~ Er du alltid ærlig? ~

[Livets datter]

"Ærlighet varer lengst", er noe jeg stort sett er enig i. Men noen ganger synes jeg faktisk det er på sin plass med en liten, hvit løgn, hvis det er til det beste for rette vedkommende...

Et annet eksempel er om du får igjen for lite penger i en butikk/på bussen. Du ville selvsagt ropt opp, og poengtert at det manglet 10,-/20,- kr. Men om det er omvendt? Hva om du får igjen for mye penger i en forretning? Ville du beholdt dem, og gått stille og rolig derfra? Eller ville du sagt ifra? Eller kommer det helt an på situasjonen og summen?

[lillesol20]

Den som sier at hun/han ALDRI lyver, lyver garantert.

[Gjest Anonymous]

Det er evighet som varer lengst, kjære vakre vene etc. Livets datter.

Jeg smålyver litt stadig vekk. Men jeg ville faktisk ha gitt pengene tilbake, ja - av den prosaiske grunn at jeg har jobbet i butikk selv og vet hvor jævlig det er når det er manko i kassen.

MEd andre ord; ikke av godhet eller ærlighet, men rett og slett på grunn av dårlige minner.

[liv]

det hender det glepper ut en hvit løgn innimellom men jeg prøver jo å begrense det da! Penger er jeg alltid ærlig med. Ble kjempe sinna på mannen en gang da vi var på apotekeket for han fikk igjen alt for mye og sa ikke fra.

[Ingeborg]

Det hender nok at en eller annen hvit løgn slipper ut ja. Men faktisk ikke i kassa på butikken - har flere ganger gått tilbake etterpå hvis jeg oppdaget at jeg fikk for mye igjen.

[Gjest Kira]

Vær deg selv, vær ærlig og stå for det du mener, så kommer du langt her i livet. Mener nå jeg, da.

Er sånn ca. alltid ærlig, og sier det jeg mener. Om personen ikke tåler sanneten, så får det bare være. Det er rett og slett ikke mitt problem, egentlig.

Gidder ikke være falsk ovenfor noe som helst.

[Silfen]

Klart jeg juger. Det kan være riktig så moro.

Spesielt på byn, jeg har diktet opp en god del karrierer og sånt i fylla.

På nett er jeg dønn ærlig, bortsett fra når jeg juger, som ikke er så ofte og aller mest på tull.

Når det gjelder venner så juger jeg innimellom, sånne små hvite.

Når det gjelder mamma og annen familie, juger jeg også. Ikke alt jeg vil at de skal vite om mitt liv, så når de spør, får de seg en hvit en i stedet for at jeg ror meg en tur til fiskeskjær.

En praksis som har fungert utmerket i alle år.

[brum]

Må nok svare som sant er at jeg er ikke bestandig helt ærlig. Men jeg vil nå de gangene det gjelder kalle det for å pynte litt på sanheten snarere enn en løgn.

[LilleBille]

Jeg prøver i det lengste å være ærlig. Men har sikkert min del av de hvite løynene jeg.

Får jeg igjen for mye - sier jeg fra.

Men det hender jo jeg pynter på sannheten, feks hvis en venninne har kjøpt noe nytt og kommer stolt ".. er det ikke lekkert".... Da svarer jeg vel .. som de fleste andre... "Jo da"..

Og hvem av oss har ikke hatt en veninne som falt for den "ufyselige" fyren.. og du blir spurt om hva du syntes om ham... Standardsvaret .. sikkert ok han.. men ikke min type... (visste jo alle egentlig hva betydde)

Det viktigste synes jeg er redelighet . og at du står for det du sier/gjør. Og de evt. løynene jeg serverer ikke er av vond vilje, men snarere tvert imot.

Er det forresten noe i det de sier om at:

Kvinner lyver for at andre skal føle seg bedre - og menn lyver for at de skal ta seg bedre ut selv?

[Gjest Starya]

"Ærlighet varer lengst", er noe jeg stort sett er enig i. Men noen ganger synes jeg faktisk det er på sin plass med en liten, hvit løgn, hvis det er til det beste for rette vedkommende...

Sønnen min satt og gløttet på noen "leveregler" i en lærebok i dag. Han var særdeles skeptisk til disse.

"Man skal dele med andre" -Ærlig talt mamma, denne kan ikke gjelde alltid. Tenk hvis jeg har store sukkertøy og deler med "Martin"? (M. er ett år gammel)

"Man skal alltid være ærlig." -Jada, er man ALLTID ærlig havner man i alle fall fort i bråk!

[Labella]

Jada, er man ALLTID ærlig havner man i alle fall fort i bråk!

Jepp! Datteren min har en tendens til å være dønn ærlig - og har dessverre ofte fått litt bråk av den grunn Må visst lære henne å lyve litt, stakkar :-?

Selv lyver jeg stadig vekk - men bare små og hvite løgner altså :blunke: Men får jeg igjen for mye penger i butikken sier jeg faktisk fra.

[bippbipp]

Får jeg igjen for mye - sier jeg fra.  

Men det hender jo jeg pynter på sannheten, feks hvis en venninne har kjøpt noe nytt og kommer stolt ".. er det ikke lekkert".... Da svarer jeg vel .. som de fleste andre... "Jo da"..  

Akkurat der er jeg bånn ærlig. Om noen spør meg direkte så står jeg ikke der og lyver vedkommende rett opp i ansiktet.Er d et grusomt antrekk, fæl frisyre o.l sier jeg min oppriktige mening. Men en liten hvit er ikke til å unngå av og til. Kommer an på situasjonen.Ellers prøver jeg alltid å holde meg til sannheten.

[Suzy]

Klart jeg juger. Det kan være riktig så moro.

Spesielt på byn, jeg har diktet opp en god del karrierer og sånt i fylla.

Hi, hi - sånn er jeg og!!!

Varierer om jeg gir tilbake penger jeg har fått for mye eller ikke - det kommer nemlig an på når jeg oppdager det.. Ser jeg det der og da sier jeg ifra.

Juger nå og da som alle andre, men prøver å holde meg ærlig

Suz :blunke:

[*Lavendel*]

Jeg er ærlig!

...men, tar gjerne en hvit en, men da for å dekke over noe jeg ikke vil at andre skal vite om. Ikke alt her i livet som jeg vil at folk rundt meg skal vite om og da lyver jeg litt for å slippe å fortelle det som det er.....og dersom noen lurer.....fordi jeg syns det er flaut..... :oops:

[Gjest Lea]

Jeg tar en hvit løgn når jeg er redd for å såre noen.

Hvis det er en person som inviterer meg og sambo på middag, og vi slett ikke har lyst, så finner jeg på noe.

Men jeg er nøye med å lyve gjennomført. Ikke noe gøy å bli ferska.

Som regel sier jeg i fra om jeg får igjen for mye penger i butikken også, uten å tenke over det. Men det er stor forskjell på 10 kroner og 100 kroner. Man vet jo selv hvor fælt det er å mangle 100 kroner i kassa :evil: .

Jeg er nok stort sett ærlig. Men jeg synes at hvite løgner er bedre enn å såre folk.

[Edie]

Jeg ser på meg selv som ærlig og prøver så godt det lar seg gjøre. Men selvfølgelig kommer jeg med min andel av hvite løgner. Noen ganger er hvite løgner en nødvendighet! Blant annet pga høflighet, eller egen sikkerhet

Får jeg igjen for mye penger, så sier jeg faktisk i fra. Utrolig nok. Men jeg har selv jobbet i butikk i mange år, og tatt kasseoppgjør i en tre-fire år. Så jeg vet hvordan det er å ha minus i kasse. Gir derfor konsenkvent tilbake hvis jeg får igjen for mye. Ikke at det skjer så ofte da...

[Mathias]

Er ærlig, snill og grei jeg!... Men ...Vel.. Kan vel la være å si det som er sant av og til... men det er jo ikke å lyve.. å ikke si noe i det hele mener jeg...

Men spør noen om buksa passer f eks, ja da får de ærlig svar!...

[chimp]

Jeg kan ihvertfall være ærlig om at jeg HAR bløffa.....

[Gjest gjesta]

Er ikke alltid ærlig, men prøver å ikke være uærlig! Altså; jeg tar små hvite hvis det er "nødvendig", men prøver å unngå løgn da.At "man skal mene det man sier, men ikke alltid si det man mener" er jo et greit utgangspunkt.

[Gjest Coolaid]

Innrømmer det først som sist. ER ikke alltid like ærlig. Men med det som har med penger å gjøre pleier jeg å gi igjen dersom jeg har fått for mye. levere tilbake lomebøker som blir funnet o.l. Ikke alltid jeg sier sannheten ,men litt hvite løgner i aller beste mening. Rett eller galt? vet ikke jeg.