RLE eller norsk som tredje fag. Har tidligere kulturfag jeg kan fylle inn i fjerde og siste året. Jeg er god på kommunikasjon. Men; Får jeg jobb med disse fagkombinasjonene? Jeg liker ikke realfag og vil ikke være kontaktlærer. Er her gode muligheter for å jobbe deltid?

2. Sosionom:

Spennende fag å lese, kan det meste da jeg nesten har "levd meg gjennom pensum". Selv om fortiden min har vært kronglete, har jeg ingen problemer med å møte sorg og kriser. Har mye innsikt og skaper lett tillitt. Allikevel har jeg motstridende følelser hva gjelder mitt syn på sosialt arbeid. Det er mye jeg ikke liker blir gjort i disse etatene. Mye jeg er uenig i. Spennende fag men dekker ikke noen av mine interesser innen kunst og kultur. Gode videreutd. muligheter. Men, igjen, får man jobb? Tar arbeidsledige sosionomer over andre arbeidsfelt i fremtiden og i så fall hvilke? Lett å få deltidsarbeid?

3. Sykepleier:

Her får jeg jobb og jeg elsker turnusarbeid. Ikke veldig interessert i medisin, men noe. Jeg vet at dette studiet på mange måter er hardere å komme seg gjennom enn de 2 andre. Mye pugging og veldig mye tøff praksis. Jeg er alene med 2 barn og har ikke all verdens ork. Det jeg liker best med denne utdanningen/jobben er omsorg, sikker jobb, turnus, deltid og masser av muligheter. Men langt fra kunst og kultur, selv om jeg også liker det sosiale arbeidsfelt.

Så hva gjør jeg? Føler dette er siste mulighet til å velge rett. Blir virkelig glad hvis noen som ser dette utenfra kan komme med råd eller innspill. Kanskje har dere erfaring innen et av yrkene eller sitter i samme situasjon?

Den grublende, rådville

Hei,

jeg er snart ferdig med første semester av lærerutdanningen min, og trives kjempe godt.

Jeg ser du skriver 5-7 klasse, men det er 2 forskjellige utdanninger som fører dit nå. Grunnskolelærer er delt opp i 1-7 og 5-10, så det kan være lurt å gjøre seg noen tanker rundt det.

Jeg vurderte faktisk lærer, lektor, sosionom og sykepleier. Jeg endte opp på allmennlærer, og trives som sagt godt. Jeg liker fag, og jeg liker den uforutsigbare hverdagen og det sosiale i klasserommet. Sykepleier var det første jeg strøk fra listen, det fristet rett og slett ikke nok. Sosionom strøk jeg når jeg fant ut at det faktisk er en del lærere som jobber i de samme stillingene som sosionomer. Slik jeg ser det er lærer den mest fleksible utdanningen av de 3, den gir deg flere bein å stå på. Det er ikke sånn at alle lærere jobber i skolen hele livet, så om man skulle få behov for nye utfordringer, så finnes det muligheter, i alt fra offentlige etater, til forlag. En annen ting er at man i fremtiden kommer til å trenge mange flere lærere, så vi har fått høre fra dag 1 hvor ettertraktet vi bli. Det er også en trygg jobb, iom at den ikke er så utsatt for f.eks økonomiske svingninger. Lærere har man alltid bruk for.

Så, fag. Jeg blir allmennlærer, så vi har obligatoriske fag, norsk og matte. Matte kommer jeg ikke til å fortsette med utover det obligatoriske. Det medfører at jeg kan undervis i matte i barneskolen, men ikke ungdomsskolen. Norsk kommer jeg til å fortsette med, og et av de fagene jeg har veldig lyst på er norsk 2. Altså norsk som andrespråk. Jeg har også lyst på samfunnsfag, og spes. ped. Spes. ped. er et fag "alle", både faglærere og øvingslærere i praksis, anbefaler oss sterkt å ta. Så om du liker litt psykologi og pedagogikk, så er det også en mulighet. Som andre her skriver, det er nok vanskeligere å bli ansatt som faglærer i KH enn mange av de andre fagene. Men det betyr ikke at du ikke får utløp for din kreative side. Jeg mener at det er en stor fordel om en lærer er kunstnerisk og kreativ, bla fordi læreplanen krever en del gruppe og prosjektarbeid. Man kan gjøre ganske mye ut av slike prosjekter, og min erfaring er også at elevene syntes det er kjempe gøy. I et fag som norsk så kommer man jo også innom kunst, f.eks i forbindelse med epoker. Eller det kan være at de skal lære og skrive forskjellige tekster, og man lager en liten "bok" ut av det, slik at elevene kan føre inn og pynte bidragene sine. De klassene jeg har vært i som har lærere som er litt kunstneriske og kreative, har ofte også veldig flotte klasserom. Flotte lesekroker, bilder på veggene (både elevskapte og trykk) og farger.

Poenget er at jeg tror det er lurt å ta andre fag i tillegg til KH. Men om du ikke blir ansatt som faglærer i KH de første åra, så betyr det på ingen måte at du ikke får utløp for dine kunstneriske evner av den grunn. De fleste skoler jeg har vært på har bare 1 lærer i KH, og det hender jo at de, som alle andre, slutter eller blir sykemeldt. Om du allerede er på skolen og har en slik utdannelse, så vil det nok være gode sjanser.

Dette med å være kontaktlærer er forresten frivillig, så det er ikke noe must. Jeg anbefaler lærerutdannelsen varmt, men være også forbredt på at det er krevende. Vår største utfordringer har vært at semestret blir veldig kort, pga praksis, tverrfaglige osv. Så når det nærmer seg eksamen har vi plutselig hatt veldig mye pensum vi skal lese. En annen ting er at en lærers hverdag er ikke så kort som mange ser ut til å tro. Vi har faktisk hatt noen som har sluttet underveis fordi de fikk sjokk av nettopp det. Vanlig arbeidsdag i praksis har vært 7.30/08-16, da kommer retting, forberedelser, møter osv i tillegg. Det er jo slik at lærere, til tross for lange ferier, jobber like mye som alle andre. Så det blir mange lange dager. Det vil nok også variere litt med fag, hvor mange fag du har osv, og med tiden vil nok fagene kreve mindre forberedelse.

Bare spør om du lurer på noe!

Lykke til!

[Gjest Gjest_grubler_*]

Til Vampen:

Takk for et fantastisk utfyllende svar! Blir så glad når jeg ser "fremmede" engasjerer seg på denne måten. Jeg har selv barn i skolealder, og må si de fleste lærere jeg møter er veldig hyggelige folk!

Takk til dere andre også. Flotte svar! Du som skal på HIO; Formingslærerutd. er den hjertet brenner mest for, men jeg tror ikke jeg våger fordi jeg har så lite på CV'n min, enda jeg er godt voksen. Galleri og kultur er jo drømmejobber for meg, men arbeidsmarkedet er stramt likesom for håndverkslærere. Men vi havner nok på samme høgskole, i det minste

Magefølesen. Hadde jeg bare hatt den Vet neimen ikke om jeg kjenner etter på riktig sted, men hvis jeg gjør det har den det med å ombestemme seg, den også. Jeg blir fort engasjert ved å tenke i bestemte retninger. Like fort kan jeg føle at "Nei, dette blir for vanskelig å gjennomføre i min situasjon, får sikkert ikke jobb, dette passer nok ikke allikevel osv osv." Og spørsmål har jeg flere av:

1) Jeg hører det ikke er like lett å få jobb med eks. samfunnsfag, RLE og norsk som med realfagene. Hvor vanskelig vil det bli, tror dere? Norge trenger realfagslærere i fremtiden, men jeg vil studere noe jeg brenner litt for da jeg er overbevist om at DET skaper gode lærere! Hvilke av disse fagene er mest ettertraktet ved siden av min kunst og håndverk:

Norsk, samfunnsfag, RLE eller engelsk? Og er det mye nynorsk i norskfaget? Har toppkarakter i norsk men ikke i nynorsk.

2) Har lest kulturvitenskap grunnfag ved universitet. Vet noen om det vil være mulig å "putte" denne inn i fjerde året også i den nye lærerutdanningen?

3) Jeg ønsker å undervise 1 til 7 trinn. Allikevel skyr jeg matte såpass at jeg satser på 5 til 10 utdanningen. (Er sterk i alle fag untatt matte, økonomi og nynorsk.) Kan jeg da allikevel undervise lavere klassetrinn enn mellomtrinnet, eller vil det skapes et strengt skille mellom de 2 utdanningene? Tror ikke jeg passer som ungdomsskolelærer. Mellomtrinn passer bedre.

4) Oj, jeg har visst enda et spørsmål: Hvor mye oppmøteplikt har dere i lærerutdanningen, og eventuelt de andre utdanningene jeg vurderer? Jeg er som sagt alene med barn og ikke alltid like fleksibel. Har man praksis 5 dager i uka eller 4 dager og en lesedag som på sosialutdanningene? Er praksisen veldig krevende eller ubehagelig? (Tenker på dette med å bli "overvåket")

5) Enda ett: Er det få over 30 på lærerutdanningene? Liker folk i alle aldre men hadde vært hyggelig med noen på min egen også.

IGJEN: TUSEN TAKK FOR SVAR! Ble nesten overveldet

Grubleine (trådstarter)

[Gjest Vampen]

Til Vampen:

Takk for et fantastisk utfyllende svar! Blir så glad når jeg ser "fremmede" engasjerer seg på denne måten. Jeg har selv barn i skolealder, og må si de fleste lærere jeg møter er veldig hyggelige folk!

Takk til dere andre også. Flotte svar! Du som skal på HIO; Formingslærerutd. er den hjertet brenner mest for, men jeg tror ikke jeg våger fordi jeg har så lite på CV'n min, enda jeg er godt voksen. Galleri og kultur er jo drømmejobber for meg, men arbeidsmarkedet er stramt likesom for håndverkslærere. Men vi havner nok på samme høgskole, i det minste

Magefølesen. Hadde jeg bare hatt den Vet neimen ikke om jeg kjenner etter på riktig sted, men hvis jeg gjør det har den det med å ombestemme seg, den også. Jeg blir fort engasjert ved å tenke i bestemte retninger. Like fort kan jeg føle at "Nei, dette blir for vanskelig å gjennomføre i min situasjon, får sikkert ikke jobb, dette passer nok ikke allikevel osv osv." Og spørsmål har jeg flere av:

1) Jeg hører det ikke er like lett å få jobb med eks. samfunnsfag, RLE og norsk som med realfagene. Hvor vanskelig vil det bli, tror dere? Norge trenger realfagslærere i fremtiden, men jeg vil studere noe jeg brenner litt for da jeg er overbevist om at DET skaper gode lærere! Hvilke av disse fagene er mest ettertraktet ved siden av min kunst og håndverk:

Norsk, samfunnsfag, RLE eller engelsk? Og er det mye nynorsk i norskfaget? Har toppkarakter i norsk men ikke i nynorsk.

2) Har lest kulturvitenskap grunnfag ved universitet. Vet noen om det vil være mulig å "putte" denne inn i fjerde året også i den nye lærerutdanningen?

3) Jeg ønsker å undervise 1 til 7 trinn. Allikevel skyr jeg matte såpass at jeg satser på 5 til 10 utdanningen. (Er sterk i alle fag untatt matte, økonomi og nynorsk.) Kan jeg da allikevel undervise lavere klassetrinn enn mellomtrinnet, eller vil det skapes et strengt skille mellom de 2 utdanningene? Tror ikke jeg passer som ungdomsskolelærer. Mellomtrinn passer bedre.

4) Oj, jeg har visst enda et spørsmål: Hvor mye oppmøteplikt har dere i lærerutdanningen, og eventuelt de andre utdanningene jeg vurderer? Jeg er som sagt alene med barn og ikke alltid like fleksibel. Har man praksis 5 dager i uka eller 4 dager og en lesedag som på sosialutdanningene? Er praksisen veldig krevende eller ubehagelig? (Tenker på dette med å bli "overvåket")

5) Enda ett: Er det få over 30 på lærerutdanningene? Liker folk i alle aldre men hadde vært hyggelig med noen på min egen også.

IGJEN: TUSEN TAKK FOR SVAR! Ble nesten overveldet

Grubleine (trådstarter)

Bare koselig å kunne hjelpe.

Så, til spørsmålene dine.

1. En inspektør jeg snakket med sa det slik, vi har sagt lenge at vi trenger realfagslærere, og mange har tatt de signalene. Så det er godt mulig det også blir et større behov for andre lærere, siden såpass mange har tatt og tar realfag. Jeg prøver å tenke litt taktisk, ved å kombinere fag jeg vet det er behov for, og fag som jeg brenner for. Samfunnsfag, som inneholder både historie, samfunnsfag og georgrafi, er kanskje ikke det mest ettertrakta faget i seg selv, men de andre fagene jeg vil ta er det. Av fagene du nevner tror jeg det er smartest å ta norsk, om du tenker taktikk. Jeg kommer til å ta norsk, og om det lar seg gjøre, norsk 2. Lærere med Norsk 2 er det stor mangel på, og med såpass mange elever med annen kulturell bakgrunn er det en nyttig kompetanse. I tillegg anbefaler som sagt ALLE å ta spes.ped, og det kommer jeg også til å gjøre. Det er mange elever med behov for ekstra oppfølging, og da er lærere med spes.ped gull verdt. Vi har ikke hatt mye nynorsk ennå, men det er klart, er man norsklærer skal man også undervise i nynorsk. Men du er jo på skolen for å lære, også nynorsk. Det er mange i mitt kull som ikke er racere i nynorsk, men i løpet av de 4 årene vi skal gå der, håper jeg vi blir det. Nynorsk er heller ikke uoverkommelig når man først setter seg ned med det, så lenge man lærer seg noen grunnleggende kjøreregler, så kan man legge det ganske tett opp mot sin egen dialekt. Men sånn konkret, vi har hatt 1 forelesning om nynorsk, samt 1 obligatorisk opphage, på 1 semester. Så ikke la det skremme deg, nynorsken er det siste du bør bekymre deg for. Nå skal det også sies at jeg har fått et mye mer positivt forhold til nynorsk i løpet av dette studiet, så det går seg til.

2. Jeg vet ikke, men du kan søke om å få det godkjent. Da blir det opp til skolen å vurdere om det er relevant eller ikke.

3. Nei, jeg tror faktisk ikke det. Om du tar 5-10, så får du undervisningskompetanse i mellomtrinn og ungdomsskole. Ikke småtrinnet. Det er fordi det er såpass stor forskjell på innholdet i fagene. Om du f.eks tar 5-10, så har du f.eks neppe mye om det grunnleggende i skrive og leseopplæring. Man forutsetter jo gjerne at de fra 5-10 kan lese og skrive. Men det er jo en veldig viktig del av undervisningen på de laveste trinnene. Det har også noe med poeng å gjøre, en som f.eks har tatt matte for 1-7, har som regel ikke nok poeng i faget til å bli ansatt som mattelærer ved f.eks en ungdomsskole. Men her skal det sies at jeg er ikke noe geni i matte, jeg har ingen store planer om å bli mattelærer, men jeg har allikevel klart meg helt greit. Som sagt, du er jo der for å lære. Vi lærer ikke det samme som elevene holder på med, vi lærer det grunnleggende, for å bygge opp vår forståelse. Det er også mye ped inne i bildet, f.eks at man skal klare å identifisere misoppfatninger, diagnostiske oppgaver osv. Så det er ikke det samme som matte på f.eks vgs. Krevende er det til tider, men ikke uoverkommelig. Jeg vet forresten ikke om matte er obligatorisk i den nye utdanningen? Og forresten, ungdomsskolen kan være veldig gøy. Alle trinn har sin sjarm og sine utfordringer. Så om du satser på 5-10, så kan det allikevel være at du oppdager at ungdomsskolen ikke er så dumt.

4. Jeg har inntrykk av at det varierer en del fra skole til skole. Vi har hatt en del som er obligatorisk, men det er stort sett ting som har med gruppearbeid å gjøre, info i starten og tverrfaglig. Men det er slingringsmonn der også. Av de vi hadde var det bare tverrfaglig som var enormt viktig å få med seg. Det må være på plass for å godkjent utdanningen, så de som ikke var der må ta det igjen. Jeg gikk glipp av et par obli. forelesninger i ped, og det var ikke verre enn at jeg måtte gjøre noen oppgaver hjemme. Ting kan jo skje, sykdom, noe med barn osv, og det lar seg stort sett ordne. Hos oss varierer det også fra fag til fag, det er stort sett bare ped som har hatt obligatoriske forelesninger.Vi har flere i vår klasse med barn, og de klarer seg fint. Det kan være krevende til tider, men ikke verre enn at de fikser det.

Praksis er 5 dager i uka, det var det ihvertfall for oss. Første gang var det 3 uker, neste semester er det 4 uker osv. Det er overhode ikke ubehaglig. Vi ble tatt veldig godt i mot, og følte oss velkomne på skolen. De vet også at vi er ferske studenter, så de forventer ikke at vi er lærere ennå. Vi hadde 2 veldig flotte lærere som hadde ansvar for oss, som fulgte oss opp, og lot oss ta ting litt i vårt tempo. Vi hadde aldri følelsen av å være overvåket. De skal jo være til stede og følge med når vi har undervisning, men det er for å kunne gi oss tilbakemelding. Vi fikk beskjed med en gang om at vi ikke skulle la det stresse oss, de er ikke ute etter å ta oss, og om vi tråkket skikkelig i salaten, så var det HELT greit. Vi fikk oppfølging og veiledning før undervisningen, vi lagde en plan som de godkjente og hjalp oss med, og etter undervisningen fikk vi tilbakemelding og en oppsummering på hvordan de hadde opplevd timen. Vi fikk ros for det vi gjorde bra, og konkrete, kontruktive tilbakemeldinger om noe ikke var så bra. De har jo vært studenter selv, så de vet hvordan det er.:)Det enste man MÅ gjøre er egentlig å vise at man kan ta til seg tilbakemeldinger. Får man beskjed om at noe ikke funket i det hele tatt, og fortsetter med å gjøre det samme gang på gang, så har man problemer. Men utover det, så er man der for å lære. Øvingslærerene er der for å hjelpe oss på veien, og dele på sine erfaringer og kunnskaper. En annen ting er at fagene på høgskolen blir mye mer forståelig etter praksis. Da kan du hekte det opp mot erfaringer du har gjort deg selv, det blir ikke bare ord og teori. Kort sagt, vi hadde en kjempe flott praksis, og hele gruppa gleder seg til å komme tilbake. Man blir veldig glad i både skolen og elevene, og elevene syntes også det er stas med studenter. Om det er krevende.. jo, det vil jeg si. Vi var slitne når det gikk mot slutten, men det er først og fremst fordi det er så mange nye inntrykk å ta inn over seg. Og første praksis er det jo også en del nerver inne i bildet. Men som sagt, kjempe gøy! Jeg tror hele kullet koste seg i praksisen sin.

5. Nei, det er det ikke. Vi har en god spredning på alder. Vi har noen som kommer rett fra VGS, en del i 20-åra, noen i 30-åra og noen i 40-åra. Jeg er 28 og har ikke hatt noen problemer med å føle at jeg er på nett med klassen. I praksisgruppa vår var f.eks den yngste 22 år. Jeg tror majoriteten er fra 20 - 29 i vår klasse, men det er også en god del som er over 30. Mitt inntrykk er egentlig at alder ikke har så mye å si her.. Vi er i klasse fordi vi har en del felles interesser, så jeg kommer f.eks like godt overens med 19 åringer og 40 åringer.

Håper dette var til hjelp, bare spør om det er noe mer du lurer på.

[Gjest Gjest_grubler_*]

Tusen, tusen takk! Så mye info har jeg ikke funnet noe annet sted. Har gått i tenkeboksen. Er mer positiv til lærer nå. Det rare, når man hører med andre i div. ulike yrker, er at veldig mange klager. Ja, til og med angrer. Blir litt mindre motivert da. Har lest om mange utbrente lærere og missfornøyde lærerstudenter. Derfor er det så hyggelig med positivitet! Jeg kommer nok tilbake med enda flere spørsmål og setter fortsatt pris på tilbakemeldinger, også fra dere i andre yrker! Gjerne også yrker jeg ikke selv har tenkt på eller nevnt.

[Gjest Vampen]

Tusen, tusen takk! Så mye info har jeg ikke funnet noe annet sted. Har gått i tenkeboksen. Er mer positiv til lærer nå. Det rare, når man hører med andre i div. ulike yrker, er at veldig mange klager. Ja, til og med angrer. Blir litt mindre motivert da. Har lest om mange utbrente lærere og missfornøyde lærerstudenter. Derfor er det så hyggelig med positivitet! Jeg kommer nok tilbake med enda flere spørsmål og setter fortsatt pris på tilbakemeldinger, også fra dere i andre yrker! Gjerne også yrker jeg ikke selv har tenkt på eller nevnt.

Som sagt, bare hyggelig. Jeg har vært i den samme tenkeboksen selv, så det er bare gøy å kunne hjelpe andre, nå som jeg endelig har kommet meg ut av boksen.

Jeg tror du finner utbrente folk og misfornøyde studenter i alle jobber og studier. Og klaging er en folkesport, så det er ikke rart at det blir mye av det. Så ikke la det bekymre deg så mye. De lærerværelsene jeg har vært innom har stort sett hatt et veldig godt miljø, og lærere som trives med jobben sin.

Det er klart, det er jo utfordringer i yrket også. Lærere får jo stadig mer å gjøre, som ikke er undervisning, og mange syntes nok det begynner å bli slitsomt. Og man jobber jo med barn, noe som kan være en utfordring i seg selv. Vi merket godt at bare noen uker praksis var nok til å finne flere elever som vi bekymrer oss for, tenker på og lurer veldig på hvordan kommer til å klare seg. Man blir jo gjerne følelsesmessig involvert, og da kommer også bekymringene. Men her er det mye moro også, og det er f.eks utrolig gøy å kunne hjelpe en av de elevene man bekymrer seg for, og se positive resultater. Som lærer har man en viktig rolle og et stort ansvar, det kan både være tyngende og motiverende.

Men om dette bekymrer deg mye, så kan du jo heller tenke på at en lærerutdanning som sagt er den av utdannelsene du nevnte som kanskje er mest fleksibel. Om du en dag kommer til et sted hvor "nok er nok", så har du andre muligheter. Det er mange lærere som ikke jobber som lærere hele livet. Jeg har allikvel inntrykk av at mange av de finner veien tilbake til skolen etterhvert, for det er noe spesielt å stå i klasserommet. Det er uforutsigbart, utfordrende og sosialt. Jeg leste akkurat i pensum at en lærer er involvert i ca 200 000 interaksjoner på 1 år, stort mer sosialt blir det ikke.