Jeg har så mye innestengt sinne!

[Gjest illsint gjest]

Jeg har alltid vært ganske temperamentsfull, og spesielt i tenårene kom dette til syne (som hos de fleste). Før og etter den tiden reagerte jeg oftest med tårer utvendig, men innvendig koker det.

Etter at vi fikk barn for 1 1/2 år siden, har denne følelsen av intern eksplosjon økt betraktelig. Den er vanskelig å beskrive, men jeg har lyst til å filleriste det som skaper frustrasjon, som oftest barnet vårt eller hunden vår. Jeg vet jeg har holdt barnet vårt litt for hardt på stellebordet noen ganger, og hunden er jeg desto verre mot, som forøvrig er en stakkars liten spaniel. Feks: Som alle andre hunder blir han hoppende glad når vi står i gangen og skal ut på tur, men istedet for å glede meg på hans vegne, slik jeg gjorde før, driver jeg nå og roper og presser ham nedi gulvet om han ikke roer seg.

Jeg skammer meg så utrolig over oppførselen min overfor to forsvarsløse skapninger, som jeg egentlig er utrolig glad i (barnet mer enn hunden, selvsagt), men der og da har jeg ingen kontroll.

Når det koker over for meg sammen med barnet vårt har jeg imidlertid lært meg å heller bite tennene sammen enn å ta tak i henne, men jeg er jo ikke noe triveligere mamma for henne av den grunn.

Hva kan jeg gjøre for å få utløp for denne aggresjonen og lære meg å takle dagens små påkjenninger på en sunnere måte? Vil boksetimer kunne hjelpe, for å rett og slett få slå villt, eller bør jeg oppsøke psykolog for å få bukt med problemet, om det kanskje kan være noe underliggende?

Jeg har det i utgangspunktet greit ellers i livet, men sliter litt med sjongleringen av universitetsstudier, samt jobbing og familieliv. Sliter også litt med følelsene til mannen min, angrer på mange vis på både giftemål og familieforøkelse, men det er det jo ikke så mye å gjøre med! Han er forøvrig en flott mann, så ingen ting av dette er hans skyld, men jeg er bare usikker på følelsene mine. Denne "overoppheten" er uansett, som nevnt, noe jeg har slitt med i flere år, så jeg tror ikke at generelt stress og utilfredshet er hele årsaken.

Kan noen komme med tips til meg? Og ja, jeg vet selsagt at barne- og dyremishandling er forbudt, at jeg aldri skulle hatt verken hund eller barn osv, men jeg tror det vil være en bedre løsning å bli snill mot barn & hund framfor å gi dem bort.

[Gjest Marlo]

Ja takk, begge deler?

Tror nok du burde ta deg en tur til psykolog, få satt litt orden i hodet og tankene, finne ut hvorfor du har så mye innestengt, det kan jo være noe du har fortrengt for alt jeg vet.

Boksepute eller noe annet hvor du får brukt fysikken din, kan også være legende for både kropp og sjel.

Kanskje du burde melde deg på noe kurs som går 1 til 2 kvelder i uka - så får mannen din være hjemme med barn og hund, og du får litt alenetid for deg selv samtidig som du får litt utløp for diverse ting? Det kan være alt fra boksing til spinning, hva enn som passer for deg.

[Gjest Gjest]

Hvis du tror at boksing handler om å slå villt rundt seg, og at den slags oppførsel du beskriver er ok på en boksetrening, så tar du veldig, veldig feil! Folk som viser tegn til slik negativ aggresjon du beskriver på trening, får ikke bli lenge i vår klubb, det kan jeg garantere deg. Boksing er definitivt ikke det du skal prøvd deg på.

Du bør gå på sinnemestringskurs. Du bør aldeles ikke lære deg til at det er ok å slå på ting for å få ut sinne. Du bør lære deg hvordan unngå sinnet i utgangspunktet, og hvordan få det til å gå vekk uten at du må ty til fysisk avreagering.

[Gjest Gjest]

Det som bekymrer meg er at verken boksing eller psykolog vil fikse problemene dine over natta. Det betyr at barnet og hunden din antageligvis ikke har sett det siste av raserianfallene dine.

Du blir nødt til å skjerpe deg rett og slett, få litt selvkontroll og -disiplin over deg selv. Du mishandler 2 skapninger du egentlig skal være omsorgsperson for, og det er egentlig uakseptabelt at de skal drive å vente på at boksing og psykolog skal ha sin effekt.

Tenk deg om neste gang, før du begynner mishandlingen din.

[Gjest Cipheria]

Å slå når ein er sint er ikkje bra for sjølvkontrollen. Det gjer det berre lettare å slå neste gong. Det er ei myte at det hjelper å slå ting eller kaste rundt objekter når ein er sinte. Så boksing ville ikkje hjelpt på det området.

[Gjest Gjest]

Synes du virker som du har god selvinnsikt, er ærlig og konstruktiv. Et kjempegodt utgangspunkt

Har du sjekket med studentenes psykiske helsetjeneste om de har akseptabel ventetid på samtaler der?

Jeg synes din ide om å ta frustrasjonen ut fysisk i en kontrollert setting høres bra ut. Enig med Cipheria i at å slå og kaste objekter ikke er sunt, men dette er vold og destruktiv atferd, det du skal gjøre er å ta ut energier og spenninger, ikke kaste tallerkener på mannen din og rope og gaule. Kjøp en sandsekk og noen boksehansker, lån en ergometersykkel av de du kjenner som aldri bruker den, eller en step-benk og en instruksjons-dvd. Få ut gruffet, uten at noen er der og tar imot din aggresjon. Gå i naturen så ofte du kan, og helst på fjell, få luft og perspektiv inn i hodet. Rydd unna hindringer i hverdagen som frustrerer deg og gjør hjemmet praktisk og få avlastning hos mannen. Øv deg i å være god og gi hunden og barnet ømhet og trygghet. Kjenn hvor mykt du kan stryke, og hvor omtenksom du kan være, og fokuser på det og ros deg selv for det, og les på dem hvor godt de føler seg ivaretatt. Skriv en sinnedagbok, så du får rettet sinnet et sted, og kan se hvor det kommer fra. Gjemmes eller låses inn i et pengeskrin. Fortell mannen hvordan du har det. Jeg tror du har mulighetene i deg for å løse dette selv. Er du usikker på om barnet blir preget av det som foregår nå, er helsestasjonen raskeste måte å komme i kontakt med hjelpeapparatet på. Det viktigste, slik jeg ser det, er å utvikle og styrke de sidene av deg som løser situasjoner på en konstruktiv måte, hvor du føler at du er on top og hvor du føler at du kan være raus nok til å la babyen være baby og hunden bare et dyr, og være den voksne i situasjonen. Og å styrke omsorgsrollen i deg. Samtidig som du også må ha pauser fra disse kravene og ha tid for deg selv hvor du ikke har noen å ta hensyn til. Der må mannen på banen. Lykke til

[Gjest Gjest]

Du har ikke tilfeldigvis begynt på p-piller el?

[Gjest Gjest_pepe_*]

Har lært at å utagere sitt sinne v.h.a. boksing osv. IKKE er bra.

Det kan tvert i mot øke sinnefølelsen.(Fagbok: Exploring Social Psychology, 2009)

På bakgrunn av dette vil jeg anbefale deg å prøve å roe deg ned - ta deg kraftig i nakkeskinnet FØR du utagerer ditt sinne på hund og barn og andre. Alle kan gjøre feil, og det er greit å ha gjort en tabbe som du nå ønsker å rette opp.

Sånn konkret så er det jo kanskje - om mulig en sjanse til at om du kjenner dette eksplosive bygge seg opp - trekk pusten og lukk øynene. Tenk over og analyser situasjonen. Kanskje vil hunden din roe seg ned dersom du ignorerer denne hoppingen, setter deg ned i to minutter og slapper av. At du går til motangrep hisser vel bare stemningen opp ytterligere?

Med barnet er det kanskje vanskeligere å lukke øynene, ting som konstant "mas", gråt osv kan vel føre en hver over "kanten". Tell til 10. Bryt ned komponentene av noe som ser ut som det er uhåndterlig. Kanskje virker det mindre frustrerende da?

Jeg aner ikke altså..vil ikke presse på noen meninger, men disse tingene har hjulpet meg i mange situasjoner.

Søk psykolog/sinnemestring før du går for fysisk utløp er det beste rådet slik jeg har lært det.

[Gjest Gjest]

Hold tungen litt op mot ganen men ikke slik at den berorer helt og lag lyden ssshhhhhhhhhhhhhhhhhhhh. Lyden vil vibrere i leveren og rense ut sinne. Nar du far til riktig lyd vil du fole at omradet ved leveren foles klart og godt, men sa vi ldu fa perioder der den blir veldig varm og du kjenner masse sinne, saa renses dette ut saa foles omradet avkjolt og harmonsik og slik forsetter det. Denne metoden er veldig bra for aa renske ut sinne. Lyden er en del av et sett av lyder fra kinesisk medisin kalt six healing sounnds og brukes til aa rense ut problematiske folelser. Om du gaar pa youtube vil du kunne hore lyden og se demonstrasjoner fra flere laerere med litt ulike varianter. De vil ofte inkludere suggesjoner og visualiseringer, men du kan godt drite i det og bare bruke lyden. De andre lydene er ogsa veldig bra og det er en fordel aa gjore alle, men du kan godt ogsa bare bruke leverlyden siden sinne er et stort problem. Prov det i fem minutter og se hva du synes.

[Pjukset]

Jeg anbefaler heller psykomotorisk terapi fremfor psykolog. Jeg har gått til en slik terapeut hvor han rett og slett trykker på visse punkter på kroppen/gjør øvelser, som får følelsene ut av kroppen. Det er slitsomt, men det er fantastisk bra. Man prater også, så sånn sett får man slått to fluer i en smekk.

Hvis du ikke bor for langt unna Oslo så vil gjerne anbefale han jeg har gått til, bare send meg en pm isåfall

[Gjest Gjest]

Du har fåt mange gode tips her. All trening kan funke fordi du rett og slett blir i bedre humør av det, men det kan være greit å fokusere spesielt på det som er problemet ditt. Jeg synes du bør ta kontakt med lege/psykolog/sinnemestringskurs, og i tillegg begynne å trene og være fysisk aktiv. Jeg har også tendenser til å bli for sint, men vet at det er endel ting som funker bra for å heve terskelen og få tid til å tenke meg om i stedet for å bare reagere. Meditasjon har vært det viktigste for meg, men trening også. Husk at terskelen din kan være lav fordi du er sliten, deprimert, stressa, og da gjelder det å lære å mestre dette bedre.

[Gjest Gjest]

Dette hørtes temmelig ille ut. Hadde du gått løs på mannen din, som er en del av kilden til frustrasjonen samt en mer likeverdig motstander, kunne man til dels forstått det. Men at du går løs på de som er svakere enn deg gjør dette spesielt galt. En hund og et spedbarn. Hvorfor går du ikke allerede til psykolog??? Du sier sinneøkningen startet for 1 1/2 år siden. Selv om du har en del innsikt i ditt eget problem, stopper sympatien når du ikke har gjort noe som helst med det hittil. Skaff deg hjelp hos psykolog/psykiater. Boksing er bare tull. Roten til problemet ligger jo i dine tanker og følelser, det er det du må jobbe med. Men jeg synes egentlig ikke du skal ha verken barn eller hund på nåværende tidspunkt.